En glad finansminister

Sigbjørn Johnsen er glad for krisepakka

Og for å yte Johnsen full rettferdighet, la oss lese hva mer han har å si:

- I tillegg til nye lån inneholder pakken nedskrivinger og bedre rentebetingelser som reduserer byrden av eksisterende gjeld betydelig. Videre har Hellas forpliktet seg til å stramme ytterligere inn i offentlige budsjetter for å få kontroll med gjeldsutviklingen, sier Johnsen

Overenskomsten skal etter planen hjelpe grekerne med å få redusert statsgjelden fra over 160 prosent til 120,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).

Skal det skje, må imidlertid Hellas levere på de omfattende innsparingsplanene landet har forpliktet seg til.

Dette er det springende punktet, tror finansministeren.

Fullstendig slakt av velferdssamfunnet

Og hva er det så Hellas må “levere på” av innsparingsplaner, slik Johnsen er så opptatt av?

På toppen av alle de voldsomme nedskjæringene som allerede er gjennomførst forlanger Troikaen at den greske regjeringa umiddelbart kutter ytterligere 1,5% av BNP på årets budsjett. Når hver femte greker er uten jobb og snart hver annen ungdom er arbeidsløs, vil dette naturligvis redusere antall jobber ytterligere og gjøre lidelsene større.

Minstelønna skal kappes med 22% og med 32% for unge under 25 år.

På toppen av de 150.000 offentlig ansatte som skal miste jobben, forlangte troikaen et kutt på ytterligere 15.000 i 2012. De vil bli “satt i arbeidsreserven” på 60% lønn i et år, og så vil de få sparken!

Troikaen har også krevd at denne nedskjæringspolitikken skrives inn i den greske grunnloven. En bagatell som at dette tidligst kan gjøres i 2013, dersom man skal følge grunnloven, har man ikke tatt så nøye.

Den greske regjeringa forplikter seg til å selge statseiendom i stor skala.

Det er også en hel serie svært detaljerte krav som den greske regjeringa er pålagt å gjennomføre. Hele pakka demonstrerer i hvor stor grad Hellas nå er blitt et fattig protektorat under europeisk finanskapital, en koloni av elendigste sort.

Denne grusomme nedsjæringspolitikken skal Hellas holde på med til minst 2020, og da skal visstnok gjelda være redusert til 120% av BNP, mot 168% i dag. Men det er også et gjeldsnivå det ikke går an å leve med. Sannheten er at en generasjon grekere eller mer er dømt til kollektivt gjeldsfengsel.

Men så får de vel penger da?

For det er vel det som er poenget med ei refinansiering, er det ikke?

Men det får de ikke. Mesteparten av den såkalte krisepakka for Hellas er øremerka for finanskapitalen. Pengene vil ikke være innom Hellas i det hele tatt. Hele denne svindelen har ingenting å gjøre med å redde Hellas, og alt å gjøre med å redde insolvente banker og deres ekstremt rike aksjonærer.

(Jeg skal røpe en hemmelighet, som er så hemmelig at alle finansavisene har omtalt den allerede: Den kommer til å sprekke denne planen også, fordi den er solid forankret i tynn luft.)

Så hvorfor så glad, Sigbjørn?

Grekerne er ikke glade. De er rasende. De ser at de blir flådd. De ser at finanskapitalen tar fra dem framtida. Hellas er nå inne i sitt femte år med synkende BNP. Denne siste pakka vil drive landet enda djupere ned i hengemyra. Derfor er ikke grekerne glade, Sigbjørn. De er ikke bare fratatt framtida, men de er også fratatt retten til å stemme over sin egen finanspolitikk (les: sin egen politikk) i overskuelig framtid. Hellas har ikke lenger noe demokrati.

Når du er glad, Sigbjørn, så tviler jeg ikke på at du har hele toppen i Det norske arbeiderparti med deg, akkurat som deres partikolleger i hele Europa har stilt opp for å sikre voldsomme nedskjæringer av offentlige budsjetter. Men dere stiller dere på samme sida som finanseliten, som høyrepartiene, som rikfolka over hele Europa.

Mange hadde ventet bedre av dere, Sigbjørn, for de tror at Arbeiderpartiet står for solidaritet, velstand og arbeiderklassens interesser. Men når du uttrykker din glede på denne absolutt overbevisende måten over noe som dømmer arbeiderklassen i Hellas til gjeldsfengsel, så viser du jo at Arbeiderpartiet først og fremst er et systemparti. Når festttalene er over, så er det finanskapitalens interesser som rår.

Greit at du sa det så klart, Sigbjørn. En grei klargjøring. Det er ikke alle som skjønner meg når jeg sier det. Du uttrykker det så veldig mye bedre enn meg.

Men et tips: kanskje lurt å legge ferien et annet sted enn til Hellas i år.

Grekerne er ikke så glade som Johnsen

Grekerne klarer ikke å dele Sigbjørn Johnsens glede

Herr riksrevisor

Norge deltok med militære styrker i krigen for å avsette Muammar al-Gaddafi og innsette en ny regjering.

