Bloggerfaringer

Jeg har drevet bloggen «Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0» siden 17. august i fjor og har gjort meg noen interessante erfaringer. På denne tida har jeg publisert 166 artikler, dvs. omtrent ei bok. Denne uka passerer jeg 50.000 sidevisninger. (Det skjedde om formiddagen 29.11.2012.)

1.12.2012 sto artikkelen om Den ekle lille imperialisten på topp i Dagsavisens Nye meninger

1.12.2012 sto artikkelen om Den ekle lille imperialisten på topp i Dagsavisens Nye meninger

WordPress har et godt statistikkverktøy, så jeg ser at den overveldende delen av dette er aktive, faktiske brukere. Det er nesten ingen som kommer innom i vanvare. De søker seg inn på emner eller på meg eller på et eller annet politisk eller de kommer fra Facebook og (i langt mindre grad) fra Dagsavisens «Nye meninger». Og jeg leses fast av folk i Klassekampen.

De mest populære

Dagsrekorden var 521 lesere fra 23. oktober i år. Det var da jeg publiserte artikkelen Ikke fortell dette til europeiske velgere samtidig som jeg publiserte Lars Borgersruds refuserte artikkel Historieforfalskning?. (Det at jeg publiserte artikkelen til Lars Borgersrud var den direkte årsaken til at han etterpå kom på trykk i Klassekampen. Oppfølgeren hans ble refusert i avisa, men ble publisert her.)

(Dagsrekorden ble slått grundig da jeg publiserte artikkelen De stemte imot Palestina. Da hadde jeg 734 sidevisninger.)

De mest leste artiklene er:
Vær rasende, menneske!                                                     1,372
Om dommedagsprofeter og den lille gangetabellen        950
Stoltenberg og Støre brøt grunnloven!                               886
Kapitalismens krise – og reformismens                             732
Soria Moria slott – eller sosialdemokratiet og krisa        717
Stoltenberg og Støre for Riksrett?                                       706
Valutakrigen                                                                            626

I virkeligheten må det legges til fra 100 til 200 på hver av disse, fordi den dagen de ble publisert sto de på forsida, og noen klikket seg bare inn på den og ble dermed ikke telt med som lesere av artikkelen. Det er artig at den mest indignerte artikkelen troner på toppen og at polemikken mot sosialdemokratiet er så populær. Artig også at en så ny artikkel som Valutakrigen fra 10. november i år har kommet så høyt. Det gleder meg også at artikler jeg publiserte for mange måneder siden fortsatt leses.

Kort sagt, jeg har bygd meg opp et lite, men slett ikke helt ubetydelig, nettbasert tidsskrift som gjør det mulig å drive som politisk kritiker og kommentator helt uavhengig av om jeg blir refusert eller ei. Dette er viktig fordi jeg stort sett blir refusert i norsk presse, også i Klassekampen. På tross av mange forsøk har jeg aldri lykkes i å få inn en større artikkel i venstresidas avis om krise, kapitalismekritikk eller om de økologiske katastrofene. Følgende artikler på bloggen er refusert i Klassekampen: Supermakt i solnedgang, Kapitalismens krise – og reformismens og Kjærlighetsministeriet. Du kan jo sjøl vurdere, kjære bloggleser, om du synes at artiklene er for dårlige.

De temaene jeg skriver om er stort sett dårlig dekket, ikke bare i Klassekampen, men i norsk presse i sin alminnelighet. Det skrives svært lite analytiske artikler om verdensøkonomien, og særlig trykkes det lite som er skrevet fra et marxistisk ståsted. Og det er nesten ingen som skriver om sammenhengen mellom økonomi og økologi.

Lastet ned i 89 land

Fra statistikken kan jeg også se at bloggen er blitt lest en eller mange ganger i 89 land. Det betyr naturligvis at det stort sett er skandinaver (først og fremst nordmenn) over hele verden som leser den. Men jeg har jo publisert et par saker på engelsk og jeg kan se at de er blitt lest av italienere, engelskmenn, tyskere, svensker (!) og amerikanere. Norge står naturligvis for brorparten med 23.963. Men Sverige er kommet sterkt med 4.794. Danmark på fjerdeplass etter USA:

Antakelig burde jeg ha hatt en engelskspråklig blogg og satset internasjonalt. Det mangler jeg penger til i dag, men vi får se.

