Kapitalisme = karbonøkonomi

Kapitalismen har vært det mest revolusjonerende økonomiske systemet i menneskehetens historie. Aldri har det vært produsert mer jern, stål, sement, bygninger – eller mat – som i kapitalismens epoke. Aldri har det vært funnet opp flere teknologier eller gjort flere vitenskaplige oppdagelser.

Veksten har ikke bare vært eksponensiell. Den har vært eksponensiell per innbygger. Det er oljekrisa.no som skriver om dette.

Fram til et stykke ut på 1800-tallet økte veksten langsomt, langsomt. Men så eksploderte den, slik det går fram av denne figuren.

Veksten har ikke bare økt, men den har også økt per innbygger

Denne enorme veksten gjorde det mulig å brødfø svært mange flere mennesker på jorda enn i tidligere tider. Under rensessansen (1400-tallet) var det rundt 350 millioner mennesker på jorda. Folketallet økte jevnt og trutt gjennom århundrene til man passerte en milliard omkring 1800. I 2011 passerte verdens folketall 7 milliarder, og vil i følge prognosene nå 9 milliarder rundt 2050.

Verdens folketall har vokst enormt på 150 år.

Men hva har denne veksten uten sidestykke bygd på? Hva slags energi har kapitalismen brukt til å komme dit den er i dag? Det går fram av denne grafen.

Det er tre svar på dette: karbon, karbon, karbon.

Produksjonsveksten har vært bygd på olje og kull

Kapitalismen har bygd hele sin enorme vekst på fossil energi. Det er ingen overdrivelse å si at kapitalismen er en karbonøkonomi.
Nå er det uheldigvis sånn at de store mengdene fossil energi er en endelig ressurs. Den tar slutt, og den tar slutt fort. En fossil-boom slik verden har opplevd de siste 150 år er noe som kan skje bare en gang i en planets historie.

Verdens oljeproduksjon har nådd toppen

Og enda mer uheldigvis, verden nærmer seg nå det punktet hvor det ikke lenger vil være mulig å øke den fossile energiproduksjonen. (Uheldigvis for kapitalismen, men for klimaet, dvs. for menneskene burde jo utslippene stoppe nå!) Alt tyder på at peak oil ble nådd i 2005. Peak coal kan i verste fall komme før 2030.

Oppdatering 07.01.2012: Nedgangen i verdens oljeproduksjon kan ventes mellom 2015 og 2010.

Olje er mat, transport, klær, veier, distribusjon….

De fossile energikildene utgjør ca. 85% av verdens energiforbruk. Når produksjonen av fossil energi har passert toppen, er det ingen kjent energikilde som står klar til å ta over. Og olje er ikke bare energi. Det moderne jordbruket, som har gjort folkeveksten mulig, er fullstendig basert på olje til pløying, gjødsling, såing, høsting, transport, distribusjon, innpakning og lagring. Det moderne mennesket er en vandrende SUV. Vi tyller i oss olje, dvs. mat produsert ved hjelp av olje. Det er ingen som veit hvordan man skulle brødfø 7 milliarder mennesker uten olje.
Klærne våre, husene våre, transporten, veiene, mye av den fine nye teknologien, alt sammen er basert på rikelig tilgang av billig olje.

Nå tar den epoken slutt. Karbonkapitalismen har hatt sin tid. Det finnes ingen mulighet for fortsatt eksponensiell vekst. Den døra er i ferd med å lukkes, antakelig for godt.

Oppdatering 25.01.2012: Nå har også Det internasjonale energibyrået skjønt at energikrisa er et faktum.

Les mer om dette i Sammenbruddet.

En presisering 13.12.2011:

En leser har kritisert meg for å bruke en gammel plansje (2007). Det er en relevant kritikk. Men hvis man ser nærmere på plansjen gjelder den bare land som allerede har passert oljetoppen (slik som Norge). Verdens samlede oljeproduksjon ligger litt i overkant av 80 millioner fat per dag. Plansjen er dermed riktig nok, den viser den veien alle modne oljeregioner har tatt. Men den viser ikke hele bildet. Jeg skulle ha presisert det. Jeg tar derfor med en plansje som viser totalproduksjonen. Kilden er BP, som faktisk også av motstandere regnes som en pålitelig kilde. Den viser at etter en ganske jevn oppgang fikk verdens totalproduksjon en knekk fra 2005. Fra da av har totalproduksjonen ligget og vaket i området 81-82 millioner fat i om dagen. I følge prognoser fra 2000 skulle produksjonen i 2010 ligget klart over 90 millioner fat i om dagen. Det har man ikke lykkes med, til tross for kraftig økning i investeringene, også på norske felt. Mye tyder altså på at oljetoppen er nådd, men det ser ut som om produksjonen vil bølge litt opp og ned før nedgangen begynner for alvor. For nedgangen kommer.

