«Ikke motstand mot kapitalismen som sådan»?

Bent Sofus Tranøy i Klassekampen 2.12.2012: «Begrepet radikal må ikke feiltolkes. Jeg snakker ikke om motstand mot kapitalismen som sådan. Det vi dypest sett diskuterer, er hva slags kapitalisme vi skal ha.»

Nei, jeg ville naturligvis aldri finne på å tro at Tranøy er imot kapitalismen som såden. Og det «vi» som Tranøy diskuterer med ser nok ingen forbindelse mellom «kapitalismen som sådan» og den verste krisa på over en menneskealder.

Hvor skal man begynne?

Det er vel nesten bare i Norge hvor det fortsatt er mulig å ordlegge seg slik Tranøy gjør. I en verden der Spania nå har like mange arbeidsløse som Tyskland hadde i 1933 og der greske reallønner er i fritt fall, må man nesten være professor i statsvitenskap i et oljefinansiert Norge for å uttrykke seg sånn. I Tranøys verden er det dette det handler om:

I bunn ligger to forståelser av finansmarkedet: De som mener finansmarkedet har revet seg løs fra, og derfor kan parasittere på, realøkonomien, og de som mener finansmarkedet i hovedsak utgjør en nyttig infrastruktur, med kun moderate innslag av spekulasjon, lureri og kasino. Dette skillet i synet på finans leder for øvrig rett over i forskjellige syn på økonomifaget.

Tranøy har altså satt seg fore å få kapitalismen tilbake igjen på skinner, til den gode gamle tida da finansmarkedene ikke hadde løsrevet seg (altså det gode, gamle 1980-tallet) og alt var såre vel.

Tranøy foreslår noen skatter på finansinvesteringer, som i seg sjøl er greie nok. Men det er analysen hans, eller mangel på analyse, jeg vil ta fatt i.

Hvorfor finansialisering av kapitalismen?

Det er nokså åpenbart at finanskapitalen har styrket sin posisjon innenfor kapitalismen de siste tiårene. Blant de femti mektigste selskapene i verden var kanskje så mange som 49 finansselskaper i følge en stor undersøkelse i 2007. Og når vi ser hvordan finansbanken Goldman Sachs har tatt kontroll over europeisk politikk og økonomi, så er det ikke vanskelig å si seg enig i at finanskapitalen har styrket seg. Dette ser en også tydelig dersom en ser på finanskapitalens andel av profitten, slik som Michael Roberts har beregnet for USA:

http://thenextrecession.files.wordpress.com/2012/11/image020.gif

Men figuren viser også at den produktive investeringa går ned, og hvorfor gjør den det?

Målet med kapitalistisk investering er profitt. Oppnår ikke kapitalen en tilstrekkelig profitt, har det ingen hensikt å investere. Og det vi ser i hele den kapitalistiske verden er at profittraten har falt etter 2. verdenskrig. (Profittraten er forholdet mellom profittmengde og investert kapital.) Roberts har også beregnet dette, utfra ulike beregningsmåter og presenterer resultatet slik:

http://thenextrecession.files.wordpress.com/2012/11/image001.jpg?w=450&h=294

Det at investeringene har blitt relativt mindre profitable i forhold til den investerte kapitalen er blitt forsøkt løst ved to tiltak. Dels gjennom en storstilt flytting av den kapitalistiske produksjonen til lavkostland der lønningene er ekstremt lave og de sosiale kostnadene forsvinnende små. Og dels gjennom finansialisering av kapitalen, gjennom å hente ut profitt gjennom finansinstitusjoner, slik også Tranøy er inne på.

Men dette har ikke løst problemet

Den massive eksporten av produksjonsbedrifter har gjort at produksjonslivet i de kapitalistiske kjernelanda råtner på rot. Og finansialiseringa har blåst opp finanssektoren uten at det finnes en tilvarende produktiv kapital som grunnlag. USA klarte å skape en lånefinansiert boble som før eller seinere måtte sprekke og den sprakk som kjent først med subprime-krisa i 2007 og så for alvor etter konkursen i Lehman Brothers i 2008. Dette innledet den største økonomiske krisa siden 1930-tallet, og kanskje den største krisa noensinne. Krisa har ødelagt enorme mengder kapital, dels gjennom nedleggelser og dels gjennom å kaste titalls millioner av arbeidere ut i en massearbeidsløshet som vi heller ikke har sett maken til siden trettitallet.

