Stoltenberg og Støre brøt grunnloven!

For noen få dager siden reiste jeg spørsmålet om ikke Stoltenberg, Støre og Faremo burde stilles for riksrett. Det har vært en uhyre interessant erfaring, og jeg nærmer meg svaret.

Hva skjedde i mars 2011?

19. mars 2011 uttalte Jens Stoltenberg:

- Norge er klar til å sende inntil 6 stk F-16 kampfly for å delta i håndhevelsen av sikkerhetsrådsresolusjon 1973.

Det går fram av uttalelsen at han hadde sendt en formell meddelelse til NATO om at Norge var klar til å sende styrker.

Grunnlovens paragraf 25 er svært klar på hva som kreves dersom norske styrker skal settes under fremmed kommando eller delta i krig i utlandet:

Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.

Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.

Den 19. mars 2011 hadde ikke Stoltenberg noe stortingsvedtak i ryggen. Det fantes ikke noe grunnlovsmessig mandat for å gjøre det han og hans innerste krets gjorde.

Jeg har sendt en reke  henvendelser til statsministerens kontor og spurt om hvor det formelle mandatet ble gitt for uttalelsen 19. mars. Til slutt fikk jeg ett svar, og det viste til stortingsbehandlinga 22. mars og Kongelig resolusjon 23. mars.

Dette fulgte jeg opp med å etterlyse hvilket organ som hadde vedtatt det som lå til grunn for Stoltenbergs melding til NATO 19. mars, og jeg ba også om å få tilgang til ordlyden i vedtaket. Da ble det taust fra statsministerens kontor. De veit at denne saka ikke tåler dagens lys.

Poenget er at det ikke finnes noe gyldig mandat. Det er som Erling Borgen skriver i Dagsavisen 25.02.2012 at dette ble ordnet med sms-er og mobilsamtaler.

Stortinget opptrådte skammelig

Den 22. mars kom turen til Stortinget. Stoltenberg kom for å redegjøre om Norges deltakelse i Libya-krigen.

På det tidspunktet deltok Norge allerede i krigen, uten at Stortinget hadde gitt noen godkjenning. Stoltenberg åpnet nemlig sitt innlegg i Stortinget slik:

Statsminister Jens Stoltenberg [10:02:47]: Norge deltar i militære operasjoner for å håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 om våpenembargo, flyforbudssone og beskyttelse av sivile i Libya. Våre F-16-fly har vært på vingene siden torsdag, og om lag 120 kvinner og menn fra Forsvaret er utplassert på Kreta for å understøtte operasjonen.

Legg merke til at regjeringa alt hadde gått til krig. Den eneste forsamlinga som har mandat til å godkjenne noe slikt, nemlig Stortinget, hadde ikke vært spurt, og langt mindre vedtatt noe som helst.

Men hva gjorde Stortinget? Stortinget opptrådte skammelig. Alle partiene fra FRP til SV la seg langflate for Stoltenberg, og ikke én representant minte om at Norge faktisk har en grunnlov. En etter en reiste gruppelederne seg og takket Stoltenberg for at han hadde brakt Norge i krig. Jeg gjengir fra stortingets egen protokoll:

Karin S. Woldseth (FrP) [10:25:00]: Jeg vil takke statsministeren for redegjørelsen og si at Fremskrittspartiet selvsagt støtter Norges deltakelse i den internasjonale koalisjonen i Libya.

Erna Solberg (H) [10:29:27]: La meg også få takke statsministeren for redegjørelsen og understreke at det er selvfølgelig ingen hverdagslig opplevelse at Norge sender militære styrker til oppdrag som også medfører at man bomber på andre lands territorier.

Martin Kolberg, Ap: I det internasjonale samfunnet har vi vært vitne til angrep mot sivile i Libya. Jeg er sikker på at vi alle nå føler ansvar for dette når det gjelder Norges deltakelse i aksjonen. De militære tiltakene i Libya har så langt vært vellykket. Det internasjonale samfunnet grep inn i tide.

Bård Vegar Solhjell (SV) [10:35:02]: Eg vil takke statsministeren for ei god utgreiing.
SV stiller seg bak FN-resolusjon 1973 av tre grunnar. For det første var det ein akutt situasjon. Det låg føre eit godt dokumentert akutt behov for å beskytte sivile mot potensielle alvorlege overgrep.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:19]: Takk for redegjørelsen.
Til tross for den litt smålige kranglingen mellom SV og Høyre nå på slutten er det et samlet storting som står bak beslutningen om å sende seks F-16-fly og to militære transportfly til den FN-operasjonen som kom med bakgrunn i Sikkerhetsrådets vedtak i resolusjon 1973.

