Fattigdom, fedme og feite penger

At det er store penger i å ødelegge folkehelsa med junk food visste vi. Det er noen av de største selskapene i verden som tjener mest på å dytte dette søppelet i folk. Men takket være en ny undersøkelse utgitt av den amerikanske professoren Marion Nestle kan vi nå også se sammenhengen mellom krisa, de amerikanske matgigantene, regjeringa og Wall Street. Bare se her.

Matkuponger til de fattige

I 2011 var det over 46 millioner amerikanere – en lite ærerik rekord – som mottok matkuponger. Den amerikanske regjeringa brukte i alt 72 milliarder dollar på disse matkupongene gjennom et program som kalles SNAP.

Fordelinga av matkuponger i USA

Blant dem som tjener på dette er matgiganter som Cargill, PepsiCo., Coca-Cola og Kraft (som eier Freia), samt store butikkjeder som Wal-Mart. Wall Street får også sin feite andel, som for eksempel finanssvindlerne i JPMorgan Chase som administrerer SNAP i 24 stater.

Professor Marion Nestle, ved New York University og forfatter av boka Why Calories Count har studert disse sammenhengene. Hun støtter SNAP, fordi hun mener det er det eneste sikkerhetsnettet de fattige har.

Men hun er kritisk til at det ikke er så få restriksjoner på hva matkupongene kan brukes til.

Et typisk Wal-Mart supersenter, bilbasert masseforbruk.

Wal-Mart får feit profitt – de fattige blir bare feite

«Og det er her profitten kommer inn,» sier Nestle. «En stor prosentandel av pengene til matkuponger går til selskapene som produserer snacks og leskedrikker og til de selskapene som selger disse varene.»

Wal-Mart, som er verdens største detaljist og verdens største bedrift, får en stor del av pengene fra matkupongene, i enkelte supermarkeder bidrar de med mellom 25% og 40% av deres fortjeneste.

«Disse selskapene har derfor en stor interesse i å sørge for at matkupongene kan brukes  til å kjøpe hva somm helst. Og naturligvis driver de lobbying for dette.»

  • Matvaregigantenes organisasjoner som  American Beverage Association og Snack Food Association gikk sammen med anti-sultgrupper om å hindre helsemotiverte endringer av SNAP.
  • Selskaper som Cargill, PepsiCo, og Kroger drev lobbying i Kongressen for å hindre endringer av SNAP, mens de donerte penger til de ledende anti-sultgruppene, som frykter at endringer vil føre til nedskjæringer.
  • Minst ni stater har vedtatt lover som krever endringer i SNAP, men ingen av dem har blitt godkjent på grunn av press fra matvaregigantene.
  • Coca-Cola, Corn Refiners of America og Kraft Foods lobbyet mot et lovforslag i Florida som tok sikte på å hindre at matkuponger skulle kunne brukes til leskedrikker og junk food.

Det kan føyes til at disse selskapene også er de fremste profittørene på den bølgen av ekstrem fedme som bokstavelig talt velter over USA.

Se et intervju med Marion Nestle her.

Og mens matvaregiganter og varehuskjeder soper inn fortjeneste på fattigdommen og fedmen kan Wall Street melde om et lyspunkt i all elendigheten. Det selskapet som gjør det aller best på børsen om dagen, er et selskap som tjener store penger på å sperre fattigfolk inne, Corrections Corp of America, øker 41%.

 

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, USA og merket med . Bokmerk permalenken.

6 svar til Fattigdom, fedme og feite penger

  1. Helge G, Galtrud sier:

    I Norge er det et prinsipp at folk som får sosialhjelp skal få reine penger og ikke kuponger øyremerka til bestemte varer. Hvorfor er det så ille at fattige i USA kan bruke kupongene til hva de vil? Er de fattige dummere i USA? Helge G. Galtrud

    • psteigan sier:

      USA er ikke Norge. Der er matkuponger big business og det er de superrike som profitterer. WalMart og Cola veit åssen de skal lure fattigfolk, og de har klart å skape en fedmeepidemi som til og med er statssubsidiert. Enhver analyse må være konkret. Almenne prinsipper for sosialhjelp i Norge kommer til kort overfort amerikansk virkelighet.

  2. Unni Kjærnes sier:

    Det amerikanske systemet med matkuponger er finansiert gjennom den såkalte Food Bill. Hovedformålet med the Food Bill er å subsidiere de store produsentene av mais, soya og hvete – etter voldsom lobbying. For å gjøre dette sosialt akseptabelt, settes litt av til matkuponger for de fattigste. Dessuten argumenteres det for subsidier for framskaffe billig mat (som altså gjerne er den mest usunne) fordi de fattige ikke kan betale mer. Matpolitikken og et system med enorme sosiale forskjeller henger altså sammen. Jeg har ikke leste den siste boka til Marion Nestle enda. Men det er viktig å se hvilket overordnet system dette er en del av. Hovedsaken blir da at de fattigste i USA og mange andre land tvinges til å kjøpe den billigste og mest usunne maten – med eller uten matkuponger. Jeg tviler på at mer eller mindre paternalistisk styring av hva matkupongene kan brukes til vil påvirke dette i særlig grad. Unni Kjærnes

    • psteigan sier:

      Takk for innspill. Jeg har ikke argumentert for noe alternativt matkupongsystem, eller alternativt regelverk. Hele systemet er pill råttent og burde erstattes av skikkelig skattlegging av de rike og jobb og lønninger folk kan leve av for flertallet. Men jeg noterer at det lobbes for at kupongene skal kunne brukes slik junkfoodmonopolene ønsker.

  3. Unni Kjærnes sier:

    Bak junkfoodmonopolene står altså i stor grad de store soya- og maisprodusentene. Det er de som produserer de billige og til dels veldig usunne råstoffene, som ulike nedbrytingsprodukter av maisstivelse, som smaker søtt men antageligere har verre virkning på kroppen enn vanlig sukker. Resultatet blir virkelig ille. Men uansett er det kalorier. Etter denne amerikanske tørkesommeren er prisene på disse råvarene på rask vei oppover. Hvor langt vil matkupongene rekke da? Unni K.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s