Naken politiker jager muslim med øks

Den danske humoristen Robert Storm Petersen lagde en gang en tegning som viste to svært dekadente unge herrer. Den ene sier til den andre: – Hvad mener du saa om verdensituationen? Den andre svarer: – Ingenting, jeg har fåt noget i øjet. Av en eller annen grunn minner dette meg om den såkalte norske offentligheten første uke i desember 2012.

Klimaforskere: med dagens kurs kan det bli fem grader varmere

Til klimatoppmøtet i Doha hadde verdens fremste klimaforskere lagt fram rapporter som hver for seg forteller en svært alvorlig historie. Smeltinga av polisen og innlandsisen på Grønland og i Antarktis betyr at den globale oppfarminga går mye raskere enn antatt. På tross av en masse løfter og avtaler har ikke utslippet av CO2 minket, men tvert imot økt, i 2011 med 3%. En fem grader varmere verden er et scenario vi helst ikke vil tenke på. James Hanson ved NASA Goddard Institute sier at sjøl to graders økning av den globale temperaturen «er en oppskrift på katastrofe».

Politikerne sier at de tar sikte på å holde den globale oppvarminga innenfor en tograders økning (som altså i seg sjøl er katastrofalt). Men det er ingenting av det de gjør som peker i den retninga. Business as usual peker mot en økning på fem grader. Det er en verden vi helst ikke vil høre om. Med fem graders økning vil havnivået stige så mye at millionbyene langs verdens kyster vil bli oversvømmet og ødelagt. Store deler av Bangladesh med sine 160 millioner innbyggere på halvparten av Norges areal vil bli satt under vann. Jordbruket vil bryte sammen i store deler av verden. Hundrevis av millioner mennesker vil være uten drikkevann. Det vil bli ubeboelig i store deler av tropene og rundt Middelhavet. Behøver jeg gå videre?

USA og NATO ruster til storkrig i Midt-Østen

Samme uke som det skandaløst mislykte klimamøtet i Doha kommer følgende meldinger:

  • NATO vil ruste opp Tyrkia med Patriot-raketter til eventuell bruk mot Syria.     – Vi er svært positive til det, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
  • Den tyske regjeringa vedtok å sende 400 soldater pluss raketter til den syriske grensa.
  • Det amerikanske hangarskipet Dwight D. Eisenhower tok posisjon i farvannet utenfor Syria. I tillegg har USA to andre hangarskip i og omkring Persiabukta.

Det er åpenbart at USA og NATO forbereder seg på storkrig. Løgnene og retorikken har vært på plass lenge, slik som den møllspiste løgnen om kjemiske våpen. Nå er også soldatene, bombeflyene og rakettene på plass.

Og går NATO til enda en «humanitær krig» er det ingen tvil om at den rødgrønne regjeringa vil stille villig opp. (Les her om Norges rolle i NATOs krig mot Libya.) Altså: Norge er svært nær ved å havne i enda en krig i Midt-Østen. Preger det den såkalte samfunnsdebatten i Norge?

En hær av arbeidsløse

Første uke i desember fikk vi også vite at:

  • Ungdomsarbeidsløsheten i EU er nå 23,9% (Spania 55,9%, Italia 36,5% og Hellas 56%.) Sør-Europa har en ungdomsgenerasjon uten framtid.
  • BNP i eurosonen falt med 0,6% fra tilsvarende tidspunkt i fjor (–7,2% i Hellas, –3,4% i Portugal, –2,4% i Italia) Fem år etter at krisa startet er det fortsatt fallende produksjon. Det er enestående og svært kritisk.
  • Den totale arbeidsløsheten i EU har nå passert 26 millioner.
  • Brutto arbeidsløshet i Spania i november 2012 var 6,4 millioner. (Mer enn Tyskland hadde i 1933!)

Men ikke noe av dette preger mediene eller «samfunnsdebatten»

For enhver som kan lese og som kan litt historie er det åpenbart at verden er inne i ei økonomisk og økologisk systemkrise som er så stor og så alvorlig at den nesten er vanskelig å forestille seg. Men dette diskuteres knapt. Enhver seriøs analyse tilsier at kapitalismen er ute av stand til å løse disse problemene. De som har makta ønsker naturligvis ikke noe søkelys på dette. Det mediene foretrekker er store eller små, og helst pikante, skandaler i eliten. Da rulles spaltemetrene og sendeflatene ut. Dette gjør naturligvis noe med folks tenkning.