Trine Skei Grande (V) [10:49:49]: Jeg vil begynne med å takke for redegjørelsen. Til både statsministeren og presidenten vil jeg si at jeg syns det er viktig at vi har denne typen debatter i Stortinget. Når vi sender soldater i krig, fortjener de at vi har en runde her om hvorfor de skal gjøre det de skal gjøre. Det syns jeg er klokt og viktig – og viktig å understreke.

I dyp ærbødighet takker de Stoltenberg for å ha brakt Norge i krig. Alle sammen. AP, SV, FrP, Høyre, Venstre, Sp. (Med et lite unntak for KrF, som riktignok støtter krigen, men sier: Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at all militær maktbruk har en klar forankring i folkeretten. I tillegg er det helt nødvendig med politisk og moralsk legitimitet. (Har ikke KrF i det minste litt flau smak i munnen når de ser hvordan Sirte ble totalødelagt?) Men altså: alle de andre. Kunne de ikke slikket gulvet for statsministeren også? Så hadde det i hvert fall hatt en viss underholdningsverdi.

Stortingets administrasjon har gitt meg tilgang til alle Stortingets vedtak om Libya, og denne oversikten viser at det ikke fantes noe vedtak som kunne gi regjeringa ryggdekning for å sende Norge i krig da den gjode det. All saksbehandling er fra tida etter at krigen var et faktum.

Mitt krav til Riksrevisjonen

20.02.2012 sendte jeg et åpent brev til Riksrevisoren der jeg ba Riksrevisjonen gjennomgå hele saksgangen i forbindelse med krigen i Libya og vurdere om det er grunnlag for å reise riksretssak mot Stoltenberg, Støre og Faremo.

Jørgen Kosmo svarte raskt:

Pål Steigan

Vedrørende din henvendelse til meg om bruk av norske styrker i Libya.

Jeg har lest din henvendelse, og dersom du ønsker en prøving av Regjeringens beslutning er det Kontroll og Konstitusjonskomiteen du bør henvende deg til.

For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre.

Jørgen Kosmo

Dette svaret er interessant. Kosmo sier at dette ikke er en sak for Riksrevisjonen og ber meg kontakte Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Deretter gjør han likevel en summarisk behandling av saka ved å si at det er hans mening at at regjeringa har sitt på det tørre.

Det er greit for meg at Jørgen Kosmo mener dette, men hvordan kan Riksrevisoren mene dette, hvis saka ikke har vært behandla der? I sin iver etter å dekke regjeringa gjør Kosmo en formell brøler. Og en viktig brøler, for hvordan kan man stole på Riksrevisjonens integritet dersom den tar stilling til saker uten saksbehandling og dokumentasjon?

Kontroll- og konstitusjonskomiteen inhabil

Jeg har sendt en henvendelse til Kontroll- og konstitusjonskomiteen også, men jeg mener at komiteen har gjort seg inhabil gjennom sin skammelige oppførsel 22. mars. Der skulle komiteens medlemmer ha opptrådt som grunnlovens voktere. Når de ikke gjorde det, så har de egeninteresse av å glatte over regjeringas brudd på grunnloven.

Ut fra den dokumentasjonen som foreligger per i dag, er det ingen tvil om at i det minste Stoltenberg, men sannsynligvis også Støre og Faremo, og muligens andre medlemmer av regjeringa burde ha vært stilt for riksrett. Det er like opplagt at det ikke kommer til å skje fordi regjeringa har fått etterpågodkjenning fra alle de unnfalne gruppelederne i Stortinget, som synes at lojaliteten til NATO er viktigere enn Norges grunnlov. Dessuten har vi ingen uavhengig kontrollinstans som kan eller vil påtale selv et klart brudd på grunnloven.

Dermed er vi i det minste på god vei til å bli et bananmonarki.

Hvorfor så glad, Sigbjørn?

I følge E24 skal finansminister Sigbjørn Johnsen uttrykt at han var GLAD for den siste krisepakka til Hellas. At det går an å bruke ordet “glad” i samme setning som “den siste krisepakka til Hellas” går over min forstand, men jeg noterer det som det offisielle norske sosialdemokratiets standpunkt.

En glad finansminister

Sigbjørn Johnsen er glad for krisepakka

Og for å yte Johnsen full rettferdighet, la oss lese hva mer han har å si:

- I tillegg til nye lån inneholder pakken nedskrivinger og bedre rentebetingelser som reduserer byrden av eksisterende gjeld betydelig. Videre har Hellas forpliktet seg til å stramme ytterligere inn i offentlige budsjetter for å få kontroll med gjeldsutviklingen, sier Johnsen

Overenskomsten skal etter planen hjelpe grekerne med å få redusert statsgjelden fra over 160 prosent til 120,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Skal det skje, må imidlertid Hellas levere på de omfattende innsparingsplanene landet har forpliktet seg til.

Dette er det springende punktet, tror finansministeren.

Fullstendig slakt av velferdssamfunnet

Og hva er det så Hellas må “levere på” av innsparingsplaner, slik Johnsen er så opptatt av?