Utenriksminister Støre sa i sin redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011:

For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på – å sikre beskyttelse av sivile, å bistå mennesker i nød, å styrke FN og den internasjonale rettsordenen samt å støtte sentrale folkerettslige prinsipper som vi, historisk sett, selv har vært med på å kjempe fram.

Jeg går ut fra at du, herr riksrevisor, i likhet med meg, er urolig over hva norske styrker faktisk har vært med på i Libya.

• Kan man si at vår deltakelse har vært med på å “sikre beskyttelse av sivile” når vi ser hvordan for eksempel byen Sirte ble jevnet med jorda?

Gaddafis hjemby Sirte ble jevnet med jorda

• Kan vi si at Norge har bidratt til å “styrke den internasjonale rettsorden” når vi så hvordan Libyas statsleder Muammar al-Gaddafi ble slaktet på en måte som Dyrevernet ville ha protestert på hvis det hadde dreid seg om en gris?
• Vi får meldinger om at det regimet NATO og Norge innsatte i Libya driver omfattende tortur og drap mot sine motstandere i og utenfor libyske fengsler. Kan dette kalles å “støtte sentrale folkerettslige prinsipper”?

At slike forbrytelser er blitt begått og blir begått i den krigen Norge var en av de sentrale deltakerne i, er en sak for deg, herr riksrevisor.

Jeg har følgende spørsmål til deg:

• Ble Grunnlovens krav fulgt da Norge bestemte seg for å gå til krig?
• Hvilken instans fattet vedtaket om at norske styrker skulle settes under NATOs kommando i en krig utenfor landets grenser?

Grunnlovens paragraf 25 er svært klar på hva som kreves:

Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.

Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.

• Det er ingen tvil: Skal norske styrker brukes utenfor landets grenser under fremmed kommando, så må Stortinget gi sitt samtykke.

Herr riksrevisor: Jeg har søkt i Stortingets dokumentdatabase og i regjeringas egne nettsider, og jeg kan ikke finne noe vedtak i Stortinget som har gitt Støre, Stoltenberg og Faremo fullmakt til å bruke Norges tropper udenfor Norges Grænser i Libya. Og hva mer er, jeg kan heller ikke finne noen kongelig resolusjon som ga en slik fullmakt før krigen var et faktum.

Jeg kan ha oversett noe, herr riksrevisor, jeg er tross alt bare en enkelt samfunnsborger. Men dette er utvilsomt en sak for deg.

For hvis Stoltenberg, Støre og Faremo ikke hadde hjemmel i Grunnloven da Norge gikk til krig, så har de brutt Grunnloven.

Dersom statens ledelse har brutt Grunnloven, er det ingen annen enn Riksrevisjonen som kan ta affære.

Jusprofessor Edvard Vogt skrev i en artikkel i Morgenbladet i fjor at regjeringen har brutt Grunnloven på dette punktet. Jeg kan ikke se at hans argumenter er tilbakevist.

Riksrett

Hvis det er slik at norske militære styrker, våpen, penger og infrastruktur er brukt i en krig som er i gangsatt uten hjemmel i Grunnloven, kan jeg ikke se annen mulighet for deg enn å forberede en riksrettssak mot de ansvarlige.

Forbrytelser mot menneskeheten?

Dersom det også skulle vise seg at rapportene om ødeleggelsen av Sirte, massakrene, torturen og drapene medfører riktighet, kan det også tenkes at tiltalen mot regjeringas ledelse må utvides til å gjelde forbrytelser mot menneskeheten. Dette må du finne ut av, Jørgen Kosmo.

Hva med resten av regjeringa?

Det er uklart om hele regjeringa har stått bak et eventuelt brudd på Grunnloven. Finnes det et vedtak som hele regjeringa sto bak før norske styrker ble tatt i bruk, vel, så må hele regjeringa tiltales. Finnes det ikke et slikt vedtak, blir anklagen mot Stoltenberg, Støre og Faremo desto alvorligere.

Alle skal ha krav på fair behandling

Det gjelder også regjeringa. De ansvarlige skal ha mulighet til å svare for seg og de skal ha mulighet for å legge fram dokumentasjon. Så får Riksretten avgjøre ansvarsforholdet.

Men dette er ikke en sak for ei høring i Stortinget.

• Først og fremst må du og Riksrevisjonen undersøke om Grunnloven er blitt brutt.
• Dersom dere kommer fram til at den er blitt brutt i en så alvorlig sak, har dere ingen annen mulighet enn å stille de ansvarlige for Riksrett.

Jeg regner med at du kommer til å ta denne saka alvorlig, herr riksrevisor. For i motsatt fall, har vi ingen Riksrevisjon. Hvis det finnes skjellig grunn til mistanke om at statens ledere har brutt Grunnloven og Riksrevisjonen ser en annen vei, da har vi ikke en stat bygd på grunnleggende rettsprinsipper.