De store mediene er først og fremst pengemaskiner for eierne. Og i Norge eies mediene av ei lita gruppe av store eiere (67% av avisopplaget eies av fire store selskaper, som har som mål å tjene mest mulig penger). De har naturligvis ingen interesse av en kritisk samfunnsdebatt, og aller minst av en debatt eller analyse som avslører det kapitalistiske systemet.

Romerrikets fall

På mange måter likner dagens situasjon på situasjonen rett før Romerrikets fall:

  • Imperiet har levd over evne, har stor gjeld og løser det ved å lage stadig mer verdiløse penger.
  • Infrastrukturen bryter sammen på grunn av manglende investeringer.
  • Barbarene vinner krigene langs imperiets yttergresner.
  • Og enn så lenge holdes folket i imperiets metropoler i ro med brød og sirkus.

I Norge virker det som om folk ikke tror at denne krisa vil ramme oss. Sjøl på den angivelige venstresida hersker det apati og mangel på energi og visjoner. Men ha ingen illusjoner: Disse krisene vil ramme oss med full tyngde, både fordi norske oljeinntekter vil falle, fordi de økologiske krisene er globale og fordi norsk økonomi er totalt integrert i den kapitalistiske verdensøkonomien. Rasering av tariffavtalene i SAS vil antakelig danne et mønster for andre. Målet med det frie arbeidsmarkedet i Europa, målet med Schengen og EU-direktivene om arbeidslivet er å presse lønnskostnadene og de sosiale utgiftene i Europa nedover, også i Norge. Nå som lønningene i mange land er i fritt fall, vil det også slå inn over Norge. Og for noen bransjer har det allerede begynt.

Et spørsmål til deg som leser

Hva tror du passiviteten kommer av? Hvorfor er den angivelige venstresida så tafatt når vi står midt oppe i så alvorlige kriser som det vi gjør?

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, krig, Miljø og merket med , . Bokmerk permalenken.

20 svar til Naken politiker jager muslim med øks

  1. lasse sier:

    Første klasse på Titanic har ennå ikke begynt å ta inn vann?

  2. Sverre Munthe sier:

    Du tar opp mange viktige ting. Jeg skal lese litt mer på linken din ang. klima etterpå. Ellers syns jeg kanskje at det er et punkt du ikke tar tilstrekkelig alvorlig, nemelig «skandalene». Hva fiffen sysler med er meg likegyldig, men når vi gang på gang får servert alt rotet politikerne driver med syns jeg det viser en farlig trend. Politikerforakten i Norge er høy nok som den er om vi ikke også skal ha politikere som utnytter sine stillinger til de grader som det synes nå. Det forundrer meg at så mange fremdeles sier de vil stemme AP, men det har vel å gjøre med både tradisjon og usikkerheten til hva FrP vil gjøre når de kommer i regjering.

    • psteigan sier:

      Dette handler om grader av viktighet og proporsjoner. Det er fint at det tas et oppgjør med den typen kvinneundertrykking og forakt som vi har sett i det siste. Men å tapetsere forsidene med det og asfaltere Dagsrevyen? Når verdensbildet ser ut som det gjør? Når Norge nylig har vært med på å ødelegge Libya uten at en eneste av de ansvarlige er blitt stilt til ansvar? Når de forbereder seg på å sende Norge i en ny krig uten folkets mandat? Når de gir fullstendig f… i våre barns og barnebarns framtid så lenge de kan sikre oljeindustriens maksimalprofitt?

      • Sverre Munthe sier:

        Blir det ikke litt som don Qujiote og vindmøllene? Hverken Stortinget eller befolkningen bryr seg om hvordan regjeringen starter krig, de færreste bryr seg om den i det hele tatt. Man kan være så forarget man vil på hva som blir gjort, men det hjelper ikke til med å bremse kapitalismen. Noe må gjøres som fanger massemedias oppmerksomhet, ellers blir det til at man sitter i et bortgjemt hjørne og predikerer for de som alerede er omvendt. Det «noe» inkluderer IKKE væpnet revolusjon el. 🙂

      • psteigan sier:

        Ridderen av den tragiske skikkelse? Tja. Veldig bra roman forøvrig.
        Stortinget er korrupt. De er inhabile, de har allerede solgt grunnloven og godtar hva det skal være.
        Man kan fange massemedias oppmerksomhet et lite øyeblikk. Men de forvrenger budskapet så fort de får sjangs. Det er nødvendig å bygge opp en opinion utenfor og rundt massemediene. På sitt beste gir der de sosiale mediene en del nye muligheter. På det meste leses jeg av over 3500 folk. Hadde redaktørene fått sin vilje, ville jeg ha skrevet for søplekassa. Det jeg håper på er å utvikle ei gruppe eller et nettverk av folk som tenker omtrent langs de samme linjer som meg og som går sammen om dette. Da ville vi kunne tidoblet dette tallet og tidoble det igjen.
        Det er makthaverne som tror på væpnet revolusjon. Derfor militariserer de politiet, trapper opp personovervåkinga og (i USA) innfører droner til innenriks overvåking. Å satse på en direkte konfrontasjon med dette maktapparatet er gal manns verk. Det vi må få til er å få systemet til å ramle som et korthus, slik vi har sett en del eksempler på. Veien dit går langs mange aksjer. En av dem handler om å begynne å bygge det nye samfunnet nå gjennom lokal, kollektiv organisering på tvers av og utenfor maktas kontroll.

  3. Tor Jones sier:

    Avmakt er en sterk kraft i vår tid. Den uutalte fornemmelsen om at den krisa som nå er på vei har et omfang, og en styrke som neppe lar seg stanse av politiske beslutninger eller tekniske nyvinninger. Vi lever på sett og vis innvevd i informasjon som vi ikke makter å forholde oss til. Vi klarer ikke å se for oss en annen levemåte. Vi er blendet og står dønn stille. Tause. Vi har alle symptomer på at vi mentalt allerede er katastrofetrette, som om det verste allerede har skjedd. Vi diller omkring med våre småsaker. Slik går nu dagan. Vi er neppe oppvekkbare via informasjon. Vi har mer enn nok kunnskap. Vi trenger sterkere lut. En krig kanskje? Mange vettuge mennesker velger det indre eksil hvor det blir betrsktere til apatien omkring seg. Andre roper i ørkenen. Innerst inne hører vi alle bruset fra Tsunamien når det blir stille omkring oss. Media er et speil. Et orkester som fortsetter å spille så lenge det er folk på dansegulvet.

    • psteigan sier:

      Du er inne på noe.
      Kanskje er dette også følelser som er evolvert i oss mennesker? De som så bort fra de store katastrofene og konsentrerte seg om familien og klanen har flest etterkommere? Eller den andre veien, som vi var inne på i Verdibørsen i høst, at mennesket ikke er evolvert til å takle globale katastrofer, fordi det ikke hadde noen hensikt å utvikle den evnen.

      » Vi har alle symptomer på at vi mentalt allerede er katastrofetrette, som om det verste allerede har skjedd. Vi diller omkring med våre småsaker. Slik går nu dagan.»

      Dette er uhyggelig, hvis det er sant. Og kanskje har du rett. Da er vi «lambs to the slaughter».

      Men jeg driver ikke egentlig arbeid for å vekke de store massene, mitt prosjekt er mye mindre. Det jeg prøver å gjøre er å bevisstgjøre et lite mindretall. Men selv det viser seg å være vanskelig. De som burde gå i spissen viser de samme symptomene.

      Marx sier at tekning følger etter væren, så kanskje har du rett også der. Folk må kanskje rystes før de kommer ut av apatien.

  4. psteigan sier:

    Lasse. Den siste kommentaren din var helt på jordet og har ingen sammenheng med den øvrige diskusjonen.

  5. Rigmor Nielsen sier:

    Dette er ikke et nytt svar –
    Dette er et forsøk på å sende nok et svar –
    fordi det første svaret mitt forsvant plutselig fra denna lista,
    Det stod der en stund – men så borte vekk..
    Jeg kommer tilbake når jeg finner igjen originalen min.

  6. djiihaa sier:

    Jeg er enig med Tor Jones her: «Avmakt er en sterk kraft i vår tid. Den uutalte fornemmelsen om at den krisa som nå er på vei har et omfang, og en styrke som neppe lar seg stanse av politiske beslutninger eller tekniske nyvinninger. Vi lever på sett og vis innvevd i informasjon som vi ikke makter å forholde oss til. Vi klarer ikke å se for oss en annen levemåte.»
    Godt sagt!
    I likhet med mange andre er jeg både forbauset og oppgitt (fortvilt!) over at det sammenbruddet som vi nå VET vil/må komme ikke vekker større engasjement.
    Jeg leser denne bloggen daglig, jeg har lest boka («Sammenbruddet»), og jeg gjør stadig framstøt for å promotere den, i private møter, på sosiale medier, og i min egen blogg – men inntrykket er at folk enten vender det døve øret til, eller rett og slett blir forarget over det stadige dommedagsmaset.
    Jeg har forsøkt å skrive noe om fenomenet dommedagsprofetier på min egen blogg (http://www.djiihaa.com/?p=2957), og der siterer jeg blant annet idehistoriker Trond Berg Eriksen (fra boka Briste eller bære):
    «Den reelle politiske diskusjonen i dag dreier seg ikke om den tradisjonelle rød/blå aksen, men om alternativer til det rådende industrisystemet og muligheten for kulturell og sosial kontroll av det tekniske og økonomiske kaos som de frisatte kreftene produserer. I dette bildet er kulturpessimismen et problem for seg. Det er ikke vanskelig å rettferdiggjøre kontroll og initiativer hvor det finnes klare begreper om hva som er ønskverdig. Men kulturpessimismen synes å ha nådd et punkt hvor man ikke bare er skeptisk til den rådende utviklingsretning. Også alternativene virker like lite fristende. Det har dukket opp en tvil om den moderne verdens grunnleggende verdier har vært de rette. Ingen taler lenger høyt og festlig om frihet, velstand og lykke. Det snarere et spørsmål om hvordan vi i all verden skal overleve konsekvensene av det som i siste hånd har vært våre egne valg.»
    Jeg tror betraktningen om at alternativene virker like lite fristende er riktig. Jeg tror mange forstår at dette bærer galt av sted – men hva er alternativene? Som jeg har skrevet tidligere på denne bloggen; jeg tror ikke det finnes politiske løsninger – dette er en systemkrise som må gå sin gang, og det er ingen gitt å styre utviklingen. Vi kan gjøre vårt beste for å påvirke begivenhetene i en ønsket retning, men dynamikken vil være grunnleggende kaotisk – uforutsigbar og unkontrollerbar.
    En hovedinnvending for meg mot deg, Pål Steigan, er at du ikke vil gi slipp på forestillingen om en kommunistisk revolusjon, enten det er versjon 1.0 eller 5.0. For det første tror jeg IKKE at dette er vegen å gå om du vil oppnå sympati og støtte til budskapet ditt forøvrig (at vi er på veg inn i en djup og global systemkrise). For det andre mener jeg at det er en grunnleggende farlig tanke at målet skal være én type ny samfunnsorden (en kommunistisk modell). Hvem skal utforme ideologien for denne modellen? Hvordan skal det ledende regimet organiseres? Og hva skal man gjøre med de som gjør motstand (dissidentene)?
    Det beste man kan gjøre i dag, etter min mening, er antakelig å agere som et rusk i maskineriet: gjøre aktiv ikke-voldelig motstand mot et system som råtner på rot, bidra til å undergrave fundamentet for makthaverne (slik Occupy-bevegelsen gjør) – og samtidig gjøre hva man kan for bevare idéene om humanisme, likeverd, allmenne menneskerettigheter, redusert forbruk, mindre forurensing osv osv.
    Den globale ystemkrisa er et resultat av at kostnadene ved produksjonssystemet er i ferd med å bli større enn gevinsten – la oss bidra til å øke kostnadene enda raskere, og dermed framskynde sammennbruddet!
    Så får det bli oppgaven til neste generasjon å rydde opp i rotet.
    I sluttscenen i filmen «The Road» ser vi at den overlevende guttungen møter en familie som har klart å berge livet og lever et slags liv på stranda, ved bredden av et hav som muligens gir bud om håp, nye muligheter. Men mannen i familien bærer et våpen i handa – og våpenet er antakelig et symbol for at overlevelse ikke er mulig uten bruk av makt og våpen? I så fall vil sammenbruddet kanskje bli bare enda et komma i en historie som ruller og går nokså grunnleggende uforandret gjennom tidene?

    • psteigan sier:

      Takk for viktig innspill. Mange momenter her. Jeg kommer tilbake med en lengre kommentar.

    • psteigan sier:

      1. Vi klarer ikke å se for oss en annen levemåte.
      Dette er riktig. Avmakten er sterk. Men det er nettopp den diskusjonen som må stimuleres. Det spirer og gror litt rundt om i verden med initiativer for en bærekraftig måte å leve på. Det er smått og det er svakt. Men det finnes der.
      2. Dommedagsprofetier
      Jeg holder ikke på med det. Jeg informerer folk om hva som faktisk skjer og hvordan forskerne tolker det. Virkeligheten har så langt overgått alt jeg har varslet. Folk sier: Rop ikke ulv. Men de har ikke lest Aisopos. De tenker ikke over at ulven faktisk kom.
      Du blir aldri populær ved å være den som kommer med dårlig nytt. Kassandra hadde rett, Troja kom til å gå under. Men hun var dømt til ikke å bli hørt på.
      Men jeg henvender meg ikke til de store massene. Når tida kommer, tror jeg egentlig ikke det skulle bli så vanskelig. Folk skjønner mer enn hva elitene tror. Jeg prøver å få det angivelig bevisste mindretallet i tale. Og de skjønner ennå ikke hva som skjer rundt dem. De foretrekker å diskutere nære bagateller.
      3. Alternativene
      Alternativene er ikke fristende? Det finnes ikke noen ferdige alternativer, verken fristende eller mindre fristende. Det er noe av den sentrale tenkninga i Kommunisme 5.0. Alternativene må skapes nedenfra og opp. Henter tilfeldigvis fra dagens nyhetsbunke: Antallet folk på matkuponger steg med en million på to måneder. Bilsalget i Frankrike falt med 28% fra november i fjor. Økonomien er i fritt fall. Dette vil ikke handle om å handle fristende alternativer på øverste hylle. Det vil handle om å overleve, og overleve best mulig.
      Jeg tror nok du har rett i at krisa må gå sin gang. Det gjør den dessuten uansett. Men krisa kan ende i fascisme, hvis det ikke bygges opp et anti-kapitalistisk alternativ. Europa er allerede i ferd med å bli et ny-føydalt system under finanskapitalens diktatur.
      4. Kommunisme 5.0 er ikke ekstremt eller voldelig. Kommunisme 5.0 er det mest humane utfallet en kan få ut av denne krisa. Det er en visjon om et fellesskapssamfunn som skapes av folk i samarbeid, lokalt, regional og globalt. Det er ikke en visjon om et idealsamfunn, «det nye mennesket» eller noe sånt. Det er en skisse til en tenkemåte og ei retning for den veien som må formes etter kapitalismens sammenbrudd. Alternativet er barbari.

      • djiihaa sier:

        Jeg må gi en tilbakemelding på de to siste punktene.
        3) Alternativene er like lite fristende: Her tenker jeg i norsk sammenheng, slik den oppleves for nordmenn i dag – «folk flest» synes åpenbart at de ikke har nok penger til forbruk, og er i hvert fall lite motivert for å redusere forbruket, betale en høyere pris for bensin, mat, sydenferier osv. Mange forstår at vi lever over evne, men er samtidig lite lystne på å gjøre noe med sin egen livsstil og eget forbruksmønster, velge andre politikere osv.
        4) Om kommunisme 5.0: Jeg har forsåvidt ingen problemer med innholdet i forestillingen om en kommunistisk samfunnsorgansering, hvis det lar seg gjøre å gi den «et menneskelige ansikt». Men den nære historien har gjort det ideologiske begrepsapparatet nokså uspiselig for det store flertallet. Derfor stiller jeg spørsmål om hvor hensiktsmessig og smart det er å i det hele tatt bruke begepet?

        Til slutt: Jeg ser at det forrige innlegget mitt kan oppfattes som et uttrykk for at jeg er fatalist, at ingenting nytter, uansett. Det er forsåvidt langt på veg riktig (at jeg ER nokså fatalistisk i fht utviklingen) – men jeg har likevel ikke det minste ønske om å frata andre motivasjonen for å arbeide konkret og målrettet for et bedre samfunn, en bedre verden🙂
        Samtidig vil jeg holde fast på påstanden om at naiv utviklingsoptimisme i seg sjøl er et hinder mot å gjennomføre nødvendige og drastiske tiltak for å snu utviklingen. Jeg opplever at veldig mange, også på venstresida og i miljøbevegelsen, har en naiv tiltro til at det er mulig å oppnå de nødvendige endringene innenfor dagens økonomiske system og samfunnsstruktur («Vi må bare endre litt på handelsavtalene, reformere bankvesenet, redusere folkeveksten, innføre mer ny grønn teknologi»). Optimistene klynger seg til håpet om at det holder med noen «mindre» justeringer av kursen. Jeg tror at kursen må legges drastisk om – og de nødvendige endringene krever umåtelige forsakelser ifht eget forbruksmønster og verdivalg.
        Men alt dette blir bare teoretisk og nytteløst ordgyteri fra min side…
        Jeg prøver å leve mitt eget liv etter beste evne, mest mulig i samsvar med hva jeg mener og står for. Så håper jeg at stadig flere innser nødvendigheten av kursendring. Og denne bloggen og denne diskusjonen er en av mange små dråper som til slutt kanskje blir den store elva🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s