Krisa og det ekstreme høyre

Det kom som et sjokk på mange at det høyreekstreme Front National fikk 18 % av stemmene i den første valgomgangen av det franske presidentvalget og ble tredje største parti. Hele 6,4 millioner franskmenn ga sin støtte til et parti som er åpenlyst rasistisk og reaksjonært. Men det burde ikke sjokkere – det burde være en vekker.

EU avskaffer demokratiet i Europa

Den største trusselen mot demokratiet i Europa har ikke kommet fra de høyreekstreme, men fra EU-kommisjonen og finanseliten. Det finnes en folkefiendtlig, arrogant og nedlatende holdning blant EU-eliten der de ser seg sjøl som høyt hevet over vanlige mennesker. Det er en kombinasjon av fransk elitisme og etatisme på den ene sida og tysk grundighet på den andre som har skapt et styringssystem som er uavhengig av valg og stemmerett. Uansett hva folk i medlemslanda måtte stemme på, har det ingen virkning på kommisjonen eller kommisjonens politikk. Og etter finanskrisa har eliten tatt dette et langt skritt videre. Nå er det ei lita gruppe av sjølutnevnte EU-topper med Angela Merkel og Nicolas Sarkozy i spissen som sammen med finanskapitalen har land etter land under seg. Hellas var først ute med å få en finansmann fra Goldman Sachs til å styre nedskjæringene. Så fulgte Italia. De fratar parlamentene råderetten over sitt eget lands økonomi og de fratar fagbevegelsen store deler av organisasjons- og forhandlingsretten.

Folk reiser seg mot dette diktaturet, men hvilken vei skal protesten ta?

Foran andre runde i det franske presidentvalget sa Marine Le Pen, leder for Front National:

– Det er ikke en president som skal velges 6. mai, men en enkel ansatt i Den europeiske sentralbanken, en underdirektør fra Brussel med ansvar for å innføre Kommisjonens vedtak uten spørsmål. Med regelmessige rapporter til Angela Merkels Tyskland.

Det verste er at hun har rett. Det er svært farlig når den tydeligste og mest presise kritikken av finanskapitalens diktatur kommer fra fascistene. Det er det samme i Ungarn. Der vinner det nazi-liknende partiet Jobbik på å utnytte folks raseri mot EU-diktatene og mot de ledende politikernes beviselige og svært grove korrupsjon.

Jobbik-partiet har tatt opp symboler og politikk fra den nazistiske pilkorsbevegelsen på trettitallet.

Front National og Jobbik er farlige og reaksjonære bevegelser. Men de farligste fascistene i dag går ikke med bandolærer og pilkors. De farligste fascistene er lavmælte, høyt utdannede og kultiverte mennesker i EU-kommisjonen og finansjuntaen, som uten store fakter gjør om EU til et finanskapitalens uinnskrenkede diktatur.

Hva med venstresida?

Venstresida i Europa ligger på sotteseng. I Italia er den knust og må bygges opp igjen fra bunnen. De sosialdemokratiske og sosialistiske partiene er blitt systempartier som i land etter land er med på EUs nedskjæringspolitikk, eller NATOs krigseventyr, slik vi ser i Norge. Slike partier har ingen legitimitet i kampen mot finanskapitalens rasering av velferdsstaten og massive angrep på fagbevegelsen. Det må skapes ei venstreside som står utafor systempartiene og som kjemper mot dem. Det må gjøres høylytt og konkret, slik at folk kan tro på det. Og det haster.

Det jeg er redd for er at venstresida blir for feig og for reformistisk og prøver å likne på sosialdemokratene og deres lojale venstresosialistiske støttespillere. Jeg frykter også at venstresida kaster bort kreftene sine på liksomkamper, saker som ikke er sentrale for arbeiderklassens liv og interesser.

Hvis det skjer, er det stor fare for at det er høyrepopulistene og fascistene som fanger opp det raseriet og den avmakta som nå titalls av millioner mennesker over hele Europa føler.

Krisa nå er djupere og større enn krisa på trettitallet. I mange land er arbeidsløsheten på nivå med det den var på trettitallet. Og den nedskjæringspolitikken som føres likner til forveksling på den økonomiske politikken som beredte grunnen for Hitler.

(Se Aftenpostens reportasje om nazistene i Hellas.)

Klassekampen i Europa skjerpes betraktelig, og ute blant folk er det mye rettferdig harme. Det som mangler er organisering og en tydeligere anti-kapitalistisk retning på kampen. De krisene vi står oppe i kan ikke løses gjennom reformer eller ny-keynesianske tiltak. Det er viktig å ta konsekvensen av det.

Første mai i Madrid:

Storstreik i Tsjekkia

Demonstrasjon på Václavské náměstí i Praha 25. april 2012

Les også Sammenbruddet der jeg analyserer årsakene til dagens kriser.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, EU og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

16 svar til Krisa og det ekstreme høyre

  1. rolf undset aakervik sier:

    Bra artikkel. Er i Tyrkia i et europeisk prosjekt og opplever frustrasjonene og deppa radikale med masse fornuftig analyse uten å være med i eller tro på noen organisatorisk kraft mot maktarrogansen. Det er skremmende

  2. psteigan sier:

    Det du nevner er livsfarlig. Krisa utvikler seg fort nå, det finnes et mulighetenes vindu, men ingen veit hvor lenge det er åpent.