Da er vi et bananmonarki.

Vennlig hilsen

Pål Steigan

Tolfa, Italia

Oppdatering 20.01.2012: Kosmo har svart

Pål Steigan

Vedrørende din henvendelse til meg om bruk av norske styrker i Libya.

Jeg har lest din henvendelse, og dersom du ønsker en prøving av Regjeringens beslutning er det Kontroll og Konstitusjonskomiteen du bør henvende deg til.

For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre.

Jørgen Kosmo

Kommentar: Kosmo er en intelligent mann, men han gjør det urimelig lett for seg. Jeg vil jo ikke bare ha en prøving av regjeringas beslutning, jeg vil ha en gjennomgang av saksgangen i regjeringa, i Stortinget og mellom Storting og regjering. Og da er det ikke sikkert at kontrollkomiteen er uhildet. Jeg vil også ha en vurdering av om det formålet Støre informerte Stortinget om er blitt oppfylt. Det er en veldig alvorlig beslutning å sende norske styrker i krig. Da har vi, borgere av Norge, krav på å få vite hva regjeringa mener om de grove overgrepene som har skjedd.

Pål Steigan

Oppdatering:

Jeg spurte Stortingets administrasjon om de kunne sende meg alle vedtak Stortinget har fattet om deltakelse i Libya-krigen. Her er svaret:

Hei,

Her har du informasjon om ditt spørsmål.
Forsvarsministeren orienterte Stortinget i Den utvidede utenrikskomité 22. mars 2011 om at Norge ville stille til rådighet en styrke på seks F-16 kampfly med nødvendige støttefunksjoner for en periode på inntil tre måneder i operasjonen til støtte for gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 (2011) (http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2011-2012/inns-201112-025/1/#a1)

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fd/tema/utenlandsoperasjoner/operasjonen-i-libya.html?id=636304

http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/pressesenter/pressemeldinger/2011/libya2.html?id=636259

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2010-2011/110329/1/

Mvh

Øivind Amundsen, Stortingets ekspedisjonskontor

Ikke fullmakt

Slik det ser ut for meg hadde ikke Stoltenberg fullmakt fra et vedtak i Stortinget da han 19. februar 2011 ga beskjed om at norske styrker skulle delta i krigen mot Libya. Hvis det jeg fikk fra Stortinget er den totale bunken, så fikk han fullmakten først 22. februar. Hvis den skandaløse saksbehandlinga i Stortinget kan kalles en fullmakt.

Den kongelige resolusjonen, altså regjeringas eget vedtak, ble fattet først 23. februar, altså flere dager etter at statsministeren allerede hadde forpliktet oss. Stoltenberg stilte i realiteten Stortinget overfor et fait accompli, men som vi har sett følte ikke Stortinget at det var noen grunn til å tenke på grunnlovens bestemmelser.

Hvis Riksrevisoren og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kaller dette ryddig saksbehandling i en så alvorlig sak, har de meget lave standarder.

For Europa er det verre

EU-landa må importere nesten all den olja de bruker, så for dem er dette naturligvis svært dårlig nytt. Men enda verre blir det hvis vi ser på hva de må betale i euro. For krisa i Europa har gjort at euroen har falt overfor dollar. Og målt i euro har nå oljeprisen passert det skyhøye nivået den hadde en kort stund i 2008.

I oktober 2008 var oljeprisen i euro en kort stund under 30€. Medio februar 2012 er prisen over 91 €, og den har steget jevnt hele tida. Det betyr at EU-landa oljeregning nå er tre ganger så høy som den var for tre og et halvt år siden. Dette kommer på toppen av den bunnløse gjeldskrisa som EU er midt oppe i. Det er klart at dette er et prisnivå som de fleste EU-landa ikke vil klare særlig lenge. (Da euroen ble innført i 1999 var oljeprisen 9,10 € per fat. 17. februar 2012 var prisen 91 € per fat. Tigangeren på tretten år!)

Og på toppen av det hele har USA-lakeiene i EU-landa erklært at de vil boikotte Iran.

Oppdatering 19.02.2012: Iran stopper oljesalg til Storbritannia og Franrike.

Er det noe EU trenger nå like mye som de trenger en bolt gjennom hodet, så er det en boikott av Iran. Det vil drive oljeprisen mange hakk oppover og naturligvis gjøre den økonomiske krisa desto verre. Se på denne grafen fra Bloomberg:

Oljeprisen i euro går til himmels

Les også:

Olje og mat

Moderat anslag 1 meter

Jeg har sett på en moderat prognose med et havnivå som er 1 meter høyere enn i dag. Svært mye av de tettest befolkede stedene i verden ligger på kystsletter og i deltaområder helt i havkanten. Mange øystater er pgså lave atoller der mennesker har levd tett på havet i tusener og titusener av år. Millioner vil bli rammet av et høyere havnivå. Hjemmene deres og livsgrunnlaget deres vil bokstavlig talt bli skylt på havet.

