Market turmoil

Viktig kommentar fra Michael Roberts.

Michael Roberts Blog

As I write on Monday 24 August, stock markets around the world are taking another plunge.  Most markets have already fallen by 10% in the last month.  Why is this happening?

EM stocks

The reasons are clear.  The Chinese economy, now officially the largest in the world (at least as measured by the IMF’s rather weird purchasing power parity method), is slowing fast.  Every bit of data coming out of China shows a worsening situation for manufacturing output, investment, exports and, above all, the purchase of raw materials from other countries.  The drop in demand from China for basic commodities has caused a huge drop in commodity prices (the prices for oil, food, iron, coal, industrial metals etc).  This drop in prices means less export sales for the likes of Brazil, Australia, Indonesia, Argentina etc.  Also the Chinese are not buying so many BMWs, luxury handbags, machine tools, cars etc at…

Vis opprinnelig innlegg 818 ord igjen

Publisert i Miljø | Legg igjen en kommentar

Global oppvarming og arktisk kulde

Vi lever i tider med spinnvilt vær. Stormer mørbanker kystene på Vestlandet og i Storbritannia, rekordstor nedbør får fjellsidene til å rase ut og veiene blir måkt ned i dalen. Samtidig opplever USA arktisk kulde som dreper folk og får samfunnet til å stanse opp. Hva er det som skjer?

Klimadiskusjonen

De av oss som er overbeviste av klimaforskernes teorier om global oppvarming ser på det ekstreme mildværet som nok en bekreftelse på dette. De såkalte klimaskeptikerne peker på den vanvittige kulda i Nord-Amerika med temperaturer ned under 40 minus, og sier: ha-ha, skal dette liksom være global oppvarming?

Men vær er ikke det samme som klima. For å si det enkelt: vær er det vi opplever i øyeblikket. Klima er summen av alt vær over en lengre periode. Og det betyr naturligvis at dersom været over lang tid er varmere enn normalt, så er det snakk om en endring av klimaet. Meteorologene opererer med en tidsperiode på 30 år for å fastsette en normal. Det er for så vidt et tilfeldig valg – det kunne ha vært lengre. Men det er lenge nok til å ta høyde for tilfeldige årlige variasjoner.

Et par spesielt varme vintre er altså ikke nok til å slå fast at det skjer en global oppvarming. Og på samme måte vil ikke en polarvinter eller to være nok til å avkrefte teorien om global oppvarming.

Langvarig trend

1998 var det varmeste året som er målt så lenge målingene har pågått. Det knyttes gjerne til et spesielt fenomen i Stillehavsområdet som kalles El Niño, og som var spesielt sterk det året. Ingen av årene etter 1998 har hatt en like høy global temperatur, men de har vært like opp under det samme nivået, og alle har ligget godt over normalen.

Globale temperaturvariasjoner. En ser to tydelige perioder med oppvarming, nemlig fra 1900 til 2. verdenskrig og fra ca. 1970 til i dag. En ser også en mulig tendens til utflating etter 2000, men på et nivå godt over normalen. (Wikipedia)

De endelige tallene fra 2013 foreligger ikke ennå, men vi vet følgende:

Ekstremvarme i Australia

2012 og 2013 har vært år med helt ekstremt høye temperaturer i Australia. Det var nødvendig for meteorologene å innføre en ny fargekategori på værkartene sine for å markere områder med temperaturer over 50°C. I denne perioden har Australia opplevd den varmeste september-mars som er målt, den varmeste sommeren som er målt og den varmeste dagen som er målt.

2013 ble avsluttet på samme måte, og 2014 har startet i samme stil. Den første uka i det nye året har mange steder i Sør-Australia hatt temperaturer tett opp under 50°C.

Hetebølgen i Australia 2013/2014 er ekstrem.

Hetebølgen i Australia 2013/2014 er ekstrem. http://www.abc.net.au

Men lufttemperaturen er bare en del av historien. Havet varmes også opp. Det går langsommere, fordi vann har langt høyere varmekapasitet enn luft, men nettopp derfor holder også vannet mye lenger på varmen.

Målinger av havtemperaturen viser at også disse stiger – og det urovekkende fort for en så treg materie.

Havet er et gigantisk varmemagasin. 93,4% av den globale oppvarminga går til å varme opp havet, mens bare 2,3% går til å varme opp luft. Det betyr at den varmen som bygges opp i vannmassene nå, den vil gi en tilbakekoplingseffekt til atmosfæren i lang tid framover.

Hva så med ekstremkulda?

Mens Australia ble stekt av ekstremvarme ble USA rammet av den verste kuldebølgen på tjue år. Det ble målt temperaturer under 40°C, og på grunn av sterk vind var den opplevde temperaturen mellom 50 og 60 minus. Det var kaldere i deler av USA enn på Nordpolen! Mange mennesker døde av kulda og samfunnet stoppet nesten helt opp.

Kulda fikk den høyreorienterte milliardæren Donald Trump, som er kjent for andre ting enn sine evner som klimaforsker, til å tvitre: «This very expensive GLOBAL WARMING bullshit has got to stop. Our planet is freezing, record low temps,and our GW scientists are stuck in ice.»

Det merkelige er at det sannsynligvis er en sammenheng mellom oppvarming og ekstremkulde. Det skyldes et fenomen som kalles jetstrømmer.

Jetstrømmene er hurtige, smale strømmer av luft i atmosfæren. De ligger i en høyde av 7–17 kilometer over jordoverflaten og de har hastigheter mellom 70 og 150 km/t. Under normale værforhold blokkerer jetstrømmene den kalde lufta fra Arktis, slik at den ikke kan strømme sørover.

Men de seinere årene har vi sett at jetstrømmene oppfører seg unormalt. De brytes opp på en annen måte enn vi er vant til og i Europa har de ligget mye lenger sør enn normalt. Det har for eksempel gjort at Sør-Europa har fått et nærmest atlantisk værlag med ekstreme nedbørmengder, mens høytrykket har ligget konstant over Grønland og Russland. Det siste ga i 2013 sommertemperaturer i Finnmark som enkelte ganger var høyere enn i Roma.

Arktis på «utflukt»

Det som har skjedd i Nord-Amerika er at jetstrømmene både har brutt opp på en uvanlig måte og har lagt seg langt sør. Dette har gjort det mulig for det kalde været som normalt ligger over Nordpolen å ta seg en «utflukt» sørover.

Arktis på tur

«Det er som om jetstrømmen raver som en fyllik på den nordlige halvkula,» forklarer Jennifer Francis, som er klimaforsker ved Rutgers University.

Forskerne mener nå å ha funnet sammenhengen mellom global oppvarming og disse tilfellene av ekstrem kulde. Oppvarminga av havet fører til endringer av jetstrømmene. (Se varsel for jetstrømmene her.)

– En kraftig vind har «alltid» holdt den kalde luften i Polhavet i ro. Sist vinter opplevde vi at jetstrømmen ble brutt, og store mengder iskald luft bredte seg nedover Europa, sa direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt til Aftenposten.no i november 2012.

I verste fall

I 2005 registrerte britiske forskere at den nordlige delen av Golfstrømmen hadde blitt svekket med omtrent 30% siden 1957. Man har også registrert at havvannet blir mindre salt. I verste fall kan man tenke seg at endringer i saltinnhold og temperatur gjør at hele strømsystemet forskyves og at den varme Golfstrømmen forsvinner fra våre kyster. Det ville bli svært ubehagelig.

For en gangs skyld går det an å sitere den kjente norske filosofen Gro Harlem Brundtland: Alt henger sammen med alt annet!

Les også:

Ekstremvær herjer jorda rundt

Noen snakker om global oppvarming som noe som kanskje eller kanskje ikke kommer en gang i framtida. Glem denne tankegangen. Global oppvarming er her nå og gjør store skader på mennnesker og natur. Ekstremvær gir rekordstore skader i USA. Skader … Les videre →

Tyfonen Haiyan og global oppvarming

Tyfonen Haiyan er kanskje den sterkeste som noen gang har rammet land. Med vindhastighet på opptil 315 km/t feide den gjennom Filippinene og la etter seg død og enorme ødeleggelser. Myndighetene anslår at bare i byen Tacloban ble 2500 mennesker … Les videre →

Sandy Frankenstorm og klimakrisa

Varmere, våtere og villere. Dette har klimaforskerne sagt i over tretti år om det klimaet vi kan regne med dersom klimagassutslippene får fortsette. Monsterstormen Sandy har nå satt sitt dødbringende spor gjennom det karibiske øyriket og nordøstkysten av USA. Er … Les videre →

Publisert i Miljø | Legg igjen en kommentar

Statoils salg varsler røffe tider

De siste fire årene har Statoil solgt andeler i olje- og gassfelter for 110 millarder kroner. Statoilsjef Helge Lund begrunner salgene med at inntjening på investert kapital ikke er høy nok til at selskapet kan fortsette å utvikle dem. Dette er skriften på veggen for hele bransjen. Men norske politikere er ikke i stand til å lese skriften.

