Rotterace mot avgrunnen

I bloggen Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen forklarte jeg hvorfor eksponentiell vekst ikke har framtida på sin side. Hvis vi flytter blikket til hvordan sentralbankene angivelig løser krisa, vil dere snart dra kjensel på noe.

Casinoøkonomi

Da Lehman Brothers gikk konkurs i 2008 var det verdens største konkurs til da, med en gjeld på 600 milliarder dollar. Konkursen avdekket et system der finanskapitalen brukte gjeld til å pumpe opp mer gjeld. Råtne lån på boligmarkedet ble solgt på nytt og på nytt i såkalte sammensatte spareprodukter og liknende fantasifulle ting.

Det underliggende problemet lå i ei djup krise i det kapitalistiske systemet, i produksjonen og i det at kapitalen ikke lykkes med å holde profittraten oppe. I tillegg mener jeg at en annen årsak ligger i de økologiske krisene, og da særlig i energikrisa, der stagnasjon i oljeproduksjonen har ført til en enorm prisøkning på en av bærebjelkene i det moderne samfunnet.

Finanskrisa er ikke årsaken, men den er et alvorlig symptom på hvor dårlig det står til med sjølve systemet. Og hvis du tror at casinoøkonomien tok slutt i 2008, så tenk om igjen.

Finanskapitalen og dens regjeringer rundt i verden prøver å løse krisa ved hjelp av de mekanismene som utløste den. Romerske keisere løste sine pengeproblemer gjennom å redusere innholdet av gull og sølv i myntene til det til slutt nesten ikke var noe igjen. Den amerikanske sentralbanken, Federal reserve, og Den europeiske sentralbanken, ECB, gjør noe av det samme. De behøver ikke en gang å trykke penger, siden de stort sett handler i elektroniske penger. De bruker gammel gjeld som sikkerhet for ny gjeld. I USA er det lav inflasjon og stagnasjon i store deler av produksjonslivet, men likevel øker pengemengden fortere enn noen gang. Se denne plansjen:

Dette viser en nesten perfekt eksponentiell kurve. Enda tydeligere blir det hvis vi går tilbake til opprettelsen av The Federal Reserve:

Og hva med Europa?

Den europeiske finanseliten prøver å innbille offentligheten at de løser krisa. Det de gjør er bare å putte enda mer liksompenger inn i systemet i form av gjeld, og da ser det slik ut for Spania og Italia:

Og hvem er det som i første rekke garanterer for denne gjelda? Riktig, det er Tyskland, og det ser slik ut:

Ingen virkelighet bak gjelda

Det finnes ingen materiell virkelighet som kan støtte opp om denne gjelda. Det er ingen produksjon, ikke noe materielt som kan stå som sikkerhet for den. Denne gjelda er en påstand eller et desperat håp om at framtidas økonomi kommer til å være fantastisk mye større enn dagens økonomi. Og alle med vettet i behold som ikke er kjøpt og betalt til å si noe annet, veit at dette ikke er tilfelle.

Et lite blikk på derivatgjelda

Veit du ikke hva derivater er? Da er du ikke aleine. Finanskapitalen har utvikla en rekke mekanismer for å suge til seg mest mulig av kapitalen i samfunnet. Og et knippe av dem kalles derivater. Derivater er et slags veddemål om den framtidige verdien av et eller annet. Det er stort sett finansbanker som får lov å utstede dem, og det kan veddes om hva som helst, for eksempel at et lån vil bli misligholdt. Derivater er en helt spesiell del av lånemarkedet, noe de norske Terra-kommunene fikk smake.

Fantasillioner

De ni største bankene i USA sitter med derivater for 228 trillioner dollar. Litt vanskelig for å se det for deg? Ikke så rart. Det dreier seg om tre ganger verdens samlede BNP. Nettstedet Demonocracy har gjort en fin jobb med å vise grafisk hva slags beløp dette dreier seg om.

De starter med en pall med 100 millioner dollar:

Pallen inneholder 100 millioner dollar. Den lille firkanten foran den er en million dollar.

