Kultur, innvandring og klasse

Det nye året har startet med en ny runde på innvandringsdebatten, denne gangen i form av en tilsynelatende debatt om kultur. Høyrepopulisten og tidligere Klassekampen-journalist Jon Hustad klarte å få debatten akkurat der høyrepopulister vil ha den.

Og de liberale gikk på limpinnen

Når Hustad sier at samfunn der folk har tillit til hverandre fungerer bedre enn samfunn der denne tilliten mangler, slår han egentlig inn åpne dører. Dette er sjølinnlysende. Likevel er det folk som, fordi de med rette har en følelse av hva han vil med dette, enten benekter at det er sånn eller prøver å prate det bort. Jeg kommer tilbake til dette.

Alle snakker om kultur – ingen snakker om klasse

Den såkalte multikulturalismen har i lang tid vært rådende ideologi for EU og de fleste europeiske land. EU-eliten har som mål å fjerne nasjonalstaten og skape en supermakt som kan måle seg med USA. Da trenger den å bryte ned de nasjonale forskjellene og skape en slags felles EU-kultur. Men enda viktigere er den klassemessige sida av dette. For å skape et fungerende indre marked er det helt avgjørende å få til en stor mobilitet av arbeidskraft. EU-prosjektet handler om å  fremme de fire friheter: fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital.

Hensikten med å få til en fri flyt av arbeidskraft er å redusere kapitalens kostnader til kjøp av arbeidskraft. Når arbeidere vandrer fra områder med lave lønninger og lave sosiale kostnader til høytlønnsområder med vel utbygde trygdesystemer, vil de konkurrere ut den dyre arbeidskrafta. Eliten sikrer seg et nytt underproletariat som kan utbyttes ekstra og får et verktøy til å rasere avtalene til de høytlønte arbeiderne.

Det er dette Schengen og EØS er til for. Schengen-avtalen med sine åpne grenser er ikke lagd for at middelklassefolk i nord skal slippe passkontroll, slik Klassekampens Arild Rønsen synes å tro. (Det er mer sikkerhetskontroller nå enn før passkontrollen ble avskaffet. Men dette er en digresjon.) De åpne grensene er skapt for å senke prisen på arbeidskraft. Dette er klassekamp – fra den kapitalistiske elitens side.

Men hva om de fattige arbeiderne forener seg med de høytlønte? Skulle det skje, ville eliten plutselig stå overfor en sterkere motstander enn tidligere. Og da blir multikulturalismen et praktisk redskap ut over det å være en ideologi for EU-prosjektet.

Hvis eliten kan lykkes i å dele opp arbeiderklassen etter religion, etnisitet, språk og kultur, vil arbeiderklassen ikke klare å samle seg. Og det har langt på vei skjedd. Den første bølgen av pakistanske arbeidere som kom til Norge gikk rett inn i fagbevegelsen og ble en integrert del av arbeiderklassen i Norge. Og de gikk dermed også rett inn i de tariffavtalene som allerede fantes. Dermed bidro de til å styrke fagbevegelsen og klassen.

Det var ikke hensikten med å åpne grensene. Meningen var å undergrave avtaleverket og lønningene, og da kan man ikke ha noe av at innvandrerne blir en integrert del av arbeiderklassen i Norge, eller Sverige eller Storbritannia for den del.

Derfor har myndighetene i de fleste høykostland lagt til rette for, oppmuntret og delfinansiert segregasjon etter kultur, religion og etnisitet. Og vi har fått en arbeiderklasse som er splittet opp i mange fraksjoner, som til dels ikke snakker samme språk, og som er fremmedgjort fra hverandre. Det nye underproletariatet ledes ikke av klassekjempere, men av imamer og andre kvinnefientlige og  reaksjonære klansledere, som til dels er statsfinansiert for å gjøre dette.

Den europeiske eliten har naturligvis lært av de romerske keisernes taktikk med Divide et impera –  splitt og hersk. Keiserne visste hvordan de kunne dele et folk eller en klasse opp i undergrupper slik at de kunne settes opp mot hverandre og dermed lettere beherskes. Dagens elite kan sin romerske historie og vet hvordan det skal gjøres.

Eliten sier naturligvis ikke at de gjør dette for å splitte arbeiderklassen og ødelegge lønningene. De sier at de gjør det fordi de er for fargerike, multikulturelle fellesskap. Og venstresida har stort sett gjort denne ideologien til sin egen.

Det har gått så langt at for å vise sin toleranse har folk på venstresida begynt å forsvare åpenbart kvinnefientlige praksiser som de ville ha slåss som rasende mot i enhver annen situasjon. Når jeg ser en kvinne i niqab som leier på tre førskolejenter i hijab, ser jeg et kvinnefengsel med barnemishandling på slep. Mine venner på venstresida ser et spennende kulturelt innslag i bybildet.