På toppen av alle de voldsomme nedskjæringene som allerede er gjennomførst forlanger Troikaen at den greske regjeringa umiddelbart kutter ytterligere 1,5% av BNP på årets budsjett. Når hver femte greker er uten jobb og snart hver annen ungdom er arbeidsløs, vil dette naturligvis redusere antall jobber ytterligere og gjøre lidelsene større.

Minstelønna skal kappes med 22% og med 32% for unge under 25 år.

På toppen av de 150.000 offentlig ansatte som skal miste jobben, forlangte troikaen et kutt på ytterligere 15.000 i 2012. De vil bli “satt i arbeidsreserven” på 60% lønn i et år, og så vil de få sparken!

Troikaen har også krevd at denne nedskjæringspolitikken skrives inn i den greske grunnloven. En bagatell som at dette tidligst kan gjøres i 2013, dersom man skal følge grunnloven, har man ikke tatt så nøye.

Den greske regjeringa forplikter seg til å selge statseiendom i stor skala.

Det er også en hel serie svært detaljerte krav som den greske regjeringa er pålagt å gjennomføre. Hele pakka demonstrerer i hvor stor grad Hellas nå er blitt et fattig protektorat under europeisk finanskapital, en koloni av elendigste sort.

Denne grusomme nedsjæringspolitikken skal Hellas holde på med til minst 2020, og da skal visstnok gjelda være redusert til 120% av BNP, mot 168% i dag. Men det er også et gjeldsnivå det ikke går an å leve med. Sannheten er at en generasjon grekere eller mer er dømt til kollektivt gjeldsfengsel.

Men så får de vel penger da?

For det er vel det som er poenget med ei refinansiering, er det ikke?

Men det får de ikke. Mesteparten av den såkalte krisepakka for Hellas er øremerka for finanskapitalen. Pengene vil ikke være innom Hellas i det hele tatt. Hele denne svindelen har ingenting å gjøre med å redde Hellas, og alt å gjøre med å redde insolvente banker og deres ekstremt rike aksjonærer.

(Jeg skal røpe en hemmelighet, som er så hemmelig at alle finansavisene har omtalt den allerede: Den kommer til å sprekke denne planen også, fordi den er solid forankret i tynn luft.)

Så hvorfor så glad, Sigbjørn?

Grekerne er ikke glade. De er rasende. De ser at de blir flådd. De ser at finanskapitalen tar fra dem framtida. Hellas er nå inne i sitt femte år med synkende BNP. Denne siste pakka vil drive landet enda djupere ned i hengemyra. Derfor er ikke grekerne glade, Sigbjørn. De er ikke bare fratatt framtida, men de er også fratatt retten til å stemme over sin egen finanspolitikk (les: sin egen politikk) i overskuelig framtid. Hellas har ikke lenger noe demokrati.

Når du er glad, Sigbjørn, så tviler jeg ikke på at du har hele toppen i Det norske arbeiderparti med deg, akkurat som deres partikolleger i hele Europa har stilt opp for å sikre voldsomme nedskjæringer av offentlige budsjetter. Men dere stiller dere på samme sida som finanseliten, som høyrepartiene, som rikfolka over hele Europa.

Mange hadde ventet bedre av dere, Sigbjørn, for de tror at Arbeiderpartiet står for solidaritet, velstand og arbeiderklassens interesser. Men når du uttrykker din glede på denne absolutt overbevisende måten over noe som dømmer arbeiderklassen i Hellas til gjeldsfengsel, så viser du jo at Arbeiderpartiet først og fremst er et systemparti. Når festttalene er over, så er det finanskapitalens interesser som rår.

Greit at du sa det så klart, Sigbjørn. En grei klargjøring. Det er ikke alle som skjønner meg når jeg sier det. Du uttrykker det så veldig mye bedre enn meg.

Men et tips: kanskje lurt å legge ferien et annet sted enn til Hellas i år.

Grekerne er ikke så glade som Johnsen

Grekerne klarer ikke å dele Sigbjørn Johnsens glede

Stoltenberg og Støre for Riksrett?

Åpent brev til riksrevisor Jørgen Kosmo

Herr riksrevisor

Norge deltok med militære styrker i krigen for å avsette Muammar al-Gaddafi og innsette en ny regjering.

Utenriksminister Støre sa i sin redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011:

For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på – å sikre beskyttelse av sivile, å bistå mennesker i nød, å styrke FN og den internasjonale rettsordenen samt å støtte sentrale folkerettslige prinsipper som vi, historisk sett, selv har vært med på å kjempe fram.

Jeg går ut fra at du, herr riksrevisor, i likhet med meg, er urolig over hva norske styrker faktisk har vært med på i Libya.

• Kan man si at vår deltakelse har vært med på å “sikre beskyttelse av sivile” når vi ser hvordan for eksempel byen Sirte ble jevnet med jorda?