Salg for 110 milliarder

  • I desember 2013 solgte Statoil seg ned i Shah Deniz 2-feltet i Aserbajdsjan.
  • I august 2013 solgte Statoil seg ned på Gudrun- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen.
  • I oktober 2012 handlet Statoil med Wintershall, og solgte Brage-lisensene, solgte seg ned i Gjøa og Vega.
  • I 2012 fullførte Statoil salget av bensinstasjonene til det canadiske selskapet Couche-Tard.
  • I november 2011 solgte Statoil seg ned i tre felt og gikk ut av fem felt på norsk sokkel.
  • I juni 2011 solgte Statoil deler av Gassled. Gassled er eieren av det integrerte gasstransporterings- og prosesseringssystemet på norsk kontinentalsokkel.
  • I 2010 solgte Statoil deler av den omstridte oljesandsvirksomheten.
  • I mai 2010 solgte Statoil andeler i det lovende Peregrino-feltet i Brasil. Kilde: DN

Statoilsjef Helge Lund begrunner salget med at investeringskostnadene nå er for store i forhold til inntjening. Selv med en oljepris på 110 dollar per fat er profitten for liten til at selskapet vil satse videre på disse feltene.

Dette bekrefter det jeg har skrevet tidligere. I 2003 var den marginale kostnaden for ikke-OPEC-olje 30$ per fat. I 2012 var de marginale kostnadene per fat 104,50 $ per fat.

– Dette forteller en dramatisk historie for hele industrien. Det viser at Statoil trenger en oljepris som er vesentlig høyere for å finansiere leting og utbytte, og samtidig skape vekst og betale utbytte, sier Trond Omdal, analytiker i Arctic Securities.

Selv for store og effektive selskaper som Statoil forsvinner profittmarginene. Det aksjonærene ser etter er fortjenesten de får: Hva er profitten på investert kapital? Når selv ikke Statoil finner det lønnsomt å videreutvikle disse feltene, så er det ganske riktig meget dramatisk.

Ny bok på Spartacus forlag

I boka Sammenbruddet (2011) har jeg vist hvor kritisk verdens energisituasjon er.

Desperat jakt etter den siste olje

I 2013 ble investert over 210 milliarder kroner på norsk sokkel. Lete- og utviklingskostnadene har eksplodert siden 2000. Investeringene i leting og utvinning av olje og gass stiller alle andre satsningsområder i Norge fullstendig i skyggen. Fra de «rødgrønne» tok over i 2005 er investeringene mer enn doblet, og i 2013 ble alle rekorder blåst over ende med en økning på over 20 milliarder fra året før. (Bare økninga fra 2012 til 2013 er fire ganger så mye som hele Miljøverndepartementets budsjett, eller dobbelt så mye som Kulturdepartementets budsjett.) Det investeres 10 ganger så mye på norsk sokkel som på land. Og likevel er produksjonen mer enn halvert siden toppen i 2000.

Den rødgrønne oljeministeren Ola Borten Moe snakket om at oljeproduksjonen på norsk sokkel skulle vare i mange tiår framover:

«Jubelstemninga er til å ta og føle på i oljebransjen, etter at Statoil har funnet olje som vil holde petroleumsalderen levende i mange tiår til.» – Klassekampen, 14. oktober 2011

Og journalistene fulgte opp. De forsynte seg av kanapeene og sprudlevinen, og skrev avskrifter av Statoils pressemeldinger. Kritisk oljejournalistikk skal du lete lenge etter i Norge.

Det Borten Moe og de veldresserte journalistene ikke forsto er at det hjelper ikke om det finnes massevis av olje dersom det koster like mye å få den opp som det du får for den på markedet. Og i Norges tilfelle må det legges til: Av den totale mengden råolje som fantes på norske felt har vi pumpet opp 83%.

Rekordhøy oljepris likevel for lav

I norske kroner har oljeprisen knapt vært høyere enn den er nå. Likevel er den for lav til at Statoil vil satse videre. Og den oljeprisen som altså er for lav for Statoil er så høy at den kveler nasjonaløkonomien i land etter land og for eksempel gjør luftfarten til en høyst risikabel bransje.

Det er grunn til å stoppe opp ved dette, fordi dette er skriften på veggen, ikke bare for norsk oljeøkonomi, men for hele den globale økonomien slik vi kjenner den. Olje og gass utgjør 57% av verdens primære energi (BP, 2012). Kull står for 30%, så total utgjør de fossile energikildene 87% av verdens energiforsyning.

De lett tilgjengelige oljekildene ble funnet for mange  tiår siden. 75% av den oljen som pumpes i dag ble funnet på 70-tallet eller før!

Nå leter man etter olje som ligger djupere, fjernere og vanskeligere tilgjengelig – og olje som har langt dårligere kvalitet, som tjæresand og skiferolje. Profittraten faller og den energimengden som trengs for å skaffe ny energi øker.

Sammenbrudd i sikte?

Når Statoil ikke finner det lønnsomt å fortsette med disse prosjektene, hvem vil da gå videre med dem? Eller sagt på en annen måte: Kan nyutviklinga av oljefelt stoppe helt opp? 

Statoil har brukt deler av inntektene fra salget til å pynte på regnskapet for å holde aksjekursen oppe. Betydelige summer er også brukt på å kjøpe seg opp i skiferoljeutvinning. At det kan vise seg å være en svært kortsiktig glede, har jeg vært inne på før. Alle de store operatørene på de amerikanske skiferfeltene taper penger og de små forsvinner.

«De svært høye fallratene for skifergass krever kontinuerlig tilførsel av kapital – anslått til 42 milliarder dollar per år for å bore mer enn 7000 brønner, bare for å opprettholde produksjonen. Til sammenlikning var verdien av skifergassen i 2012 anslått til bare 32,5 milliarder dollar.»

Et ikke-tema i den politiske debatten

De herskende elitene i verden er fullt klar over at vi er oppe i ei energikrise som de ikke ser noen løsning på. En nylig rapport fra CIA sier at de kommende krigene kommer til å handle om energi, vann og mat.

Men hvorfor er ikke dette noe tema i den politiske debatten? Yrkespolitikerne er nok like uvitende som de virker. De sier det de tror gjør at de blir gjenvalgt. Men de som sitter med den økonomiske makta, hvorfor gjør ikke de dette til et tema? Hvis jeg skal gjette, vil jeg stille det slik: Hva ville skjedd dersom det ble kjent for folk flest at det ikke finnes noen plan for hvordan samfunnet slik vi kjenner det skal kunne sikre seg nok energi til oppvarming, transport og produksjon, ti eller tjue år fra nå?

Publisert i Økonomi, Miljø, Opprør, Samfunn | Merket med , , , | 13 kommentarer

BadDreamliner og luftfartens permanente krise

Bjørn Kjos var luftfartens wonderboy. Det så ut som om alt han tok i ble til gull. Norwegian tok markedsandeler på alle kanter og Kjos bestilte en hel flåte av nye fly – 222 i tallet. Ingenting kunne gå galt! Men i jula fikk mange familier smake litt på hva lavprisselskap betyr, da Norwegians Dreamlinere ikke fikk dem hjem i tide. Dette er bare begynnelsen. Det blir verre, og ikke bare for Norwegian, men for hele den sivile luftfarten. Det er en bransje på vei inn i solnedgangen.

Tidenes flybestilling

På flykonferansen World Routes Strategy Summit  i Las Vegas i oktober 2013 ble Norwegian rost opp i skyene for sin ambisiøse satsing. Aeroflot-toppen Giorgio Callegari sa om selskapet: – I hvilken annen industri finner du entreprenører som investerer i over 200 fly? Jeg mener, oversett det til fabrikkbygninger. La oss si at et fly har en gjennomsnittspris på 50 millioner dollar. Hvor mange fabrikker kan du bygge for den prisen?