Multikulturalisme forveksles med solidaritet. Slik kan det være fordi ingen snakker om klasse.

Eliten ønsker et nytt underproletariat for å få billige tjenere. En råbillig aupair for å passe ungene og nesten like billige polakker til å bygge om badet. Og det er en stor fordel om de ikke er organisert sammen med norske arbeidere, for da kunne de jo komme til å slå seg sammen med dem og kreve like vilkår.

De eneste som har skjønt mye av hva det handler om er deler av norsk fagbevegelse. Bygningsarbeiderne skjønte raskt hva som var i ferd med å skje. De så at kapitalen ville utkonkurrere dem gjennom billig import av arbeidskraft. Men i stedet for å reagere med å rette brodden mot de importerte arbeiderne, krevde fagbevegelsen at alle arbeidere i Norge skulle ha norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette er en politikk for å forene arbeiderklassen på tvers av etniske, kulturell og andre forskjeller. Når store deler av fagbevegelsen nå krever enten opphevelse av EØS-avtalen, eller i det minste at arbeidsliv skal tas ut av EØS-avtalen, så er det en fortsettelse av den samme kampen.

Multikulturalismen går av moten?

I land som Storbritannia og Tyskland har kapitalen lykkes i langt på vei å ødelegge den organiserte arbeiderklassen og rasere lønninger og rettigheter. Mye av dette har blitt oppnådd gjennom arbeidskraftimport. Så nå er arbeiderklassen splittet og svak. Den økonomiske krisa skjerper igjen motsetningene mellom de europeiske landa. I det siste har både David Cameron og Angela Merkel tatt et oppgjør med multikulturalismen. Og vi har sett framveksten av et ekstremt høyre som utnytter splittelsene innen arbeiderklassen til å kjøre en nasjonalistisk og rasistisk mobilisering. Det holder å nevne Jobbik i Ungarn og Gyllent daggry i Hellas. Begge to naziliknende partier som utnytter raseriet mot EU-eliten og splittelsen i arbeiderklassen på denne måten.

Venstresidas svar på dette kan naturligvis ikke være å slå ring om elitens multikulturalisme, men å utvikle en internasjonalisme bygd på klassesolidaritet. Arbeiderklassen i Norge har i mange omganger blitt styrket av å få inn impulser med arbeidere fra andre land. Svenske rallare som bygde jernbaner og veier brakte med seg radikalisme og syndikalisme. Tyske og danske fagarbeidere brakte med seg fagforeningstanken til Norge. Både eliten og høyrepopulistene vil splitte arbeiderklassen, men de gjør det på hver sin måte. Høyrepopulistene utnytter dessuten den økende misnøyen og raseriet mot eliten, som skjerpes på grunn av krisa, nedskjæringspolitikken og massearbeidsløsheten.

Venstresida må ta dette ytterst alvorlig. Arbeiderklassen i Norge er allerede langt på vei splittet etter etnisitet, religion og kultur. De negative virkningene av det merkes ikke så sterkt så lenge det er høykonjunktur i Norge. Men vent til den økonomiske krisa slår inn her også. Da vil vi få akkurat de samme problemene som vi ser i andre land.

Noen ord om tillit

Jon Hustad har naturligvis helt rett i at et samfunn som er bygd på tillit fungerer bedre enn et samfunn bygd på mistillit. En grunn til at skandinavisk økonomi fungerer så pass bra som den gjør er at det finnes en sterk tillit til at en avtale er en avtale. Når jeg sammenlikner med et annet samfunn jeg har begynt å kjenne litt, nemlig Italia, så er forskjellen enorm.

I Italia har man knapt tillit til folk fra den nærmeste landsbyen, og staten er en fiende. Betaler du inn for mye skatt i Italia kan du ikke være sikker på å få tilbakebetalt. Og om du betaler skatt kan du være sikker på at det er svært mange oppover i systemet som forsyner seg og vennene sine fra lasset. Dette skaper  ikke mye tillit. Og hvis staten og kommunen ikke vil beskytte deg, men lure deg og svindle deg, hva gjør du da? Du vender deg til familien, klanen og nettverket. Det er det eneste du har.

Norge har altså noen fordeler framfor Italia på dette området, sjøl om visse politikere også her utvikler sine klientsystemer, og sjøl om vi er det mest korrupte landet i Norden. Men hvis tillit er så viktig, hvordan bygger man den? Tillit kan ikke skapes av deklarasjoner. Tillit skapes gjennom handling.

