Kapitalismen, krigen og vi – innlegg på konferansen i Degerfors

På den svenske fredsbevegelsens konferanse i Degerfors 3.-5. august var jeg blitt bedt om å holde et innlegg om den norske fredsbevegelsen mot Libya-krigen. Jeg tillot meg å sette både Libya-krigen og imperialistisk krig i det hele tatt i sammenheng med krisa i kapitalismen. Her er innlegget.

Kampen mot Libya-krigen

  1. Norge hadde, i likhet med Sverige og store deler av verden, en enorm bevegelse mot Irak-krigen. 60.000 mennesker protesterte i Oslo og vi bidro til å holde Norge ute av krigen.
  2. Det var mye vanskeligere å skape en bevegelse mot Libya-krigen. Det skyldtes dels imperialistenes taktikk, og ikke minst skyldtes det at vi i 2011 hadde en sosialdemokratisk regjering, mens vi i 2003 hadde en vanlig borgerlig regjering. Dermed ble det vanskeligere å mobilisere fagbevegelsen. Dessuten gikk det tidligere pasifistpartiet Sosialistisk Venstreparti inn for krigen, dermed ble fredsbevegelsen splittet.
  3. Kampen mot krigen ble også paralysert av at regjeringa med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre gjennomførte det som bare kan kalles et kupp mot den norske befolkninga. Uten å sammenkalle regjering eller storting ble krigsvedtaket fattet over helga og ble bare forankret gjennom sms-er og mobiltelefoner til noen få utvalgte politikere. Det foreligger ikke en gang et formelt vedtak i regjeringa før Stoltenberg forteller det norske folket at vi er i krig. Stortinget ble helt spilt ut over sidelinja og ble først infomert i ettertid. Den norske grunnloven forutsetter at norske militære styrker skal brukes til å forsvare Norge og at hvis de helt unntaksvis skal brukes i utlandet eller under fremmed kommando, så må det vedtas av Stortinget. Stoltenberg og Støre brøt grunnloven og burde ha vært stilt for riksrett. Men Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité lot dem gjøre det, og var dermed sjøl med på å latterliggjøre grunnloven og redusere Stortingets rolle i et så viktig spørsmål som krig og fred. Jeg har dokumentert dette i en serie artikler på min blogg Sammenbruddet.
  4. Sosialdemokratene og reformistene er blitt en fløy av den imperialistiske krigspolitikken, og det har forandret vilkåra for kampen. Forsvaret er gradvis omdannet fra et landforsvar til en hær av elitestyrker som skal brukes som leietropper i andre land under ledelse av USA og NATO. Arbeiderpartiet har et hovedansvar for dette. Men Sosialistisk Venstreparti, som har sanksjonert denne politikken, har et betydelig ansvar for at det har skjedd og for å ha splittet og sabotert fredsbevegelsen.