Hva er så en trillion?

Vi holder oss nå til det amerikanske tallsystemet der 1 billion er navnet på det vi kaller en milliard. En trillion er dermed  tusen milliarder, eller 1.000.000.000.000.000 $. Det er sånt som sentralbankene har begynt å låne over helga. En sånn stabel ville være 142 meter høy, en gode del høyere enn hotell Plaza i Oslo.

Fyren med 100 millioner dollar på en pall ser du som en flekk nede i hjørnet.

Og så til de ni bankenes samlede derivatgjeld

Vi er ikke ferdige. For amerikanske banker sitter altså med derivatgjeld som svarer til 228 slike stabler, og det ser sånn ut:

228 stabler med en trillion dollar i hver. Det hvite hus i midten.

Sånn ser eksponentiell vekst ut, og er det i det hele tatt noe normalt menneske som tror at dette representerer relle verdier?

I forbifarten kan jeg jo nevne at verdens samlede derivatgjeld har passert 700 trillioner, eller mer enn ti ganger verdens samlede BNP.

Les mer om krisa i Sammenbruddet.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, EU, USA og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Rotterace mot avgrunnen

  1. Tor Kristian Danielsen sier:

    Du viser på en illustrerende måte vanviddet i det eksisterende økonomiske system. Nazi-propagandaministeren Göbbels skal visst nok ha sagt noe sånt som at dess større og fetere enn løgn er, desto lettere er det å få folk til å godta den. Trur at det forholder seg på en tilsvarende måte i økonomi; folk gir opp å forstå når tallene blir så store og transaksjonene så vanvittige og uoverskulige som de er nå.

  2. Lars Hektoen sier:

    hei Pål,
    Jeg ser jo budskapet, og er ikke særlig mer begeistret for dervivater enn det du er, men jeg synes du gjør oss en bjørnetjeneste med å overforenkle begrepet til å kalle det veddemål. Derivater er avledet av et underliggende produkt som kan være nesten hva som helst, en råvare, en pengefordring, en valuta etc. Dette avledete instrumentet kjøpes og selges mellom ulike aktører i et marked, noen for å sikre mot en risiko, men dessverre mange bare av spekulative grunner. Tror jeg for eksempel at Euroen skal svekke seg kan jeg kjøpe et derivatprodukt, for eksempel en put-opsjon eller en terminkaontrakt som gjør at jeg tjener penger dersom dette skulle skje. Hvis jeg samtidig eier en fordring i Euro, taper jeg penger på denne, men kan tjene tilsvarende på sikringsinstrumentet jeg har kjøpt. Som du kan kjøpe en forikring mot flom og brann, kan du også kjøpe forsikring mot at Hellas går konkurs. Den som selger et slikt produkt trenger en motpart som har motsatt oppfatning. Teoretisk skal dette balansere. Hovedkritikken mot derivater retter seg hovedsaklig mot ikke børsnoterte sådanne, såkalte OTC (over the counter) produkter. Kredittderivater kommer i denne gruppen. Derivatgjeld som du snakker om er vel heller ikke et begrep. Det dreier seg om posisjoner som målt mot markedet utgjør en positiv eller negativ verdi. Det som skjedde da Lehman gikk overende var at en motpart med mange slike posisjoner, plusser og minuser, plutselig forsvant fra markedet. Et sant kaos å få ryddet opp i.
    Som sagt, jeg er ikke for oppblåsningen som har funnet sted, og som jeg dessverre selv også jobbet med gjennom mange år som ansatt i en av de store US bankene, men dette er ikke så demonisk som du hevder dersom markedsaktørene har kapital nok og kontroll med sine posisjoner. Derfor strengere kontroll med åpne posisjoner, høyere kapitalkrav, forbud mot trading i egne bøker for banker som er sikret med statsgaranti, som tiltak for å få bukt med uvesenet.

  3. Tilbaketråkk: Spania “oppdager” 28 milliarder euro i gjeld | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  4. Tilbaketråkk: Kanarifuglen i kullgruva | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s