Konkrete eksempler

For å vise konkret hva en økning av havnivået vil bety, har jeg tatt for meg fire områder som er kjent for de fleste: Nildeltaet med Aleksandria og Kairo, København, Nederland og Venezia. Og det ser ikke bra ut:

Nildeltaet

Nildeltaet er hjem for omtrent halvparten av Egypts over 80 millioner innbyggere og er et svært viktig jordbruksområde. Med en meters havstigning ville det se sånn ut:

En meters havstigning vil ramme millioner av mennesker i Egypt

Nederland

Hollenderne har levd med havet og tatt landet sitt fra havet. Ved å bruke vindmøller til å pumpe vekk vann og diker til å holde havet ute har de skapt grunnlag for en svært rik kultur og økonomi. En økning av havnivået på 1 meter vil kunne sette hele landet i fare.

Mye av Holland ligger under havets nivå allerede, men det spørs om dikene vil tåle dette

Venezia

Den fabelaktige renessansebyen Venezia sliter allerede i dag med at byen synker. En økning av havnivået med en meter vil gjøre det utrolig vanskelig å berge byen.

Både Venezia og de rike jordbruksområdene i Podeltaet vil få store problemer

København

I Skandinavia er København den av storbyene som får de største problemene med et økt havnivå. I Stor-København bor det nærmere to millioner mennesker, og de vil få noen utfordringer.

Havet vil stjele mye land fra København

Som nevnt er dette en moderat prognose, og jeg har ikke tatt i betraktning hva et økt havnivå vil føre til for høyeste vannstand ved springflo. Men eksemplene viser at sjøl en moderat økning av havnivået vil få store sosiale og økonomiske konsekvenser.

(Du kan lage dine egne kart av denne typen og eksperimentere med andre havnivåer på geology.com )

Likevel gjøres det praktisk talt ingenting for å hindre global oppvarming

Vær rasende, menneske!

Det kom til voldsomme demonstrasjoner i Aten da det greske parlamentet vedtok nedskjæringer 12.02.2012

Det greske parlamentet vedtok de store kuttene på statsbudsjettet 12. februar på tross av sterke protester i gatene. Over 40 parlamentarikere stemte i mot, og ble umiddelbart ekskludert fra sine partier. Nedskjæringene ble vedtatt med 199 mot 74 stemmer.

Enda større kutt

Troikaen nektet å godkjenne den avtalen den greske regjeringa hadde forhandlet seg fram til internt og krever ytterligere 325 millioner euro i kutt på årets budsjett. EU-toppene vil at minstelønna skal reduseres med ytterligere 20% til 586€, så den blir på nivå med den lave sosialstøtten. De vil ha oppsigelser av ytterligere 15.000 offentlig ansatte på toppen av de 150.000 som regjeringa alt har sagt seg villig til å si opp, og de vil ha djupe kutt i pensjonene. Og de vil at de politiske lederne i Hellas skal forplikte seg til å fortsette denne politikken også etter valget.

For å ytterligere føye skam til skade, vurderer EU-troikaen å sette en del av den såkalte hjelpa til Hellas på sperret konto, slik at den skal gå direkte til bankene uten å ha vært i nærheten av gresk økonomi.

Ingen hjelp til Hellas

EUs krisepakke er ikke noen hjelp til Hellas. Hellas har nylig gått inn i sitt femte år med økonoisk nedgang, resesjon. Massearbeidsløshet og voldsom nedgang i lønninger og pensjoner vil gjøre nedgangen enda mer alvorlig. Gresk økonomi er inne i en dødsspiral, som drives fram av finanseliten og EU-toppene. Den greske regjeringa gjør så godt den kan for å adlyde Tysklands diktat. Den har kapitulert, og blir nå ytterligere ydmyket av sine herrer. Men den veit også at raseriet i befolkninga øker og at det ikke bare retter seg mot EU, Merkel og Sarkozy, men også i stigende grad mot de ledende greske politikerne.

En dansk blogg fra Hellas

PASOK 8% i gallup

Det greske sosialdemokratiet er i fritt fall. Etter å ha ligget rundt 40% i meningsmålingene for ett år siden, var det bare 8% som ville stemme dem i begynnelsen av februar 2012. Kommunistpartiet KKE har 12,5%, Det radikale venstrepartiet 12% og Demokratisk venstre 18%. Nazipartiet fikk 3% og er for første gang over sperregrensa.

79% av grekerne vil forkaste gjeldsavtalen med EU.

Fagbevegelsen streiker

9. februar 2012 innledet fagbevegelsen en 48-timers generalstreik, og helseministeriet er okkupert av demonstrende fagforeningsfolk.

Greske fagorganiserte demonstrere mot EUs økonomiske diktat

Rentene på de langsiktige lånene til Hellas er nå på over 21%, og alt over 6% regnes som uholdbart i det lange løp.