Jeg vet ikke om Callegari har lest sin Jack London, men for meg likner det på en annen bransje, gullrushet i Klondyke 1896–99, i perioden rett før det var slutt. Kjos har bestilt fly for 127 milliarder kroner, men får trolig en stor rabatt, så prisen havner kanskje på 80 milliarder kroner. Men vil han bli i stand til å betale dem? Vil de noensinne bli levert? For meg ser dette mer ut som et klassisk eksempel på kvitt eller dobbelt. Enten kaster du kortene, eller så dobler du innsatsen. I et marked der marginene er papirtynne bestiller Kjos fly for en sum som svarer til sju ganger selskapets omsetning. Disse pengene har han ikke, så han må låne og håpe at han har noe å betale med når tida kommer. Det krever at Norwegian lykkes med alt de gjør og at markedet vokser kraftig. Håper gjør også leverandørene hans. Boeing er sjøl i store problemer, ikke minst på grunn av de store problemene med det flyet Norwegian har satset på, Boeing 787 Dreamliner.

Boeing 787 Dreamliner – et mareritt?

Krisa i luftfarten

Internasjonal flytrafikk er oppe i ei langvarig og djup krise, og den kommer til å bli mye verre. SAS er ikke aleine om å vakle på kanten av stupet. Italienske Alitalia er vel egentlig utfor stupet allerede, men det vil være et for stort prestisjenederlag for Italia å innrømme det, så det holdes kunstig i live. Spanske Iberia og britiske British Airways  er oppe i akkurat det samme uføret. Det samme er de store amerikanske selskapene Delta og Southwest. Tysklands nest største flyselskap, Air Berlin, er hardt ute å kjøre.

(Her er en krisebeskrivelse fra The European Cockpit Association.)

Det handler om energikrisa

Internasjonal massetransport med fly begynte for alvor rundt 1960. Siden da har veksten vært eksponentiell.

Kilde: Source: Air Transport Association

Denne kraftige veksten har vært basert på en vesentlig faktor: rikelig tilgang på billig olje. Men de tider er slutt, mine venner! Mens prisen på flybensin på nittitallet lå på rundt og i underkant av 0,50 $ per gallon er prisen høsten 2012 på rundt 3,10 $. Og sjøl om den økonomiske krisa har gitt stagnasjon i industrien og fallende etterspørsel, fortsetter oljeprisen å holde seg på et ekstremt høyt nivå. Vi snakker om en prisøkning på 520%.

Fra 2003 til 2011 økte drivstoffets andel av flyselskapenes totale driftskostnader fra 14 til 30 prosent, og i 2012 steg den til 32 prosent, basert på et prisanslag for råolje på bare 99 dollar fatet. (Råolje koster som kjent ca 110 $ fatet i 2013.)

flybensinpris 2013

Prisutvikling på flybensin. Kilde: http://www.indexmundi.com/

Svært små marginer

I en fersk rapport skriver IATA, The International Air Transport Association, at de siste tjue årene har aldri luftfarten klart å generere en profitt som investorene vanligvis forventer som et minimum.  Foreløpige tall for 2013 tyder på en profittmargin på 2,5% på investert kapital, og for disse investorene er det hakket før kroken på døra. (IATA: Profitability and the air transport value chain, 2013.)

Bransjens svar på det er å kutte kostnader der de kan, nemlig ved å:

  • Senke lønningene
  • Si opp ansatte
  • Redusere indirekte lønnskostnader (sosiale ordninger, rettigheter, skatt, avgifter)
  • Flagge ut til lavkostland
  • Redusere standarden for passasjerene
  • Forlenge driftstida
  • Satse på flytyper som bruker mindre drivstoff

Norwegian gjør alt dette. Har skal det tynes på alle kanter. Selskapet legger opp til at de nye Dreamlinerne skal være nærmest kontinuerlig i lufta – gjerne rundt 18 av døgnets 24 timer, og at selskapet ikke har et eneste reservefly i bakhånd. At dette er risikabelt fikk vi se i jule- og nyttårshelga, da selskapet ikke hadde noe reservefly som kunne settes inn for å bringe passasjerene hjem i tide.

Med sin 787 Dreamliner har Boeing prøvd å bygge en maskin med lavere drivstofforbruk. Halvparten av vekta er komposittmaterialer. Det elektriske systemet er bygd for å redusere energiforbruk, og det samme med motorene. Flytypen har hatt en nærmest endeløs serie driftsproblemer, blant dem nedising av motorene og svikt i batterisystemet. Problemene med Dreamliner er altså at man har forsøkt å nærme seg yttergrensene for energieffektivitet for å redusere kostnader.

Krisa blir verre

Verdens produksjon av råolje har stagnert. Når prisene ligger på 110 $ per fat på bunnen av en lavkonjunktur, mens man ved forrige lavkonjunktur så priser ned mot 10$, så sier det noe om ei helt grunnleggende ressurskrise.

I Norge er flytransport subsidiert av staten. Det finnes ingen avgifter på flydrivstoff i utenlandstrafikk og innenlands er avgiften nylig redusert. Dette er naturligvis klimapolitisk galematias. Likevel klarer altså ikke bransjen å oppnå en profitt på linje med andre bransjer.

Luftfartens gullalder er over. Vi er over i solnedgangsfasen. Absolutt ingenting tyder på at energiprisene vil synke, snarere tvert om. Og fysiske lover setter grenser for hvor mye man kan øke effektiviteten. Et fly som mister det aerodynamiske løftet kan gå i spinn og tape høyde i en faretruende fart.

Det neste store økonomiske krakket kan bli det som får hele bransjen til å gå i spinn. Og da vil du ikke få mye for en aksje i Norwegian.

Publisert i Økonomi, Miljø, Samfunn | Merket med , , , , , , | 5 kommentarer

Militærpoliti dreper streikende arbeidere i Kambodsja

Fredag 3. januar 2014 gikk tungt bevæpnet militærpoliti til aksjon mot streikende tekstilarbeidere i Pnohm Penh, Kambodsja. De skjøt for å drepe, og lokale kilder hevder at fem arbeidere ble drept. Sammenstøtet fant sted ved en industripark der det finnes titalls fabrikker som produserer tekstiler, fottøy og klær for vestlige selskaper som Adidas, Puma og H&M Hennes & Mauritz.

Streikende arbeidere slåss mot væpnet politi i Phnom Penh. Foto: Sovannara/Xinhua Press/Corbis

Lav lønn og dårlige arbeidsforhold

Arbeiderne i disse fabrikkene tjener inntil 100$ i måneden og de streiker for å øke lønna til 160$. Statsminister Hun Sen har satt seg kraftig imot dette kravet, og dermed er det også blitt et politisk spørsmål som kan få betydning for valget til våren. Tekstilarbeiderne i Kambodsja er blant de lavest lønte i verden, og mange vestlige merkevarefirmaer har flyttet deler av produksjonen sin fra Kina til Kambodsja for å dra nytte av dette. Med en omsetning på 5 milliarder dollar i året et lavtlønnsindustrien en av Kambodsjas viktigste inntekstskilder. Kambodsja er et av verdens fattigste land.

Li & Fung – eksperter på lave lønninger

Det firmaet som har bistått mange av merkevareselskapene med å skaffe lavtlønt arbeidskraft i Kambodsja er et selskap jeg har skrevet om før.  Selskapet heter Li & Fung og har hovedkvarter i Hongkong og de er eksperter på å finne fram til fabrikker som kan produsere billigere enn noen andre. De er verdens fremste eksperter på lav lønn og dårlige arbeidsforhold. I Bangladesh er Li & Fung knyttet til flere store fabrikkulykker. I 2010 døde 29 arbidere i  en brann på en fabrikk der Li & Fung hadde plassert en ordre for Kohl’s. I 2011 ble 50 arbeidere skadd i en eksplosjonsulykke i en fabrikk der selskapet produserte for Tommy Hilfiger. Minst to døde i panikken som oppsto. I november 2012 døde 112 arbeiere under en brann på Tazreen Fashion-fabrikken. Den produserte også for Li & Fung.

Arbeideropprøret i Kambodsja har vært under utvikling lenge, og aksjonene er blitt så sterke at de truer selskapets posisjon. Derfor dro toppledelsen i Li & Fung ens ærend til Kambodsja i november 2013 for å helle olje på bølgene. De ville forsikre sine kunder om at arbeidsforholda i Kambodsja er helt i orden. Li & Fung har en omsetning som tilsvarer det dobbelte av Kambodsjas BNP og har kontorer i 55 land. I Kambodsja har de sørget for leveranser fra nærmere 100 fabrikker. Så Li & Fung er en av Kambodsjas aller største kjøpere.

Oljefondet er med

Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, er blant de 20 største aksjonærene i Li & Fung med en investering på 528 millioner kroner (2012). Det gjøres jo til tider et poeng av fondets såkalte etiske profil, og da er det interessant å merke seg at fondet er en betydelig eier i et selskap som er verdens fremste ekspert på å tyne lønninger til bunns.