    • rolf undset aakervik sier:

      Bra artikkel. Er i Tyrkia i et europeisk prosjekt og opplever frustrasjonene og deppa radikale med masse fornuftig analyse uten å være med i eller tro på noen organisatorisk kraft mot maktarrogansen. Det er skremmende.
      Deltar i flere multikulurelle prosjekter og partnerne er oftest radikale intellektuelle som er antirasister uten å se noen annen vei ut av situasjonen enn å velge det de opplever som det minste av ondene. Vi får håpe at det finnes grupper eller organiseringer som klarer å nå ut som en samlende kraft.

  3. B.A. Calmeyer sier:

    » Jeg frykter også at venstresida kaster bort kreftene sine på liksomkamper, saker som ikke er sentrale for arbeiderklassens liv og interesser.» Hvilke saker er du tenker på her?

    • psteigan sier:

      Våre motstandere behersker mediene og kan når som helst avlede kampen gjennom å kjøre fram uvesentlige eller perifere saker. Eller vi kan være dumme nok til å gjøre det sjøl. Jeg mener at kampen for å hindre Carl I. Hagen å tale 1. mai var en gedigen gavepakke til høyresida. Å lage masse ståk rundt smågrupper som SIAN synes jeg virker helt på sida i dag. Det viktige er å holde klasseperspektivet klart og å lytte til folk.

  4. rolf undset aakervik sier:

    Håper det er flere enn pensjonistene som reagere. Ser noen tøffe ungommer her, men er usikker på slagkrafta i et samfunn hvor gamle og reaksonære tradisjoner preger samfunnet.

    • rolf undset aakervik sier:

      Et av prosjektene er ILLIAD med 12 land rettet mot språklige minoriteter som ikke kan lese og skrive på majoritetsspråkene. En ekstrem utfordring overfor fattigdomsutviklingen for minoritetsgrupper i et krisebefengt Europa med framveksten av rasistiske og fascistiske ideologier.

      • psteigan sier:

        Det er viktig å utvikle både analyse av det som skjer og svar på folks virkelige bekymringer og frustrasjoner. De fascistiske ideologiene sprer seg ikke i et vakuum. De mest vellykte fascistene tar opp en del av folks virkelige problemer og lager demagogiske svar på dem. Vi må bli enda flinkere til å ta opp folks problemer og gi svar som gjør at vi vinner terreng, mens fascistene taper.

  5. psteigan sier:

    Liksomkamper og symbolkamper har stort sett bare til hensikt å vise hvor prektig man er, og ikke å oppnå reelle resultater. Venstresida har holdt på med mye sånt.

  6. rolf undset aakervik sier:

    Du har rett, men samtidig innse at språklige og etniske minoriteter til en stor grad havner nederst i arbeiderklassen, og derfor har en klassekamp å kjempe, med vår solidaritet. Denne kampen er ikke symbolsk, men reell. Makteliten har vakre ord samtidig som fascistgrumset får spre seg mens venstresida er stadig mere desillusjonert.

    • psteigan sier:

      Det går an å forholde seg på mange måter til dette. Den vanligste velvillige måten er den liberale. Man ser på innvandrerne som ofre, noe de naturligvis er. Men den liberale klarer ikke å se dem som proletarer, som sjølstendig, handlende mennesker. Til det trengs det et klasseperspektiv. Det trengs en sterkere klasseorganisering blant dette «nye» proletariatet, og, som du sier, de må oppleve klassesolidaritet. Denne klasseorganiseringa er det som kan sperre for fascistenes frammarsj.

      • rolf undset aakervik sier:

        Og det er hva jeg sier til ungdommene våre og er glad for RUs nye leder

  7. Tor Kristian Danielsen sier:

    Synest at det du skriver her er en meget vesentlig og riktig kritikk. Som jeg ser det her i Danmark er SF og sosialdemokratene Dansk Folkeparti og kanskje ennå mer ekstremes beste PR-agenter i øyeblikket. S-SF må ha satt europarekort i «løftebrudd» på rekordkort tid. Heldigvis er det noen stykker som på forhånd sa hvor det bar hen. Vanlige arbeidere, d.v.s ufaglærte, arbeidsløse, kvinnene i sosial- og sunnhetsyrkene osv. er ikke er dummere enn at de ser at det ikke er vesentlig forskjell på den «røde» og blå blokk. Høyrepopulistene er enormt gode til å manøvrere i det politiske rommet som oppstår på grunn av dette. En reell venstreopposisjom må ned å grave i dritten og ikke være redde for å si det som er nødvendig; nemlig at sosialdemokrater i ulike varianter fører borgelig politikk og aldri vil gjøre noe annet. Dessverre er Enhedslisten, som mange hadde så store forventninger til, med på å legitimere den nåværende regjerings politikk bl.a. ved at de ikke tør stille ultimative krav til regjeringas nyliberalistiske og EU-begeistra politkk. De eneste organiserte politiske organisasjoner til venstre som framfører en kritikk mot dette skuespillet er i øyeblikket det lille marxist-lenistiske Arbeiderpartiet Kommunist (APK) og den anarkistiske strømning Libertære Socialister.

    • psteigan sier:

      Det er en sørgelig situasjon. De kommunistiske minigruppene er så dogmatiske og uten kontakt med virkeligheten at de gjør saka en bjørnetjeneste, mens de såkalte sosialistene legitimerer systempartiene. Det er en oppskrift for høyrepopulismens frammarsj. Jeg har skrevet boka for å skissere en ny måte å tenke kommunisme på, en måte som tar utgangspunkt i folks virkelige problemer og jobber derfra.

  8. Tilbaketråkk: Radikalisering – hvilken radikalisering? | Steigan blogger

  9. Tilbaketråkk: Radikalisering – hvilken radikalisering? | steigan.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s