Figuren viser det langsiktige rentenivået i EU-landa

Gresk sysselsetting i fritt fall

Sysselettinga i Hellas er i fritt fall og har ikke vært så lav siden juntatida

Gresk økonomi krympet med 6,8% i 2011

Den største greske politiforeninga truer med å arrestere utsendingene fra EU for “utpressing og undergraving av nasjonal sjølstendighet og demokrati.”

EUs sjokkdoktrine i Hellas

Vær rasende, menneske!

Jeg våkna i natt og fikk ikke sove. Det var som en stemme talte til meg. Nei, dette er ikke et dikt av Arnulf Øverland. Stemmen kom fra Durban i Sør-Afrika, og den sa: Her blir kloden forrådt, hvorfor reagerer … Fortsett å lese →

Soria Moria slott – eller sosialdemokratiet og krisa

Posted on januar 22, 2012

Theodor Kittelsen har malt et nydelig bilde med tittelen Soria Moria slott. Det viser fattiggutten Halvor med skreppa si, som ser trollslottet i det fjerne. I dag bruker jeg det som bilde på drømmen om kapitalismens gullalder. Klassekampens gåte På … Fortsett å lese →

Theodor Kittelsen: Soria Moria slott, 1900

Leoparden og flekkene dens

Posted on januar 31, 2012

Hvilken rolle spiller sosialdemokratiet i den moderne vest-europeiske kapitalismen? På kommentarplass i Klassekampen 31.01.2012 skriver redaktør Bjørgulv Braanen: «Sosialdemokratenes støtte til EUs finanspakt framstår som absurd» og han avslutter med følgende: Jeg kan derfor vanskelig se at sosialdemokratiet kan gjenreises … Fortsett å lese →

Godt nytt år – eller?

Posted on januar 1, 2012

Jeg driver ikke i spådomsbransjen, så jeg har ikke tenkt å rulle fram krystallkula bare fordi vi har startet på et nytt år. Når jeg har kunnet si noe om utviklinga i 2011 – som forøvrig har slått til langt … Fortsett å lese →

Streikebølge i Kina

Posted on november 24, 2011

Kina opplever en omfattende streikebølge på grunn av fall i etterspørselen fra utlandet. Mer enn 10 000 arbeidere i Shenzhen og Dongguan, to industribyer i Guangdong-provinsen, har streiket i november 2011. Streikene brøt ut i en fabrikk eid av et taiwanesisk … Fortsett å lese →

Kapitalismen i siste fase?

Posted on desember 9, 2011

En skal ikke gå lenger tilbake enn våren 2007 for å lese gjentatte forsikringer om at det var nær sagt skyfritt på kapitalismens himmel. Så kom boligkrakket i USA som igjen utløste ei finanskrise. I dag er hele verdensøkonomien rammet … Fortsett å lese →

Hvem er de mektigste av de mektige?

Posted on desember 17, 2011

Occupy-bevegelsen har plantet fingeren midt i øyet på de egentlige makthaverne ved å si dere er de 1%. Dette har fungert så sterkt at republikanernes fremste spin-doctors nå råder kandidatene til ikke å brue begrepet capitalism i valgkampen 2012, fordi … Fortsett å lese →

EUs sjokkdoktrine i Hellas

Posted on januar 28, 2012

Etter at Hellas allerede har opplevd lønnsnedgang på 20-30%, rasering av pensjoner og velferdsordninger og en momsøkning fra 13% til 23% er Europas finanskapital fortsatt ikke fornøyd. Den såkalte troikaen forlanger nå ytterligere lønnsnedgang og rasering av de kollektive avtalene … Fortsett å lese →

Tysklands brutale politikk mot Hellas under gjeldskrisa har skapt et sterkt raseri

Sammenbrudd – allerede?

Posted on september 27, 2011

Boka Sammenbruddet kom ut i august 2011. Siden har det knapt vært en dag uten nyheter som understreker alvoret av det jeg tar opp i boka. Finansmarkedene og verdens børser opptrer som om det rår rein panikk. Lederne for G-20-landa … Fortsett å lese →

Å tenke det utenkelige

Posted on september 14, 2011

En gang tidlig på åttitallet hørte jeg en ukrainsk general som deltok i en protest mot krigen i Afghanistan si at Sovjetunionen kommer til å gå i oppløsning. Jeg trodde mannen var sprø, og jeg hørte heller ingen andre som … Fortsett å lese →

Les boka Sammenbruddet også, hvis du ikke alt har gjort det.

Anmeldelse av boka i svenske Dagens Nyheter

“Pål Steigan var under sextio- och sjuttiotalen ordförande för det norska kommunistpartiet och en av de första västerlänningar som redan då förutsåg Kinas ekonomiska uppgång. Han är en i raden av författare och socialistiska tänkare som, till skillnad från världens ledare, tar ett helhetsgrepp på de utmaningar som världen står inför.”

