Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen

Vi mennesker lever så kort at vi har en tendens til å tro at ting som har fungert gjennom vår levetid også vil gjøre det i framtida. Min generasjon har dessuten opplevd så store teknologiske og vitenskapelige oppdagelser at vi tar det for gitt at teknologien vil løse alle problemer. I dag skal jeg snakke om vekst.

Datakraft og steinalderhjerner

Jeg har en datakraft på skrivebordet mitt som overgår alt den norske staten hadde til rådighet da jeg gikk på skolen. Fram til jeg gikk på gymnaset hadde vi ikke egen telefon hjemme. Nå har jeg en smarttelefon med en masse teknologiske muligheter jeg ikke en gang gidder å bruke. Jeg tror ikke den menneskelige hjernen er utviklet til å forstå så raske forandringer. Vi er en dyreart som er tilpasset det å leve i små stammer der det knapt skjedde viktige forandringer hvert tusen år. De individene som fungerte best under slike forhold er de som fikk flest etterkommere, så det er deres egenskaper som har formet det moderne mennesket. Vi er steinaldermennesker som skal prøve å ta inn over oss forandringer som går raskere på ti år enn tidligere på tusen år. Derfor er det kanskje ikke så rart at vi roter det til. Vi er ikke selektert til dette.

Framgangen kommer til å fortsette …. eller?

De fleste jeg kjenner tror at når Norges økonomi har vokst 4% i året i etterkrigstida, så kan vi fortsette sånn også de neste seksti eller hundre åra. Ikke bare de fleste jeg kjenner, men alle økonomiske og politiske ledere tror at dette er mulig. Det har gått bra til nå, så hvorfor ikke i fortsettelsen?

Når jeg forteller fagforeningskamerater at dette nok ikke kan fortsette, ser de skeptiske på meg og lurer på om jeg er blitt mindre radikal på mine gamle dager. I mediene er det knapt noen som skjønner hva problemet består i.

Dette skjønner jeg godt. Jeg må slite med det sjøl for å ta inn over meg hva eksponentiell vekst er for noe. Gang på gang må jeg gå over regnestykkene for å se at jeg ikke har regna feil. For konsekvensene er så svimlende at det er vanskelig å tro sine egne øyne.

Lineær og eksponentiell vekst

Folk flest har vanskelig for å skille mellom lineær og eksponentiell vekst. De ser på en 4% vekst som ei rett økende linje som stiger jamnt framover. Dette kommer av at de tenker i et kort perspektiv. Den lineære kurven og den prosentvise kurven skiller seg ikke så mye de første åra.

Hvis vi har en vekst på 4% i året, vil en mengde på 100 ha økt til 122 etter fem år. Hvis vi hadde gjort om det til en lineær vekst (økning på 4 enheter hvert år) hadde vi hatt 120 etter fem år. Forskjellen er helt ubetydelig og får svært lite å si i så kort tidsspenn. Etter tjue år vil den lineære veksten ha brakt oss opp i 180, mens den prosentvise veksten har fått oss opp i 219. Forskjellen begynner å bli tydelig, men det er ikke noe dramatisk. Men vekst på 4% begynner det først å ta av etter 40–50 år. Etter 50 år har den lineære veksten nådd 300, mens den prosentvise har nådd 711. Og derfra blir det fart på sakene. Legg på femti år til, så vil den lineære ha nådd 500, mens den prosentvise har nådd 5050. En økonomi som vokser lineært vil i vårt eksempel ha blitt fem ganger så stor på 100 år, vokser den derimot med 4% i året, vil den ha blitt femti ganger så stor. Jeg har en onkel som snart kan fylle hundre år, så det er et tall jeg kan forholde meg til. Jeg har et barnebarn som kan fylle 100 år i 2099, så hvis Norge skulle ha 4% vekst gjennom hele hans levetid, vil han kunne fylle hundre år med vissheten om at økonomien er over 50 ganger så stor som da jeg fylte femti.

Norge i 2022

Jeg har lyst på å gå enda ett århundre fram. Norge fyller snart 200 år som sjølstendig stat, så det er et tall vi kan forholde oss til, sjøl om vi ikke kjenner noen som ble født i 1814. Nå hadde det unge Norge nesten ingen vekst i sine første tiår, men la oss likevel se på hva som hadde skjedd dersom landet hadde hatt en vekst på 4% siden da. Hadde vi snakket om lineær vekst, hadde økonomien vært 9 ganger så stor på 200 år, og det er et tall det går an å forstå. Dersom vi snakker om en vekst på 4% i året, hadde økonomien vært 2550 ganger så stor – totusenfemhundre og femti ganger! Det er et ubegripelig tall.