For å bryte ned gjensidig mistillit i arbeiderklassen er det bare felles handling som hjelper. Enhet gjennom praksis, enhet gjennom felles kamp. For en forent arbeiderklasse vil ulike kulturelle impulser og tradisjoner bare være en berikelse, men hvis arbeiderklassen splittes langs slike linjer, vil den lide nederlag på nederlag.

Noen ord i etterkant 26.01.2013:

Denne bloggen vakte en smule oppmerksomhet, for å si det sånn. I etterkant har det skjedd en del ting som belyser og illustrerer det poenget som de fleste kritikerne har hengt seg opp i, nemlig min påstand om at venstresida har en tendens til å lukke øynene for reaksjonære holdninger hvis de finnes i innvandrermiljøene. Noe som etter min mening både er til skade for innvandrermiljøene og for enheten på tvers av språk, kultur og religion.

Jeg vil berømme Audun Lysbakken for hans oppgjør med Fahad Qureshi.

Gruppa Profetens Ummah ga en enestående illustrasjon på hvor de esktreme islamistene står. Dette er ikke religion, det er ytterliggående reaksjonær politikk.

Jeg vil, i llikhet med svært mange andre, berømme Yousef Bartho Assidiq for hans krystallklare svar på provokasjonen fra det islamistiske høyre.

IslamNet tok opp diskusjonen om bønnerom og fikk følgende kommentar:

«Filmprodusenten Ulrik Imtiaz Rolfsen sier:
De aller fleste pakistanske foreldrene ønsker at barna skal be, for å «vise» andre hvor gudfryktige og lydige barn de har. Det er en målestokk på hvor «suksessfulle» pakistanske foreldre er. Likeledes vil de ofte bruke andre barns «unnfallenhet» til å vise at egne barn er bedre enn andres barn. Måten de «viser» dette er ved å sladre om det. Barn som er gudfryktige (eller lydige mot foreldrene) og derfor ber, vil fortelle hjemme om de som ikke ber, og dermed vil dette spre seg i miljøet, og de barna som ikke ber vil bli presset av sine foreldre til å be. Dette vil gi barn med muslimske foreldre en enda vanskeligere oppvekst, og medføre at skolen blir enda et sted hvor deres moralske oppførsel vil kunne «måles». De foreldrene som ikke er så strenge med sine barn, vil føle at de må bli det, for skolens bønnerom blir et «utstillingsvindu» som viser hvor «dårlige» foreldre de er. Det er i miljøet viktig å respektere de såkalte «Pakistanske grunnverdiene», dvs moralpolitiets verdier, men barn som vokser opp i Norge burde ikke utsettes for dette på skolen enda mer enn de gjør idag. Dette vil øke gapet mellom «oss» og «dem» – for det understreker at noen barn er annerledes. Norsk skole bør ikke fremme segregering. Norsk skole vil ikke ha nubbsjans til å oppdage denne rykteflommen, og dermed vil bønnerom tvinge mange flere barn inn i pietismen – og dermed også pietismens evige, skjulte alternativ: dobbeltlivet.»

Jeg synes venstresida bør bite seg merke i ordene til Ulrik Imtiaz Rolfsen.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, EU. Bokmerk permalenken.

71 svar til Kultur, innvandring og klasse

  1. Ivar sier:

    Beste du har skrevet på lenge! Kjempebra! Dette burde komme på trykk!

  2. Ola Bog sier:

    Klartekst! Takker og bukker.

  3. Einar Jetne sier:

    Ein tankevekkar!

  4. Torotto T sier:

    Klart og skarpt, som vanlig. Men en mulig svakhet i denne argumenetasjonen er spørsmålet om elitens «intensjon» vs «funksjon». Dvs er rasistisk og reliogiøs polarisering et planlagt og villet scenario, eller kan det være en utilskta funksjon av de politiske beslutningnene.
    Hvis du mener det første, er det enkelt for media og motstandere å avskrive det som konspirasjonsteorier, og trenger i tilfelle veldig solid dokumentasjon,

    • psteigan sier:

      Religiøs og kulturell segregering er helt opplagt villet. Den finansieres og oppmuntres. Om konsekvensene er villet i samnme grad, er jo ikke godt å si.

    • psteigan sier:

      TorOtto
      At segregeringa er villet synes jeg er nokså opplagt. Den støttes politisk og finansieres over statsbudsjettene. Om effektene, slik de er blitt, også er villet, er det vanskelig å si noe om.

