Global oppvarming og arktisk kulde

Vi lever i tider med spinnvilt vær. Stormer mørbanker kystene på Vestlandet og i Storbritannia, rekordstor nedbør får fjellsidene til å rase ut og veiene blir måkt ned i dalen. Samtidig opplever USA arktisk kulde som dreper folk og får samfunnet til å stanse opp. Hva er det som skjer?

Klimadiskusjonen

De av oss som er overbeviste av klimaforskernes teorier om global oppvarming ser på det ekstreme mildværet som nok en bekreftelse på dette. De såkalte klimaskeptikerne peker på den vanvittige kulda i Nord-Amerika med temperaturer ned under 40 minus, og sier: ha-ha, skal dette liksom være global oppvarming?

Men vær er ikke det samme som klima. For å si det enkelt: vær er det vi opplever i øyeblikket. Klima er summen av alt vær over en lengre periode. Og det betyr naturligvis at dersom været over lang tid er varmere enn normalt, så er det snakk om en endring av klimaet. Meteorologene opererer med en tidsperiode på 30 år for å fastsette en normal. Det er for så vidt et tilfeldig valg – det kunne ha vært lengre. Men det er lenge nok til å ta høyde for tilfeldige årlige variasjoner.

Et par spesielt varme vintre er altså ikke nok til å slå fast at det skjer en global oppvarming. Og på samme måte vil ikke en polarvinter eller to være nok til å avkrefte teorien om global oppvarming.

Langvarig trend

1998 var det varmeste året som er målt så lenge målingene har pågått. Det knyttes gjerne til et spesielt fenomen i Stillehavsområdet som kalles El Niño, og som var spesielt sterk det året. Ingen av årene etter 1998 har hatt en like høy global temperatur, men de har vært like opp under det samme nivået, og alle har ligget godt over normalen.

Globale temperaturvariasjoner. En ser to tydelige perioder med oppvarming, nemlig fra 1900 til 2. verdenskrig og fra ca. 1970 til i dag. En ser også en mulig tendens til utflating etter 2000, men på et nivå godt over normalen. (Wikipedia)

De endelige tallene fra 2013 foreligger ikke ennå, men vi vet følgende:

Ekstremvarme i Australia

2012 og 2013 har vært år med helt ekstremt høye temperaturer i Australia. Det var nødvendig for meteorologene å innføre en ny fargekategori på værkartene sine for å markere områder med temperaturer over 50°C. I denne perioden har Australia opplevd den varmeste september-mars som er målt, den varmeste sommeren som er målt og den varmeste dagen som er målt.

2013 ble avsluttet på samme måte, og 2014 har startet i samme stil. Den første uka i det nye året har mange steder i Sør-Australia hatt temperaturer tett opp under 50°C.

Hetebølgen i Australia 2013/2014 er ekstrem.

Hetebølgen i Australia 2013/2014 er ekstrem. http://www.abc.net.au

Men lufttemperaturen er bare en del av historien. Havet varmes også opp. Det går langsommere, fordi vann har langt høyere varmekapasitet enn luft, men nettopp derfor holder også vannet mye lenger på varmen.

Målinger av havtemperaturen viser at også disse stiger – og det urovekkende fort for en så treg materie.

Havet er et gigantisk varmemagasin. 93,4% av den globale oppvarminga går til å varme opp havet, mens bare 2,3% går til å varme opp luft. Det betyr at den varmen som bygges opp i vannmassene nå, den vil gi en tilbakekoplingseffekt til atmosfæren i lang tid framover.

Hva så med ekstremkulda?

Mens Australia ble stekt av ekstremvarme ble USA rammet av den verste kuldebølgen på tjue år. Det ble målt temperaturer under 40°C, og på grunn av sterk vind var den opplevde temperaturen mellom 50 og 60 minus. Det var kaldere i deler av USA enn på Nordpolen! Mange mennesker døde av kulda og samfunnet stoppet nesten helt opp.

Kulda fikk den høyreorienterte milliardæren Donald Trump, som er kjent for andre ting enn sine evner som klimaforsker, til å tvitre: «This very expensive GLOBAL WARMING bullshit has got to stop. Our planet is freezing, record low temps,and our GW scientists are stuck in ice.»

Det merkelige er at det sannsynligvis er en sammenheng mellom oppvarming og ekstremkulde. Det skyldes et fenomen som kalles jetstrømmer.

Jetstrømmene er hurtige, smale strømmer av luft i atmosfæren. De ligger i en høyde av 7–17 kilometer over jordoverflaten og de har hastigheter mellom 70 og 150 km/t. Under normale værforhold blokkerer jetstrømmene den kalde lufta fra Arktis, slik at den ikke kan strømme sørover.

Men de seinere årene har vi sett at jetstrømmene oppfører seg unormalt. De brytes opp på en annen måte enn vi er vant til og i Europa har de ligget mye lenger sør enn normalt. Det har for eksempel gjort at Sør-Europa har fått et nærmest atlantisk værlag med ekstreme nedbørmengder, mens høytrykket har ligget konstant over Grønland og Russland. Det siste ga i 2013 sommertemperaturer i Finnmark som enkelte ganger var høyere enn i Roma.

Arktis på «utflukt»

Det som har skjedd i Nord-Amerika er at jetstrømmene både har brutt opp på en uvanlig måte og har lagt seg langt sør. Dette har gjort det mulig for det kalde været som normalt ligger over Nordpolen å ta seg en «utflukt» sørover.

Arktis på tur

«Det er som om jetstrømmen raver som en fyllik på den nordlige halvkula,» forklarer Jennifer Francis, som er klimaforsker ved Rutgers University.