Oljetoppen er nådd (kilde: BP)

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Kina, Miljø, USA. Bokmerk permalenken.

20 svar til Kapitalisme = karbonøkonomi

  1. domherre sier:

    Fråga: i boken skriver Pål S att för att investera i solceller och vindkraft så går det åt mycket energi/i dagsläget olja/. Vad är det för fel på det? Nu har vi olja, finns det något bättre sätt att använda den på än att bygga de nya skaparna av energi? För varje år vi väntar så lär det bli dyrare att ersätta oljan eftersom oljan behövs för att tillverka alternativen.

    • psteigan sier:

      Hei
      Jeg sier ikke at det er feil. Jeg sier bare at regnestykket ikke er så enkelt. Vi må huske begrepet ENROI – energy return on energy invested.
      Karbon, og særlig olje, er veldig intens energi. Det er ikke så lett å finne alternativer. De alternative energiene i dag er for det meste avhengige av olje. Når solcellene skal skiftes ut trengs det mer olje. Når vindmøllene skal repareres, trengs det mer olje. Det vi kan lære av det er å være gjerrige med olje, slik at den varer lenge, senke energiforbruket og jobbe mye med å forbedre de alternative energiene. Og Norge er mye verre på disse områdene enn Sverige. Dere er heller ikke bra. Men Norge har virkelig mye å svare for.

  2. domherre sier:

    Men är det inte så att när man har tillräckligt mycket alternativ el så kan man använda den istället för att ersätta de uttjänta solcellerna och vindsnurrorna? Jag antar att du menar att det inte kommer att gå att ersätta oljan inom rimlig tid med alternativen så att de kan sköta underhållet av energimängden som behövs? Håller med om att spara energi är absolut bäst – men som du skriver så handlar mycket om framtida allianser för att säkra handel och energi. I dagsläget lutar EU/minus England/ mot Nato medans Kina flörtar med EU.

  3. Hans-Christian Holm sier:

    Litt rufsete klipp-og-lim her, kanskje. Hvorfor bruker du en flere år gammal graf når det fins nyere data? Så seint som i 2010 var det høyere produksjon enn i 2005, om enn marginalt, og 2008 er produksjontopp til nå. Global Peak Oil var kanskje i 2008, kanskje i år, kanskje ikke passert ennå, men definitivt ikke i 2005.

    Den gjengse forkortelsen er EROEI eller EROI. Jeg har sett at oljekrisa.no skriver ENROI i blant, tipper det er det du har fått det fra. Obs. at du ikke uten videre kan avfeie f.eks. solcelleenergi bare på grunnlag av lav EROEI. Lav EROEI kan være vel så attraktiv som høy. Det som teller er den totale nettogevinsten, som kan være betinga av alt mulig rart.

    At dagens matvareproduksjon er totalt avhengig av olje er det liten tvil om, men det er likevel flere som mener at økologisk jordbruk, uten massiv bruk av fossil energi, skal være i stand til å brødfø dagens befolkning og litt til, gitt ei bedre ressursfordeling enn dagens. Det blir litt upresist å si at det ikke er noen som veit hvordan vi skal brødfø 7 milliarder. Sjøl tviler jeg sterkt på at det vil bli mulig i praksis, men det er ikke bare bare å avvise tanken helt.

  4. psteigan sier:

    Det vi nå har er vel det som har blitt kalt et bølgende platå. Og der vil det nok komme enkelttopper som overgår 2005, slik som i år. Men man klarer ikke å øke produksjonen vesentlig. USA har fått en vipp opp som oljeprodusent, men det er jo ved en ganske desperat tyning av sitronen, blant annet gjennom en ganske vill utvinning av skifergass.
    Når det gjelder solceller: Jeg er veldig for, men jeg peker på at dagens silisiumvafler krever veldig høye temperaturer i produksjonen, og i dag betyr det olje.
    Dagens matvareproduksjon er ikke bærekraftig på noen måter. Det er klart at den må erstattes med økologisk jordbruk. Men det vil også bety slutten for den globaliserte agrobusiness og den voldsomme bruken av diesel i dyrking og transport, men også den oljebaserte bruken av kunstgjødsel og plantevernmidler. Jorda er utpint og produktiviteten holdes bare oppe ved stadig mer tilførsel av kunstgjødsel (olje). Det moderne mennesket er vandrende SUVer. Vi er totalt avhengige av olje for å spise.
    På attenhundretallet var det to store gjødselkriser i landbruket. Den første var på 1830-tallet, og britene løste den ved å grave opp skjeletter fra massegravene etter Napoleonskrigene og male dem opp til gjødsel. Den neste kom rundt 1870, og førte til de såkalte guanokrigene der imperialistmakter saumfarte Stillehavet i jakt på fuglemøkk.
    Det står mye om dette i boka Sammenbruddet. Du bør lese den.
    Et annet punkt i forholdet mellom olje og mat. Tenk på hva som skjer med tilgangen på mat hvis det ikke er strøm til kjølelagrene, fryseskapen og kjøleskapene. Da kan du få omfattende hungersnød i Europa.

    • Hans-Christian Holm sier:

      Ja, mye kan tyde på at vi er på et «bølgende platå», men det er fortsatt direkte feil at Peak Oil var i 2005, som du skriver.

      Og jada, vi er nok enige i at dagens matvareproduksjon ikke er bærekraftig, men spørsmålet er altså om det er mulig å brødfø flere enn 7 milliarder med økologisk jordbruk og bedre fordelingsmekanismer. Du antyder i artikkelen at det ikke skulle være mulig. Har du undersøkt nærmere hvor mange mennesker økologisk jordbruk, moderat matforbruk og bedre fordelingsmekanismer kan tenkes å brødfø, og hva som fins av forskning rundt det?

      Ellers så syns jeg analysen kapitalisme = karbonøkonomi blir litt vel lettvint. Det er ikke tvil om at dagens kapitalistiske system har store svakheter og bidrar til å forsterke krisene som er knytta til karbonøkonomien, men det er på ingen måte sånn at begrepa er synonyme. Karbonbasert vekst og rovdrift på naturressurser er fullt mulig i helt andre samfunnssystemer, noe vi ikke skal spesielt langt tilbake i tid for å finne gode eksempler på. Utarming av naturressurser er et fenomen som er kjent fra tidenes morgen. Kapitalisme som bærende økonomisk prinsipp strekker seg tilbake til lenge før karbonbruken skøyt fart. Det fins altså historiske eksempler på både kapitalisme uten karbonøkonomi og karbonøkonomi uten kapitalisme. Hva slags system som skulle kunne være bærekraftig er et åpent spørsmål. Jeg tviler på at det går å finne et perfekt, bærekraftig system, gitt den evolusjonære ballasten menneskene har. Det synet har i det minste rikelig med historisk belegg!

      Jeg skjønte ikke helt hva du ville poengtere med de gjødselhistoriene? Sult og jakt på gjødsel har er kjent fra flere tusen år tilbake, og ikke noe som kom med karboneksplosjonen.

      Jeg kjenner ikke til historia om massegravene, men av http://www.armchairgeneral.com/forums/showthread.php?t=76715 kan det se ut som det er en vandrehistorie. For alt jeg veit kan det være sant, men det virker litt rart at noe sånt skulle ha skjedd for å «løse» et sultproblem. Hva har du for kilder, både til at det faktisk skjedde og til at det løste eller var ment å løse et problem?

  5. Tilbaketråkk: Båtliknelsen | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  6. Tilbaketråkk: Rotterace mot avgrunnen | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  7. Tilbaketråkk: Finanskrisa – myte og realitet | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  8. Tilbaketråkk: Oljekrise, økonomi og klima: fest setebeltene! | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  9. Tilbaketråkk: Etter Degerfors – svar til Stefan Lindgren | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  10. Tilbaketråkk: Hvem er demokrater? | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  11. Tilbaketråkk: Verdibørsen om evolusjon, miljø og sammenbrudd | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  12. Tilbaketråkk: Det handler ikke om SAS | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  13. Tilbaketråkk: Naken politiker jager muslim med øks | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  14. Tilbaketråkk: Vestens krig mot Kina i Afrika | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  15. Tilbaketråkk: BadDreamliner og luftfartens permanente krise | Steigan blogger

  16. Tilbaketråkk: BadDreamliner og luftfartens permanente krise | steigan.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s