Gaddafis hjemby Sirte ble jevnet med jorda

• Kan vi si at Norge har bidratt til å “styrke den internasjonale rettsorden” når vi så hvordan Libyas statsleder Muammar al-Gaddafi ble slaktet på en måte som Dyrevernet ville ha protestert på hvis det hadde dreid seg om en gris?
• Vi får meldinger om at det regimet NATO og Norge innsatte i Libya driver omfattende tortur og drap mot sine motstandere i og utenfor libyske fengsler. Kan dette kalles å “støtte sentrale folkerettslige prinsipper”?

At slike forbrytelser er blitt begått og blir begått i den krigen Norge var en av de sentrale deltakerne i, er en sak for deg, herr riksrevisor.

Jeg har følgende spørsmål til deg:

• Ble Grunnlovens krav fulgt da Norge bestemte seg for å gå til krig?
• Hvilken instans fattet vedtaket om at norske styrker skulle settes under NATOs kommando i en krig utenfor landets grenser?

Grunnlovens paragraf 25 er svært klar på hva som kreves:

Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.

Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.

• Det er ingen tvil: Skal norske styrker brukes utenfor landets grenser under fremmed kommando, så må Stortinget gi sitt samtykke.

Herr riksrevisor: Jeg har søkt i Stortingets dokumentdatabase og i regjeringas egne nettsider, og jeg kan ikke finne noe vedtak i Stortinget som har gitt Støre, Stoltenberg og Faremo fullmakt til å bruke Norges tropper udenfor Norges Grænser i Libya. Og hva mer er, jeg kan heller ikke finne noen kongelig resolusjon som ga en slik fullmakt før krigen var et faktum.

Jeg kan ha oversett noe, herr riksrevisor, jeg er tross alt bare en enkelt samfunnsborger. Men dette er utvilsomt en sak for deg.

For hvis Stoltenberg, Støre og Faremo ikke hadde hjemmel i Grunnloven da Norge gikk til krig, så har de brutt Grunnloven.

Dersom statens ledelse har brutt Grunnloven, er det ingen annen enn Riksrevisjonen som kan ta affære.

Jusprofessor Edvard Vogt skrev i en artikkel i Morgenbladet i fjor at regjeringen har brutt Grunnloven på dette punktet. Jeg kan ikke se at hans argumenter er tilbakevist.

Riksrett

Hvis det er slik at norske militære styrker, våpen, penger og infrastruktur er brukt i en krig som er i gangsatt uten hjemmel i Grunnloven, kan jeg ikke se annen mulighet for deg enn å forberede en riksrettssak mot de ansvarlige.

Forbrytelser mot menneskeheten?

Dersom det også skulle vise seg at rapportene om ødeleggelsen av Sirte, massakrene, torturen og drapene medfører riktighet, kan det også tenkes at tiltalen mot regjeringas ledelse må utvides til å gjelde forbrytelser mot menneskeheten. Dette må du finne ut av, Jørgen Kosmo.

Hva med resten av regjeringa?

Det er uklart om hele regjeringa har stått bak et eventuelt brudd på Grunnloven. Finnes det et vedtak som hele regjeringa sto bak før norske styrker ble tatt i bruk, vel, så må hele regjeringa tiltales. Finnes det ikke et slikt vedtak, blir anklagen mot Stoltenberg, Støre og Faremo desto alvorligere.

Alle skal ha krav på fair behandling

Det gjelder også regjeringa. De ansvarlige skal ha mulighet til å svare for seg og de skal ha mulighet for å legge fram dokumentasjon. Så får Riksretten avgjøre ansvarsforholdet.

Men dette er ikke en sak for ei høring i Stortinget.

• Først og fremst må du og Riksrevisjonen undersøke om Grunnloven er blitt brutt.
• Dersom dere kommer fram til at den er blitt brutt i en så alvorlig sak, har dere ingen annen mulighet enn å stille de ansvarlige for Riksrett.

Jeg regner med at du kommer til å ta denne saka alvorlig, herr riksrevisor. For i motsatt fall, har vi ingen Riksrevisjon. Hvis det finnes skjellig grunn til mistanke om at statens ledere har brutt Grunnloven og Riksrevisjonen ser en annen vei, da har vi ikke en stat bygd på grunnleggende rettsprinsipper.

Da er vi et bananmonarki.

Vennlig hilsen

Pål Steigan

Tolfa, Italia

Oppdatering 20.01.2012: Kosmo har svart

Pål Steigan

Vedrørende din henvendelse til meg om bruk av norske styrker i Libya.

Jeg har lest din henvendelse, og dersom du ønsker en prøving av Regjeringens beslutning er det Kontroll og Konstitusjonskomiteen du bør henvende deg til.

For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre.