Jeg regner med at Civita og folk som Bernt Hagtvet, som jo har vært opptatt av å vise sin omtanke for folket i Kambodsja, nå vil rykke ut med sin støtte til de streikende arbeiderne i Kambodsja i deres kamp mot grov utbytting og voldelig undertrykking.

Publisert i Økonomi, Kina, Opprør, Samfunn | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Radikalisering – hvilken radikalisering?

I løpet av 2013 har ordet «radikal» fått en helt ny mening, og det har skjedd gjennom en tilsnikelse. Jeg tror det er første gang PST, politiets sikkerhetstjeneste, fungerer som ordbokredaksjon. Resultatet er da også ytterst elendig.

«Handlingsplan mot radikalisering»

5. november 2013 la den blåblå regjeringa fra det de kalte en «Handlingsplan mot radikalisering». Fem statsråder og fem statssekretærer møttes for å drøfte regjeringens arbeid med å forebygge radikalisering og rekruttering av unge til ekstremisme.

– Vi vil sende et tydelig signal: En tidlig forebyggende innsats mot radikalisering er et ansvar som hviler på mange – politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø. Vi kan bare lykkes gjennom et bredt samarbeid, sa justisminister Anders Anundsen.

Det var den rødgrønne regjeringa som la grunnlaget for dette da den innførte portal mot radikalisering i 2010. Der finnes det til og med et opplegg for angiveri, der du kan melde fra til politiet dersom du tror at noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det.

I strid med vanlig språkbruk

Ordet radikal betyr å «gå til røttene», etter latin radix=rot. Men i vanlig norsk språkbruk har det stort sett vært ensbetydende med «venstreorientert». Store norske leksikon skriver:

«I de fleste vestlige samfunn kom i de første ca. 30 år etter den annen verdenskrig den politiske systemkritikk fra venstre, fra sosialister og kommunister. Målet for kritikken var først og fremst kapitalismen. Uttrykket radikal ble derfor i denne perioden nesten ensbetydende med venstreorientert.»

«Johan Sverdrup og hans tilhengere i Norge ble av de konservative forsvarere av embetsmannsregimet kalt radikale.»

Den store norske arbeiderlederen Marcus Thrane sa i en tale 1. august 1850:

Vælge I at være radikale eller Rodhuggere, da vil det forhaabentlig lykkes Arbeidsklassen i Tidens Løb at frigjøre Arbeidet fra Kapitalens Tyranni, at hæve Arbeidet til den Rang som det bør indtage, men som det endnu aldrig har indtaget. Den Tid vil da komme, da en Arbeider med freidigt Blik tør skue Fremtiden og Alderdommen imøde, den Tid vil komme, da Arbeideren vil kunne leve bedre, uden engang at anstrenge sig saa meget som nu.

Talen har tittelen Skal vi være moderate eller radikale? og er en av klassikerne i norsk arbeiderlitteratur.

Nå har PST tatt dette ordet, som har hatt en positiv klang i norsk bevissthet, og omdefinert det til å betegne den tendensen til voldelig islamisme vi har sett vokse fram de seinere åra, helt konkret i forbindelse med rekruttering til jihadiststyrkene i Syria, der visstnok 30–40 nordmenn skal ha deltatt.

Men siden regjeringa jo ikke vil rette seg konkret mot voldelig islamisme, så har den valgt en angivelig nøytral formulering: handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Her er det ingen henvisning til den høyreekstreme islamismen, men til enhver radikalisering, høyre eller venstre, også den ikke-voldelige. (Ellers hadde det ikke gitt noen mening å skille mellom radikalisering og voldelig ekstremisme.)

Og nå skal altså «politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø» settes inn for å hindre «radikalisering». Det er trygt å tolke dette som at stat, kommune og skoleverk skal brukes for å motvirke alt som de blåblå anser som «radikalt». De sjøl er jo som kjent moderate. Igjen kan det være nyttig å lese Marcus Thrane, som er svært så dagsaktuell i sin beskrivelse av hva de mektige anser som moderat:

Ordet moderat betyder maadeholden, og at være moderate vil sige, at hylde de nærværende Grundsætninger i Statsstyrelsen, nemlig hovedsaglig følgende:

a) Eiendomsretten forbliver fuldkommen hellig.

b) Det er gavnligt og i sin Orden at der ere fattige Mennesker, som arbeide for andre, hvorfor Rigdommens Ophoben paa enkelte Hænder ikke er skadelig.

c) Enhver kan gjøre med sit hvad han vil.

Disse tre Lærdomme ere, tænker jeg, Hovedpunkterne for det moderate Systems Tilhængere.

Problemet er høyreekstrem islamisme

Regjeringa har rett i at det finnes et problem med voldelig ekstremisme. Men den eneste voldelige ekstremismen vi ser vokse fram i Norge i dag er den som gror fram i visse høyreekstreme islamistiske miljøer. Anders Behring Breivik er utvilsomt en voldelig ekstremist. Men i Norge har han knapt så mange tilhengere at det kan kalles et miljø. I Hellas finnes Gyllent daggry, i Ungarn Jobbik og i Ukraina Svoboda. Dette er nazi-liknende bevegelser som det er all grunn til å ta alvorlig. Kapitalens krisepolitikk med nedskjæringer og økende fattigdom har skapt en grobunn for slike bevegelser.

Men så langt er det bare i ett miljø her til lands at det agiteres for bruk av vold mot annerledes tenkende, og det er blant høyreekstreme islamister. Det er også der det drives militær trening gjennom rekruttering til og deltakelse i Al Qaidas terrorkrig i Syria. De veteranene som overlever den krigen vil komme hjem som fullt utlærte terrorister.

Mobilisering for høyreekstrem islamisme

Organisasjonen Islam Net, som sier at den har 2000 medlemmer og tusenvis av interesserte på Facebook, driver aktiv skolering av unge mennesker i denne formen for høyreekstrem islamisme. Dette er ingen hemmelighet. Det trengs ikke noe PST eller noen handlingsplan for å finne ut av det. Islam Net skryter av dette på internett og holder kurs og konferanser der de inviterer talere som driver indoktrinering i denne fascistiske ideologien. Her er en håndfull av de talerne de anbefaler som spesielt troverdige og beundringsverdige:

Haitham al-Haddad en sterk tilhenger av selvmordsbombing og jihad. Les hva han sier om kvinner, om vantro, om jøder og om ”Sions vises protokoller”.

Abu Usamah at-Thahabi les hva han sier om kvinner, om vantro, om piskestraff og om steining.

Bilal Philips uttrykker seg rundere enn de andre, men forsvarer selvmordsbombing, og var inspirasjonskilde for Stockholms-bomberen Taimour Abdulwahab al-Abdaly.

Assim al-Hakeem les hva han har å si om sexslaveri, om kvinner og om jøder.

Khalid Yasin tilhenger av dødsstraff for homofile.

En del av disse talerne er også blitt brukt som talere i moskeer som mottar offentlig støtte.

Ikke forbud, men politisk kamp

Det politiske programmet til disse høyreekstreme islamistene og det menneskesynet de representerer har mye til felles med fascismen. Det gjelder særlig:

  • Ønsket om en voldelig og totalitær stat.
  • Motstanden mot de liberale frihetene og demokratiet.
  • Hatet mot annerledes tenkende.
  • Motstand mot marxisme og klassekamp.
  • Det patriarkalske synet på familien.
  • Rettferdiggjøring av angrepskrig for å nå sitt mål.
  • I mange tilfeller vil det islamske ekstremhøyre og fascistene finne hverandre i synet på jødene.

Det er naturligvis også en del forskjeller mellom høyreekstrem islamisme og tradisjonell fascisme. Men likhetene er store nok til å se slektskapet.

Uansett hvor mye jeg misliker disse politiske retningene, er jeg ikke tilhenger av forbud mot dem. Et forbud ville antakelig gjøre vondt verre. I stedet bør de møtes med politisk kamp. Et sted å starte kunne jo være at den angivelige venstresida slutter å bortforklare eller å vende det blinde øyet mot denne formen for fascistisk ideologi, og i stedet ta opp kampen mot den.

Det er ingen menneskerett å få statsstøtte eller å få visum til Norge. Jeg ser ingen grunn til at folk som Haitham al-Haddad eller Abu Usamah at-Thahabi skal få visum til Norge for å skolere unge mennesker i jihadisme. Og det er heller ingen grunn til at organisasjoner eller moskeer som agiterer for denne politiske retninga skal motta statsstøtte.

Avvis «handlingsplan mot radikalisering»

Regjeringa har bedt om innspill til sin handlingsplan mot radikalisering. Det bør den få. Medier, enkeltpersoner og organisasjoner bør skrive inn og ta avstand fra den. Vi bør be om å få slippe å få blåblå ideologer som skal mobilisere «skolen og familien» til «forebyggende innsats mot radikalisering».

