Den økonomiske krisa i Vesten er større og alvorligere enn de fleste har trodd. Etter finanskrisa i 2008, skulle økonomien nå vært på vei oppover. I alle kriser etter annen verdenskrig har oppgangen kommet langt tidligere. Og nå er det ikke en gang noen oppgang. Etter gigantiske innsprøyting av (lånte) offentlige midler, er amerikansk og europeisk økonomi heller på vei nedover igjen enn på vei inn i en oppgang. Står vi overfor en økonomisk permafrost?
Det er HSBC Bank som bruker begrepet økonomisk permafrost i en ny rapport.
Slik ser USAs økonomiske utvikling ut i følge HSBC:
HSBCs indeks for økonomisk aktivitet i USA
Det denne indeksen viser er om økonomien overrasker positivt eller negativt.
For Storbritannia er ikke bildet noe bedre:
HSBCs indeks for økonomisk aktivitet i Storbritannia
Dette er utviklinga i forhold til forventningene, og som vi ser går det svært dårlig. Hvis vi går over til å se på faktisk utvikling av BNP i Vesten og Japan ser vi hvorfor:
Med unntak av Canada har alle disse landa lavere BNP enn i 2008, og alle gjør det dårligere enn forventet.
HSBC skriver sjøl om dette:
“Back in 2008, the consensus forecast among independent economists was that the US economy would now be nearly 8% larger. In the case of the UK, they were expecting cumulative growth of more than 6%. By historical standards, those were pretty downbeat forecasts. Now they look positively utopian. National income is now lower than it was in 2008 in every single one of the countries listed – and much, much lower than expected. Among the largest advanced economies, only Japan’s recovery has been more disappointing than Britain’s. The UK economy is now 10% smaller than it was expected to be at this stage in the recovery – and the forecasts for 2011 and 2012 are now busily being downgraded.”
Michael Roberts har kommentert dette i sin lesverdige blogg.
I Sammenbruddet skriver jeg en del om hvorfor dette tiåret antakelig kommer til å virke som en sammenhengende lavkonjunktur.
Steigan blogger 
Sett ut fra ressursbruk og skadelige utslipp og klimabelastning er lavkonjunktur i de store industrilandene noe som også har positive sider.
Det søkes frenestisk etter måter å få hjulene i gang på, men dessverre virker ikke de tradisjonelle penge- og fiskalpolitiske metodene. Dette fører i sin tur til sosial uro, som i sin tur kan komme til å gå hardere ut over innvandrere sørfra som også vil ha en bit av de (enda) rike landenes kake. Det håpløse er bare at denne kaka ikke blir større.
Løsningen? Det drømmes mye om en grønn, ny økonomi; bærekraftige lokalsamfunn, kortreist mat, etc etc. Et bankvesen som dekker folks behov for sparing, transaksjoner og lån til realøkonomisk sunne næringer hører med. På topp-planet foregår det nå en kamp om å utvanne de forslagene til sanering av storbankene som kom i kjølvannet av krisen i 2008. JP Morgan Chase toppsjef Jamie Dimon sier usa bør melde seg ut av Basel samarbeidet. Selv om alle kommentatorer, fra Financial Times til Klassekampen synes å være enige i at reformene må komme, skulle det ikke forundre meg og banklobbyen også denne gangen vinner. Så at Adbusters og andre okkuperte wall Street i helgen, enda et tegn på at mange nå synes nok er nok.
Det er riktig. De metodene som har vært brukt for å få fart på økonomien stanger mot de økologiske begrensningene. Peak oil, klimakrise og landbrukskrise er navn på noen av disse begrensningene. Tradisjonell vekst truer livsbetingelsene våre. Derfor trengs det en helt annen type økonomi, slik du er inne på.
Artikkelen ovenfor vil jeg gi deg rett i. Dessuten er begrunnelsene dine gode. Gratulerer med bok, forresten!
Jeg tror du har rett i utviklingstrekk og sannsynlig framtid, men tror ikke at det finnes noen ideologi som kan bidra til å få global økonomi ut av det sporet den er gått inn i. Dette er jo et globalt fenomen. Land med ulike ideologier vil prøve sin egen vei ut av dette uten å få det til. Ingen land blir spart, selv om vi sannsynligvis vil slippe lettere fra det enn de fleste andre. Når du bruker ordet «permafrost», tror jeg det er en meget treffende beskrivelse – slik samfunnsøkonomien er innrettet, finnes ingen mulighet til å rette opp noe på veldig mange år. Til det er gjeldsbyrden for stor.
Konsekvensene av dette for hver enkelt av oss er interessante. Det ser ut til at få vil snakke om det, langt mindre innrette seg etter det vi har i vente….
P.S. Jeg har ikke det minste til overs for kommunisme eller andre former for diktatur. Slike styresett ville jo nektet den enkelte økonomisk valgfrihet og livssynsfrihet. Det er veldig urovekkende.
Når du leser boka vil du se at jeg relanserer kommunismen som et frigjøringsprosjekt. Du behøver ikke å være enig med meg, men jeg synes du skal lese det jeg skriver om dette. I dag har vi virkelig et mindretallsdiktatur, der planetens ressurser brukes og misbrukes av et stadig mindre mindretall.
Tilbaketråkk: Obamas problemer | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: Barn og sult i USA | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0