Bløffen om skiferrevolusjonen

Sjefen for Statoils landbaserte virksomhet i USA, Torstein Hole, sa nylig til NTB at USA vil være sjølforsynt med gass 100 år framover. Han er en av mange som jubler over den såkalte «skiferrevolusjonen». Har man nå avlyst «peak oil»?

«Og Statoil er med!»

«USA i ferd med å bli en av verdens største gassprodusenter. Og Statoil er med,» jubler Dagbladet. Som alltid er norsk presse totalt ukritisk når de store oljeselskapene har behov for markedsføring som sikrer aksjekursene på børsen.

Dagbladet er naturligvis ikke alene. Fra USA kommer det ene jubeloppslaget etter det andre, og det snakkes og skrives om at USA skal bli verdens største oljeprodusent om noen få år. Verdens energimarked skal «revolusjoneres», som det heter i Dagbladet.

Er det noe hold i dette?

Det er helt sant at den voldsomme satsinga på boring etter skifergass og skiferolje gjennom såkalt «fracking» har økt produksjonen av særlig gass i USA.

Denne veksten framstilles gjerne sånn:

En oppmerksom leser vil se denne grafen bare framstiller et lite segment av produksjonen, og dermed ser veksten enorm ut. Hvis man ser på hele bildet er ikke utviklinga like imponerende:

Her ser man at den totale produksjonen av fossil energi i USA fra midten av søttitallet har variert innenfor et ganske smalt segment. Oljeproduksjonen har gått markant ned, gassproduksjonen noe opp, men ikke dramatisk.

Ei boble?

Ei lang rekke selskaper investerer tungt i utvinning av skifergass. Det kommer den ene meldinga mer euforisk enn den andre. I 2010 kjøpte Kina seg inn i Chesapeake, et av de største i den amerikanske skifergassbransjen. Qatar planlegger også oppkjøp i USA. Men er det hold i dette, eller er det ei boble?

La oss først understreke et par fakta:

  • Utvinning av skifergass er ekstremt avhengig av store mengder vann. Vannet blandes med sand og giftige kjemikalier til en guffen sløsj, som spyles ved høyt trykk inn i skiferlagene for å knuse dem og få fram gassen.
  • Dette store vannforbruket kommer i direkte konflikt med matproduksjonen i USA, og ikke minst i år som 2012 da store deler av landet har vært utsatt for ekstrem tørke.
  • Kjemikaliene som brukes forgifter grunnvannet.
  • Det må bores et utrolig stort antall brønner for å holde produksjonen oppe. Og likevel faller den raskt. Levetida for en brønn er svært mye kortere enn for vanlig olje- og gassutvinning. Fallraten er typisk på 40% i året mot 4–5% for konvensonelle brønner.
  • Fracking kan utløse jordskjelv, og er derfor forbudt flere steder.

Det er også en del kritikere som mener at den energien du får igjen etter all den energien du har brukt (energy return on energy invested, EROI), ikke er så stor som tilhengerne hevder.

Økonomisk har skifergassvirksomheten en lang rekke fellestrekk med ei boble. Det investeres veldig mye, alle selskapene går fortsatt med store tap og prisen på gassen holder seg så lav at det er tvilsomt om de vil komme til å tjene penger.

Vi får se.

USA blir ikke sjølforsynt

De store visjonene om at USA skal bli sjølforsynt med energi passer godt i en valgkamp, men har lite med virkeligheten å gjøre:

Som vi ser er det et svært gap som må fylles om USA skulle bli sjølforsynt med fossil energi, og sjøl med den lille oppgangen som følge av skifergassutvinning er det svært langt til at en kan snakke om sjølberging. Redusert avhengighet, ja, sjølberging, ikke tale om.

Men aller verst

Skifergasseventyret er nok først og fremst det, et eventyr, beregnet på å fortelle til investorer, slik at de vil investere penger. Men det som er langt verre er at i stedet for å tyne enda mer hydrokarboner ut av bakken for å holde et pill råttent system oppe, burde man umiddelbart prøve å finne ut hvordan man kunne bruke mindre av stoffet.

Togradersmålet er tapt

Oljeselskapene har allerede påvist minst tre ganger så mye fossil energi som det som kan forbrukes innen 2050 dersom togradersmålet skal kunne holdes.

Det internasjonale energibyrået IEA, som ikke kan kalles miljøaktivister, sier nå at døra for å holde togradersmålet er i ferd med å lukkes.