Den største faren er sentrumsekstremismen

Uansett hvor menneskefiendtlige og reaksjonære de ulike fasistiske miljøene er, enten de er kristenfundamentalistiske, jihadister eller fascister av Mussolini-typen, så er det ingen av dem som foreløpig gjør like mye skade som sentrumsekstremismen. Gjennom NATO er Norge knyttet til et overvåkingsmiljø som ikke respekterer noen form for privatliv eller personlig frihet. I forhold til folketallet er vi blant de største våpeneksportørene i verden. Gjennom NATO er vi også en del av et militært prosjekt for å føre kriger for Vestens kontroll over ressurser over hele verden. Etter 22. juli har militariseringa av politiet skutt fart. Gjennom EØS blir vi skritt for skritt fratatt vår nasjonale sjølråderett og underlagt organer som ikke er valgt av noen. Gjennom Oljefondet har Norge et skjebnefellesskap med den aller mektigste finanseliten i verden og profitterer direkte på miljøødeleggelser og slaveliknende arbeidsforhold.

Og i dag er det mest ekstreme prosjektet å opprettholde dagens plyndring av natur og mennesker. Og det lager ikke regjeringa noen handlingsplaner mot.

Publisert i Økonomi, Samfunn | Merket med , , | 14 kommentarer

De ti mest leste i 2013

Interessen for denne bloggen er gått kraftig opp i 2013, og mange artikler har nådd langt ut. Jeg har nå lesere fra hele den politiske skalaen og fra svært ulike miljøer. Det setter jeg stor pris på. Her er de ti artiklene som ble mest lest i året som var:

Nr. 10

Norge og den internasjonale storfinansen

Statsminister Jens Stoltenberg hadde 5. august 2013 besøk av Lloyd Blankfein, toppsjefen i finansbanken Goldman Sachs og lot seg rose av amerikaneren for det norske oljefondet. Goldman Sachs er blitt kritisert for sin rolle i å skape finanskrisa og for å ha pyntet på regnskapene til Hellas for å få landet inn i euroen. Goldman Sachs har også en nøkkelrolle i den europeiske krisa ved at en rekke av selskapets tidligere ansatte nå har sentrale posisjoner i en rekke europeiske land. Hva er egentlig forholdet mellom Norge og den absolutte toppen i verdens finansverden?

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/08/06/norge-og-den-internasjonale-storfinansen-2/

Nr. 9

Den stille krigen om vannet

De første høykulturene i verden ble skapt rundt de store elvene, Indus, Nilen, Ganges, Eufrat, Tigris, Hoangho. Der det var rikelig med vann kunne man fø på mange mennesker. Nå bor halve verdens befolkning i byer, og de har ikke nok reint vann. Og det vannet som trengs til å skaffe den maten de trenger, forsvinner i faretruende tempo. Velkommen til det 21. århundre – vannkrigenes tid.

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/02/08/den-stille-krigen-om-vannet/

Nr. 8

De kule, de smarte og den virkelige makta

De sosiale mediene er så kule at det nesten er til å få krampe av. Facebooks Mark Zuckerberg gir selskapet så mye gutteaktig collegesjarm at det nesten tipper over. Jeg har sett og hørt Googles Larry Page fortelle om hvordan han som student på Stanford startet det som nå er verdens ubestridt største søkemotor. Han var veldig laid back og kul. Nå vet selskapene de leder nesten alt om oss. Men hvem har den virkelige makta?

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/12/08/de-kule-de-smarte-og-den-virkelige-makta/

Nr. 7

En fascist på Oslo-besøk

Helgen 30. september–1. oktober hadde Oslo besøk av en høyreekstremist fra Storbritannia. Han er kjent for å stå for et hatbudskap og rettferdiggjøre drap på annerledestenkenede mennesker. Av en eller annen grunn var det ingen som demonstrerte mot hans ekstreme holdninger. Er det fordi han kamuflerer den fascistaktige ideologien sin med islamske fraser?

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/10/07/en-fascist-pa-oslo-besok/

Nr. 6

Den store sammensvergelsen

Fra tid til annen dukker det opp de villeste konspirasjonsteorier. Noen av dem er nye, andre er oppkok av gammelt grums. Det er jødene som står bak, sa imam Nehmat Ali Shah i Oslo. Det er Bilderberg-gruppa, sier noen. Det er Frimurerlosjen. Noen er på jakt etter syndebukker, andre vil ha enkle forklaringer på en vanskelig verden. Med så mye sludder i omløp er det vanskeligere å se virkelige sammenhenger.

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/01/24/den-store-sammensvergelsen/

Nr. 5

Kultur, innvandring og klasse

Det nye året har startet med en ny runde på innvandringsdebatten, denne gangen i form av en tilsynelatende debatt om kultur. Høyrepopulisten og tidligere Klassekampen-journalist Jon Hustad klarte å få debatten akkurat der høyrepopulister vil ha den.

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/01/06/kultur-innvandring-og-klasse/

Nr. 4

En svært risikabel politikk

Den blå-blå regjeringa har signalisert at landbruksstøtten skal kuttes ned og at norske bønder må være forberedt på å se mer importert mat i butikkene. De har ikke sagt noe om å kutte subsidiene til den delen av næringslivet som mottar de største enkeltoverføringene, nemlig oljenæringa, men det har vel sine grunner. De spiller et høyt, og svært risikabelt, spill om matvaresikkerheten i Norge.

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/10/27/en-svaert-risikabel-politikk/

Nr. 3

Det muslimske ekstremhøyre

Publisert mai 20, 2013 by

For kort tid siden sirkulerte det en plansje på internett. Den skulle angivelig vise hvor farlig det fascistiske høyre er i Europa. Men så man nærmere på den, viste det seg at plansjen var ganske merkelig. På toppen av lista tronte Norge og Sveits som land der fascismen står sterkt – langt foran land som Hellas og Ungarn der fascistliknende grupper sitter i parlamentet og der innvandrere bankes opp regelmessig av fascistiske bander. Hva var dette?

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/05/20/det-muslimske-ekstremhoyre/

Nr. 2

De eier maten vår og ødelegger byene våre

I sommer var jeg på en liten ferietur på Nordvestlandet. Det var utrolig vakkert som mye av dette landet vårt, men det var noe annet jeg la spesielt merke til. Vi lå på Molde camping i tre døgn og fikk sett litt på Molde by – og handelsnæringa i Molde.

https://psteigan.wordpress.com/2013/08/19/de-eier-maten-var-og-odelegger-byene-vare/

Nr. 1

Krigen om vannet er i gang – vårt Nestlé fører an

Styreformann og tidligere toppsjef i Nestlé, Peter Brabeck-Letmathe, har erklært at «tilgang til vann burde ikke være en offentlig rettighet«, og selskapets hydrologer jakter på nye grunnvannsressurser de kan tappe ut og omdanne til blodpenger.

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/10/01/krigen-om-vannet-er-i-gang-vart-nestle-forer-an/

PS:

Det sier seg sjøl at en slik statistikk vil favorisere de eldste artiklene. Ikke minst derfor er det artig å merke seg at den nest mest leste artikkelen er fra august og den aller mest leste er fra oktober.

Publisert i Økonomi, EU, Kina, krig, Miljø, Opprør, Samfunn, USA | 2 kommentarer

Staten og bankenes utbyttefest

Banknæringa har hatt et børsrally av en annen verden. Myndighetene har stilt krav om at bankene øker kapitalkravene ved utlån. Det har sin pris – og den prisen er det ene og alene bankkundene som betaler. Men hvorfor skjer det?

Forbrukkerrådet kritiserer bankene

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet sier at det er urimelig bankene opplever en gullalder, og at det er urimelig at bankkundene er alene om å betale for økte krav. Hun sier til Dagsrevyen 27.12.2013 at også eierne må betale sin del av dette. Flesland mener også at det i dag ikke er reell konkurranse mellom bankene. Konkurransetilsynet derimot vil ikke foreta seg noe som helst. De spiller ballen tilbake til forbrukerne. Idar Kreutzer i Finans Norge sier derimot at alt er i sin skjønneste orden. Han viser til at vi har 120 banker i Norge og at konkurransen er knallhard.

Gullalder

Har Flesland rett i at det er en gullalder for norsk banknæring? Hvis vi skal tro den frittalende fondsforvalteren Peter Warren, så har hun det. Bankene lemper så godt som hele regningen for økte kapitalkrav over på kundene, mener Peter Warren. Han viser til at aksjekursen til bankene har gått rett til værs de siste årene. – Man har hele tiden sagt at kundene må være med på spleiselaget, men det er jo ingen andre som betaler for dette laget. For alle andre enn kundene er det en kjempefest, sier Warren.