Sju punkter om situasjonen

  1. Vi er inne i den verste krisa i kapitalismens historie. Denne krisa har allerede vart i fem år og den har ødelagt masse produktivkrefter, men sjøl det er ikke nok. Det må ødelegges mye mer for å få profittraten så høy at kapitalen vil investere.
  2. Denne krisa kommer samtidig med, henger sammen med og blir forsterket av en serie økologiske krisersom
    1. Klimakrisa, global oppvarming
    2. Energikrisa, peak oil
    3. Matvarekrisa, ødeleggelse og utarming av matjord, tørke og flom som ødelegger kornkamre
    4. Vannkrisa
    5. Utryddelse av artene i geologisk dimensjon, raskere enn noen gang på femti millioner år
    6. Forsuring av verdenshavene, ødeleggelsen av verdens fiskerier
  3. Krisa kan komme til å utløse sammenbrudd i en lang rekke stater, også i Europa. Krisa kan få karakter av en «cascading collapse»der den ene krisa utløser og forsterker den neste.
    1. Typisk eksempel: energikrisa i India som førte til strømutkopling for 650 millioner mennesker.
    2. Eksempel: Den økonomiske krisa i Hellas gjør at internasjonale forsikringsselskaper ikke vil forsikre handel med Hellas, og dermed kan ikke Hellas importere medisiner.
    3. Den globaliserte økonomien er ekstremt avhengig av leveranser, on-time produksjon tåler ikke forsinkelser.
    4. Gjeldssystemet er et pyramidespill, eller et korthus der et brudd i et ledd umiddelbart forplanter seg til det neste.
  4. Kapitalismen har vokst eksponentielt og må vokse for å overleve. Nå har den nådd sine grenser for vekst og reagerer ved å bli destruktiv og ødelegge det grunnlaget den bygger på.
    1. Kapitalistene klarer ikke å finne profittabel plassering av kapitalen og har forsøkt å løse det dels gjennom å rasere den industrielle basen i vesten og flytte produksjonen til lavkostland, særlig Kina.
    2. Når kapitalen ikke finner avsetning i industrien, prøver den å løse profittkrisa gjennom spekulasjonsøkonomi, finansmanipulasjon. Dette utløste, men var ikke årsaken til den nåværende krisa. Siden 2008 har finansmagnatene løst sine problemer ved å tømme statskassene i land etter land og sette framtidige generasjoner i bunnløs gjeld.
    3. Sjøl kapitalens egne generaler, de korrrupte, løgnaktige og diktatoriske lederne i EU, ECB og IMF sier at det eneste de har å love folket i Europa er ti, tjue år med stagnasjon.
    4. Skal kapitalismen få en ny gullalder som den på femti- og sekstitallet må det ødelegges minst like mye kapital og mennesker som under annen verdenskrig, sannsynligvis mye mer. Dette er ikke mulig uten en vanvittig ødeleggelse av produktivkrefter. Dessuten virker det som kapitalismen har nådd sine grenser for vekst.
  5. Krisa i kapitalismen er derfor den viktigste drivkrafta for krig i dag.Miljøkrisene gjør at kampen om stadig knappere ressurser vil bli stadig hardere og vil utløse stadig flere kriger, enten lokalt, regionalt eller globalt.
    1. Krigen i Libya kan oppfattes som en krig med stedfortredere mot Kina.
    2. Krigen i Syria retter seg mot Iran og Russland.
    3. En krig mot Iran vil være en krig også mot Russland og Kina.
  6. Reformismen kan ikke løse krisa i kapitalismen. Reformismen var en mulighet under gullalderen fra 1945 til 1971, men i dag ha ikke reformismen annet å tilføre enn nedskjæringer på en annen måte og imperialistisk krig med et humanistisk ansikt.
  7. Det eneste som kan bringe fred er å avskaffe kapitalismen.Det eneste som kan løse den økonomiske krisa er å avskaffe kapitalismen. Den eneste muligheten til forhåpentlig å kunne løse de økologiske krisene er å avskaffe kapitalismen.

    Fra foredraget i Degerfors

Hva må gjøres?

  1. Glem de gamle splittelsene. Ingen av oss har opplevd ei krise av dette formatet. Nå trengs alle revolusjonære krefter. Jeg skrev boka «En gång skal jorden bliva vår» som en analyse av dagens situasjon og ei skisse til en plattform for en ny kommunistisk bevegelse. Det jeg ønsker meg er 100 folk som mener omtrent det samme som meg og som har evner, tid og vilje til å være med på å utvikle denne analysen.
  2. Vi trenger en breiest mulig front mot krigen og mot kapitalismen.
  3. Den internasjonale kampanjen mot krigen i Irak i 2003 og Occupy-bevegelsen viser at det er mulig. Det pågår en internasjonal klassekrig, men foreløpig er det de superrike som vinner. Før eller seinere må arbeiderklassen slå tilbake, helst før. De siste 30 åra har ført til en enorm ødeleggelse av fagbevegelsen og arbeiderklassens organisasjoner. Nyorganisering er livsnødvendig.
  4. Vi må være smarte og velge de riktige kampene.
  5. Det holder ikke å jobbe bare innafor de nasjonale grensene, vi må jobbe på nordisk, europeisk og globalt nivå.

Helt til slutt

Kjære svenske venner. Norge fikk i sin tid den æren å dele ut Nobels fredspris, angivelig fordi vi var et land med liten militaristisk tradisjon. Nå er det annerledes: Norge sender leiesoldater til Libya og Afghanistan. Under den rødgrønne regjeringa har norsk våpeneksport blitt doblet. Norge bryter Svalbardtraktaten ved å la Svalbard bli brukt i USAs og NATOs krig.

Mitt forslag til den svenske riksdagen er ganske enkelt: Trekk tilbake Norges rett til å dele ut Nobels fredspris.

———-

Svensk versjon av innlegget.

Proletärens artikkel om konferansen.

Ellers oppfordrer jeg dere til å lese Sammenbruddet som på svensk heter En gång skall jorden bliva vår.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, krig, Opprør og merket med , . Bokmerk permalenken.