  5. Hanseaten sier:

    Arbeiderklassen og yrkessolidariteten vil forvitre når Norge og Europa blir multikulturelt. Og de skandinaviske land nå har større innvandring enn USA noensinne har hatt i sitt lands historie. Arbeiderklassen har historisk best klart å bygge opp innflytelse i etnisk og religiøst homogene nasjonalstater. Mens i historisk multikulturelle land er det folkegrupper, klaner, trossamfunn som har fordelt den politiske makten og verdiskapningen seg imellom. Fagbevegelsen i Skandinavia er verdens sterkeste fordi Skandinavia inntil nå har vært verdens mest monokulturelle samfunn. Nå som det er slutt på denne etniske og religiøse homogeniteten, vil vi få samme etnifisering som i alle andre etniske og klanbaserte land, som feks Syria, Afghanistan, Libanon og Jugoslavia. Med dagens identitetspolitikk – urbefolkningsrettigheter til samer, store offentlige bevilgninger til all verdens minoritetsorganisasjoner – så er det kun tidsspørsmål før dette kombinert med den enorme innvandringen , også fører til at desimerte innfødte nordmenn vil ønske – og har økonomisk og politisk interesse av – å organisere seg etnisk de også. Yrkesorganisasjonene vil da langsomt forvitre, og de religiøse og etniske organisasjonene vil vokse seg sterkere og sterkere overalt her hos oss. Foreløpig er høyreradikale i Europa onde og dumme, hatefulle rasister som vil skru tiden tilbake og renske ut det flerkulturelle og innvandrere flest, bryte alt som finnes av menneskerettigheter. Men den dagen høyreradikale oppgir denne drømmen, innser at slaget er tapt, men istedenfor satser på etnisk organisering og identitetspolitikk også for sin innfødte gruppe, den dagen vil arbeiderbevegelsen virkelig få problemer. Retten til etnisk og religiøs organisering er nemlig også menneskerettigheter, ikke bare retten til yrkesorganisering. Europa vil da langsomt falle tilbake til det klanbaserte samfunn. Hvor dagens demoniserte rasister og høyreradikale, blir morgendagens etniske representanter for sin innfødte europeiske gruppe. Slik feks sametingspresidenten i dag representerer sin samiske gruppe. For har man først gitt noen grupper særrettigheter på etnisk og religiøst grunnlag, skal det bli svært vanskelig å nekte andre grupper som ønsker å etnisk organisering det samme. I et demokratisk, liberalt, mangfoldig og tolerant samfunn bygget på menneskerettigheter og minoritetsvern for alle grupper.

  6. Øystein Hagen sier:

    Dette er et engasjerende tema. Jeg har lenge ønsket en mer fundert og kongkret diskusjon om klasser som dominant ulikhetsstruktur. Dett kan være en start, men jeg er ikke like hallelulja som de andre som har kommentert artikkelen din til nå.

    Klasse – materielt og kulturelt
    La oss gå ut fra at vi er enige om at «klasse» er et dominant ulikhetssystem, og at en strategisk analyse kan påvise at ulikheter mellom kvinne/mann, kristne og muslimer, vantro /som undertegnede) og religiøse fundamentalister kan være ekte motsetninger og ikke bare tankespinn, men like fullt påvirket og styrt av klasseforskjellene…
    La oss videre være enige om at en klasseanalyse som med noenlunde nøyaktighet beskriver hvordan ikke bare klassesammensetningen, men også de innbyrdes motseningene mellom klassene endrer seg. Da må vi beskrive og forklare hvordan disse endringene påvirker klassekampen konkret.

    Kapitalistklassen og småborgerne
    Begrepene «eliten» og «middelklassen» brukes lettvint i disse sammenhengene. Eliten er lik den førende del av overklassen.Slik mange bruker ordet i dag tildekker de at deler av venstresida vil alliere seg med sittende regjering for å forhindre «at det blir verre». Hva vi kan gjøre med det gir ikke makroperspektiver svar på.
    Middelklassen er et ullent begrep for de som står i midten, og som i praksis vil ha liten betydning og bli deklassert når klassekampen skjerpes. Rent mterielt er jo både du, jeg og de fleste som deltar i slike debatter der – og særlig hvis vi ser vår materielle og kulturelle kapital i global kontekst.

    Arbeidere som tror de er middelklasse, og vice versa
    Avisa Klassekampen forsøkte å reise en debatt om klassebegrepe. Den falt sammen. Skulle dette blitt en meningsfull debatt måtte noen ha pekt på hvordan marxister kan bruke Pierre Bourdieus vitenskaplige beskrivelse av hvordan ulik tilgang til kulturell kapital speiier og medvirker i kampen om materielle og økonomiske ressurser – altså et perspektiv som i tillegg til den makroøkonmiske påvisning av verdens elendighet også pekte på hvilken vei vi skulle gå, og hvem vi skulle alliere oss med. Verdens elendighet er lett å beskrive i forhold til hva det krever å få folk med på å gjøre noe for å rette det opp.
    Oppsummert ga debatten i Klassekampen to svar, begge feilaktige: I følge dansk statistikk er de fleste som arbeider som lønnsmottakere arbeiderklasse, ergo er arbeiderklassen minst like stor som før. For det andre en fortolkning av Bourdieus begrep om kulturklassekampen som implisitt sier at arbeiderklassen aldri slipper unna sin erfaringsbaserte habitus, og derfor heller ikke kan slite lenkene.
    Interessant var det derimot at de danske statistikerne også fant at mange som «objektivt» var arbeiderklasse oppfattet seg «subjektivt» som middelklasse. Det er jo det den kulturelle undertrykkinga forteller oss: Vi kan alle tilhøre det priviligerte mindretall, om vi bare strekker oss litt.
    Det er forsåvidt mulig å lese Bourdeiu slik, men jeg mener det er en feilfortolkning.