Forskerne mener nå å ha funnet sammenhengen mellom global oppvarming og disse tilfellene av ekstrem kulde. Oppvarminga av havet fører til endringer av jetstrømmene. (Se varsel for jetstrømmene her.)

– En kraftig vind har «alltid» holdt den kalde luften i Polhavet i ro. Sist vinter opplevde vi at jetstrømmen ble brutt, og store mengder iskald luft bredte seg nedover Europa, sa direktør Jan-Gunnar Winther ved Norsk Polarinstitutt til Aftenposten.no i november 2012.

I verste fall

I 2005 registrerte britiske forskere at den nordlige delen av Golfstrømmen hadde blitt svekket med omtrent 30% siden 1957. Man har også registrert at havvannet blir mindre salt. I verste fall kan man tenke seg at endringer i saltinnhold og temperatur gjør at hele strømsystemet forskyves og at den varme Golfstrømmen forsvinner fra våre kyster. Det ville bli svært ubehagelig.

For en gangs skyld går det an å sitere den kjente norske filosofen Gro Harlem Brundtland: Alt henger sammen med alt annet!

Les også:

Ekstremvær herjer jorda rundt

Noen snakker om global oppvarming som noe som kanskje eller kanskje ikke kommer en gang i framtida. Glem denne tankegangen. Global oppvarming er her nå og gjør store skader på mennnesker og natur. Ekstremvær gir rekordstore skader i USA. Skader … Les videre →

Tyfonen Haiyan og global oppvarming

Tyfonen Haiyan er kanskje den sterkeste som noen gang har rammet land. Med vindhastighet på opptil 315 km/t feide den gjennom Filippinene og la etter seg død og enorme ødeleggelser. Myndighetene anslår at bare i byen Tacloban ble 2500 mennesker … Les videre →

Sandy Frankenstorm og klimakrisa

Varmere, våtere og villere. Dette har klimaforskerne sagt i over tretti år om det klimaet vi kan regne med dersom klimagassutslippene får fortsette. Monsterstormen Sandy har nå satt sitt dødbringende spor gjennom det karibiske øyriket og nordøstkysten av USA. Er … Les videre →

Publisert i Miljø | Legg igjen en kommentar

Statoils salg varsler røffe tider

De siste fire årene har Statoil solgt andeler i olje- og gassfelter for 110 millarder kroner. Statoilsjef Helge Lund begrunner salgene med at inntjening på investert kapital ikke er høy nok til at selskapet kan fortsette å utvikle dem. Dette er skriften på veggen for hele bransjen. Men norske politikere er ikke i stand til å lese skriften.

Salg for 110 milliarder

  • I desember 2013 solgte Statoil seg ned i Shah Deniz 2-feltet i Aserbajdsjan.
  • I august 2013 solgte Statoil seg ned på Gudrun- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen.
  • I oktober 2012 handlet Statoil med Wintershall, og solgte Brage-lisensene, solgte seg ned i Gjøa og Vega.
  • I 2012 fullførte Statoil salget av bensinstasjonene til det canadiske selskapet Couche-Tard.
  • I november 2011 solgte Statoil seg ned i tre felt og gikk ut av fem felt på norsk sokkel.
  • I juni 2011 solgte Statoil deler av Gassled. Gassled er eieren av det integrerte gasstransporterings- og prosesseringssystemet på norsk kontinentalsokkel.
  • I 2010 solgte Statoil deler av den omstridte oljesandsvirksomheten.
  • I mai 2010 solgte Statoil andeler i det lovende Peregrino-feltet i Brasil. Kilde: DN

Statoilsjef Helge Lund begrunner salget med at investeringskostnadene nå er for store i forhold til inntjening. Selv med en oljepris på 110 dollar per fat er profitten for liten til at selskapet vil satse videre på disse feltene.

Dette bekrefter det jeg har skrevet tidligere. I 2003 var den marginale kostnaden for ikke-OPEC-olje 30$ per fat. I 2012 var de marginale kostnadene per fat 104,50 $ per fat.

– Dette forteller en dramatisk historie for hele industrien. Det viser at Statoil trenger en oljepris som er vesentlig høyere for å finansiere leting og utbytte, og samtidig skape vekst og betale utbytte, sier Trond Omdal, analytiker i Arctic Securities.

Selv for store og effektive selskaper som Statoil forsvinner profittmarginene. Det aksjonærene ser etter er fortjenesten de får: Hva er profitten på investert kapital? Når selv ikke Statoil finner det lønnsomt å videreutvikle disse feltene, så er det ganske riktig meget dramatisk.

Ny bok på Spartacus forlag

I boka Sammenbruddet (2011) har jeg vist hvor kritisk verdens energisituasjon er.

Desperat jakt etter den siste olje

I 2013 ble investert over 210 milliarder kroner på norsk sokkel. Lete- og utviklingskostnadene har eksplodert siden 2000. Investeringene i leting og utvinning av olje og gass stiller alle andre satsningsområder i Norge fullstendig i skyggen. Fra de «rødgrønne» tok over i 2005 er investeringene mer enn doblet, og i 2013 ble alle rekorder blåst over ende med en økning på over 20 milliarder fra året før. (Bare økninga fra 2012 til 2013 er fire ganger så mye som hele Miljøverndepartementets budsjett, eller dobbelt så mye som Kulturdepartementets budsjett.) Det investeres 10 ganger så mye på norsk sokkel som på land. Og likevel er produksjonen mer enn halvert siden toppen i 2000.

Den rødgrønne oljeministeren Ola Borten Moe snakket om at oljeproduksjonen på norsk sokkel skulle vare i mange tiår framover:

«Jubelstemninga er til å ta og føle på i oljebransjen, etter at Statoil har funnet olje som vil holde petroleumsalderen levende i mange tiår til.» – Klassekampen, 14. oktober 2011

Og journalistene fulgte opp. De forsynte seg av kanapeene og sprudlevinen, og skrev avskrifter av Statoils pressemeldinger. Kritisk oljejournalistikk skal du lete lenge etter i Norge.