Hvis vi ser på aksjekursen til Norges største bank, DNB, så bekrefter den det Warren sier:

Kilde: Oslo børs

DNB-aksjen har økt med 524% siden 2009. Kilde: Oslo børs

DNB er ikke en hvilken som helst bank. DNB er for finansnæringa det Statoil er for oljebransjen. DNB er Norges uten sammenlikning største bank.

DNB er en gigant sammenliknet med de andre bankene

DNB er en gigant sammenliknet med de andre bankene

Elefanten i rommet: regjeringa

Det ingen av reportasjene eller kommentarene var inne på er statens og regjeringas rolle. Men staten eier 34% av DNB og er suverent største eier.

Aksjonæroversikt per 31. desember 2012

Aksjonær Aksjer i 1000 Andel aksjer i %
Staten v/Nærings- og Handelsdepartementet 553 792 34,00
Sparebankstiftelsen DNB 163 468 10,04
Folketrygdfondet 95 883 5,89
Blackrock Investments 28 391 1,74
Fidelity Investments 27 508 1,69
People’s Bank of China 23 546 1,58
DNB Funds 19 545 1,20
Saudi Arabian Monetary Agency 18 129 1,11
Vanguard Investment Funds 17 283 1,06

Kilde: DNB

Staten har det vi kaller negativt flertall, det betyr at næringsministeren, som forvalter denne stemmen, kan blokkere vedtak som staten er sterkt imot. Konsernsjef er den tidligere Ap-politikeren Rune Bjerke. Og hvis daværende næringsminister Trond Giske og hans partifelle Rune Bjerke forut for årets generalforsamling hadde blitt enige om å redusere utbyttet, så hadde det blitt slik. I stedet vedtok de et utbytte på kr 2,10 per aksje, som for staten betyr over en milliard i utbytte.

Og når Næringsdepartementet og Norges bankkjempe hadde tatt føringa i utbyttefesten, kunne jo de andre bankene følge opp uten risiko.

Hensynet til utenlandske investorer?

Folk som følger denne bloggen vil kjenne til at jeg er spesielt interessert i å kartlegge makta til de freste finanskonsernene i verden. Og de vil se at ved siden av Folkets bank, Kina og det saudiarabiske investeringsfondet, finner vi tre av de største finansedderkoppene i verden: Blackrock, Fidelity og Vanguard. (State Street, den fjerde av de store, er noen hakk lenger ned på lista.)

Norge har et omfattende samrøre med toppen av verdens finanskapital. Oljefondet og Norges bank eier til sammen over 14% av BlackRock. Kanskje er det så enkelt som at staten, på tross av sin opplagte mulighet til å prioritere norske bankkunders interesser, har valgt å verne profittkravene til sine venner i norsk og internasjonal finansvesen?

Publisert i Økonomi, Samfunn | Merket med , , , , , , , | 1 kommentar

Tilbakeblikk på 2013

Internasjonalt har 2013 vært et dramatisk år. Gjennom over 100 artikler på denne bloggen har jeg forsøkt å presentere andre analyser og andre perspektiver enn dem du vanligvis får i de vanlige mediene. Det ser ut til at stadig flere setter pris på dette. Bloggen har i alle fall mer enn tre ganger så mange lesere i 2013 som i 2012.

Januar

16. januar ble gassanlegget i In Amenas i Algerie angrepet av terrorister. Som en av operatørene på feltet ble også Statoil rammet. Men hvorfor driver et norsk statseid selskap stor virksomhet i en stat som Algerie, og hvem var terroristene?

Gisseldramaet, ørkenkrigen og Vestens venner

16. januar 2013 tok ei islamistisk gruppe kontrollen over gassanlegget In Amenas øst i Algerie og tok de ansatte som gisler. Statoil har ca. 20 ansatte på anlegget, hvorav 10 norske. Mokhtar Belmokhtar regnes som hovedmannen bak den islamistiske gruppa. … Les videre →

Les også:

Vestens krig mot Kina i Afrika

Februar

I februar var det to år siden den egyptiske presidenten Hosni Mubarak måtte flykte fra presidentpalasset og det Muslimske brorskapet hadde regjert i halvannet år. Men hadde det egentlig løst noen av det egyptiske folkets problemer? Deres president Mohamed Morsi ble avsatt gjennom et militærkupp i juli 2013. Denne artikkelen forklarer noe av bakgrunnen for at svært mange egyptere følte seg forrådt av brorskapet og Morsi.

Den arabiske vinteren

11. februar 2011 måtte Hosni Mubarak flykte fra presidentpalasset i Kairo etter at massebevegelsen på Tahrirplassen og ellers i Egypt hadde tvunget ham bort fra makta. Nå har Det muslimske brorskapet hatt makta i halvannet år, og ingen av de … Les videre →

Februar var også måneden med den såkalte «hestekjøttskandalen». Les min kommentar:

«Mitt halve rike for en hest!»

Sosiale medier flommer over av hestevitser etter at det ble oppdaget hestekjøtt i lasagne og andre ferdigmatprodukter. Og helseministeren sier at det handler om kriminalitet. Men nesten ingen snakker om hvorfor denne kriminaliteten oppstår. Det handler om den globaliserte kapitalismen … Les videre →

Mars

I 2011 deltok Norge i første rekke i NATOs bombing av og ødeleggelse av Libya. Den daværende rødgrønne regjeringa har, godt hjulpet av ekstremt servile medier, sluppet unna nærgående og kritiske spørsmål. Et svært hederlig unntak er NRK – Brennpunkt, som har satt søkelyset på hva som skjedde da Norge gikk til krig. Og fortsatt er det på sin plass å spørre Bård Vegar Solhjell, Stoltenberg og de andre: Hvor mange drepte dere i Libya?

Libyakrigen: Krev uavhengig granskning!

Publisert mars 13, 2013 by

Ære være NRK Brennpunkt. De har gravd fram viktige deler av sannheten om Norges og NATOs skitne krig i Libya. Men ingen ære til norsk presse fram til nå. De har latt den rødgrønne regjeringa slippe unna både med bruddene … Les videre →

Les også:

Islam, kvinner og farlige ting

April

I Sør-Europa sliter millioner av mennesker under trykket fra den verste økonomiske krisa i manns minne. Spania har like mange arbeidsløse som Tyskland hadde i 1933. I Italia er over fire millioner mennesker avhengige av matutdeling for å klare seg. Og Hellas ligger med brukket rygg. Men noen klarer seg svært godt. De ultrarike er blitt enda rikere enn før:

32.000 milliarder dollar i skatteparadiser

Publisert april 5, 2013 by

En anonym kilde har avslørt et gigantisk internasjonalt nettverk av skatteunndragelser. Det er International Consortium for Investigative Journalism (ICIJ) i Washington som har jobbet med disse dataene, og det er liten tvil om at de er i ferd med å … Les videre →

Les også:

Et oljeselskap med et land på slep

Mai

I mai fikk vi den merkelige diskusjonen om den fascistiske faren i Norge, lansert av den svenske forfatteren Henrik Arnstad. Jeg skrev tre artikler om den virkelige fascismen, både den tradisjonelle – og den fascistiske faren som de høyreekstreme islamistene representerer:

Den forunderlige fascismediskusjonen

Publisert mai 10, 2013 by

Klassekampen har hatt en del artikler med utgangspunkt i ei bok av den svenske forfatteren Henrik Arnstad med tittelen «Älskade fascism. De svartbruna rörelsernas ideologi och historia». Det har vært forunderlig lesning. Arnstad reduserer fascismens kjerne til ultranasjonalisme, og da bærer … Les videre →

Den forunderlige fascismediskusjonen (del 2)

Det muslimske ekstremhøyre

Juni

Til nå har Norge holdt seg unna den alvorlige krisa i internasjonal økonomi. Men hva er egentlig de underliggende tendensene i den norske økonomien?

Norge – krisa er her allerede!

Publisert juni 10, 2013 by

Med resten av Europa djupt nede i ei økonomisk krise som bare blir verre og verre, har mange stilt spørsmålet: Når kommer krisa til Norge? Jeg har også gjort det, og mitt svar har vært: Den kommer! Men det riktige … Les videre →

Juli

2013 har vært det året da vi har fått vite om hvordan det amerikanske NSA overvåker oss alle. Og den som har avslørt dette, den tidligere NSA-ansatte Edward Snowden, søkte asyl blant annet i Norge for å slippe unna en heller tvilsom skjebne i USA. Våre hjemlige liberalere, som pleier å være svært raskt på banen med kronikker om den personlige friheten og menneskerettighetene, holdt fullstendig kjeft og lot Snowden i stikken. Og de har vært tause siden:

Asyl for Edward Snowden!