    Klassekamp uten å sammensveise seg med klassen er selvfølgelig umulig, klassekampen er ingen individuell eliteidrett. Det er lett å se at EUs fremme av de fire såkalte friheter er et arbeidsprogram for global kapitalisme med EU i front. Opposisjonen i fagbevegelsen som var avant garde med slagordet: Fagbevegelsen skalikke være en ebvegelse bare for norske arbeidere, men for arbeidere i Norge» går et skritt videre når de vil utestenge EUs frihet til fri flyt av arbeidskraft.
    Jeg mener det er kulturkamp. siden det dreier seg om å kjempe mot den kulturelle overbygninga som nedfeller seg i lover, regler, EU-direktiver etc. Da må vi samtidig motsi, og ta en fight med, de som innvender at å rette krav til en av de fire såkalte frihetene er meningsløst, for faller en av de fire frihetene så faller EU uansett. Det kan godt hende at EU faller, uten at det behøver å være slutten på kapitalismen i Europa.
    Utfordringen her er jo at kapitalen vinner kulturkampen nå, at det haster, og at vår utfordring er å mobiliere konkret mot dette.
    Forøvrig: Jeg har stor sans for at du ikke bare følger opp boka di, men også tar opp aktuell debatt og kommenterer den. (Og beklager at dette innlegget ble langt)
    mh :-)ystein

    • psteigan sier:

      Hei Øystein

      Takk for viktige momenter. Bare svært kort om bruken av «elite» og «middelklasse». Jeg er helt klar over at dette ikke er eksakte klassebegreper. Men jeg bruker dem fordi de tjener en hensikt og er lette å forstå. Eliten er det greiest å forklare fordi det i dag har utkrystallisert seg en fraksjon av kapitalistklassen som er den egentlig herskende gruppa. Dette har jeg skrevet mange artikler om. De er vår tids oligarker. De har også et sjikt av utøvere rundt seg som formidler elitens verdier, markedsfører dem og populariserer dem. Dette burde være et emne for grundigere studier, for det er et særtrekk ved dagens kapitalisme.
      I boka Sammenbruddetb har jjeg bidratt litt til å beskrive den kapitalistiske eliten. Her på bloggen har jeg skrevt noen artikler om det samme.
      «Middelklasse» er litt mer tvilsomt, siden det ikke er noen klasse. Gruppa er vanskelig å avgrense og nokså diffus. Men også her ligger det realiteter. Sjøl om det er vanskelig å avgrense «middelklassen» er det nokså lett å beskrive en «middelklassebevissthet».

      hilsen
      Pål

  7. Lars Verket sier:

    Mange spennende tanker her Pål, selv om jeg ikke får alle «båsene» til å gå opp.
    Klarer ikke helt å se for meg norsk LO og annen fagbevegelse ta i mot lavtlønte fremmedarbeidere med åpne øyne. Dette kan jo bare bety press på lønningene?
    Jeg har på følelsen av at vi kan se langt etter «en internasjonalisme bygd på klassesolidaritet.» Jeg pleier jo å snakke om noe så praktisk som «reduksjon», men føler jo du berører det samme. Klasseperspektivet har jo ikke noe særlig plass i det offentlige ordskifte lenger, men dette var spennende lesning som jeg skal grunne litt på.