Det Borten Moe og de veldresserte journalistene ikke forsto er at det hjelper ikke om det finnes massevis av olje dersom det koster like mye å få den opp som det du får for den på markedet. Og i Norges tilfelle må det legges til: Av den totale mengden råolje som fantes på norske felt har vi pumpet opp 83%.

Rekordhøy oljepris likevel for lav

I norske kroner har oljeprisen knapt vært høyere enn den er nå. Likevel er den for lav til at Statoil vil satse videre. Og den oljeprisen som altså er for lav for Statoil er så høy at den kveler nasjonaløkonomien i land etter land og for eksempel gjør luftfarten til en høyst risikabel bransje.

Det er grunn til å stoppe opp ved dette, fordi dette er skriften på veggen, ikke bare for norsk oljeøkonomi, men for hele den globale økonomien slik vi kjenner den. Olje og gass utgjør 57% av verdens primære energi (BP, 2012). Kull står for 30%, så total utgjør de fossile energikildene 87% av verdens energiforsyning.

De lett tilgjengelige oljekildene ble funnet for mange  tiår siden. 75% av den oljen som pumpes i dag ble funnet på 70-tallet eller før!

Nå leter man etter olje som ligger djupere, fjernere og vanskeligere tilgjengelig – og olje som har langt dårligere kvalitet, som tjæresand og skiferolje. Profittraten faller og den energimengden som trengs for å skaffe ny energi øker.

Sammenbrudd i sikte?

Når Statoil ikke finner det lønnsomt å fortsette med disse prosjektene, hvem vil da gå videre med dem? Eller sagt på en annen måte: Kan nyutviklinga av oljefelt stoppe helt opp? 

Statoil har brukt deler av inntektene fra salget til å pynte på regnskapet for å holde aksjekursen oppe. Betydelige summer er også brukt på å kjøpe seg opp i skiferoljeutvinning. At det kan vise seg å være en svært kortsiktig glede, har jeg vært inne på før. Alle de store operatørene på de amerikanske skiferfeltene taper penger og de små forsvinner.

«De svært høye fallratene for skifergass krever kontinuerlig tilførsel av kapital – anslått til 42 milliarder dollar per år for å bore mer enn 7000 brønner, bare for å opprettholde produksjonen. Til sammenlikning var verdien av skifergassen i 2012 anslått til bare 32,5 milliarder dollar.»

Et ikke-tema i den politiske debatten

De herskende elitene i verden er fullt klar over at vi er oppe i ei energikrise som de ikke ser noen løsning på. En nylig rapport fra CIA sier at de kommende krigene kommer til å handle om energi, vann og mat.

Men hvorfor er ikke dette noe tema i den politiske debatten? Yrkespolitikerne er nok like uvitende som de virker. De sier det de tror gjør at de blir gjenvalgt. Men de som sitter med den økonomiske makta, hvorfor gjør ikke de dette til et tema? Hvis jeg skal gjette, vil jeg stille det slik: Hva ville skjedd dersom det ble kjent for folk flest at det ikke finnes noen plan for hvordan samfunnet slik vi kjenner det skal kunne sikre seg nok energi til oppvarming, transport og produksjon, ti eller tjue år fra nå?

Publisert i Økonomi, Miljø, Opprør, Samfunn | Merket med , , , | 13 kommentarer

BadDreamliner og luftfartens permanente krise

Bjørn Kjos var luftfartens wonderboy. Det så ut som om alt han tok i ble til gull. Norwegian tok markedsandeler på alle kanter og Kjos bestilte en hel flåte av nye fly – 222 i tallet. Ingenting kunne gå galt! Men i jula fikk mange familier smake litt på hva lavprisselskap betyr, da Norwegians Dreamlinere ikke fikk dem hjem i tide. Dette er bare begynnelsen. Det blir verre, og ikke bare for Norwegian, men for hele den sivile luftfarten. Det er en bransje på vei inn i solnedgangen.

Tidenes flybestilling

På flykonferansen World Routes Strategy Summit  i Las Vegas i oktober 2013 ble Norwegian rost opp i skyene for sin ambisiøse satsing. Aeroflot-toppen Giorgio Callegari sa om selskapet: – I hvilken annen industri finner du entreprenører som investerer i over 200 fly? Jeg mener, oversett det til fabrikkbygninger. La oss si at et fly har en gjennomsnittspris på 50 millioner dollar. Hvor mange fabrikker kan du bygge for den prisen?

Jeg vet ikke om Callegari har lest sin Jack London, men for meg likner det på en annen bransje, gullrushet i Klondyke 1896–99, i perioden rett før det var slutt. Kjos har bestilt fly for 127 milliarder kroner, men får trolig en stor rabatt, så prisen havner kanskje på 80 milliarder kroner. Men vil han bli i stand til å betale dem? Vil de noensinne bli levert? For meg ser dette mer ut som et klassisk eksempel på kvitt eller dobbelt. Enten kaster du kortene, eller så dobler du innsatsen. I et marked der marginene er papirtynne bestiller Kjos fly for en sum som svarer til sju ganger selskapets omsetning. Disse pengene har han ikke, så han må låne og håpe at han har noe å betale med når tida kommer. Det krever at Norwegian lykkes med alt de gjør og at markedet vokser kraftig. Håper gjør også leverandørene hans. Boeing er sjøl i store problemer, ikke minst på grunn av de store problemene med det flyet Norwegian har satset på, Boeing 787 Dreamliner.

Boeing 787 Dreamliner – et mareritt?

