Godt nytt år – eller? (2)

Det har gått litt over et tiår siden George W. Bush erklærte «krigen mot terror» og amerikanske neo-cons forsikret om at det 21. århundret ville bli det nye amerikanske århundret. Og nå ser vi et USA som er så dårlig stilt som det knapt har vært siden borgerkrigen.

Hvis 2011 var dårlig for USA, ser 2012 verre ut

USA har brukt det siste tiåret på å tape to svært kostbare kriger mot to svake militærmakter. Det har ikke manglet på viljen til å drepe og ødelegge. Men på tross av all avansert teknologi og et enormt forbruk av ressurser, har ikke militærdoktrinen fungert. 4482 amerikanere er drept i Irak, og over 32.000 er såret. I 2011 var 66% av amerikanerne imot krigen. Nobelprisvinner Joseph Stiglitz beregnet totalkostnadene for USA, inkludert utgifter hjemme, gjeld og framtidige forpliktelser til ca. 3000 milliarder dollar. Da var naturligvis ikke kostnadene for Irak og Afghanistan, eller for resten av verden, inkludert.

Fra 2. verdenskrig har det vært et dogme i USA at militær opprustning og krig bringer økonomisk framgang og vekst. Krigsmaskinen har blitt sett på som en militær keynesianisme, en slag økonomisk evighetsmaskin. Som G.W. Bush skal ha sagt til Argentinas president: «Den beste måten å revitalisere økonomien på er krig.» Nå har denne doktrinen slått voldsomt tilbake. Krigene har ført til store ødeleggelser av amerikansk økonomi – og vil fortsette å gjøre det. USA likner mer og mer på det romerske imperiet på slutten: i bunnløs gjeld man ikke kan betale, krigene tapes, autoriteten i verden er i fritt fall, infrastrukturen forfaller, mens senatet er totalt ute av stand til å skifte kurs.

Den økonomiske krisa, gjeldskrisa og den svake handelsbalansen med utlandet, og da i første rekke Kina, har svekket USA, ikke bare økonomisk, men også politisk. For å kunne utbytte billig arbeidskraft og gjøre enda større profitt, har nøkkelindustrien blitt flyttet til Kina mens svære gamle industriområder i USA står igjen som spøkelsesbyer. I forkant av dette året var det bare 4 amerikanske delstater som var sikre på at det ville kunne betale regningene sine.

Stagnasjon, arbeidsløshet og en handlingslammet kongress

USA pleide å være en motor i verdensøkonomien, men motoren fusker. Fire år etter at krisa startet skulle økonomien normalt vært på full fart oppover. I stedet varsler analytikerne om det de kaller anemisk vekst på litt i overkant av 2%. Med en befolkningsvekst på 1% i året er dette praktisk talt nullvekst. Og det er ikke mye filibuster i kongressen som skal til før dette tipper over i en ny resesjon.

Arbeidsløsheten ligger offisielt på 9%, men det reelle tallet er over 20% når man regner med folk som har gitt opp å finne jobb. De fleste amerikanere har opplevd reallønnsnedgang, og når USAs økonomi normalt har vært 70% forbruksdrevet, kan man tenke seg hva dette gjør med totaløkonomien. Sysselsettingsgraden i USA ligger nå rundt 60%, noe som er rekordlavt. Til sammenlikning har Norge en sysselsettingsgrad på 75%.

Fattigdommen og nøden vokser. 15% av amerikanerne er avhengige av matkuponger for å overleve. I Mississippi et tallet over 21%. Republikanere lover nå å gjøre noe med dette – de vil gjøre det vanskeligere å skaffe seg matkuponger!

Et bilde på fattigdommen: avhengigheten av matkuponger i USA

Millioner av amerikanere har mistet hjemmene sine og bor på gata eller i biler og teltleire. Hvert femte barn har opplevd perioder da de ikke har hatt noe sted å bo.

Fra et Homeless Center i USA

Offentlige nedskjæringer rammer infrastrukturen. For å spare penger blir vedlikeholdet av veier, vannforsyning, kloakk, demninger, belysning osv. kuttet. USA blir mer og mer et tredje verden land. Det skjæres i helsevesen, undervisning og til og med politiet blir redusert.

Pyramidespilløkonomi. Det var i stor grad den ville spekulasjonen i råtne lån som utløste krisa i USA i 2007. Da Obama skulle skape sin forandring, ansatte han nettopp de folkene fra Wall Street som hadde hatt ansvaret for denne spekulasjonen. Og de har brukt muligheten til å kanalisere tusenvis av milliarder over i bankene og å låne mer på råtne lån. De bruker diverse såkalte finansinstrumenter for å gire opp gjelda. Dette har flere sider, men i hvert fall disse: det skapes ei gjeldsboble som ikke kan dekkes, og de som konstruerer svindelen blir enda mer søkkrike enn de var fra før. 99% av samfunnet sitter igjen med svarteper. Verdens samlede derivatgjeld er nå på 700.000 milliarder dollar. Tallet er astronomisk og knapt til å forstå, men det sier litt mer hvis det legges til at verdens samlede BNP er under 70.000 milliarder. Derivatbobla er altså ti ganger verdens samlede produksjon. Ikke en gang de romerske keiserne nådde så langt før sammenbruddet.

USA fortsetter å tape for Kina. Kina har også fått økte økonomiske problemer gjennom krisa, men likevel fortsetter USA å tape. Underskuddet på handelsbalansen de første ti månedene av 2011 var 8% høyere enn året før og tegner til å bli det største noensinne.

Og hva jeg spår for 2012? Behøver jeg det da? All foreliggende statistikk forteller samme historie. USA er på vei utforbakke i stort tempo. Og den politiske og økonomiske eliten i landet har verken vilje eller evne til å gjøre noe med det.

Og Occupy Wall Street vil ha all mulig grunn til å fortsette kampen.

Occupy Wall Street satte agendaen i 2011 og har all grunn til å fortsette

Jeg skriver mer om dette i Sammenbruddet.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Opprør, USA. Bokmerk permalenken.

Ett svar til Godt nytt år – eller? (2)

  1. Tilbaketråkk: Valgkamp og krigstrusler | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s