Jørgen Kosmo

Kommentar: Kosmo er en intelligent mann, men han gjør det urimelig lett for seg. Jeg vil jo ikke bare ha en prøving av regjeringas beslutning, jeg vil ha en gjennomgang av saksgangen i regjeringa, i Stortinget og mellom Storting og regjering. Og da er det ikke sikkert at kontrollkomiteen er uhildet. Jeg vil også ha en vurdering av om det formålet Støre informerte Stortinget om er blitt oppfylt. Det er en veldig alvorlig beslutning å sende norske styrker i krig. Da har vi, borgere av Norge, krav på å få vite hva regjeringa mener om de grove overgrepene som har skjedd.

Pål Steigan

Oppdatering:

Jeg spurte Stortingets administrasjon om de kunne sende meg alle vedtak Stortinget har fattet om deltakelse i Libya-krigen. Her er svaret:

Hei,

Her har du informasjon om ditt spørsmål.
Forsvarsministeren orienterte Stortinget i Den utvidede utenrikskomité 22. mars 2011 om at Norge ville stille til rådighet en styrke på seks F-16 kampfly med nødvendige støttefunksjoner for en periode på inntil tre måneder i operasjonen til støtte for gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 (2011) (http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2011-2012/inns-201112-025/1/#a1)

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/utenlandsoperasjoner/operasjonen-i-libya.html?id=636304

http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2011/libya2.html?id=636259

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2010-2011/110329/1/

Mvh

Øivind Amundsen, Stortingets ekspedisjonskontor

Ikke fullmakt

Slik det ser ut for meg hadde ikke Stoltenberg fullmakt fra et vedtak i Stortinget da han 19. februar 2011 ga beskjed om at norske styrker skulle delta i krigen mot Libya. Hvis det jeg fikk fra Stortinget er den totale bunken, så fikk han fullmakten først 22. februar. Hvis den skandaløse saksbehandlinga i Stortinget kan kalles en fullmakt.

Den kongelige resolusjonen, altså regjeringas eget vedtak, ble fattet først 23. februar, altså flere dager etter at statsministeren allerede hadde forpliktet oss. Stoltenberg stilte i realiteten Stortinget overfor et fait accompli, men som vi har sett følte ikke Stortinget at det var noen grunn til å tenke på grunnlovens bestemmelser.

Hvis Riksrevisoren og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kaller dette ryddig saksbehandling i en så alvorlig sak, har de meget lave standarder.

Europas energiregning mot skyene

På tross av stagnasjon og krise, har oljeprisen gjennom hele 2011 ligget rekordhøyt. Prisen for Brent crude passerte nylig 118 $ fatet. Til sammenlikning lå prisen under den forrige økonomiske krisa i 2002 på rundt 25 $ fatet.

For Europa er det verre

EU-landa må importere nesten all den olja de bruker, så for dem er dette naturligvis svært dårlig nytt. Men enda verre blir det hvis vi ser på hva de må betale i euro. For krisa i Europa har gjort at euroen har falt overfor dollar. Og målt i euro har nå oljeprisen passert det skyhøye nivået den hadde en kort stund i 2008.

I oktober 2008 var oljeprisen i euro en kort stund under 30€. Medio februar 2012 er prisen over 91 €, og den har steget jevnt hele tida. Det betyr at EU-landa oljeregning nå er tre ganger så høy som den var for tre og et halvt år siden. Dette kommer på toppen av den bunnløse gjeldskrisa som EU er midt oppe i. Det er klart at dette er et prisnivå som de fleste EU-landa ikke vil klare særlig lenge. (Da euroen ble innført i 1999 var oljeprisen 9,10 € per fat. 17. februar 2012 var prisen 91 € per fat. Tigangeren på tretten år!)

Og på toppen av det hele har USA-lakeiene i EU-landa erklært at de vil boikotte Iran.

Oppdatering 19.02.2012: Iran stopper oljesalg til Storbritannia og Franrike.

Er det noe EU trenger nå like mye som de trenger en bolt gjennom hodet, så er det en boikott av Iran. Det vil drive oljeprisen mange hakk oppover og naturligvis gjøre den økonomiske krisa desto verre. Se på denne grafen fra Bloomberg:

Oljeprisen i euro går til himmels

Les også:

Olje og mat

Posted on september 9, 2011

Vi er midt inne i noe som tegner til å bli den verste økonomiske krisa i kapitalismens historie. Likevel holder råvareprisene seg på et skyhøyt nivå. Jeg følger regelmessig med på FAOs matvareindeks og oljeprisen i dollar, og vil her … Fortsett å lese →

Valgkamp og krigstrusler

Posted on januar 9, 2012

(Kronikk i Klassekampen) Det er valgkamp i USA, og da er det alltid høytid for Israel-lobbien. Den sittende presidenten må vise at han er tøff mot Israels fiender, og motkandidatene kan overgå hverandre i løfter om hvor tøffe de kommer … Fortsett å lese →

Og les naturligvis også Sammenbruddet

Hva om havet stiger en meter?