Krisa i luftfarten

Internasjonal flytrafikk er oppe i ei langvarig og djup krise, og den kommer til å bli mye verre. SAS er ikke aleine om å vakle på kanten av stupet. Italienske Alitalia er vel egentlig utfor stupet allerede, men det vil være et for stort prestisjenederlag for Italia å innrømme det, så det holdes kunstig i live. Spanske Iberia og britiske British Airways  er oppe i akkurat det samme uføret. Det samme er de store amerikanske selskapene Delta og Southwest. Tysklands nest største flyselskap, Air Berlin, er hardt ute å kjøre.

(Her er en krisebeskrivelse fra The European Cockpit Association.)

Det handler om energikrisa

Internasjonal massetransport med fly begynte for alvor rundt 1960. Siden da har veksten vært eksponentiell.

Kilde: Source: Air Transport Association

Denne kraftige veksten har vært basert på en vesentlig faktor: rikelig tilgang på billig olje. Men de tider er slutt, mine venner! Mens prisen på flybensin på nittitallet lå på rundt og i underkant av 0,50 $ per gallon er prisen høsten 2012 på rundt 3,10 $. Og sjøl om den økonomiske krisa har gitt stagnasjon i industrien og fallende etterspørsel, fortsetter oljeprisen å holde seg på et ekstremt høyt nivå. Vi snakker om en prisøkning på 520%.

Fra 2003 til 2011 økte drivstoffets andel av flyselskapenes totale driftskostnader fra 14 til 30 prosent, og i 2012 steg den til 32 prosent, basert på et prisanslag for råolje på bare 99 dollar fatet. (Råolje koster som kjent ca 110 $ fatet i 2013.)

flybensinpris 2013

Prisutvikling på flybensin. Kilde: http://www.indexmundi.com/

Svært små marginer

I en fersk rapport skriver IATA, The International Air Transport Association, at de siste tjue årene har aldri luftfarten klart å generere en profitt som investorene vanligvis forventer som et minimum.  Foreløpige tall for 2013 tyder på en profittmargin på 2,5% på investert kapital, og for disse investorene er det hakket før kroken på døra. (IATA: Profitability and the air transport value chain, 2013.)

Bransjens svar på det er å kutte kostnader der de kan, nemlig ved å:

  • Senke lønningene
  • Si opp ansatte
  • Redusere indirekte lønnskostnader (sosiale ordninger, rettigheter, skatt, avgifter)
  • Flagge ut til lavkostland
  • Redusere standarden for passasjerene
  • Forlenge driftstida
  • Satse på flytyper som bruker mindre drivstoff

Norwegian gjør alt dette. Har skal det tynes på alle kanter. Selskapet legger opp til at de nye Dreamlinerne skal være nærmest kontinuerlig i lufta – gjerne rundt 18 av døgnets 24 timer, og at selskapet ikke har et eneste reservefly i bakhånd. At dette er risikabelt fikk vi se i jule- og nyttårshelga, da selskapet ikke hadde noe reservefly som kunne settes inn for å bringe passasjerene hjem i tide.

Med sin 787 Dreamliner har Boeing prøvd å bygge en maskin med lavere drivstofforbruk. Halvparten av vekta er komposittmaterialer. Det elektriske systemet er bygd for å redusere energiforbruk, og det samme med motorene. Flytypen har hatt en nærmest endeløs serie driftsproblemer, blant dem nedising av motorene og svikt i batterisystemet. Problemene med Dreamliner er altså at man har forsøkt å nærme seg yttergrensene for energieffektivitet for å redusere kostnader.

Krisa blir verre

Verdens produksjon av råolje har stagnert. Når prisene ligger på 110 $ per fat på bunnen av en lavkonjunktur, mens man ved forrige lavkonjunktur så priser ned mot 10$, så sier det noe om ei helt grunnleggende ressurskrise.

I Norge er flytransport subsidiert av staten. Det finnes ingen avgifter på flydrivstoff i utenlandstrafikk og innenlands er avgiften nylig redusert. Dette er naturligvis klimapolitisk galematias. Likevel klarer altså ikke bransjen å oppnå en profitt på linje med andre bransjer.

Luftfartens gullalder er over. Vi er over i solnedgangsfasen. Absolutt ingenting tyder på at energiprisene vil synke, snarere tvert om. Og fysiske lover setter grenser for hvor mye man kan øke effektiviteten. Et fly som mister det aerodynamiske løftet kan gå i spinn og tape høyde i en faretruende fart.

Det neste store økonomiske krakket kan bli det som får hele bransjen til å gå i spinn. Og da vil du ikke få mye for en aksje i Norwegian.

Publisert i Økonomi, Miljø, Samfunn | Merket med , , , , , , | 5 kommentarer

Militærpoliti dreper streikende arbeidere i Kambodsja

Fredag 3. januar 2014 gikk tungt bevæpnet militærpoliti til aksjon mot streikende tekstilarbeidere i Pnohm Penh, Kambodsja. De skjøt for å drepe, og lokale kilder hevder at fem arbeidere ble drept. Sammenstøtet fant sted ved en industripark der det finnes titalls fabrikker som produserer tekstiler, fottøy og klær for vestlige selskaper som Adidas, Puma og H&M Hennes & Mauritz.

Streikende arbeidere slåss mot væpnet politi i Phnom Penh. Foto: Sovannara/Xinhua Press/Corbis

Lav lønn og dårlige arbeidsforhold

Arbeiderne i disse fabrikkene tjener inntil 100$ i måneden og de streiker for å øke lønna til 160$. Statsminister Hun Sen har satt seg kraftig imot dette kravet, og dermed er det også blitt et politisk spørsmål som kan få betydning for valget til våren. Tekstilarbeiderne i Kambodsja er blant de lavest lønte i verden, og mange vestlige merkevarefirmaer har flyttet deler av produksjonen sin fra Kina til Kambodsja for å dra nytte av dette. Med en omsetning på 5 milliarder dollar i året et lavtlønnsindustrien en av Kambodsjas viktigste inntekstskilder. Kambodsja er et av verdens fattigste land.