 

 

 

1 Arbeidsløsheten for unge mellom 16 og 24 år er  28 % i Italia, 43 % i Hellas and 51 % i Spania.

2 I EU som helhet er ungdomsarbeidsløsheten 22.7 %.

3 Portugals økonomi vil antakelig synke med 5.7 % i år.

4 Portugals totale gjeld (regjering, næringsliv og forbruker) er på  360 % av BNP.

5 Den greske “resesjonen” går nå inn i sitt femte år.

6 Den greske økonomien krympet med 6 % i 2011.

7 I følge prognosene vil den greske økonomien krympe med ytterligere 5 % i 2012.

8 Arbeidsløsheten i Hellas er nå 18.5 %.

9 I Hellas har  20 % av all detaljvarehandel blitt lagt ned for godt.

10 Sjølmordsraten i Hellas har økt med 40 % på bare 12 måneder.

11 I følge IMF er den samla gjelda til Hellas nå 160 % av BNP.

12 Det er nå  mer enn 5,3 millioner arbeidsløse i Spania. Det er nesten like mye som i Tyskland i 1933.

13 Arbeidsløsheten i Spania er nå på skremmende 22,8 %.

14 Hvis man tar den gjelda Italia må håndtere i 2012 og legger til det budsjetterte underskuddet er totalen ca. 23.1 % av Italias BNP.

15 Industrivirksomheten i eurosonen har falt fem måneder på rad.

16 Storbritannias økonomi  krympet i fjerde kvartal 2011.

17 Tysklands økonomi  krympet i fjerde kvartal 2011.

Denne figuren viser veksten i samlet gjeld i de rike landa i forhold til veksten i BNP.

Alt dette er analysert i Sammenbruddet.

Anmeldelse av boka i svenske Dagens Nyheter

“Pål Steigan var under sextio- och sjuttiotalen ordförande för det norska kommunistpartiet och en av de första västerlänningar som redan då förutsåg Kinas ekonomiska uppgång. Han är en i raden av författare och socialistiska tänkare som, till skillnad från världens ledare, tar ett helhetsgrepp på de utmaningar som världen står inför.”

STUDIESIRKEL PÅ SAMMENBRUDDET I STOCKHOLM

Den såkalte rød-grønne regjeringa lovte i 2009 å komme med ei Klimamelding i 2010 som blant annet skulle vise hvordan Norge skal:

• overoppfylle Kyotoavtalen med 10 prosent
• skjerpe Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå, dersom det kan bidra til enighet om en ambisiøs klimaavtale der de store utslippslandene påtar seg konkrete utslippsforpliktelser

Hva er virkeligheten?

Som gode protestanter flest har nordmenn stor tro på hva som står i skriften. SV har lenge vært fullstendig hengt opp i hva de klarte å få inn i Soria Moria-erklæringa, altså i skriften. Lysbakken & co har det med å skryte av Europas mest radikale regjeringserklæring. Men folk flest er mer praktisk orientert, de lurer på hva de vakre ordene blir til i virkeligheten. Rudolf Nielsen skriver at Intet er mer som skrift i sand, enn løfter om kjærlighet. Dette er sunt folkevett.

Og det vet vi jo. Regjeringa Stoltenberg leverer sin Klimamelding hver eneste dag, i form av hva den gjør – og hvilke konsekvenser det får.

Norges utslipp – hva er virkeligheten?

I Kyoto-avtalen forpliktet Norge seg til at våre utslipp i 2012 ikke skulle være større enn 1% over nivået i 1990. (Nå var Kyoto-avtalen riktignok altfor dårlig til å løse klimaproblemet, men vi lar det ligge et øyeblikk.)

I 2010 lå Norges utslipp 8% over nivået i 1990, og bare i 2010 alene økte det med 4,8%. (SSB) Regjeringa har altså brutt løftene sine og fortsetter å bryte dem.

Det er bare industrien som har redusert utslippene. – Utflagging?

Statistisk sentralbyrå skriver:

Mens de samlede klimagassutslippene har økt med 8 prosent siden 1990, har utslippene av CO₂ økt med drøyt 30 prosent. Den kraftige veksten i olje- og gassproduksjonen på 90-tallet har vært viktigste årsak til oppgangen i CO₂ -utslippene. I 2010 økte utslippene av denne gassen med 2,6 millioner tonn, til 45,4 millioner tonn. Det er det høyeste utslippet av CO₂ siden beregningenes første år 1973.

Utslippene fra veitrafikk har økt med 30% siden 1990.

Utslippene fra olje- og gassvirksomheten har økt med 77,7%!

Nå prøver riktignok regjeringa å dekke seg bak kvotesystemet, men alle burde vite nå at kvotesystemet er en bløff og ikke reduserer klimagassutslippene. Se min artikkel Kvotehandel og løvepulver.