La oss si at vi snakker om befolkningsvekst. Vi har et greit utgangspunkt fordi Norge passerte sin første million i 1822. Med lineær vekst som over, ville vi da være 9 millioner i 2022. Mye folk, javisst, men mindre enn Sverige av i dag. Dem ville vi fått plass til. Hvis Norge derimot hadde hatt en befolkningsvekst på 4% (noe som bare skjer i helt spesielle situasjoner i et lands historie, men la oss likevel si det), så ville vi ha vært 2,55 milliarder!

Forskjellen på lineær og eksponentiell vekst (her 4% over 200 år.)

Den blå kurven viser lineær vekst, mens den oransje kurven viser eksponentiell vekst på 4% per år i 200 år.

Do the Math!

Det begynner å demre? Prosentvis vekst er helt greit å takle over noen få tiår, men over noen generasjoner blir den en umulighet. Astrofysikeren og matematikeren Tom Murphy har regnet ut at dersom vi på jorda skulle ha en vekst i energiforbruket på 2,3% i året i fjorten hundre år, ville vi måtte produsere mer energi enn sola, og jordoverflaten måtte ha en overflatetemperatur som er høyere enn overflatetemperaturen på sola.

Einstein skal ha sagt at eksponentiell vekst er en av de største kreftene i universet. Han skulle være rett mann til å uttale seg om kreftene i universet. Eksponentiell vekst betyr nettopp at du ha en prosentvis vekst på toppen av den prosentvise veksten du alt har hatt. Da får du til slutt en kurve som går loddrett til værs.

Altså må den eksponentielle veksten ta slutt. Dette er ikke et politisk spørsmål. Det er rein fysikk og matematikk. Jorda er et endelig system som har sine helt klare grenser. Eksponentiell vekst kan ikke pågå lenge før de fysiske grensene setter en stopp for all videre vekst. På et eller annet tidspunkt må det altså flate ut.

Men hvorfor behøver dette tidspunktet å være nå? Kunne vi ikke vente noen generasjoner til? Og da nærmer vi oss politikk. For det er ikke helt enkelt å definere når nok er nok.

Vippepunkter

Men naturen har gitt og fortsetter å gi noen svært klare signaler som tyder på at vi nærmer oss noen vippepunkter, punkter der det kan komme til rein systemkollaps hvis vi går over den. Systemkollaps kan sammenliknes med det punktet der vekstkurven virkelig tar av. Systemkollaps det er når de gamle systemene, som for eksempel livet i havet, ikke er i stand til å fungere lenger. Organismene i havet er gjennom evolusjonen fininnstilt på å fungere med en surhetsgrad på ph 8,2. Hvis havet blir surere, som for eksempel 8,1, er det kanskje hele grupper av organismer som svarer med å dø ut. (Det skjer akkurat nå.) Og synker ph-en til la oss si 8,0 dør så mange arter ut at hele næringskjeden bryter sammen. Da har vi en systemkollaps.

I den bratte delen av kurven

Det de fleste i min generasjon ikke har innsett, og som de antakelig ikke kommer til å innse så lenge de lever, er at vi har levd i den bratte delen av kurven. På drøye seksti år er det blitt forbrukt mer lagerressurser enn i hele menneskehetens historie fram til 1945.

La oss si at vår type mennesker, homo sapiens, har eksistert i 200 000 år. I løpet av de siste seksti åra har min generasjon klart å bruke mer olje, kull, mineraler og andre lagerressurser enn alle de foregående generasjonene tilsammen! Det er et uhyrlig faktum. Og fortsatt tror de fleste at neste generasjon kan bruke fire ganger så mye som min generasjon har brukt. (Med bare 2% vekst i 70 år, blir forbruket fire ganger så stort som i dag.) Dette kolliderer ikke bare mot jordas fysiske tåleevne, det kolliderer mot grensene for sunn fornuft.

En svensk leser av boka En gång skal jorden bliva vår (den svenske versjonen av Sammenbruddet) spurte meg i en epost om hvorfor jeg gikk inn for nullvekst. Jeg svarte ham at det ikke er jeg som går inn for nullvekst. Mangelen på en rekke lagerressurser vil effektivt sette en bom for den typen vekst vi snakker om. Nullvekst vil antakelig være det beste vi kan håpe på. (Det vil si neste generasjon, siden det er de og deres barn som får regninga for dette.) Det vil kreve enorme omlegginger av samfunnet, meget stor fantasi og stor kreativitet å opprettholde dagens produksjon og forbruk, og særlig hvis det blir et par milliarder mennesker til på kloden.

Når en eksponentiell vekst møter absolutte ytre rammer i et lukket system, er den vanlige ikke stabilisering, men sammenbrudd. Tenk på jorda som Påskeøya og oss som den generasjonen som feller de siste trærne.