Li & Fung – eksperter på lave lønninger

Det firmaet som har bistått mange av merkevareselskapene med å skaffe lavtlønt arbeidskraft i Kambodsja er et selskap jeg har skrevet om før.  Selskapet heter Li & Fung og har hovedkvarter i Hongkong og de er eksperter på å finne fram til fabrikker som kan produsere billigere enn noen andre. De er verdens fremste eksperter på lav lønn og dårlige arbeidsforhold. I Bangladesh er Li & Fung knyttet til flere store fabrikkulykker. I 2010 døde 29 arbidere i  en brann på en fabrikk der Li & Fung hadde plassert en ordre for Kohl’s. I 2011 ble 50 arbeidere skadd i en eksplosjonsulykke i en fabrikk der selskapet produserte for Tommy Hilfiger. Minst to døde i panikken som oppsto. I november 2012 døde 112 arbeiere under en brann på Tazreen Fashion-fabrikken. Den produserte også for Li & Fung.

Arbeideropprøret i Kambodsja har vært under utvikling lenge, og aksjonene er blitt så sterke at de truer selskapets posisjon. Derfor dro toppledelsen i Li & Fung ens ærend til Kambodsja i november 2013 for å helle olje på bølgene. De ville forsikre sine kunder om at arbeidsforholda i Kambodsja er helt i orden. Li & Fung har en omsetning som tilsvarer det dobbelte av Kambodsjas BNP og har kontorer i 55 land. I Kambodsja har de sørget for leveranser fra nærmere 100 fabrikker. Så Li & Fung er en av Kambodsjas aller største kjøpere.

Oljefondet er med

Statens pensjonsfond utland, Oljefondet, er blant de 20 største aksjonærene i Li & Fung med en investering på 528 millioner kroner (2012). Det gjøres jo til tider et poeng av fondets såkalte etiske profil, og da er det interessant å merke seg at fondet er en betydelig eier i et selskap som er verdens fremste ekspert på å tyne lønninger til bunns.

Jeg regner med at Civita og folk som Bernt Hagtvet, som jo har vært opptatt av å vise sin omtanke for folket i Kambodsja, nå vil rykke ut med sin støtte til de streikende arbeiderne i Kambodsja i deres kamp mot grov utbytting og voldelig undertrykking.

Publisert i Økonomi, Kina, Opprør, Samfunn | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Radikalisering – hvilken radikalisering?

I løpet av 2013 har ordet «radikal» fått en helt ny mening, og det har skjedd gjennom en tilsnikelse. Jeg tror det er første gang PST, politiets sikkerhetstjeneste, fungerer som ordbokredaksjon. Resultatet er da også ytterst elendig.

«Handlingsplan mot radikalisering»

5. november 2013 la den blåblå regjeringa fra det de kalte en «Handlingsplan mot radikalisering». Fem statsråder og fem statssekretærer møttes for å drøfte regjeringens arbeid med å forebygge radikalisering og rekruttering av unge til ekstremisme.

– Vi vil sende et tydelig signal: En tidlig forebyggende innsats mot radikalisering er et ansvar som hviler på mange – politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø. Vi kan bare lykkes gjennom et bredt samarbeid, sa justisminister Anders Anundsen.

Det var den rødgrønne regjeringa som la grunnlaget for dette da den innførte portal mot radikalisering i 2010. Der finnes det til og med et opplegg for angiveri, der du kan melde fra til politiet dersom du tror at noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det.

I strid med vanlig språkbruk

Ordet radikal betyr å «gå til røttene», etter latin radix=rot. Men i vanlig norsk språkbruk har det stort sett vært ensbetydende med «venstreorientert». Store norske leksikon skriver:

«I de fleste vestlige samfunn kom i de første ca. 30 år etter den annen verdenskrig den politiske systemkritikk fra venstre, fra sosialister og kommunister. Målet for kritikken var først og fremst kapitalismen. Uttrykket radikal ble derfor i denne perioden nesten ensbetydende med venstreorientert.»

«Johan Sverdrup og hans tilhengere i Norge ble av de konservative forsvarere av embetsmannsregimet kalt radikale.»

Den store norske arbeiderlederen Marcus Thrane sa i en tale 1. august 1850:

Vælge I at være radikale eller Rodhuggere, da vil det forhaabentlig lykkes Arbeidsklassen i Tidens Løb at frigjøre Arbeidet fra Kapitalens Tyranni, at hæve Arbeidet til den Rang som det bør indtage, men som det endnu aldrig har indtaget. Den Tid vil da komme, da en Arbeider med freidigt Blik tør skue Fremtiden og Alderdommen imøde, den Tid vil komme, da Arbeideren vil kunne leve bedre, uden engang at anstrenge sig saa meget som nu.

Talen har tittelen Skal vi være moderate eller radikale? og er en av klassikerne i norsk arbeiderlitteratur.

Nå har PST tatt dette ordet, som har hatt en positiv klang i norsk bevissthet, og omdefinert det til å betegne den tendensen til voldelig islamisme vi har sett vokse fram de seinere åra, helt konkret i forbindelse med rekruttering til jihadiststyrkene i Syria, der visstnok 30–40 nordmenn skal ha deltatt.

Men siden regjeringa jo ikke vil rette seg konkret mot voldelig islamisme, så har den valgt en angivelig nøytral formulering: handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Her er det ingen henvisning til den høyreekstreme islamismen, men til enhver radikalisering, høyre eller venstre, også den ikke-voldelige. (Ellers hadde det ikke gitt noen mening å skille mellom radikalisering og voldelig ekstremisme.)