Den globale oppvarminga fører til at innlandsisen på Grønnland og i Antarktis smelter. Det vil føre til at havet stiger. Havet blir varmere, og dermed utvider også vannet seg, og havet stiger enda mer. Forsiktige anslag sier at havet kan stige mellom 50 cm og 2 meter innen 2100. Hva vil det føre til?

Moderat anslag 1 meter

Jeg har sett på en moderat prognose med et havnivå som er 1 meter høyere enn i dag. Svært mye av de tettest befolkede stedene i verden ligger på kystsletter og i deltaområder helt i havkanten. Mange øystater er pgså lave atoller der mennesker har levd tett på havet i tusener og titusener av år. Millioner vil bli rammet av et høyere havnivå. Hjemmene deres og livsgrunnlaget deres vil bokstavlig talt bli skylt på havet.

Konkrete eksempler

For å vise konkret hva en økning av havnivået vil bety, har jeg tatt for meg fire områder som er kjent for de fleste: Nildeltaet med Aleksandria og Kairo, København, Nederland og Venezia. Og det ser ikke bra ut:

Nildeltaet

Nildeltaet er hjem for omtrent halvparten av Egypts over 80 millioner innbyggere og er et svært viktig jordbruksområde. Med en meters havstigning ville det se sånn ut:

En meters havstigning vil ramme millioner av mennesker i Egypt

Nederland

Hollenderne har levd med havet og tatt landet sitt fra havet. Ved å bruke vindmøller til å pumpe vekk vann og diker til å holde havet ute har de skapt grunnlag for en svært rik kultur og økonomi. En økning av havnivået på 1 meter vil kunne sette hele landet i fare.

Mye av Holland ligger under havets nivå allerede, men det spørs om dikene vil tåle dette

Venezia

Den fabelaktige renessansebyen Venezia sliter allerede i dag med at byen synker. En økning av havnivået med en meter vil gjøre det utrolig vanskelig å berge byen.

Både Venezia og de rike jordbruksområdene i Podeltaet vil få store problemer

København

I Skandinavia er København den av storbyene som får de største problemene med et økt havnivå. I Stor-København bor det nærmere to millioner mennesker, og de vil få noen utfordringer.

Havet vil stjele mye land fra København

Som nevnt er dette en moderat prognose, og jeg har ikke tatt i betraktning hva et økt havnivå vil føre til for høyeste vannstand ved springflo. Men eksemplene viser at sjøl en moderat økning av havnivået vil få store sosiale og økonomiske konsekvenser.

(Du kan lage dine egne kart av denne typen og eksperimentere med andre havnivåer på geology.com )

Likevel gjøres det praktisk talt ingenting for å hindre global oppvarming

Vær rasende, menneske!

Posted on desember 1, 2011

Jeg våkna i natt og fikk ikke sove. Det var som en stemme talte til meg. Nei, dette er ikke et dikt av Arnulf Øverland. Stemmen kom fra Durban i Sør-Afrika, og den sa: Her blir kloden forrådt, hvorfor reagerer … Fortsett å lese →

Tograders-målet ryker

Posted on november 13, 2011

Togradersvinduet er i ferd med å lukkes. Hva betyr det? Jo, det betyr at dersom man skal unngå at gjennomsnittstemperaturen på jorda øker mer enn to grader, så begynner tida å bli svært knapp. I følge den siste rapporten fra … Fortsett å lese →

Vått og vilt

Posted on oktober 31, 2011

Det finnes fortsatt dem som tenker at det kanskje hadde vært fint med litt global oppvarming, slik at vi fikk milde vintre her nord og en lang badesesong om sommeren. Og det finnes absolutt dem som tror at klimakatastrofer er … Fortsett å lese →

Ekstremvær herjer jorda rundt

Posted on september 6, 2011

Noen snakker om global oppvarming som noe som kanskje eller kanskje ikke kommer en gang i framtida. Glem denne tankegangen. Global oppvarming er her nå og gjør store skader på mennnesker og natur. Ekstremvær gir rekordstore skader i USA. Skader … Fortsett å lese →

Orkaner og global oppvarming

Posted on august 28, 2011

Orkanen Irene nådde østkysten av USA 27. august 2011. Frykten for ødeleggelser var stor og hundretusener av mennesker ble evakuert. Skadene ble mye mindre enn antatt. 28. august 2005 feide orkanen Katrina inn over New Orleans og skapte enorme ødeleggelser. … Fortsett å lese →

Og som alltid kan du lese mer om dette i Sammenbruddet.

– Gravstein over det greske samfunnet

Etter lang intern tautrekking har den greske regjeringa godtatt nedskjæringer som er så voldsomme at den greske fagbevegelsen har kalt det en “gravstein over det greske samfunnet”. Men likevel er det ikke nok for Tyskland og den såkalte troikaen, Den europeiske sentralbanken, EU-kommisjonen og IMF. Det greske folket skal tynes ned i elendighet for at finanskapitalen skal få sitt.