Bare ett minutt

Ikke før er jeg kommet så langt i en forklaring, så blir jeg kalt dommedagsprofet. Bare tull. Jeg er ingen profet, verken dommedags- eller annen slags profet. Jeg bare forteller hva fysikkens og naturens lover sier. De ulike formene for karbon som utgjør hovedgrunnlaget for verdens produksjon og eventuell velstand, for det mindretallet som får oppleve det, er en endelig ressurs, og vi har snart brukt halvparten. Prøv å se for deg menneskets 200 000 år på jorda som et døgn. I et døgn er det 1440 minutter. Grovt sett har vi brukt halvparten av karbonlagrene på 150 år. Lagt inn i denne tidsskalaen betyr det at alt dette er brukt det siste minuttet. I de første 1439 minuttene brukte menneskene nesten ikke noe av karbonlagrene. Det siste minuttet er halvparten av lagrene brent opp. Og langt over halvparten av dette igjen er brukt opp de siste 30 sekundene.

Dette er matematikk og geologi. Det har ingenting med profeti å gjøre. De som sier at det er mulig å fortsette på denne måten uten problemer, det er de som har bevisbyrden på seg. De må kjenne til noen fysiske og matematiske lover som vi andre ikke kjenner til. De må ha noen guddommelige løsninger i bakhånd som setter all fysikk og matematikk til side.

Jeg er ikke profet, men jeg kan lese og jeg kan den lille gangetabellen. Jeg har ingen problemer med å regne ut at det elitene forteller oss ikke henger på greip.

Likevel er jeg optimist, for jeg tror faktisk at det går an å gjøre noe med dette. Det kommer jeg tilbake til i en seinere blogg.

I mellomtida kan dere lese mer om dette i Sammenbruddet.

Bruken av fossil energi følger tilnærmet en eksponentiell kurve

Den fossile energiens historie kan også sees slik som på denne figuren. I det lange perspektivet bir den bare et kjapt blaff.

Hva som kommer etter dette fossile energiblaffet er det faktisk ingen som har noe godt svar på ennå…

Etterord

Siden du har fulgt meg så langt, vil jeg legge til et lite ord om kapitalismen.

Kapitalakkumulasjonen kan brytes ned til en enkel formel, og den er slik:

P – V – P’

(der P’>P)

I denne formelen er P lik kapital og V lik varer (energi, råvarer, maskiner, arbeidskraft osv.) Hele hensikten med den kapitalistiske investeringa er å akkumulere. Som Marx sa: Akkumulere, akkumulere – det er Skriften og profetene. Og da må P’ være større enn P.

Kapitalakkumulasjonen er derfor bare en spesialutgave av eksponentialfunksjonen. Og hvordan det går med eksponentialfunksjonen i et lukket system, slik jorda er, har vi allerede sett på.

Einstein og biene

Posted on april 2, 2012

Plutselig forsvant biene! I 2007 oppdaget birøktere og forskere i Nord-Amerika at hele kolonier av honningbier bare forsvant. Det har skjedd før at bikolonier bare har forsvunnet uten noen tydelig årsak. Men denne gangen var det så dramatisk og så … Fortsett å lese →

Båtliknelsen

Du står på ei brygge sammen med fem andre mennesker. Bak dere lurer en katastrofe. Den eneste muligheten dere har, er å komme dere videre med en skrøpelig båt som ligger ved brygga. Du har en masse tung bagasje. Det … Fortsett å lese →

Vær rasende, menneske!

Jeg våkna i natt og fikk ikke sove. Det var som en stemme talte til meg. Nei, dette er ikke et dikt av Arnulf Øverland. Stemmen kom fra Durban i Sør-Afrika, og den sa: Her blir kloden forrådt, hvorfor reagerer … Fortsett å lese →

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Miljø og merket med , . Bokmerk permalenken.

31 svar til Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen

  1. Sverre Munthe sier:

    Det blir for enkelt for kompliserte politiske hjerner til å forstå. 😉

  2. psteigan sier:

    Jeg tror nok det. Svarer med Wldenvey: Dette vil kanskje ergre de store, men enkelte små vil det more.🙂