Og nå skal altså «politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø» settes inn for å hindre «radikalisering». Det er trygt å tolke dette som at stat, kommune og skoleverk skal brukes for å motvirke alt som de blåblå anser som «radikalt». De sjøl er jo som kjent moderate. Igjen kan det være nyttig å lese Marcus Thrane, som er svært så dagsaktuell i sin beskrivelse av hva de mektige anser som moderat:

Ordet moderat betyder maadeholden, og at være moderate vil sige, at hylde de nærværende Grundsætninger i Statsstyrelsen, nemlig hovedsaglig følgende:

a) Eiendomsretten forbliver fuldkommen hellig.

b) Det er gavnligt og i sin Orden at der ere fattige Mennesker, som arbeide for andre, hvorfor Rigdommens Ophoben paa enkelte Hænder ikke er skadelig.

c) Enhver kan gjøre med sit hvad han vil.

Disse tre Lærdomme ere, tænker jeg, Hovedpunkterne for det moderate Systems Tilhængere.

Problemet er høyreekstrem islamisme

Regjeringa har rett i at det finnes et problem med voldelig ekstremisme. Men den eneste voldelige ekstremismen vi ser vokse fram i Norge i dag er den som gror fram i visse høyreekstreme islamistiske miljøer. Anders Behring Breivik er utvilsomt en voldelig ekstremist. Men i Norge har han knapt så mange tilhengere at det kan kalles et miljø. I Hellas finnes Gyllent daggry, i Ungarn Jobbik og i Ukraina Svoboda. Dette er nazi-liknende bevegelser som det er all grunn til å ta alvorlig. Kapitalens krisepolitikk med nedskjæringer og økende fattigdom har skapt en grobunn for slike bevegelser.

Men så langt er det bare i ett miljø her til lands at det agiteres for bruk av vold mot annerledes tenkende, og det er blant høyreekstreme islamister. Det er også der det drives militær trening gjennom rekruttering til og deltakelse i Al Qaidas terrorkrig i Syria. De veteranene som overlever den krigen vil komme hjem som fullt utlærte terrorister.

Mobilisering for høyreekstrem islamisme

Organisasjonen Islam Net, som sier at den har 2000 medlemmer og tusenvis av interesserte på Facebook, driver aktiv skolering av unge mennesker i denne formen for høyreekstrem islamisme. Dette er ingen hemmelighet. Det trengs ikke noe PST eller noen handlingsplan for å finne ut av det. Islam Net skryter av dette på internett og holder kurs og konferanser der de inviterer talere som driver indoktrinering i denne fascistiske ideologien. Her er en håndfull av de talerne de anbefaler som spesielt troverdige og beundringsverdige:

Haitham al-Haddad en sterk tilhenger av selvmordsbombing og jihad. Les hva han sier om kvinner, om vantro, om jøder og om ”Sions vises protokoller”.

Abu Usamah at-Thahabi les hva han sier om kvinner, om vantro, om piskestraff og om steining.

Bilal Philips uttrykker seg rundere enn de andre, men forsvarer selvmordsbombing, og var inspirasjonskilde for Stockholms-bomberen Taimour Abdulwahab al-Abdaly.

Assim al-Hakeem les hva han har å si om sexslaveri, om kvinner og om jøder.

Khalid Yasin tilhenger av dødsstraff for homofile.

En del av disse talerne er også blitt brukt som talere i moskeer som mottar offentlig støtte.

Ikke forbud, men politisk kamp

Det politiske programmet til disse høyreekstreme islamistene og det menneskesynet de representerer har mye til felles med fascismen. Det gjelder særlig:

  • Ønsket om en voldelig og totalitær stat.
  • Motstanden mot de liberale frihetene og demokratiet.
  • Hatet mot annerledes tenkende.
  • Motstand mot marxisme og klassekamp.
  • Det patriarkalske synet på familien.
  • Rettferdiggjøring av angrepskrig for å nå sitt mål.
  • I mange tilfeller vil det islamske ekstremhøyre og fascistene finne hverandre i synet på jødene.

Det er naturligvis også en del forskjeller mellom høyreekstrem islamisme og tradisjonell fascisme. Men likhetene er store nok til å se slektskapet.

Uansett hvor mye jeg misliker disse politiske retningene, er jeg ikke tilhenger av forbud mot dem. Et forbud ville antakelig gjøre vondt verre. I stedet bør de møtes med politisk kamp. Et sted å starte kunne jo være at den angivelige venstresida slutter å bortforklare eller å vende det blinde øyet mot denne formen for fascistisk ideologi, og i stedet ta opp kampen mot den.

Det er ingen menneskerett å få statsstøtte eller å få visum til Norge. Jeg ser ingen grunn til at folk som Haitham al-Haddad eller Abu Usamah at-Thahabi skal få visum til Norge for å skolere unge mennesker i jihadisme. Og det er heller ingen grunn til at organisasjoner eller moskeer som agiterer for denne politiske retninga skal motta statsstøtte.

Avvis «handlingsplan mot radikalisering»

Regjeringa har bedt om innspill til sin handlingsplan mot radikalisering. Det bør den få. Medier, enkeltpersoner og organisasjoner bør skrive inn og ta avstand fra den. Vi bør be om å få slippe å få blåblå ideologer som skal mobilisere «skolen og familien» til «forebyggende innsats mot radikalisering».