Det kom til voldsomme demonstrasjoner i Aten da det greske parlamentet vedtok nedskjæringer 12.02.2012

Det greske parlamentet vedtok de store kuttene på statsbudsjettet 12. februar på tross av sterke protester i gatene. Over 40 parlamentarikere stemte i mot, og ble umiddelbart ekskludert fra sine partier. Nedskjæringene ble vedtatt med 199 mot 74 stemmer.

Enda større kutt

Troikaen nektet å godkjenne den avtalen den greske regjeringa hadde forhandlet seg fram til internt og krever ytterligere 325 millioner euro i kutt på årets budsjett. EU-toppene vil at minstelønna skal reduseres med ytterligere 20% til 586€, så den blir på nivå med den lave sosialstøtten. De vil ha oppsigelser av ytterligere 15.000 offentlig ansatte på toppen av de 150.000 som regjeringa alt har sagt seg villig til å si opp, og de vil ha djupe kutt i pensjonene. Og de vil at de politiske lederne i Hellas skal forplikte seg til å fortsette denne politikken også etter valget.

For å ytterligere føye skam til skade, vurderer EU-troikaen å sette en del av den såkalte hjelpa til Hellas på sperret konto, slik at den skal gå direkte til bankene uten å ha vært i nærheten av gresk økonomi.

Ingen hjelp til Hellas

EUs krisepakke er ikke noen hjelp til Hellas. Hellas har nylig gått inn i sitt femte år med økonoisk nedgang, resesjon. Massearbeidsløshet og voldsom nedgang i lønninger og pensjoner vil gjøre nedgangen enda mer alvorlig. Gresk økonomi er inne i en dødsspiral, som drives fram av finanseliten og EU-toppene. Den greske regjeringa gjør så godt den kan for å adlyde Tysklands diktat. Den har kapitulert, og blir nå ytterligere ydmyket av sine herrer. Men den veit også at raseriet i befolkninga øker og at det ikke bare retter seg mot EU, Merkel og Sarkozy, men også i stigende grad mot de ledende greske politikerne.

En dansk blogg fra Hellas

PASOK 8% i gallup

Det greske sosialdemokratiet er i fritt fall. Etter å ha ligget rundt 40% i meningsmålingene for ett år siden, var det bare 8% som ville stemme dem i begynnelsen av februar 2012. Kommunistpartiet KKE har 12,5%, Det radikale venstrepartiet 12% og Demokratisk venstre 18%. Nazipartiet fikk 3% og er for første gang over sperregrensa.

79% av grekerne vil forkaste gjeldsavtalen med EU.

Fagbevegelsen streiker

9. februar 2012 innledet fagbevegelsen en 48-timers generalstreik, og helseministeriet er okkupert av demonstrende fagforeningsfolk.

Greske fagorganiserte demonstrere mot EUs økonomiske diktat

Rentene på de langsiktige lånene til Hellas er nå på over 21%, og alt over 6% regnes som uholdbart i det lange løp.

Figuren viser det langsiktige rentenivået i EU-landa

Gresk sysselsetting i fritt fall

Sysselettinga i Hellas er i fritt fall og har ikke vært så lav siden juntatida

Gresk økonomi krympet med 6,8% i 2011

Den største greske politiforeninga truer med å arrestere utsendingene fra EU for “utpressing og undergraving av nasjonal sjølstendighet og demokrati.”

EUs sjokkdoktrine i Hellas

Posted on januar 28, 2012

Etter at Hellas allerede har opplevd lønnsnedgang på 20-30%, rasering av pensjoner og velferdsordninger og en momsøkning fra 13% til 23% er Europas finanskapital fortsatt ikke fornøyd. Den såkalte troikaen forlanger nå ytterligere lønnsnedgang og rasering av de kollektive avtalene … Fortsett å lese →

Det greske dramaet

Posted on oktober 2, 2011

Den såkalte “troikaen” som består av EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og IMF, Det internasjonale pengefondet, fortsetter å tvinge Hellas til å godta brutale nedskjæringer. Hele eurosonen vakler, og diskusjonen dreier seg mer og mer om når og ikke om det … Fortsett å lese →

Bakgrunnen for dette dramaet er beskrevet og analysert i Sammenbruddet.

Og så litt nytt fra Camerons Storbritannia. (Det er Dickens-jubileum i år – han ville ha kjent seg igjen.)

Fuel poverty in UK:
More than 5.5 million households are suffering under fuel poverty, many being forced to choose between heating or eating.
An estimated 3,000 winter deaths are caused every year by fuel poverty and as the winter chill really begins to hit home, with more snow and icy weather forecast for the next few days, it could be the worst time for the vulnerable, particularly the elderly.