  3. Per Bjønnes Kristiansen sier:

    Kraften i eksponentiell vekst, tror jeg er en skjult mine som kan ta knekken på vår sivilisasjon, og i verste fall hele menneskeheten som art. Det er som du skriver innledningsvis, Pål, at vi ikke har nedarvet en hjerne som forstår og reagerer spontant på dette fenomenet. Det dukker ikke opp følelser eller drivere for å redde oss unna konsekvensene av denne krafta – rett og slett fordi det ikke var nødvendig i den tida vår hjerne ble evolvert. Veien vi må gå for å skape positive og smarte reaksjoner i forhold til eksponentiell vekst, blir å lage eksempler på kjente aktuelle forhold, slik du gjør her. Slike eksempler skaper bilder folk kjenner seg igjen i og på denne måten utløses følelser som igjen vil endre folks adferd.
    Lester R. Brown tar i forordet til boka si «World on the Edge» også opp eksponentiell vekst. Jeg tillater meg å gjengi et eksempel han beskriver etter min frie oversettelse: «…. Vi er hemmet av vanskeligheten med å fatte dynamikken i eksponentiell vekst i et avgrenset miljø, nemlig jorden. For meg, hjelper det å tenke på en gåte franskmennene bruker for å lære skolebarn eksponentiell vekst. En liljedam har et blad den første dagen, to den andre dagen, fire den tredje, og antall blader fortsetter å doble seg hver dag. Dersom dammen fylles den trettiende dagen, når er den halvfull? Den tjueniende dag. Dessverre for vår overbefolket planet, kan vi nå være utenfor den trettiende dagen.»
    Ellers godt å lese at du likevel er optimist, og at det går an å gjøre noe med dette. Det tror nemlig jeg, også! Ser fram til oppfølgeren din om hvordan!

  4. Nydelig skrevet, Pål, rett og slett. Du er en svært viktig person med all din erfaring og evner til å se helheter.
    Slikt som dette må ut, og kombineres med løsningsforslag.
    Var på enda en formålsløs konferanse i mars : http://www.planetunderpressure2012.net/. Rio 20+ vil gå samme veien. Et nøkkelproblem er pengefølelsen, troen på at framtida kan lagres som bytes i børsservere. Det fører til «løsninger» som dette, som det etablerte Norge satser på:
    http://www.teebweb.org/
    Vi må etter hvert prøve å samle krefter, ideer og kommunikasjon til et samlet utspill. Nettstedet jeg refererer til er ikke oppe ennå, men kommer snart. Vi snakkes!
    Litt reklame for en mulig løsning:
    http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5347209&rom=MP

  5. psteigan sier:

    Takk skal du ha, Terje! Jeg skrev på Facebook, og det tåler å gjentas her: Hvis du bare leser 10 bøker i år, bør Det biologiske mennesket være en av dem.

    Og Per:
    Jeg har lagt lista høyt når jeg frister med at jeg skal komme tilbake til hvorfor jeg er optimist. Skal prøve å leve opp til det.

  6. Lars Hektoen sier:

    Rockefeller kalte rentes rente verdens 8. underverk. Slik finanssystemet er lagt opp vil det alltid eksistere et press for å skape eksponesiell vekst i økonomien. Men en annen ting som også vokser eksponensielt er jo befolkningen. Veksten begrenses i større og mindre grad av kriger, dødelige epedemier og naturkatastrofer. Kommer vi utenom kontroll med befolkningsvekst hvis menneskeheten skal kunne leve videre på en begrenset klode?

  7. Tilbaketråkk: Rotterace mot avgrunnen | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  8. Tilbaketråkk: Spania “oppdager” 28 milliarder euro i gjeld | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  9. Tilbaketråkk: Optimisme = nullvekst | nedtrapping987

  10. Tilbaketråkk: Kapitalismen, krigen og vi – innlegg på konferansen i Degerfors | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  11. Tilbaketråkk: Sammenbruddet fortsetter | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  12. Tilbaketråkk: De ti mest leste gjennom ett år | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  13. Leiv Olsen sier:

    Kommunistar må studera kommunismen
    Fyrst: takk, Pål, for boka di «Sammenbruddet». Spesielt at du så grundig og så konkret viser at på område etter område er verda inne i ei utvikling som ikkje kan halda fram, det er ikkje mulig.

    Sluttkapitlet ditt, om kommunisme 5.0, oppfattar eg som ein invitasjon til debatt. Den vil eg bidra til.

    Du viser til tidlegare forsøk på å bygga kommunisme og tidlegare tiders drømmer om kommunisme. Bra, for så lenge det har vore klassesamfunn, har det også vore drømmer om kommunisme. Men du skriv ingenting om dei eldste og mest varige kommunistiske samfunna, dei som Engels kalla urkommunistiske. I dag veit me ganske mykje om slike samfunn, og det bør interessera oss som kallar oss kommunistar.

    Ei bok eg vil anbefala, er Marshall Sahlins: Stone Age Economics.