Den største faren er sentrumsekstremismen

Uansett hvor menneskefiendtlige og reaksjonære de ulike fasistiske miljøene er, enten de er kristenfundamentalistiske, jihadister eller fascister av Mussolini-typen, så er det ingen av dem som foreløpig gjør like mye skade som sentrumsekstremismen. Gjennom NATO er Norge knyttet til et overvåkingsmiljø som ikke respekterer noen form for privatliv eller personlig frihet. I forhold til folketallet er vi blant de største våpeneksportørene i verden. Gjennom NATO er vi også en del av et militært prosjekt for å føre kriger for Vestens kontroll over ressurser over hele verden. Etter 22. juli har militariseringa av politiet skutt fart. Gjennom EØS blir vi skritt for skritt fratatt vår nasjonale sjølråderett og underlagt organer som ikke er valgt av noen. Gjennom Oljefondet har Norge et skjebnefellesskap med den aller mektigste finanseliten i verden og profitterer direkte på miljøødeleggelser og slaveliknende arbeidsforhold.

Og i dag er det mest ekstreme prosjektet å opprettholde dagens plyndring av natur og mennesker. Og det lager ikke regjeringa noen handlingsplaner mot.

Publisert i Økonomi, Samfunn | Merket med , , | 14 kommentarer

De ti mest leste i 2013

Interessen for denne bloggen er gått kraftig opp i 2013, og mange artikler har nådd langt ut. Jeg har nå lesere fra hele den politiske skalaen og fra svært ulike miljøer. Det setter jeg stor pris på. Her er de ti artiklene som ble mest lest i året som var:

Nr. 10

Norge og den internasjonale storfinansen

Statsminister Jens Stoltenberg hadde 5. august 2013 besøk av Lloyd Blankfein, toppsjefen i finansbanken Goldman Sachs og lot seg rose av amerikaneren for det norske oljefondet. Goldman Sachs er blitt kritisert for sin rolle i å skape finanskrisa og for å ha pyntet på regnskapene til Hellas for å få landet inn i euroen. Goldman Sachs har også en nøkkelrolle i den europeiske krisa ved at en rekke av selskapets tidligere ansatte nå har sentrale posisjoner i en rekke europeiske land. Hva er egentlig forholdet mellom Norge og den absolutte toppen i verdens finansverden?

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/08/06/norge-og-den-internasjonale-storfinansen-2/

Nr. 9

Den stille krigen om vannet

De første høykulturene i verden ble skapt rundt de store elvene, Indus, Nilen, Ganges, Eufrat, Tigris, Hoangho. Der det var rikelig med vann kunne man fø på mange mennesker. Nå bor halve verdens befolkning i byer, og de har ikke nok reint vann. Og det vannet som trengs til å skaffe den maten de trenger, forsvinner i faretruende tempo. Velkommen til det 21. århundre – vannkrigenes tid.

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/02/08/den-stille-krigen-om-vannet/

Nr. 8

De kule, de smarte og den virkelige makta

De sosiale mediene er så kule at det nesten er til å få krampe av. Facebooks Mark Zuckerberg gir selskapet så mye gutteaktig collegesjarm at det nesten tipper over. Jeg har sett og hørt Googles Larry Page fortelle om hvordan han som student på Stanford startet det som nå er verdens ubestridt største søkemotor. Han var veldig laid back og kul. Nå vet selskapene de leder nesten alt om oss. Men hvem har den virkelige makta?

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/12/08/de-kule-de-smarte-og-den-virkelige-makta/

Nr. 7

En fascist på Oslo-besøk

Helgen 30. september–1. oktober hadde Oslo besøk av en høyreekstremist fra Storbritannia. Han er kjent for å stå for et hatbudskap og rettferdiggjøre drap på annerledestenkenede mennesker. Av en eller annen grunn var det ingen som demonstrerte mot hans ekstreme holdninger. Er det fordi han kamuflerer den fascistaktige ideologien sin med islamske fraser?

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/10/07/en-fascist-pa-oslo-besok/

Nr. 6

Den store sammensvergelsen

Fra tid til annen dukker det opp de villeste konspirasjonsteorier. Noen av dem er nye, andre er oppkok av gammelt grums. Det er jødene som står bak, sa imam Nehmat Ali Shah i Oslo. Det er Bilderberg-gruppa, sier noen. Det er Frimurerlosjen. Noen er på jakt etter syndebukker, andre vil ha enkle forklaringer på en vanskelig verden. Med så mye sludder i omløp er det vanskeligere å se virkelige sammenhenger.

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/01/24/den-store-sammensvergelsen/

Nr. 5

Kultur, innvandring og klasse

Det nye året har startet med en ny runde på innvandringsdebatten, denne gangen i form av en tilsynelatende debatt om kultur. Høyrepopulisten og tidligere Klassekampen-journalist Jon Hustad klarte å få debatten akkurat der høyrepopulister vil ha den.

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/01/06/kultur-innvandring-og-klasse/

Nr. 4

En svært risikabel politikk

Den blå-blå regjeringa har signalisert at landbruksstøtten skal kuttes ned og at norske bønder må være forberedt på å se mer importert mat i butikkene. De har ikke sagt noe om å kutte subsidiene til den delen av næringslivet som mottar de største enkeltoverføringene, nemlig oljenæringa, men det har vel sine grunner. De spiller et høyt, og svært risikabelt, spill om matvaresikkerheten i Norge.

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/10/27/en-svaert-risikabel-politikk/

Nr. 3

Det muslimske ekstremhøyre

Publisert mai 20, 2013 by

For kort tid siden sirkulerte det en plansje på internett. Den skulle angivelig vise hvor farlig det fascistiske høyre er i Europa. Men så man nærmere på den, viste det seg at plansjen var ganske merkelig. På toppen av lista tronte Norge og Sveits som land der fascismen står sterkt – langt foran land som Hellas og Ungarn der fascistliknende grupper sitter i parlamentet og der innvandrere bankes opp regelmessig av fascistiske bander. Hva var dette?