Publisert juli 2, 2013 by

I følge Wiki Leaks har varsleren Edward Snowden søkt politisk asyl i Norge. Etter Menneskerettserklæringens artikkel 14 har han åpenbart rett til det, og vårt svar bør være et rungende: Ja! Snowdens «forbrytelse» er at han har avslørt forbrytelse Forbryteren … Les videre →

Les også:

Arbeiderpartiet – His Master’s Voice

August

Denne artikkelen fra august har slått veldig godt an, kanskje fordi den handler om noe som angår oss alle:

De eier maten vår og ødelegger byene våre

I sommer var jeg på en liten ferietur på Nordvestlandet. Det var utrolig vakkert som mye av dette landet vårt, men det var noe annet jeg la spesielt merke til. Vi lå på Molde camping i tre døgn og fikk … Les videre →

Les også:

Eksperter på lav lønn og dårlige arbeidsforhold

September

Som en av ganske få i Norge kaller jeg meg fortsatt kommunist. Og det skal jeg ha: Jeg har aldri prøvd å bli populær – og har lykkes over all forventning:

K-ordet i kapitalismens tid

(Artikkel i Klassekampen 17.09.2013) I 1966 vedtok lærerrådet på Teisen skole i Oslo mot én stemme at det var «pedagogisk umulig å undervise folk med langt hår, særlig når de også har skjegg og briller». De to ungguttene Odd Hansen … Les videre →

I september lanserte jeg sjølbiografien En folkefiende:

Politiet svindlet domstolen, men norsk presse bryr seg ikke om det:

Politiet opptrådte som stat i staten

I boka En folkefiende forteller jeg en historie fra virkeligheten som kunne ha vært tatt ut av en spionroman. Det er en grell historie om de hemmelige tjenestene i Norge, og den reiser svært alvorlige prinsippspørsmål. Jeg siterer fra boka: … Les videre →

Oktober

Høsten 2013 balanserte verden på kanten av en storkrig. Men det amerikanske angrepet på Syria kom ikke:

Hva hendte på veien til Damaskus?

I en tale 31. august 2013 ba president Barack Obama Kongressen om å autorisere en direkte amerikansk militæraksjon mot Syria. 4. september ga utenrikskomiteen i Senatet sin enstemmige godkjennelse. I likhet med de fleste andre trodde jeg at det var … Les videre →

Les også:

Krigen om vannet er i gang – vårt Nestlé fører an

og

En fascist på Oslo-besøk

November

Hvis du følger main stream media, så har du fått vite at USA er inne i en energirevolusjon, og snart vil vært sjølforsynt med olje og gass. Men her viser jeg at det kanskje ikke er akkurat sånn:

Den røde dronningens energirevolusjon

 Har du hørt om energirevolusjonen i USA? Den som snart skal gjøre USA uavhengig av oljeimport og som skal gjøre USA til en større oljeeksportør enn Saudi-Arabia? Hvis du har fulgt med i de vanlige mediene, kan du ikke ha … Les videre →

Les også:

Høyt spill i Østkinahavet

Desember

Vi står rett foran grunnlovsjubileet. Og jeg tillater meg å stille spørsmålet:

Er det noe vits i å feire grunnloven?

17. mai 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov – i sin tid en av de mest radikale og mest demokratiske i verden. Dette skal visstnok feires, men det er dessverre grunn til å spørre: Er … Les videre →

Les også:

«Ennå er ikke Ukraina dødt»

Den ukrainske nasjonalsangen har en forholdsvis dyster tittel: «Ennå er ikke Ukraina dødt». I tredje linje lover den imidlertid at fiendene skal forsvinne som dugg for sola. Og i øyeblikket ser det ikke akkurat sånn ut. Ukraina vipper på kanten … Les videre →

Velkommen til nye artikler i 2014!

Publisert i Økonomi, EU, Kina, krig, Miljø, Opprør, Samfunn, USA | Merket med | 6 kommentarer

Er det noe vits i å feire grunnloven?

17. mai 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov – i sin tid en av de mest radikale og mest demokratiske i verden. Dette skal visstnok feires, men det er dessverre grunn til å spørre: Er det noen vits i å feire grunnloven? Eller blir hele jubileet en hån mot eidsvoldsmennene og deres verk?

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814

Politikerne tråkker på grunnloven

De siste årene har gitt oss en del grelle eksempler på at politikerne ikke har noen som helst respekt på grunnloven – og at de bryter den når det passer dem, uten at det får noen konsekvenser.

1. Libya

19. mars 2011 uttalte Jens Stoltenberg:

– Norge er klar til å sende inntil 6 stk F-16 kampfly for å delta i håndhevelsen av sikkerhetsrådsresolusjon 1973.

Det går fram av uttalelsen at han hadde sendt en formell meddelelse til NATO om at Norge var klar til å sende styrker.

Grunnlovens paragraf 25 er svært klar på hva som kreves dersom norske styrker skal settes under fremmed kommando eller delta i krig i utlandet:

Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.

Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.

Den 19. mars 2011 hadde ikke Stoltenberg noe stortingsvedtak i ryggen. Det fantes ikke noe grunnlovsmessig mandat for å gjøre det han og hans innerste krets gjorde.

Det har seinere blitt bekreftet at beslutningen ble fattet med mobiltelefon og sms mellom ledende regjeringspolitikere og lederne av opposisjonen. Regjeringa i plenum var ikke innkalt, så noe gyldig regjeringsvedtak fantes ikke. Ikke en gang den utvidete utenrikskomiteen i Stortinget var innkalt. Stoltenberg, Halvorsen, Navarsete og opposisjonslederne opptrådte som om de var Stortinget. Det hadde de ingen hjemmel for i grunnloven.

Hadde noen tatt grunnloven alvorlig, skulle disse politikerne vært stilt for riksrett.

Men den beslutningen skulle eventuelt vært tatt av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, og den blamerte seg få dager etterpå, ikke ved at komiteen godkjente det som var gjort, men ved at alle komiteens medlemmer deltok i en stortingsbehandling som sluttet opp om krigsvedtaket, uten at noen fant på å forsvare grunnloven.

Hva skal vi med kontrollkomiteen når den ikke gjør jobben sin?

Av den grunn henvendte jeg meg til Riksrevisjonen, for den kunne ha opptrådt som en uavhengig kontrollinstans og gjort den jobben kontrollkomiteen var for udugelig til å gjøre. Jeg viste til utenriksminister Støre sa i sin redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011:

For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på – å sikre beskyttelse av sivile, å bistå mennesker i nød, å styrke FN og den internasjonale rettsordenen samt å støtte sentrale folkerettslige prinsipper som vi, historisk sett, selv har vært med på å kjempe fram.

Og jeg skrev videre:

«Jeg går ut fra at du, herr riksrevisor, i likhet med meg, er urolig over hva norske styrker faktisk har vært med på i Libya.

  • Kan man si at vår deltakelse har vært med på å «sikre beskyttelse av sivile» når vi ser hvordan for eksempel byen Sirte ble jevnet med jorda?
  • Kan vi si at Norge har bidratt til å «styrke den internasjonale rettsorden» når vi så hvordan Libyas statsleder Muammar al-Gaddafi ble slaktet på en måte som Dyrevernet ville ha protestert på hvis det hadde dreid seg om en gris?
  • Vi får meldinger om at det regimet NATO og Norge innsatte i Libya driver omfattende tortur og drap mot sine motstandere i og utenfor libyske fengsler. Kan dette kalles å «støtte sentrale folkerettslige prinsipper»?

At slike forbrytelser er blitt begått og blir begått i den krigen Norge var en av de sentrale deltakerne i, er en sak for deg, herr riksrevisor.

Jeg har følgende spørsmål til deg:

  • Ble Grunnlovens krav fulgt da Norge bestemte seg for å gå til krig?
  • Hvilken instans fattet vedtaket om at norske styrker skulle settes under NATOs kommando i en krig utenfor landets grenser?»

Jørgen Kosmo svarte raskt:

Pål Steigan

Vedrørende din henvendelse til meg om bruk av norske styrker i Libya.

Jeg har lest din henvendelse, og dersom du ønsker en prøving av Regjeringens beslutning er det Kontroll og Konstitusjonskomiteen du bør henvende deg til.

For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre.

Jørgen Kosmo

Her gjør riksrevisor Kosmo en grov feil som kompromitterer ham og Riksrevisjonen.