    STEINALDERØKONOMI – DEN ELDSTE KOMMUNISMEN
    Sahlins oppsummerer generasjonar med forsking på jeger- og sankarsamfunn, men òg på samfunn med primitiv jordbruksøkonomi. Han viser blant anna at folk i slike samfunn (spesielt i reine jeger- og sankarsamfunn) hadde og har verdas kortaste arbeidsdagar, samtidig som dei hadde allsidig og næringsrikt kosthald. Han siterer blant anna ein 1600-talskjelde som sa om ei indianarstamme (micmacstamma) at «kong Salomo hadde ikkje rikare forsyningar med mat». Han siterer òg ein sosialantropolog som etter studiar hos australske aborigins sa at det å skaffas eg livsopphald «blei ikkje oppfatta som ein byrdefull jobb som måtte gjerast raskt unna eller eit vonde som måtte utsetjast lengst mulig». Slike samfunn lever i det Sahlins kalla «det opphavlege overflodssamfunnet»: dei hadde dei materielle goda dei meinte dei trong, og dei hadde overflod av tid – tid til sosiale aktivitetar, kvile og søvn.

    Det betyr sjølvsagt ikkje at folk i slike samfunn lever uproblematiske liv. Dei lever frå hand til munn; klarar dei ikje å skaffa mat den dagen, må dei svelta. Dei må heile tida vera bevegelege, og kan derfor ikkje fø på fleire enn dei kan bringa med seg. Blir nokon folk eit hinder for bevegeligheten, må dei etterlatast for å dø. Men dei har langt mindre slit enn noko anna samfunn, dei har ikkje klasseskille og klasseundertrykking, og dei lever i fred.

    Per Fugelli, som har hatt nokre forskaropphald blant san-folk (buskmenn) i Kalahariørkenen, seier dei har tre grunnprinsipp: (1) du skal eiga lite, (2) du skal dela, (3) du skal halda fred. 

    Boka til Sahlins viser òg nokre av mekanismane som bidrog til at urkommunismen gradvis gjekk under etter at jordbruket var utvikla. Jordbruket gjorde det mulig å fø ei langt større befolkning. Men det gav òg ei motsetning mellom familien (omtrent den gamle grunneininga i jeger- og sankarsamfunnet) og klanen, stamma. Hovdingar eller «store menn» kunne bli leiarar så lenge dei fekk stamma til å produsera eit overskot slik at dei kunne ta seg av mindre heldige medlemmer av stamma og organisera festar for heile stamma. Men i trange tider prioriterte familiane alltid sine eigne; dei sa seg forplikta til å sørga for alle, men i praksis sørgde dei bare for sine eigne dersom matressursane ikje strakk lenger.

    Likevel ser me at urkommunismen fungerte også i samfunn med primitivt jordbruk (svibruk) kombinert med jakt, fiske og sanking. Slik det gjer over store delar av Sør-Amerika og Stillehavet enno i dag. Men då jordbruksteknologien blei meir avansert (terrasseåkrar for risdyrking, kanalar for vatning osb.), blei det skilt ut ein elite som organiserte det heile og sørgde for å karra til seg overskotet samfunent då produserte. Samtidig som dei tvang det store fleirtalet til å slita for seg. Slik oppstod klassesamfunna, slik oppstod fattigdommen, klassekampen og krigane. ALT SOM EIT RESULTAT AV AT SAMFUNNA, MED MEIR AVANSERT TEKNOLOGI, VAR I STAND TIL Å SKAPA EIT OVERSKOT.

    Folk i dei urkommunistiske samfunna var ikkje fattige. Dei hadde det dei trong, for dei materielle behova var beskjedne. Ting er ikkje ein rikdom, men eit handikapp, når du med jamne mellomrom må legga ut på vandring. Folk som enno lever i jeger- og sankarsamfunn, veit kor dei skal finna næring og veit kor dei skal finna materiala til hus og reiskapar. Dei treng ikkje samla på slikt, ut over eit absoltut minimum. Vel å merka fordi dei kjenner området så grundig, andre folk hadde svelta i hel der.

    Dei såkalla «fem siviliserte nasjonane» blant indianarane i USA hadde enno på midten av 1800-talet samfunn som må kallast kommunistiske. Senatet sende folk for å studera cherokee-samfunnet. Dei rapporterte:

    «Den øverste høvdingen fortalte oss at det ikke fantes én familie i hele nasjonen som ikke hadde et eget hjem. Det fantes ikke ett fattiglem i nasjonen, og nasjonen hadde ikke én dollar i gjeld… de bygde sine egne skoler og sykehus. Likevel var mangelen ved systemet åpenbar. De har kommet så langt de kan komme, ettersom de eier jorden i fellesskap» (sitert frå James Wilson: «Jorden skal gråte», omsett av Kjell Olaf Jensen, s. 349).