Monstersubsidier til oljeleting

Nettopp under den “rød-grønne” regjeringa har det blitt satset enormt på å øke letingen etter olje og gass. Det er den sektoren i samfunnet som denne regjeringa satser mer på enn noe annet! For å stimulere til mest mulig leting har man innført noen helt ekstreme støtteordninger til leteskapene. Mens støtte til fornybar energi og tiltak for redusert energiforbruk får knapper og glansbilder, får leteselskapene monstersubsidier. Les Jens Ingvald Olsens artikkel om dette.

I 2010 var denne støtten til et førtitalls leteselskaper kommet opp i 10,2 milliarder kroner. Eller for å si det med andre ord: 20% mer enn Kulturdepartementets budsjett for 2012. Til sammenlikning var de totale landsbrukssubsidiene, som høyresida er så sint på, 12,9 milliarder i 2010.

Kilde: Oljeskattekontoret 2011

Denne enorme subsidieringa, som ei samla regjering står bak, har naturligvis ført til en tilsvarende enorm vridning av norske investeringer over til oljeleting på sokkelen.

Investeringene på sokkelen går rett til værs, stimulert av svært gunstige skatteordninger

Samtidig faller norsk oljeproduksjon raskt

Norsk oljeproduksjon nådde toppen i 2001, og har siden falt til 60% av det daværende nivået. Det investeres altså stadig mer og produseres stadig mindre.

Norsk oljeproduksjon på sokkelen faller raskt

I tillegg til kvotehandel er det to områder som har vært regjeringas metoder for å unngå utslippsreduksjoner hjemme, og det er regnskogsprogrammet REDD+ og det andre er CO2-fangstanlegget på Mongstad.

Det finnes en omfattende kritikk av REDD+programmet, både fra miljøorganisasjoner og fra urbefolkningsgrupper. Mulighetene for svindel og korrupsjon er enorme, blant annet gjennom å definere palmeoljeplantasjer som skog. Hulheten blir enda tydeligere når Regnskogfondet kan melde at Norge gjennom Oljefondet tjener penger på rasering av regnskog.

Anlegget på Mongstad, som skulle bli Stoltenbergs store månelandingsprosjekt, er, som Greenpeace har påvist bare symbolpolitikk. Som miljøpolitikk er det ei rein blindgate.

Og der står vi:

Regjeringa har siden 2005 levert sin klimamelding daglig:

• Økt satsing på olje- og gassutvinning i nord
• Enorme subsidier til olje- og gassleting
• Økte utslipp av klimagasser
• Ingen reell satsing på fornybar energi
• Symbolpolitikk uten reelle resultater

SV håper på ei klimamelding som inneholder såpass mye fagre løfter og symbolpolitikk at de fortsatt kan klamre seg til taburettene. Det får de sikkert. Det spiller jo ingen rolle, regjeringa har allerede avgitt den klimameldinga som oljeindustrien vil ha.

Les også: Vær rasende, menneske!
Og Sammenbruddet

På kommentarplass i Klassekampen 31.01.2012 skriver redaktør Bjørgulv Braanen: «Sosialdemokratenes støtte til EUs finanspakt framstår som absurd» og han avslutter med følgende:

Jeg kan derfor vanskelig se at sosialdemokratiet kan gjenreises i europeisk politikk uten at det løsner lojalitetsbåndene til Brussel,

Men ser ikke Braanen at sosialdemokratiet i Vest-Europa er systempartier? Nedskjæringene av velferdsgodene i Europa i de siste par tiåra har ikke skjedd i strid med sosialdemokratiet. Når arbeiderklassen i Spania og Hellas opplever drastiske kutt i lønn og pensjoner, så finner de fingeravtrykkene til sosialdemokratene Zapatero og Papandreou på alle vedtakene.

Det norske arbeiderparti er ikke bare et systemparti, det er Systempartiet med stor bokstav. Den norske kapitalismen, slik den har framstått fra 1945 til i dag er skapt av Arbeiderpartiet. Det har uten tvil vært et av verdens mest vellykte kapitalistiske prosjekter. Men det lar seg ikke tenkes uten Arbeiderpartiet. Og det gjelder både velferdsreformene og gjenoppbygginga på femtitallet og privatiseringa og oljeimperialismen i nyere tid. Foretaksmodellen, som er så ødeleggende for norsk helsevesen, er Stoltenbergs prosjekt.

Det går ei rett linje av USA-lojalitet i Arbeiderpartiet fra de fikk oss inn i NATO til Stoltenbergs angivelig rødgrønne regjering deltok i første linje i NATOs folkerettsstridige krig i Libya. Det er lite sannsynlig at ei høyreregjering ville fått til en slik krigsaktivisme.

Og hyllesten til EU er sosialdemokratisk politikk god som noen. Arbeiderpartiets tidligere leder og store ideolog Torbjørn Jagland har lenge kalt EU for «en høyere form for sivilisajon». I et intervju med Dag og Tid blir han spurt om hva han mener om det tyske kravet om mer budsjettdisiplin på tvers av landegrensene i EU:

– Men meir sentralisert kontroll med statsbudsjetta til medlemslanda i EU svekkjer vel demokratiet?
– Er det ein demokratisk rett å bruke meir pengar enn det er grunnlag for? EU har alt budsjettreglar for medlemslanda, no vil dei sørgje for at reglane blir haldne.