De ti mest leste

Siden jeg startet denne bloggen i august 2011 har jeg publisert rundt 85 små og store artikler. Artiklene er bygd opp slik at de gir leserne kilder som de sjøl kan øse av og jobbe videre med. Dette er de ti mest leste artiklene hittil. Lesere har spurt meg om de aller vennligst kan få rappe noe av dette. Kjære venner. Dette er åpen kildekode. Forsyn dere!

Vær rasende, menneske!

Posted on desember 1, 2011

Jeg våkna i natt og fikk ikke sove. Det var som en stemme talte til meg. Nei, dette er ikke et dikt av Arnulf Øverland. Stemmen kom fra Durban i Sør-Afrika, og den sa: Her blir kloden forrådt, hvorfor reagerer … Fortsett å lese →

Soria Moria slott – eller sosialdemokratiet og krisa

Posted on januar 22, 2012

Theodor Kittelsen har malt et nydelig bilde med tittelen Soria Moria slott. Det viser fattiggutten Halvor med skreppa si, som ser trollslottet i det fjerne. I dag bruker jeg det som bilde på drømmen om kapitalismens gullalder. Klassekampens gåte På … Fortsett å lese →

Theodor Kittelsen: Soria Moria slott, 1900

Leoparden og flekkene dens

Posted on januar 31, 2012

Hvilken rolle spiller sosialdemokratiet i den moderne vest-europeiske kapitalismen? På kommentarplass i Klassekampen 31.01.2012 skriver redaktør Bjørgulv Braanen: «Sosialdemokratenes støtte til EUs finanspakt framstår som absurd» og han avslutter med følgende: Jeg kan derfor vanskelig se at sosialdemokratiet kan gjenreises … Fortsett å lese →

Godt nytt år – eller?

Posted on januar 1, 2012

Jeg driver ikke i spådomsbransjen, så jeg har ikke tenkt å rulle fram krystallkula bare fordi vi har startet på et nytt år. Når jeg har kunnet si noe om utviklinga i 2011 – som forøvrig har slått til langt … Fortsett å lese →

Streikebølge i Kina

Posted on november 24, 2011

Kina opplever en omfattende streikebølge på grunn av fall i etterspørselen fra utlandet. Mer enn 10 000 arbeidere i Shenzhen og Dongguan, to industribyer i Guangdong-provinsen, har streiket i november 2011. Streikene brøt ut i en fabrikk eid av et taiwanesisk … Fortsett å lese →

Kapitalismen i siste fase?

Posted on desember 9, 2011

En skal ikke gå lenger tilbake enn våren 2007 for å lese gjentatte forsikringer om at det var nær sagt skyfritt på kapitalismens himmel. Så kom boligkrakket i USA som igjen utløste ei finanskrise. I dag er hele verdensøkonomien rammet … Fortsett å lese →

Hvem er de mektigste av de mektige?

Posted on desember 17, 2011

Occupy-bevegelsen har plantet fingeren midt i øyet på de egentlige makthaverne ved å si dere er de 1%. Dette har fungert så sterkt at republikanernes fremste spin-doctors nå råder kandidatene til ikke å brue begrepet capitalism i valgkampen 2012, fordi … Fortsett å lese →

EUs sjokkdoktrine i Hellas

Posted on januar 28, 2012

Etter at Hellas allerede har opplevd lønnsnedgang på 20-30%, rasering av pensjoner og velferdsordninger og en momsøkning fra 13% til 23% er Europas finanskapital fortsatt ikke fornøyd. Den såkalte troikaen forlanger nå ytterligere lønnsnedgang og rasering av de kollektive avtalene … Fortsett å lese →

Tysklands brutale politikk mot Hellas under gjeldskrisa har skapt et sterkt raseri

Sammenbrudd – allerede?

Posted on september 27, 2011

Boka Sammenbruddet kom ut i august 2011. Siden har det knapt vært en dag uten nyheter som understreker alvoret av det jeg tar opp i boka. Finansmarkedene og verdens børser opptrer som om det rår rein panikk. Lederne for G-20-landa … Fortsett å lese →

Å tenke det utenkelige

Posted on september 14, 2011

En gang tidlig på åttitallet hørte jeg en ukrainsk general som deltok i en protest mot krigen i Afghanistan si at Sovjetunionen kommer til å gå i oppløsning. Jeg trodde mannen var sprø, og jeg hørte heller ingen andre som … Fortsett å lese →

Les boka Sammenbruddet også, hvis du ikke alt har gjort det.

Anmeldelse av boka i svenske Dagens Nyheter

“Pål Steigan var under sextio- och sjuttiotalen ordförande för det norska kommunistpartiet och en av de första västerlänningar som redan då förutsåg Kinas ekonomiska uppgång. Han är en i raden av författare och socialistiska tänkare som, till skillnad från världens ledare, tar ett helhetsgrepp på de utmaningar som världen står inför.”