    Når alle hadde lik eigedom, og ingen var fattige, kunne ikkje dei fattige misunna dei rike, og dermed fanst ingen selviskhet som kunne tvinga folk til å heva seg over dei andre, meinte rapportørane. USA tvang gjennom privatisering av jorda, og dermed innførte dei fattigdommen blant cherokeeane. Det var «sivilisasjon» og «framsteg».

    KVA KAN ME LÆRA AV Å STUDERA URKOMMUNISMEN?
    1. Kommunisme er ikkje ein drøm. Kommunisme finst, og har eksistert lengst – mykje lenger enn noka anna samfunsnform.

    2. Kommunisme er eit spørsmål om teknologi. Så lenge folk levde av steinaldreteknologi, var ei eller anna form for kommunisme den einaste mulige samfunnsforma. Etter kvart som teknologien blei utvikla, nådde den til slutt eit stadium der kommunismen blei sprengt, og bare overlevde i lommer av samfunnet. Desse lommene er likevel viktige. Familiar i alle samfunn fungerer kommunistisk. Ingen samfunn kan fungera viss ikkje familiane fungerer kommunistisk (tenk deg eit samfunn der familien fungerte marknadsøkonomisk! babyane ville dø straks etter fødselen).

    3. Forsøk på å bygga heile samfunnet på kommunistiske prinsipp føreset ei viss teknologisk utvikling. Sjølv er eg blitt meir og meir overbvist om at hovudårsaka til at revolusjonane i Sovjet og Kina enda opp med nye klasseundertrykkande samfunn, og til slutt ny kapitalisme, var at industriteknologi alltid vil fostra kapitalisme. Eit samfunn der industriteknologi er den mest avanserte teknologien kan nok skapa sosialisme, men ikkje kommunisme. Sosialisme er samfunn der økonomien blir sett under statleg kommando, slik at det er mulig å gjera prioriteringar som går på tvers av profittkrava; i alle fall for ei tid. Men klassane i det sosialistiske samfunnet er dei same som i det kapitalistiske. Arbeidarane må selja lønna si for å leva, direktørane bestemmer, og over dei nomenklaturen som opptrer som om dei eig produksjonsmidla. Praksis har likevel vist at ein slik kommandoøkonomi er underlegen marknadsøkonomien når det gjeld å få til ei økonomisk utvikling der produksjon og forbruk er tilpassa kvarandre over tid. Marknadsøkonomien oppnår dette på brutalt vis, gjennom kriser, men skapar ei fantastisk teknologisk utvikling. Den statlege kommandoøkonomien kan oppnå rask utvikling på prioriterte område, men skapar så store skeivheter og misnøye at den kjem til kort og må bukka under på sikt.

    Men industriteknologi er ikkje slutten på den teknologiske utviklinga. Datateknologisk revolusjon har forenkla produksjonen av materielle produkt så slike blir meir og meir verdilause (prisfallet blir ofte skjult av inflasjonen), slik produksjon vil legga beslag på mindre og mindre arbeidskraft i tida framover. Norge passerte industritoppen rundt 1975, internasjonalt er me snart i ferd med å nå industritoppen. Industriproduksjon er viktig, men vil ikkkje kreva like mange sysselsette som tidlegare. Samfunna blir i dag meir og meir tjeneteproduserande samfunn, og tjenesteproduksjon fungerer langt betre etter kommunistiske prinsipp enn etter marknadsøkonomiske prinsipp (bare samanlikn helsevesenet i USA med det norske – eller det norske helsevesenet før og etter helsereforma til Stoltenberg).

    Datateknolgien revolusjonerer smfunnet også på mange andre måtar. Me har slett ikkje oversikt over dette enno, men eg er overbevist om at det vil opna muligheter me knapt drømmer om. Muligheter er likevel noko anna ernn virkelighet. Ingen muligheter blir gjennomført utan klassekamp.

    4. Kommunisme må erstatta rikdom på ting med rikdom på tid. Me kan ikkje halda fram med å auka forbruket og driva stadigverre rovdrift på jorda. Men det er inga grense for kor mykje me kan gjera av mellom-menneskeleg samvær, av omtanke, omsorg, tankar, idear, oppfinningar osb. 6-timars arbeidsdag må vera eit sentralt krav. Studer erafrignane frå Kellogg’s, det er fntastisk så mykkje som blomstra av lokale tiltak når folk fekk bruka mykje av tida si sjølv! – og ikkje måtte bruka mesteparten av kreftene sine ved å selja arbeidskrafta si til andre. – Og i neste omgang kan ein kanskje senka den daglege arbeidstida endå meir.