Finner de mer, blir brøken enda verre. Det betyr at hele den desperate jakta på den siste olje som også Statoil er med på med full kraft, er totalt ødeleggende for menneskeheten på ikke så altfor lang sikt. Hvis så mye som halvparten av det som er påvist blir brent, beveger vi oss over i et klimascenario som vi trenger science fiction for å beskrive.

Oppdatering 28.11.2012:

Les også denne viktige og rystende artikkelen av Michael Klare.

Les også:

Sandy Frankenstorm og klimakrisa

Varmere, våtere og villere. Dette har klimaforskerne sagt i over tretti år om det klimaet vi kan regne med dersom klimagassutslippene får fortsette. Monsterstormen Sandy har nå satt sitt dødbringende spor gjennom det karibiske øyriket og nordøstkysten av USA. Er … Fortsett å lese →

Oljekrise, økonomi og klima: fest setebeltene!

Posted on mai 28, 2012

På piazzaen i Tolfa skal det ikke mye til før folk begynner å snakke om krisa. Det er vanskelig å få jobber, den nye eiendomsskatten kommer til å gjøre det dyrt å eie egen bolig, og ikke minst: bensin og … Fortsett å lese →

Peak oil – Monbiot på djupt vann

Posted on august 12, 2012

Klassekampens faste skribent George Monbiot har gjort sjølkritikk og tatt avstand fra sine gamle standpunkter. I Klassekampen 3.8.2012 skriver han at han i likhet med mange andre har varslet en nært forestående «peak oil» – en topp i verdens oljeproduksjon. … Fortsett å lese →

Global oppvarming kommer ikke – den er her

Posted on august 29, 2012

Juli 2012 var den 29ende juli på rad og den 329ende måneden på rad med en global temperatur over gjennomsnittet for det tjuende århundre. I USA, Russland, India og en del flere land ble det satt tusenvis av lokale varmerekorder. … Fortsett å lese →

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Kina, Miljø, USA og merket med , , . Bokmerk permalenken.

11 svar til Bløffen om skiferrevolusjonen

  1. Sverre Munthe sier:

    Jeg syns kanskje det er på tide å heller fokusere på hvilke alternativer vi har ettersom vi aldri får mennesker i den vestlige verden med på radikale kutt i forbruket. Solceller trenger mer utvikling, de har, som jeg forstår det, dårlig utnyttelsesgrad og er uforholdsmessig dyre. Vannkraft er bare aktuelt for et fåtall av verdens land, men der det er tilgjengelig må miljøaktivister være villige til å fire på sine krav og tillate mer utbygging. Vindkraft blir også motarbeidet av miljøvernere, det er ille at fugl, bl.a. havørn, blir drept av vindmøller, men hva er viktigst? Bølgekraft, hva skjer? Kjernekraft er løsningen for store deler av verden, men kanskje ikke akkurat direkte over jordskjelvsentre, men det bør kanskje kikkes litt på sikkerhet lokalt kontra sikkerhet globalt (global oppvarming). Og så har vi thorium løsningen, men hvor langt har den kommet? Uansett må vi være villige til å bruke mer på utvikling av alternativer, både penger, lokalt miljø og dyr og menneskeliv. Et menneskeliv kan ikke regnes i penger sies det, men det kan regnes i velferd, om vi liker det eller ikke.

    • psteigan sier:

      Du tar opp et høyst betimelig spørsmål. Hva er alternativet?
      Hvis den eksponentielle veksten skal fortsette, finnes det intet alternativ. Da blir det kollaps, med alt det fører med seg av sult, krig og elendighet. Du har sikkert lest min blogg Dommedagsprofeter og den lille gangetabellen.
      Den viser at veksten må ta slutt – i går. Og demed kan ikke lenger kapitalismen fungere, for den er like avhengig av vekst som Armstrong var av EPO.
      Så må energiforbruket ned. Det krever en massiv omlegging av hvordan produksjon, handel, samferdsel, boligbygging osv organiseres.
      Og mens man holder på med alt dette må man utvikle alternative energier. Dette starter tretti år for seint. Mye av det som foreslås er hvite elefanter, deriblant thorium, tror jeg. Likevel er jeg ganske optimistisk til at dette skal la seg løse, forutsatt at vi avvikler kapitalismen og utvikler et samfunn som er kollektivt organisert og ikke profitt-basert. Det er et kapittel om dette i boka mi.

  2. Sverre Munthe sier:

    Ja, jeg har lest boken og er enig i mye av det du skriver, men jeg tror, dersom du har rett og vi ikke finner alternativer raskt nok, at vi må en tur i kjellern før det blir bedre. Det er ikke mange mennesker som er villige til å godta dårligere levekår for å omfordele godene i verden, vi ser det bl.a. i Kina, som har gjort det rimelig klart at de kommer til å fortsette økningen i co2 utslipp og mener den vestlige verden får redusere. Det kommer ikke til å skje. Vi får håpe det går gradvis når prisen på olje og gass gradvis stiger og folk ikke får råd til å betale for å opprettholde forbruket.