Og likevel fortsetter kapitalen investeringsstreiken

Det er ennå ikke ødelagt så mye kapital at det er mulig å få til en profittrate som i gullalderen etter annen verdenskrig. Så sjøl om The Federal Reserve i USA fortsetter å trykke digitale penger og kjøre gigantunderskudd og ei gjeld som nettopp passerte 16.000 milliarder dollar fortsetter investeringstørken. I Europa raseres lønninger, avtaleverk, pensjoner og sosiale ytelser i masseomfang, og likevel tyder mye på at franske, greske og spanske lønninger står foran et ytterligere fall på kanskje 30% for å komme ned på det minimumsnivået som tysk kapital har tvunget fram i Tyskland.

Når det altså likevel ikke investeres tyder det på at det må bli en mye mer massiv ødeleggelse av kapital for å få fart på investeringene igjen – en ødeleggelse på linje med annen verdenskrig.

«Det pågår en klassekrig, og det er min klasse, de superrike som vinner»

sa multimilliardæren Warren Buffett. Og det er en presis beskrivelse av det som foregår. Og slik er kapitalismen. Og det er denne kapitalismen Bent Sofus Tranøy, ikke vil avskaffe som sådan. Det han dypest sett snakker om er en fantasikapitalisme som ikke finnes i virkeligheten. Det går ingen vei tilbake til gullalderen. Arbeiderklassens eneste virkelige alternativ er å avskaffe kapitalismen. Eller å bli knust og most ned i elendighet i den reelt eksisterende kapitalismen.

Grenser for vekst

Dette er bare den økonomiske sida. Like alvorlig er det at kapitalismen har nådd de økologiske og energimessige grensene for vekst. Det finnes ikke noe billig olje å kjøre igang noen ny gullalder på, og økologisk står verden på kanten av en rekke vippepunkter som hver for seg kan utløse katastrofer vi bare kan ane omfanget av. Det finnes en masse artikler om dette på denne bloggen. Mye tyder på at sjøl om det var tilgjengelig kapital, ville det være vanskelig å få til en reell vekst i særlig mange år framover.

Skal menneskeheten overleve må veksten ta slutt. Og kapitalisme uten vekst er en umulighet, en krokofant, en elledille, et fantasidyr som ikke finnes i virkeligheten.

Det vi trenger er derfor nettopp motstand mot kapitalismen som sådan, og ikke profeter som Tranøy som prøver å innbille folk at en snill kapitalisme er mulig.

Mer om dette i Sammenbruddet.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, EU, krig, Miljø, Opprør, USA og merket med . Bokmerk permalenken.

6 svar til «Ikke motstand mot kapitalismen som sådan»?

  1. ErikS sier:

    Absolutt godt svart. For videre forståelse av krisa har vi oversatt to gode artikler av to andre marxistiske økonomer hos oss: Guglielmo Carchedi med «Bak og bortenfor krisa» (http://radikalfront.com/bakogbortenforkrisa/) og Anwar Shaikhs artikkel «En introduksjon til kriseteorienes historie» (http://radikalfront.com/en-introduksjon-til-kristeorienes-historie-3/).

  2. Sverre Munthe sier:

    Den siste grafen, rate of profit, blir kanskje litt gal ettersom, som du selv nevner senere, det var en spesiellt høy profittrate etter krigen. I denne sammenheng ville det kanskje vært riktigere å bare benytte 1960 og fremover?
    Uansett, du fortsetter å snakke om arbeidernes avskaffelse av kapitalismen som om det er et reelt alternativ. Men slik det ser ut nå, og slik jeg tror det kommer til å vedvare, vil ikke arbeiderklassen noensinne styrte kapitalismen. Arbeiderklassen, om man kan kalle en klasse for noe slikt lenger, er en gjeng med sauer, unskyld uttrykket, men sauer er jo greie dyr de og (hehe, klarte ikke dy meg) som går til valgurnen og stemmer slik de stort sett alltid har gjort, klager på alt mulig rart, men tror fremdeles på politikerne som lover at NESTE gang skal vi gjøre det. Det er kapitalismen selv som kommer til å styrte kapitalismen. Om det da ikke kommer noen seriøse lover som kan tøyle kapitalismen, men det tror jeg aldri kommer til å skje.