Det ser jo veldig flatterende ut på en mercatorprojeksjon, da, og ikke minst når 33 sidevisninger i Brasil eller 6 i Russland er nok til å fargelegge de landa. Men likevel.

5000 på en måned

Beste måned hittil er november i år. Jeg passerte denne uka 5790 sidevisninger denne måneden, og det til tross for at jeg var uten nettforbindelse ei uke. I juli gjorde jeg nesten ikke noe, og det ser man.

Men det jeg også ser er at denne bloggen er nesten 100% avhengig av det jeg gjør sjøl. Hvis jeg ikke er aktiv noen dager faller antall lesere dramatisk. Er jeg uten nettkontakt ei uke faller lesertallet til under det halve. Jeg har en håndfull trofaste venner som deler mine artikler på Facebook. Flertallet av dem har aldri vært organisert sammen med meg noe sted.

I uke 42 og uke 47 var jeg på reise, og det ser man. (Uke 48 ligger an til å bli vel så bra som uke 46.) Oppdatering: Så riktig, så riktig, uketallet ble 2353, altså 50% mer enn den tidligere rekorduke 46.

Spredning
På amerikansk har man uttrykket «to go viral», altså smitte som et virus. Det er når en artikkel tar av og løfter seg av seg sjøl. Det har jeg ennå ikke oppnådd, men jeg kan i enkelte tilfeller se tendenser til det. Hadde jeg hatt litt systematisk hjelp fra 10-20 kamerater tror jeg at jeg kunne gått «viral» i en del tilfeller. Og da snakker vi plutselig om helt andre tall. 10-gangeren er et beskjedent mål. Det kunne fort blitt 20-gangeren eller mer, slik denne typen ting virker. Jeg tror jeg var nær ved å kunne ha fått til dette med mine artikler mot Libyakrigen. De tok nesten av. (Dette sier litt om hva man kunne ha oppnådd om man hadde vært en organisasjon og ikke bare en person.)

Hvem er det så som henviser til meg? Jeg bruker Facebook og epost som mine viktigste midler til å promotere bloggen, og FB er en betydelig suksess. Det ser man her:

Facebook                     12,998
Search Engines            4,582
mail.live.com                   301
startsiden.no                   295
marxisme.no                   188
artemisia.no                    168
dagsavisen.no                  117
Twitter                              103
mail.klassekampen.no    99

Nesten 13.000 sidevisninger fra Facebook sier sitt. At nesten 4.600 finner bloggen fra søkemotorer er veldig bra, særlig fordi jeg ikke har penger til å annonsere. Jeg får også en del fra tidsskriftet Rødt!, men faktisk ikke stort mer enn fra Dagsavisen. Det siste er noe jeg får fordi jeg publiserer på Nye meninger og lenker til bloggen. (Det er faktisk 537 som har klikket seg fra bloggen til  tidsskriftet Rødt!)

Partiet Rødt, som jeg er medlem av, spiller ingen rolle som formidler av mine blogger.

Bloggen inneholder hundrevis av originale kilder, massevis av tabeller, grafer og plansjer som egner seg til videre fordypning eller til råmateriale til artikler og presentasjoner for dem som måtte ønske det. Ta hva du vil og bruk det!

Og les gjerne Sammenbruddet også!

Etterskrift:

Hva er det som skjer når en artikkel eller noe annet «goes viral»? Jo, hvis jeg sender ut en artikkel til ei liste med 300 folk og de leser den, og det er det, da er det ingen videre spredning. Men hvis 100 av dem også sender til 100, så har vi i tillegg til de første 300 ytterligere 100×100=10.000! Og da begynner vi å snakke. Hvis så bare 10% av dem igjen sender videre til 20 hver, så har vi i tillegg 1000×20=20.000. Noe som startet med 300 i første ledd, er altså blitt over 30.000 allerede i tredje ledd. Dette er ei geometrisk rekke, og det er den vi må være på jakt etter.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Miljø og merket med . Bokmerk permalenken.