    • psteigan sier:

      Du har rett i at dersom det skal skje en reduksjon, må det skje kollektivt. Folk kan være villige til å redusere, hvis det skjer over hele linja og dersom de som har mest tar det største taket. Men det skjer jo ikke så lenge finanseliten gjør akkurat det stikk motsatte og har marionettpolitikere som sørger for dette.
      Men i mange land skjer denne reduksjonen nå helt ufrivillig. Storbritannia har 5 millioner mennesker som regnes som «energifattige», dvs. de har ikke råd til den energien de trenger for å opprettholde en helt elementær levestandard. Det kommer til å bli mange flere, også i mange andre land. Dette skjer allerede. F.x. Hellas, naturligvis. Nå skjer dette altså kaotisk og usosialt og uten at det utvikles farbare alternativer. (Fossil energi gir bare så mye større profitt enn alle alternativene, at kapitalen ikke ser seg tjent med noen reell omlegging.) Jeg tar til orde for at det skal skje organisert, sosialt og med maksimal samfunnsmessig keativitet og engasjement. Det krever noe annet enn en kapitalistiks modell.

      • Sverre Munthe sier:

        Men når selv ikke sosialdemokrater ønsker å gjøre noe, men heller vender seg mot den forjettede kapitalismen, hvordan skal det da skje? Det må komme insentiver, ikke skatter og avgifter, tror jeg. Norge står i en særstilling med sin voldsomme formue, deler av denne formuen burde brukes på innvesteringer og forskning i alternativer, vi kan ikke sitte på vår egen pengebinge og forvente at land som sliter økonomisk skal gjøre dette.

      • psteigan sier:

        Fornyelsen må komme utenfor dagens systempartier. Dermed sier jeg ikke at Rødt er det alternativet. Rødt er for lite, for svakt og for parlamentarisk orientert. Men Rødt kan være en del av en mye større fornyelse. Her er fagbevegelsen det aller viktigste. Hvis det lar seg gjøre å rive fagbevegelsen løs fra den sosialdemokratiske kontrollen, kan store deler av fonyelsen komme derfra. Men tradisjonelt har fagbevegelsen dårlig grep på miljøspørsmål, så også den må lære og fornye seg og få ympulser fra andre.
        Norge står i en særstilling, men vi investerer ikke i framtid og løsninger, men i papirverdier på Wall Street. Den dagen Wall Steet kræsjer for alvor vil vi oppleve at denne formuen bare består av nuller og ettall i en database.

      • Sverre Munthe sier:

        Fagbevegelsen ja, hvordan er den fordelt politisk egentlig? Om den løsrives tror jeg ikke det blir noen større mulighet for miljøet, men jeg er kanskje for negativ her? Som du vet tilhører jeg en annen politisk fløy enn deg, men jeg mener at den formuen vi har opparbeidet oss ved hjelp av oljen bør brukes på en fornuftig måte, ikke bare på domestiske ting, men på ting som gagner alle, også oss selv i et videre perspektiv. En omlegging av energiproduksjonen fra dagens metoder til mer naturvennlige vil være et ideelt mål for disse pengene. Om global oppvarming hovedsakelig kommer fra menneskeskapt forurensning ser jeg egentlig på som uinteressant i denne sammenhengen ettersom et skifte MÅ komme før eller senere, og om vi skal overleve på en klode som blir varmere trenger vi mer energi enn det vi har idag. Men hvordan man skal få politikere til å tenke langsiktig med dagens politiske hverdag vet jeg ikke. I et demokrati blir alle løsninger kortsiktig ettersom politikernes viktigste målsetting er å bli gjenvalgt. Hva er alternativene? Tilbake til feudalismen? Eneveldige herskere som ikke behøver å tenke på gjenvalg? Hvor mange av disse vil, som i tidligere tider, tenke på seg selv i første omgang? Kommunisme på Stalins måte? Det var jo feudalisme det også. Valg av politikere på livstid, som må fradømmes sin posisjon om man ønsker å fjerne dem?

  3. Tilbaketråkk: Vestens krig mot Kina i Afrika | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  4. Tilbaketråkk: Den nye lange krigen om Afrika | Radikal Front

  5. Tilbaketråkk: Den stille krigen om vannet | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  6. Tilbaketråkk: Den røde dronningens energirevolusjon | Steigan blogger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s