5 svar til Kapitalismen, krigen og vi – innlegg på konferansen i Degerfors

  1. J finner ikke en fing j r uenig i, Regi ! J vil være en av de 400 du etterlyser for å bli med å danne en ny kommunistisk bevegelse. Kveldshilsen. Snakkes. J heier på Andreas Thorkilsen, selv om han ikke er fra Haugesund…. men fra Norge er han i alle fall(he-he)

  2. getbye sier:

    Reblogged this on getbye and commented:
    Jeg er enig i det du skriver. Det er særlig interessant når du kobler utviklingen og vår manglende evne til endring opp mot sosialdemokratiet. Jeg mener vi med fordel kan prøve å relatere kapitalismen, krig, den økologiske krisen, opp mot det etablerte. Folk må se nærmere på særlig de siste 200 årene i historien, overgangen fra føydalsamfunn til et kapitalistisk samfunn, man må innse at demokratiet er en idealtype, og ikke-eksisterende i dagens samfunn. Staten er tilstede for å opprettholde maktforskjellene og klassekonflikten, ved at folket får en følelse av at vi nå har en megler som skal sørge for at rettferdighet, at vi får rettigheter. Velferdsstaten fungerer på samme måte. Alle de institusjonene som vi har i dag er alle et resultat av og et premiss for kapitalismen. Vi skaper institusjonene. Og vi blir skapt av institusjonene. Det viktigste vi må gjøre for å skape endring er bevisstgjøring rundt dette; vi har skapt dette, vi kan også endre dette. «Hvis mennesker definerer situasjoner som virkelige, så blir de virkelige i sine konsekvenser». W.I. Thomas. Dette er vesentlig å forstå, og oppleve, for å kunne skjønne hvordan kapitalismen griper inn i alle deler av livet og samfunn, alt henger sammen. Og vi skaper og reprodusere kulturen vår gjennom å fortsette å forholde oss til institusjoner som danner grunnlaget og muligheten for kapitalismens eksistens. Status quo må analyseres med fantasi, og Marx og Engels er viktige for forståelsen av samfunnet i dag. Jeg vil komme med en liten anbefaling: Anthony Giddens ‘Sociology – a short but critical introduction’. Finnes også i dansk utgave. Jeg mener sosiologien skiller seg fra andre vitenskaper, og denne boken forklarer hvorfor. 170 sider er kort, men det er særdeles grunnleggende det som blir presentert. Den tar blant annet for seg den moderne byen som.problemområde for sosial endring, noe jeg ser på som særlig viktig å være bevisst på her i landet når vi ser hvordan folkemeningen dannes.

  3. getbye sier:

    Jeg er enig i det du skriver. Det er særlig interessant når du kobler utviklingen og vår manglende evne til endring opp mot sosialdemokratiet. Jeg mener vi med fordel kan prøve å relatere kapitalismen, krig, den økologiske krisen, opp mot det etablerte. Folk må se nærmere på særlig de siste 200 årene i historien, overgangen fra føydalsamfunn til et kapitalistisk samfunn, man må innse at demokratiet er en idealtype, og ikke-eksisterende i dagens samfunn. Staten er tilstede for å opprettholde maktforskjellene og klassekonflikten, ved at folket får en følelse av at vi nå har en megler som skal sørge for at rettferdighet, at vi får rettigheter. Velferdsstaten fungerer på samme måte. Alle de institusjonene som vi har i dag er alle et resultat av og et premiss for kapitalismen. Vi skaper institusjonene. Og vi blir skapt av institusjonene. Det viktigste vi må gjøre for å skape endring er bevisstgjøring rundt dette; vi har skapt dette, vi kan også endre dette. «Hvis mennesker definerer situasjoner som virkelige, så blir de virkelige i sine konsekvenser». W.I. Thomas. Dette er vesentlig å forstå, og oppleve, for å kunne skjønne hvordan kapitalismen griper inn i alle deler av livet og samfunn, alt henger sammen. Og vi skaper og reprodusere kulturen vår gjennom å fortsette å forholde oss til institusjoner som danner grunnlaget og muligheten for kapitalismens eksistens. Status quo må analyseres med fantasi, og Marx og Engels er viktige for forståelsen av samfunnet i dag. Jeg vil komme med en liten anbefaling: Anthony Giddens ‘Sociology – a short but critical introduction’. Finnes også i dansk utgave. Jeg mener sosiologien skiller seg fra andre vitenskaper, og denne boken forklarer hvorfor. 170 sider er kort, men det er særdeles grunnleggende det som blir presentert. Den tar blant annet for seg den moderne byen som.problemområde for sosial endring, noe jeg ser på som særlig viktig å være bevisst på her i landet når vi ser hvordan folkemeningen dannes.

  4. Tilbaketråkk: Sammenbruddet fortsetter | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s