    KOMMUNISMEN FUNKER BEST
    Tron Øgrim skreiv at kommunismen funker best. Det hadde han heilt rett i. Kommunismen er den eldste samfunnsforma som finst, den har vart lengst, og dei mest vellykte sektorane i alle samfunn har i realiteten fungert etter kommunistiske prinsipp. Kommunismen er kort sagt langt meir enn ein drøm. Derfor bør me få fram alle fortellingar om kommunismen, og alle erfaringar –  og både kva fordelar dei har gitt og kva begrfensningar og ulemper dei har ført med seg.

    Leiv Olsen
    Stavanger

    • psteigan sier:

      Hei Leiv
      Takk for en fin framstilling av den opprinnelige kommunismen. Jeg veit ikke om du hørte radioprogrammene der blant annet Terje Bongard og jeg diskuterte det økonomiske og økologiske sammenbruddet og hva som må gjøres. (De ligger ute som podcast på Verdibørsen og jeg har lagt ut lenker i en annen blogg.)
      Terje argumenterer med at menneskehjernen og menneskenes følelser ble evolvert i den tida du beskriver og at vi ikke har rukket å utvikle oss til å takle utviklinga de siste titusen åra, for ikke å snakke om utviklinga de siste hundre åra.
      Jeg pekte på at det nye med kapitalismen er at den har lykkes med å overstimulere visse sider ved mennesket og gjort det til motoren i økonomien. Marx starter hele sin analyse med varen og varebyttet, fordi det er der han finner kjernen i kapitalismen. Og han skaper begrepet varefetisjisme, altså den avgudsliknende dyrkinga av varen som tilværelsens mål og hensikt. Uten varefetisjismen ville ikke kapitalen kunne være noenlunde sikker på å sikre seg varig vekst. Og uten varig vekst er det svært vanskelig å få til en kapitalakkumulasjon. Men som vi også var innom i programmet, er eksponentiell vekst det samme som kreft, i det lange løp vil den bryte ned det systemet den er vokst ut av. Og det er det som skjer nå. Hvis menneskets 200.000 årige historie blir sett på som ett døgn, eller 1440 minutter, skjedde det nesten ikke noe uttak av lagerressurser de første 1439 minuttene, mens i det siste minuttet er om lag halvparten av de hydrokarbonene som var tilgjengelig blitt brukt, og mer enn halvparten av det igjen er blitt brukt de siste tretti sekundene, eller altså i din og min levetid.
      Et sånt system er ikke bærekraftig.
      Vi har nådd grensene for vekst, og dermed også grensene for kapitalakkumulasjonen. Dette kan ende med sivilisasjonssammenbrudd og gigantiske sultkatastrofer. Eller vi kan klare å løse det sivilisert gjennom å utvikle en moderne form for kommunisme. Den opprinnelige kommunismen, som du beskriver, kunne ikke ha livberget sju milliarder mennesker. For å gjøre det klarer vi oss ikke uten moderne teknologi og storproduksjon. Men det nytter heller ikke å fortsette med et vekstsamfunn. Terje foreslår et samfunn av produsentkollektiver som kontrollerer samfunnet nedenfra og opp. Det likner på min visjon om Kommunisme 5.0. Det er langs slike linjer vi må begynne å tenke. Det er folk som tenker i disse baner over hele verden. De må begynne å snakke sammen og utveksle tanker. Det haster og det er viktig å ikke la seg stenge inne i tankemønstre fra tidligere sosialistiske forsøk. Vi må være dristige og tenke nytt. Kommunisme 5.0 er ikke noen fasttømra modell med ett senter. Det er åpen kildekode, fritt fram for alle som vil bidra. Det er ikke en pyramide med en topp, men mer en frodig busk med greiner og kvister i alle mulige retninger. De greinene og kvistene som funker best vil vokse seg sterkere. Og dette arbeidet må ikke, behøver ikke vente til en fjern farmtid, det kan og må begynne nå.

      • Leiv Olsen sier:

        Takk for kommentaren, Pål. Men eg skreiv ikkje bare om urkommunismen i jeger- og sankarsamfunna. Eg trekte fram fire lærdommar, like aktuelle i dag, like aktuelle for det du kallar kommunismen 5.0. Dei kommenterte du ikkje. Eg gjentar:

        1. Kommunisme er ikkje bare ein draum, kommunismen finst – og har eksistert i titusener av år. Det er den samfunnsforma som har vara lengst, vore mest seigliva og på mange måtar mest vellykt.

        2. Lommer av kommunisme har eksistert i alle samfunn. Ingen samfunn, heller ikkje kapitalismen, har vore mulig utan desse lommene av kommunisme.