  3. Lars Hektoen sier:

    Jeg hører vel heller hjemme i Tranøys leir (uten å ha lest akkurat dette innlegget), men tror uttrykkene kapitalisme og kommunisme er for arvelig belastet til å kunne brukes i denne debatten. Kapitalisme kombinert med egoisme og grådighet, kommunisme forbundet med diktatur, neopotisme etc. Ingen av disse «retningene» løser i seg selv de krisene verden står overfor. Det vi trenger er en slags kollektivisme der vi innser at vi alle er i samme båt og må gi våre bidrag, enten det er lavere forbruk, åpnere grenser, eller andre former for innrømmelser som kan bidra til å utjevne global ulikhet. Dessverre ser det ut til at vi må igjennom flere kriser før vi innser dette, men det skader ikke å begynne å tenke på hva som kan gjøres i praksis.

  4. Lars Verket sier:

    Jeg synes også du tar Tranøy unødvendig hardt her Pål. Boka hans “Markedets makt over sinnene” er tross alt med på å få folk til å reflektere over at noe er rimelig galt (og der er dere kanskje mer enige enn du gir inntrykk av).
    Som Lars Hektoen skriver over er både kapitalismen og kommunismen vide begreper, og lette å bruke for å tegne fiendebilder. Den ideelle kapitalismen og kommunismen har vi dessverre litt for få eksempler på…
    Jeg var på et seminar her med Per Espen Stoknes. Han sa at vi kunne gjerne kritisere den neoklassiske økonomien (kapitalismen), men hva har det hjulpet de siste 100 årene? Han har jo et poeng – vi må lage alternativer!
    Du har jo pekt litt på dette i boka di. Jeg tror at løsningene vil være annerledes enn det vi har sett hittil. De vil vokse frem nedenfra, og vil være minst like grønne som de er røde. Dessverre ser det ut som om det må vokse frem gjennom kriser, og jeg er enig i at dagens versjon av kapitalismen vil påføre seg dette banesåret selv…

    • psteigan sier:

      Som jeg har skrevet på Facebook er jeg ikke ute etter Tranøy. Han var så vennlig å artikluere et standpunkt som er ganske vanlig der sjøl venstresida ikke våger å tenke på å avskaffe kapitalismen. Man har så å si internalisert Maggie Thatchers TINA-uttalelse («There is no alternative»). Om Tranøy mener dette eller ikke, veit jeg ikke. Men det reformforslaget han argumenterte for i artikkelen var i alle fall ikke mye systemoverskridende.
      Løsningene må nok i veldig stor grad vokse fram nedenfra, og de kan ikke bygge på forrtsatt vekst. Dermed blir kapitalakkumulasjon praktisk talt umulig. Men det må brukes messe fantasi og skaperkraft. Og jeg skal ikke være den første til å rakke ned på uortodokse løsninger eller løsningsforslag.

  5. Lars sier:

    Et kapitalistisk samfunn der man kollektivt prøver å forhindre kapitalistene i å være kapitalister virker for meg som en unødvendig tungvindt måte å «holde grådigheten tilbake». Det fundamentale elementet ved kapitalisme er tross alt profit. Ingen av de store aktørende i det kapitalistiske markedet driver sine bedrifter grunnet i en slags tanke om samfunnsansvar eller fremmskritt. Kapitalismen handler utelukkende om profit, og man får derfor et samfunn og en økonomi som er totalt adskilt fra rasjonalitet, bærekraftighet og menneskelighet. I mine øyne kan ingen regulering bryte ned dette fundamentale elementet ved kapitalismen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s