Han kan godt mene at dette ikke er Riksrevisjonens sak, og sende den over til en komité som allerede har vist seg udugelig til å beskytte grunnloven. Men så tar han seg den frihet å konkludere uten saksbehandling med For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre. Hva Jørgen Kosmo som person mener eller ikke mener, er knekkende likegyldig. Her skriver han som riksrevisor, og hvis Riksrevisjonen ikke har behandlet saka, har han ingenting med å uttale seg. Men dermed har han kompromittert Riksrevisjonen og seg sjøl.

Etter dette står det ingen kontrollinstanser igjen. Grunnlovens forutsetning om stortingsbehandling av et så alvorlig spørsmål som krig utenfor landets grenser blir brutt, og ingen av de organene som grunnloven har satt til å utøve kontroll gidder å gjøre jobben sin.

2. EØS

ABC-nyheter skriver:

«– Stortinget har i all stillhet endret Grunnloven uten noen formell behandling, ved skritt for skritt å overføre myndighet fra Norge til organer i EU – uten å følge Grunnlovens strenge krav for å gjøre noe slikt.

Det er budskapet fra førsteamanuensis Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, i en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift.

Siden 1992 har Norge inngått en rekke avtaler om å overføre suverenitet til EU- og EØS-organer uten å følge Grunnlovens §93:

Skal Stortinget overgi norsk suverenitet til organisasjoner der Norge ikke er med, skal det være på et «saklig avgrenset område», det skal vedtas med minst 3/4 flertall og minst 2/3 av stortingsrepresentantene må være til stede.

Det skjer ikke. I stedet bankes suverenitetsavståelse gjennom med alminnelig flertall, ofte uten debatt, dokumenterer Holmøyvik.»

Holmøvik får støtte fra professor Eivind Smith ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Eivind Smith reagerer på det Holmøyvik har påvist, at Stortinget gang på gang har vedtatt å gi fra seg suverenitet med alminnelig flertall, framfor kravene i §93.

Noe av argumentet fra flertallet på Stortinget, som egentlig ønsker EU-medlemskap, er at de enkelte vedtakene er ubetydelige. Men §26 i Grunnloven som de henviser til for å banke gjennom EØS-saker med simpelt flertall, har slett ingen åpnng for å avgi suverenitet på et «saklig avgrenset område».

– Summen av vedtak om suverenitetsavståelse hittil, og det vi må vente i kommende år, blir betydelig. Noen, som professor i Europarett, Fredrik Sejersted, sier «er det så farlig, bare resultatet blir godt, da? Dette fikser vi.», sa professor Smith.

Typiske eksempler på dette er jo Datalagringsdirektivet og Tjenestedirektivet. Der tres store samfunnsmessige endringer ned over hodene på oss som om de skulle være naturlover. En bisarr variant av dette er ostetollen. Ikke en gang et så lite tiltak lar EU Norge beslutte som uavhengig stat. Når det ruller livsfarlige vogntog på norske veier uten at myndighetene ser ut til å kunne gjøre noe, så er det en følge av EØS.

Et svært alvorlig eksempel er forhandlingene om en ny handelsavtale mellom EU og USA. Blir den vedtatt mellom de to partene, vil den automatisk bli norsk lov, som følge av EØS. Dersom forhandlingene fører fram, noe de sannsynligvis vil gjøre, vil amerikanske korporasjoner kunne saksøke Norge dersom de misliker våre lover.

3. Norge NSAs drømmepartner

Gjennom Edward Snowdens avsløringer har verden blitt kjent med at USAs sikkerhetsorganer spionerer på oss alle uten rettslig grunnlag og med total forakt for våre friheter og rettigheter. Denne overvåkinga rammer amerikanske borgere (i strid med amerikansk lov) og den rammer utenlandske borgere (i strid med en serie internasjonale avtaler).

Et dokument som er lekket gjennom WikiLeaks sier at Norge er en drømmepartner for NSA. «Modellpartner», «unik tilgang», «en av våre topp to-partnere» og «en ledende leverandør».  Det er betegnelser National Security Agency (NSA) bruker internt om den norske Etterretningstjenesten på ulike områder i 2013.

En føderal dommer i Washington fastslo 16. desember 2013 at den massive innsamlinga av telefondata som National Security Agency (NSA) har foretatt «sannsynligvis krenker den amerikanske grunnloven». Han viste spesielt til det fjerde grunnlovstillegget som forbyr ubegrunnet etterretning og beslag. Han kalte dette for «nesten orwellsk» i sitt omfang og sa at James Madison, en av de viktigste forfatterne av grunnloven, ville ha vært «dypt sjokkert» over omfanget av NSAs etterretning.

NSAs overvåking er også høyst sannsynlig et brudd med den norske grunnloven.

I følge grunnlovens § 100 bør Ytringsfrihed finde Sted. Loven sier blant annet helt tydelig at «Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.» Det er det samme prinsippet som i det fjerde grunnlovstillegget i den amerikanske grunnloven. Avlytting og brevkontroll skal ikke være summarisk, men bygge på hjemmel og kjennelse i hvert enkelt tilfelle. NSA har gjort det motsatte, og høyst sannsynlig med norsk etterretnings aktive samarbeid, som den drømmepartner den er.

Men igjen svikter politikerne grunnloven. USA har i det minste prinsippfaste dommere som vet hva grunnloven sier, og som er villige til å forsvare den. Vi har politikere og myndigheter som gir fullstendig blaffen i hva grunnloven sier, og som i hvert fall ikke forsvarer den.

4. Politiet svindlet domstolene

I boka En folkefiende forteller jeg en historie fra virkeligheten som kunne ha vært tatt ut av en spionroman. Det er en grell historie om de hemmelige tjenestene i Norge, og den reiser svært alvorlige prinsippspørsmål.

På side 278 til 282 legger jeg fram dokumentasjon som viser at Politiets etterretningstjeneste samarbeidet med den hollandske etterretningsorganisasjonen Binnenlandse Veiligheidsdienst (BVD) om å produsere falske bevis om angivelig utenlandsk finansiering av AKP(m-l), som så ble brukt til å få domstolen til å fatte vedtak om telefonavlytting av mange norske borgere og organisasjoner, samt av Oktober forlag og avisa Klassekampen.

Det som er nytt i denne dokumentasjonen, og som angår Riksadvokaten, er ikke avlyttinga som sådan, men det faktum at politiet har lagt fram falske beviser for retten og fått domstolen til å fatte vedtak på forfalsket grunnlag. Dette kompromitterer retten og det kompromitterer domstolens uavhengighet. Politiet har opptrådt som stat i staten. For å ramme kommunister og andre radikalere, har politiet satt seg over domstolen og krenket den. Dette er en forbrytelse mot Norges stat, som det etter min mening er Riksadvokatens plikt å etterforske og eventuelt sørge for at de ansvarlige stilles for retten.

Ifølge vår forfatning er dommerne uavhengige i avgjørelsen av den enkelte sak. Dommerne kan ikke instrueres i sin domsutøvelse, og Høyesteretts avgjørelser kan ikke overprøves av andre myndigheter. Når en etat som politiet forfalsker bevis for å forlede domstolen, og det attpåtil gjøres i hemmelig rett, slik at forfalskningen ikke kan avsløres, så etablerer politiet seg som en stat i staten.

Riksadvokaten har svart. I brev av 28.10.2013 skriver Tor-Aksel Busch at «Forholdet som er omtalt er en mulig overtredelse av straffelovens § 168. Bestemmelsen har en strafferamme på åtte års fengsel.»

Tor-Aksel Busch sier likevel at han ikke vil etterforske en eventuell forbrytelse, fordi den er foreldet. Men her gjør han det svært enkelt for seg. For det første betrakter han dette som en forbrytelse som eventuelt er gjort av én person og for det andre ser han bort fra det konstitusjonelle. Men her dreier det seg ikke om en person som har lagt fram falsk bevis for retten. Her dreier det seg om at politiet som etat, systematisk og langvarig har ført retten bak lyset for å sikre en urettmessig dom. Det er det Riksadvokaten skulle tatt tak i, og da er det er spørsmål om det finnes foreldelse. Jeg har påvist at dette ble gjort på søttitallet. Men det er aldri blitt tatt noe oppgjør med det. Hvem vet om det fortsatt pågår?

Så heller ikke Riksadvokaten følte seg kallet til å forsvare grunnloven og det helt sentrale prinsippet i demokratiet om domstolenes uavhengighet.

Så hvorfor skal vi feire grunnloven?

Publisert i EU, Samfunn | Merket med , , , , , , , , , | 28 kommentarer