Dette er en krystallklar tilslutning til Angela Merkel og Frankfurtgruppas overnasjonale kontroll med EU-statene.

Braanen ber innstendig om en ny politikk fra europeisk sosialdemokrati, en politikk som retter seg mot markedsliberalismen. Men hvem er dette sosialdemokratiet i Europa? Det er PASOK i Hellas, PSOE i Spania, britisk Labour, tyske SPD og franske PS. Alle disse partiene har vært og er aktive pådrivere for den markedsliberalismen som rir Europa som ei mare. De er systempartier like gode som noen. Er det noen som helst grunn til å vente noe annet fra disse partiene enn det de allerede gjør?

Vi lever ikke lenger i kapitalismens gullalder mellom 1948 og 1973 da reformistene kunne dele ut reformer til arbeiderklassen som motytelse for å hindre radikalisering. Vi er midt i kapitalismens verste krise noensinne. Sosialdemokratene deltar aktivt i å sikre bankenes og finanskapitalens interesser på bekostning av arbeiderklassen. De reformene som står på dagsordenen er vikarbyrådirektivet, nedskjæring av pensjonene og rasering av velferdsstaten.

Sosialdemokratiet er ikke, og kan aldri bli noe alternativ til markedsliberalismen og EU-sentralismen i Europa. Å be dem om å bli det er som å be leoparden om å legge av seg flekkene.

Resept: sjokkdoktrinen

Naomi Klein har gitt en presis beskrivelse av det som nå foregår i boka Sjokkdoktrinen. Når et land er i ubalanse på grunn av en eller annen form for krise, benytter finanskapitalens folk situasjonen til et frontalangrep på folkets levevilkår og rettigheter.

EU-troikaen, som består av folk fra EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet, var i Aten 20.01.2012 og gjorde det klart at dersom Hellas skulle få en gjeldsavtale måtte landet sørge for å redusere lønningene i privat sektor enda mer og sørge for at de kollektive avtalene i arbeidslivet blir “faset ut”.

Ledelsen i den greske fagbevegelsen har allerede godtatt massiv forverring for sine medlemmer. Men sjøl ikke dette har vært nok for troikaen. Lønningene skal enda mer ned og kollektive avtaler skal bannlyses. Dette er angrep på arbeiderklassen som har et omfang og en karakter som man stort sett må til fascistiske diktaturer for å finne maken til.

Og det er verdt å merke seg at denne troikaen som forlanger dette ikke er valgt av noen.

Tyskland krever total budsjettkontroll

Høsten 2011 sørget EU-toppene for å avsette den demokratisk valgte statsministeren i Hellas fordi han ikke var fullt så lydig som de forlangte. Papandreou hadde lekt med tanken om at det greske folket skulle få lov til å stemme over sin egen framtid. Dette var en helt uhørt tanken for Merkel og Sarkozy, så de satte inn bankmannen Papademos i stedet.

Men nå er heller ikke det nok. I de siste forhandlingsrundene har Tyskland krevd at EU (les Tyskland) skal ha full budsjettkontroll over Hellas. Hellas reduseres til en tysk koloni med et liksom-parlament som ikke en gang kan stemme over egne budsjetter.

Det er Financial Times som  har fått tak i et dokument der det går fram at Tyskland krever at det opprettes en budsjettkommisær med mandat til å legge ned veto mot ethvert budsjettmessig vedtak fra gresk side. Budsjettkommisæren blir dermed en de facto økonomisk diktator over Hellas på vegne av långiverne.

Det er all mulig grunn til å tro at andre land som står for tur til å motta såkalte “hjelpepakker” må regne med samme behandling. Finanskapitalen bruker krisa til en rask og dramatisk avvikling av demokratiet i land etter land. Arbeiderklassen skal tynes og plyndres, og siden det ikke kan skje frivillig, må det diktatur til. I første omgang skjer det med trusler om drakoniske økonomiske sanksjoner. Strekker ikke det til, blir neste skritt rå makt.

Den greske krisepakka skal visstnok koste 145 milliarder euro, mot antatt 130 milliarder

Hvor er demokrativennene?

Kristin Clemet og hennes våpendragere i Civita ynder å framstille seg som demokrater og anti-autoritære. De gir ut bøker og rapporter om den autoritære venstresida og om velferdens fiender. Og de forteller at kapitalisme betyr demokrati. Hvor er de nå, når kapitalismen avskaffer det greske demokratiet og erstatter det med finanskapitalens autoritære diktatur? Skulle ikke EU og kapitalismen sikre velferden? Hvor blir det av protestene når grekerne mister sin velferd og stemmeretten blir en dårlig vits?

Og har du ikke lest Sammenbruddet, så gjør det. Alt dette er analysert der.