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/05/20/det-muslimske-ekstremhoyre/

Nr. 2

De eier maten vår og ødelegger byene våre

I sommer var jeg på en liten ferietur på Nordvestlandet. Det var utrolig vakkert som mye av dette landet vårt, men det var noe annet jeg la spesielt merke til. Vi lå på Molde camping i tre døgn og fikk sett litt på Molde by – og handelsnæringa i Molde.

https://psteigan.wordpress.com/2013/08/19/de-eier-maten-var-og-odelegger-byene-vare/

Nr. 1

Krigen om vannet er i gang – vårt Nestlé fører an

Styreformann og tidligere toppsjef i Nestlé, Peter Brabeck-Letmathe, har erklært at «tilgang til vann burde ikke være en offentlig rettighet«, og selskapets hydrologer jakter på nye grunnvannsressurser de kan tappe ut og omdanne til blodpenger.

Les mer: https://psteigan.wordpress.com/2013/10/01/krigen-om-vannet-er-i-gang-vart-nestle-forer-an/

PS:

Det sier seg sjøl at en slik statistikk vil favorisere de eldste artiklene. Ikke minst derfor er det artig å merke seg at den nest mest leste artikkelen er fra august og den aller mest leste er fra oktober.

Publisert i Økonomi, EU, Kina, krig, Miljø, Opprør, Samfunn, USA | 2 kommentarer

Staten og bankenes utbyttefest

Banknæringa har hatt et børsrally av en annen verden. Myndighetene har stilt krav om at bankene øker kapitalkravene ved utlån. Det har sin pris – og den prisen er det ene og alene bankkundene som betaler. Men hvorfor skjer det?

Forbrukkerrådet kritiserer bankene

Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet sier at det er urimelig bankene opplever en gullalder, og at det er urimelig at bankkundene er alene om å betale for økte krav. Hun sier til Dagsrevyen 27.12.2013 at også eierne må betale sin del av dette. Flesland mener også at det i dag ikke er reell konkurranse mellom bankene. Konkurransetilsynet derimot vil ikke foreta seg noe som helst. De spiller ballen tilbake til forbrukerne. Idar Kreutzer i Finans Norge sier derimot at alt er i sin skjønneste orden. Han viser til at vi har 120 banker i Norge og at konkurransen er knallhard.

Gullalder

Har Flesland rett i at det er en gullalder for norsk banknæring? Hvis vi skal tro den frittalende fondsforvalteren Peter Warren, så har hun det. Bankene lemper så godt som hele regningen for økte kapitalkrav over på kundene, mener Peter Warren. Han viser til at aksjekursen til bankene har gått rett til værs de siste årene. – Man har hele tiden sagt at kundene må være med på spleiselaget, men det er jo ingen andre som betaler for dette laget. For alle andre enn kundene er det en kjempefest, sier Warren.

Hvis vi ser på aksjekursen til Norges største bank, DNB, så bekrefter den det Warren sier:

Kilde: Oslo børs

DNB-aksjen har økt med 524% siden 2009. Kilde: Oslo børs

DNB er ikke en hvilken som helst bank. DNB er for finansnæringa det Statoil er for oljebransjen. DNB er Norges uten sammenlikning største bank.

DNB er en gigant sammenliknet med de andre bankene

DNB er en gigant sammenliknet med de andre bankene

Elefanten i rommet: regjeringa

Det ingen av reportasjene eller kommentarene var inne på er statens og regjeringas rolle. Men staten eier 34% av DNB og er suverent største eier.

Aksjonæroversikt per 31. desember 2012

Aksjonær Aksjer i 1000 Andel aksjer i %
Staten v/Nærings- og Handelsdepartementet 553 792 34,00
Sparebankstiftelsen DNB 163 468 10,04
Folketrygdfondet 95 883 5,89
Blackrock Investments 28 391 1,74
Fidelity Investments 27 508 1,69
People’s Bank of China 23 546 1,58
DNB Funds 19 545 1,20
Saudi Arabian Monetary Agency 18 129 1,11
Vanguard Investment Funds 17 283 1,06

Kilde: DNB

Staten har det vi kaller negativt flertall, det betyr at næringsministeren, som forvalter denne stemmen, kan blokkere vedtak som staten er sterkt imot. Konsernsjef er den tidligere Ap-politikeren Rune Bjerke. Og hvis daværende næringsminister Trond Giske og hans partifelle Rune Bjerke forut for årets generalforsamling hadde blitt enige om å redusere utbyttet, så hadde det blitt slik. I stedet vedtok de et utbytte på kr 2,10 per aksje, som for staten betyr over en milliard i utbytte.

Og når Næringsdepartementet og Norges bankkjempe hadde tatt føringa i utbyttefesten, kunne jo de andre bankene følge opp uten risiko.

Hensynet til utenlandske investorer?

Folk som følger denne bloggen vil kjenne til at jeg er spesielt interessert i å kartlegge makta til de freste finanskonsernene i verden. Og de vil se at ved siden av Folkets bank, Kina og det saudiarabiske investeringsfondet, finner vi tre av de største finansedderkoppene i verden: Blackrock, Fidelity og Vanguard. (State Street, den fjerde av de store, er noen hakk lenger ned på lista.)

Norge har et omfattende samrøre med toppen av verdens finanskapital. Oljefondet og Norges bank eier til sammen over 14% av BlackRock. Kanskje er det så enkelt som at staten, på tross av sin opplagte mulighet til å prioritere norske bankkunders interesser, har valgt å verne profittkravene til sine venner i norsk og internasjonal finansvesen?

Publisert i Økonomi, Samfunn | Merket med , , , , , , , | 1 kommentar