7 svar til Bloggerfaringer

  1. parantesen sier:

    Hei Pål,
    Interessant lesing. Du skriver: «Antakelig burde jeg ha hatt en engelskspråklig blogg og satset internasjonalt. Det mangler jeg penger til i dag, men vi får se.»
    Kan du forklarehvorfor det er dyrere å skrive bloggen på engelsk?
    mvh
    Johan Petter

    • psteigan sier:

      Jeg skriver et greit engelsk, men det er ikke spenstig nok, så jeg ville måtte bruke oversetter, i det minste til noe.

      • parantesen sier:

        Hei igjen,
        Hvis du velger ut en tekst som du vil prioritere og oversetter den sånn som du kan, så kan du sende den til meg. Jeg kan prøve å forbedre den. Jeg har gjort en del oversettelser fra norsk til engelsk for bevegelsen.

  2. Bjarne Nærum sier:

    Hei Pål,
    Takk for at du skriver og står på, og takk for denne interessante oppsummeringa av erfaringer du har med bloggen din. Som du bl.a. sammenligner med et «tidsskrift». Du er også litt inne på hvordan bloggen fungerer i en «vidunderlig ny verden» med enkel deling og spredning via «sosiale medier» som f.eks. Facebook (jeg har sjøl delt noen av artiklene dine med andre på denne måten). Og du ser potensialet for å ta dette videre – “to go viral”.

    Men bloggen din er jo også i seg sjøl et «sosialt medium», med muligheter for innspill, åpen debatt osv. Forrige svarinnlegg er et flott eksempel på dette, der en av «tidsskriftets» lesere ber deg forklare noe han lurer på, får svar fra deg 3 minutter etterpå (!), før han spontant svarer med å tilby sin frivillige deltakelse i en dugnad for bloggen din, slik jeg oppfatter det. Strålende!

    Jeg er litt nysgjerrig på dine erfaringer med DISSE mulighetene som bloggen din også har. Kan du utdype dette litt mer? Betrakter du disse som viktige? Er ambisjonen å få (ev. flytte) mer debatt på DIN blogg, om mulig? Eller ser du mest på bloggen din som et «tidsskrift», og tar heller/like gjerne debattene andre steder?
    Takk og hilsen fra
    Bjarne

    • psteigan sier:

      Hei Bjarne
      Du har helt rett. Jeg har ønska meg mer samtale med bloggen som medium. Jeg hadde det med noen studiesirkler Sverige. De studerte boka mi gjennom flere måneder, stilte spørsmål, fikk svar, ga kommentarer og fikk diskusjon. Hvis jeg kunne få mer samtale, utveksling og diskusjon inn i bloggen, så blir den også et bedre medium for andre. Takk for at du drar fram dete punktet!

      kameratslig
      Pål

  3. olav liseter sier:

    du skriver du ikke slipper til i avisene, medregnet klassekampen. hva er grunnen. jeg lærer masse av det du skriver og kan ikke forstå at dine kronikker er gode nok. forøverig hadde det vært knall med fler innspill på det du skriver fra andre vil tro det trimmer dine meninger og grundighet. ikke minst bra for oss leserne,sånn at det blir et mer dynamisk bilde. hva om noen fra studiesirkelen blir utfordra på dette? i det minste for å få igang diskusjonen. så skal jeg prøve å slenge meg på.

    • psteigan sier:

      Det er fortsatt en ganske sterk ant-kommunisme i Norge. Ikke som på femtitallet, men den er der, særlig i maktposisjoner. Og jeg utfordrer dem med makt, for jeg har en kritikk av systemet som de egentlig ikke har noe godt svar på. Dette vet de og derfor er det best om jeg ikke synes i det offetnlige rommet. Hvorfor det er sånn i Klassekampen har jeg egentlig ikke noe godt svar på, men jeg merker jo at jeg møter «glasstaket» gang på gang. Det er bygd en usynlig mur i avisa og den holder stort sett ute folk som ligger til venstre for SV.
      Bruk gjerne bloggen i forbindelse med studiesirkler eller liknende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s