  8. Hei,
    spennende innlegg. Spørsmålet om religiøse praksisser blir en annen debatt som jeg ikke skal ta her. Men hva angår det økonomiske: jo, jeg kan følge tankegangen din og jeg er langt på vei enig ift strategien man skal velge idag. Så kan vi være litt mer uenige når det handler om nasjonalstaten fra før neoliberalismen var en vrikelig beskyttelse for arbeiderklassen. Også denne var jo ledet av elitene.
    Det er også viktig å tenke på at det elitene vil er ikke autoamtisk motsattd et soaislister vil ha. For eksempel, elitene vil ha at alle barn skal lære seg å lese, skrive og regne (for å kunne være produktive lønnsmottakere). Det betyr ikke at sosialister er mot at barn skal lære seg disse ferdighetene. Vi vil det samme, men med andre motiver. På samme mäte mener jeg heller ikke det automatisk er dårlig når EU-elitene vil tillate folk å arbeide i andre land. Det gir også en bestemt positiv frihet til å kunne bevege seg rundt omkring. Jeg er selv relativ oppgitt over hvor vanskelig det er f.eks. å arbeide tre måneder i England ift til å registrere seg som lønnsmottaker, betale skatt, osv. . Jeg kan helelr ikke begripe at det skal være så vanskelig å dra til andre steder i verden (utenfor EU) og jobbe litt her og der uten å bryte med regelverket. Hadde det fantes en salgs internasjonal fagforening for IT som jeg kunne ha vært med hvor som helst og som alltid sørger for at jeg får akseptabel lønn uansett hvor — ja så hadde jeg vært med med en gang.

    En annen ting som jeg har begynt å lure på: argumentasjonen din med lavere lønninger pga liten fagforeningsaktivitet følger den tradisjonelle marxistiske utregningen av profitt som en del som burde vært del av lønnen som vi vel alle kjenner. Men siden finanskrisen, hvor regjeringer har vært i stand til å trykke opp store mengder penger og dele ut som de ville, begynner jeg å lure på om det internasjonale hierarkiet ikke e bygget opp på en litt annen måte: i stedet for å være avhengig av priofitter, er det stort sett bestemt på forhånd hvem som er elite og hvem som ikke er det. Det er bestemte familier, nettverk av folk. De har et veldig nært forhold til den militære og politiske eliten. Hvis det skulle gå dårlig for dem økonomisk, så sørger de politiske eliter for å gi dem mer penger i form av en gave av en eller annen type. For resten av befolkningen sørges det derimot for at de ikke kan forbedre økonomien sin nok til å kunne slutte å gå på jobb. I de «rike landene» der det finnes trygdesystemer slik at man teoretisk sett ikke trenger gå på jobb, og fortsatt er rikere enn f.eks. en arbeidsmigrant eller student, sørges det for at det ligger et sosialt stigma på det å slutte å jobbe, at ingen gjør det uansett. Selfølig er det veldig mange ulike grader av dette og mange ulike grupper har forskjellig grad av frihet (og må utføre ulike mengder jobb).

    Kapitalismen er der stadigvekk i enkelttilfelelr, men det er nesten like sannsynlig at et stort firma sitter med et overskudd som at det har et gigantisk lånn (og sjefene tjener fortsatt godt), eller at inntektene ikke kommer fra å selge et eler annet produkt, men f.eks. fordi EU gir støttepenger pga det ene eller andre.

    • psteigan sier:

      Jeg er ute etter å se de store linjene. De går ofte tapt i detaljene. Folk lures til å fortape seg i detaljer, men blir avledet fra å se eller diskutere de store linjene. Det er klart at det finnes positive sider ved EU og at ikke enhver regel er idiotisk fordi den kommer fra EU. Jeg kunne tatt Italia som eksempel igjen. Det var finanseliten, Merkel og Sarkozy som tvang Berlusconi til å gå av og satte inn bankmannen Mario Monti. De gjorde ikke dette på grunn av de forbrytelsene Berlusconi hadde begått, men fordi Italia ikke klarte å betale avdragene sine til finanskapitalen. Og Mario Monti har ikke bare gjort gale ting. De fleste italienere var glade da han begynte å rydde opp i byråkratiet. Men hans viktigste oppgave var å sikre at bankene fikk penger finansiert over skatteseddelen.

      Finanskrisa er et uttrykk for ei mye djupere underliggende profittkrise. Dette skriver jeg mye om på denne bloggen. Se for eksempel Kapitalismens krise – og reformismens Pengetrykkinga er dels et opplegg for å sørge for å subsidiere finanskapitalen over statsbudsjettet og dels en fordekt handelskrig mot konkurrentene, særlig da Kina, Russland, Brasil mm. Trygdesystemene raseres nå over hele Europa. Dette er indirekte kostnader for kapitalen som sett fra dens synsvinkel reduserer profitten. De skal derfor ned i takt med lønningene, og kanskje mer enn dem.