        3. Kommunisme er samtidig eit spørsmål om teknologi. På eit visst teknologisk stadium var kommunisme den einaste mulige samfunnsforma. Teknologisk utvikling la grunnlaget for at andre samfunnsformer oppstod, og fortrengde kommunismen. Skal kommunismen seira i eit moderne samfunn, føreset det òg ein teknologisk revolusjon. Det er ikkje mulig å bygga kommunismen (anna enn i små lommer) i samfunn der industriteknologi dominerer. Samtidig: me lever i ei tid med drastiske teknologiske revolusjonar. Tron Øgrim trudde datateknologien ville gjera kommunisme mulig – kanskje får han rett.

        4. Kommunismen må bli eit overflodssamfunn. Men ikkje eit samfunn som produserer TING i overflod – det kan ikkje kloden vår bera. Kommunismen må bli eit samfunn som gir oss overflod av TID. Sekstimarsdagen er eit steg på vegen – eit viktig steg. Kommunismen må bli eit samfunn der folk får tilbake råderetten over eiga tid.

        Er du einig i desse fire lærdommane?

        Leiv Olsen

  14. Tor sier:

    Flott innlegg. Mitt inntrykk er at mange som kaller seg kommunister ungår å bruke betegnelsen fordi kommunismen er blitt gjort til en belasta betegnelse etter de mislykka forsøkene på å skape en moderne kommunisme i Kina og Sovjetunionen. Liksom anarkisme er blitt gjort til synonym med kaos, vold og alle-mot-alle, er kommunismen blitt slått i hartkorn med byråkrati, diktatur demokrati og andre dårligdomme. Etter min oppfatning blei betegnelsen kommunisme misbrukt og ødelagt av de elitære partiene som tidlig monopoliserte makta og spilte fagforeninger og arbeiderrådene ut på ei sidelinje i disse landene. Drømmen om frihet blandt de undertrykte arbeidere, bønder og de menige partimedlemmene blei forrådt på et tidspunkt. SÅ kan man spørre seg hvorfor det gikk galt. Noen har pekt på de vanskelige indre og ytre betingelser i disse landene, andre at det blei gjort ideologiske feil osv. som lot borgerskapet få fotfeste igjen. Jeg synes at kritikken fra anarkister som f.eks Emma Goldman og Kropotkin m.fl. om at opprettelsen av en stat bygd på «proletariatets diktatur» skreivvred prosjektet i utgangspunktet, skal ha en stemme i diskusjonen. Er fullstendig klar over at det kan sies mange ting i den forbindelse, men synest at en debatt om kommunismen, som er den vakreste utopi menneskeheten har utvikla om hvordan framtida kan se ut, bør være fordomsfri og ikke dogmatisk og følge Maos devise om «La de tusen blomster blomstre». Det er på høy tid at alle gode krefter som ønsker kapitalismen pokkers i vold, begynner å trekke sammen. Det er ingen tid å miste.

  15. Tilbaketråkk: Verdibørsen om evolusjon, miljø og sammenbrudd | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  16. Tilbaketråkk: Dramaet på barriererevet | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  17. psteigan sier:

    Ja, jeg er enig i disse lærdommene. Jeg har sett litt overflatisk på bevegelsen Ecovillaggi (økolandsbyer) i Italia, og de kollektivene jeg har lest vedtektene til, har kommunistiske prinsipper i bånn. Hvordan dette virker i praksis, aner jeg ikke, men det hadde vært vel verdt å studere. Og ja, kommunisme av vår tid trenger teknologi. Å mette sju milliarder med steinaldermetoder, er en umulighet. Det må være et kretsløpssamfunn, som ikke bygger opp en økologisk gjeld. Dermed blir det ikke mulig å fortsette dagens type vekst (som kanskje allerede har stoppa opp). Og jeg mener at vi må begynne å skape kommunismen i dag. Det blir mer og mer av en nødvendighet. Det handler ikke om utopi eller det ideelle samfunn. Det handler om å gjøre det nødvendige for å overleve som art i samspill med naturen.

  18. Tilbaketråkk: Sandy Frankenstorm og klimakrisa | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  19. Tilbaketråkk: Bloggerfaringer | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  20. Tilbaketråkk: “Ikke motstand mot kapitalismen som sådan”? | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  21. Tilbaketråkk: De ti mest leste i 2012 | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  22. Eirik sier:

    Kan også anbefale denne korte foredragsserien av Dr. A. A. Bartlett, «Arithmetic, Population and Energy»:

  23. Tilbaketråkk: Overraskelse: systemkritikk i valgkampen! | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  24. Tilbaketråkk: De ti mest leste – med kommentarer | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  25. Tilbaketråkk: Et realistisk alternativ | Djiihaa

  26. Tilbaketråkk: K-ordet i kapitalismens tid | Steigan blogger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s