    • «For eksempel, elitene vil ha at alle barn skal lære seg å lese, skrive og regne (for å kunne være produktive lønnsmottakere). Det betyr ikke at sosialister er mot at barn skal lære seg disse ferdighetene.« sier Johannes Whim.
      Slik er det ikke alltid. To eksempler på det motsatte: MacDonalds i USA er opptatt av å få billig personale, og det trenger ike kunne lese engelsk. Derfor er kassapparatene merket med piktogrammer av de ulike standardiserte rettene.
      Jeg ser også hardkjøret mot «myke» språk og samfunnsfag til fordel for real- og ingeniørfag som uttrykk for det samme. På den ene sida vil samfunnet tilsynelatende at alle skal ta videregående utdanning, på den andre sida må det legitimeres at de som ikke har tilpasset utdannelsen til dagens arbeidstutbud og behov skal straffes for det. Da blir det logisk, som det nå meldes om i nyhetene, at unge som tar samfunns- og kulturfag-utdanning kommer dårligere ut som arbeidsløse enn arbeidsløse som gikk ut i abeid rett etter videregående, og deretter ble arbeidsløse. En kompleks problemstilling, men det er ikke altid slik at overklassen/samfunnet ønsker at folk skal investere i utdanning, de skal også straffes om de ikke følger signalene for hvordan de skal innpasse seg til «sin plass» og abeidskjøpernes behov.
      Den grensesprengende erkjennelsen i dette er at billett til klassereisen ikke er lett å kjøpe for de glupe heller.

      • @Pål: Ja jeg skrev om profittkrisen (som har eksistert siden oljekrisne på 1970-tallet) i 2006 (tror jeg det var), og sa at dete ville komme til å bli krise pga dete. Jeg har også lagt merke til dine innlegg om krisen her på bloggen om temaet.
        Marx skrev i Kapitalen at penger er noe verdt fordi det ligger arbeid i dem — altså f.eks. arbeidet med å hente ut gullet som ligger til grunne for valutaen. Dette gjelder jo ikke mer siden gullstandarden har blitt forlatt. Det er kanskje derfor det hele har blitt virtuelt. Etter kapitalistiske prinsipper burde jo den aktuelle finanselite gå konkurs og så «skiftes ut» med en ny gruppe av rikinger. De skjer bare ikke nå fordi statsmakten har bestemt seg for å å gi dem nok penger til å kunne overleve. Det er som om de er fød til å være rike uansett hva de gjør.
        @Øystein: Det er sant at man må være varsom med hva det er elitene vil ha til enhver tid, og man kan ikke satse på at de alltid er like begeistret for ra ting. Det er bare en naturlig refleks for mange på venstresiden å være mot alt som de er for, og det jeg ville illustrere var at dette ikke alltid er en god ide.

  9. jens sier:

    Vil bare slutte meg til gratulantene. Meget bra av Steigan.

  10. Å se de store linjene er viktig. Egentlig den eneste muligheten til å forstå noe som helst. Nå er det selvføgelig også slik at for å få tak på dette og for å kommme fram til en slik forståelse er det nødvendig å ha inne detaljstudier. Et ilustrerende eksempel på dette er studiet av den politiske økonomi. En vitenskap som igjen er resultatet av en dialektisk analyse av samfunnsøkonomien.
    Et spørsmål som etter mitt syn er viktig når vi ser på situasjonen her til lands er hvilke krefter kan mobeliseres mot markedsliberalismen. Det som springer meg i øynene er at det store flertallet av befolkningen i dag objektivt sett har felles interesser. De aller fleste yrkesgrupper er økonomisk sett nå i samme bås. Det gjelder fra helsevesen til lærere, folk i industrien, i landbruket, i handel etc. Til sammen utgjør dette en enorm kraft den dagen dette blir annerkjent av de ulike aktørene her.
    Innvandrere som nå forsøkes spittet fra resten av befolkningen ved hjelp av «Kultur» eller religion er selvsagt en del av dette fellesskapet. De er praktisk talt alle avhengige av å selge sin arbeidsevne slik vi andre er. (I den grad de da ikke forsøkes holdt utenfor arbeidslivet)
    Denne «Kulturkampen» må derfor ses på som forsøk på å splitte lønnstakere etter etniske eller rasistiske skillelinjer. Hvem er tjent med det?
    P.Steigan viser veldig klart og tydelig hvordan den reelle situasjonen er nå. Vi ser også hvordan miljøkampen og økonomien henger sammen. Hans analyser er som en frisk pust. Et oppklarende og svært nyttig teoretisk lys på de problemene vi står overfor.

  11. getbye sier:

    Hei Pål, dette er et tema som muliggjør en bred diskusjon, hvor alle aspekter av samfunnet vi lever i kan dras inn. Jeg synes folk her har for stort fokus på å finne konsise definisjoner, noe som henger tett sammen med vitenskapeliggjøringa som stort sett kun fungerer som skyggelegger og fragmentetere mer enn det gir svar på det store bildet. Kanskje burde det i denne sammenheng sees hen til Antonio Gramsci, og hans verker som klargjør hvordan økonomi, demokrati og kultur henger sammen under kapitalismen; the cultural hegemony.

    Som en liten kuriositet her; Pål, du sier at det kun er fagbevegelsen som har skjønt noe her. Vel det kan være, siden det her stort sett snakkes om arbeider og borgerklassen. SIden vi her er på kulturens område, vil jeg gjerne introdusere en ekte antikapitalistisk kultur, som på verdensbasis er meget omfattende, og som engasjerer millioner av mennesker. Mennesker som har tatt et standpunkt om å ikke la seg diktere, men som setter sin lit på utdanning, organisering og aksjon.

    Hip hop er mer enn det som populærmedia presenterer; uintelligent kvinnefiendelig kapitalistisk. Det er en ekte sosial bevegelse i direkte opposisjon til kapitalismen, og en av få kulturer som makter å samle folk på tvers av rase, religion, kultur, nasjon og språk. Hip hop handler om EDUCATE, ORGANIZE, MOBILIZE.

    Folk flest vil nok være forutinntatte og fordomsfulle nå, men jeg tror at flere må få øynene opp for hvordan forskjellige kunstformer klarer å iverksette større revolusjonære krefter enn mange andre forum, kanskje fordi det ikke er debatten som er fokus. Kunstnerens bidra er ikke offer for å bli dratt inn i populærsamfunnets diskusjoner og debatter, som ødelegger diskusjoner mer enn oppfordrer til mer tanke og diskjusjon. Kunsten kan leve ved siden av samfunnet, og gi viktige budskap om tidens ånd, og utdanne og motivere til endring. For demokratiet skapes ikke på Stortinget. Det skapes mellom oss når vi snakker åpent og ærlig om alt,

    Oppfordrer til å lese denne artikkelen om hip hop-filosofien. Den er et slags manifest, som viser hva ekte hip hop handler om.

    http://hiphopphilosophy.blogspot.no/2011/10/hiphopphilosophycom-radio-players_05.html

    • psteigan sier:

      Gramsci er en bra støttespiller her. Hegemoniargumentasjonen er viktig. Jeg ser hvordan islamistene i Oslo bruker stram kleskode for å vinne hegemoni for sin ytterliggående versjon av islam. Kampen om ideologisk hegemoni er viktig. Jeg ser det som negativt at det nå legges opp til bønnerom på skolene. Det vil bli brukt i denne hegemonikampen. Flertallet i Oslo Rødt er uenige med meg. De ser det som positivt.
      Jeg er ikke egentlig så opptatt av åssen folk går kledd som hvordan de tenker og hvilke ideer som får oppslutning. Det jeg frykter er en hvit arbeiderklasse der et populistisk høyre får mer innpass og en svart arbeiderklasse under ledelse av reaksjonære islamister. Jeg ser på det som er gjort i fagbevegelsen for å etablere norske lønninger og avtaler for alt arbeid i Norge som den direkte motsatsen. Vi trenger erfaringene og synspunktene til den nye innvandrerarbeiderklassen, men dette blir det ikke noe av hvis folk segregeres. Noen av de mest radikale unge innvandrerne jeg har snakket med oppfatter det som om de blir sviktet av venstresida når de tar opp kampen mot reaksjonære i sitt eget miljø. I så fall er dette tragisk.
      Ofte er kunstnerne de beste til å oppfatte nye strømninger og nye tanker. Om det er hip hop eller romaner spiller ingen rolle, bare de åpner for tanker om et samfunn etter kapitalismen.

      • Bjarte Møller Bjørge sier:

        Segregeringen foregår dialektisk og diskursivt. Det holder ikke å peke på enten imamene eller den økonomiske eliten. Stigmatisering og generaliseng, særlig den som framføres av de dannede, skravlende klasser medfører ghettoisering. Rett og slett fordi norsk offentlighet, også dannede utdannings og velferdsfunksjonærer, betrakter «den fremmede» med en mistenksom klangbunn. Med dine betraktninger om kleskoder og imamer og vennlige klapp på skuldra til den erkereaksjonære Hustad, bidrar du selv til fremmedgjøring og segregering.

  12. KZ sier:

    Løsningen på krisene, er å innføre kapitalisme.

    Systemet vi har nå, belønner økonomisk uansvarlighet. Land, banker og andre foretak, blir helt bevisst mer uansvarlige og kriminelle for hver ny krise som inntreffer, siden de vet at de belønnes med stadig større redningspakker desto større økonomiske overtramp de begår. Taperne er skattebetalerne, og jeg gremmes ved tanken på at våre barn og barnebarn skal måtte betjene lånene til uansvarlige grekere og andre som gang på gang misligholder og får sanert de groteskt overdimensjonerte lånene sine.

    Uansvarlighet burde belønnes med konkurs, ikke med redningspakker og gjeldssanering. Det som ikke er levedyktig, burde få gå til grunne. Økonomisk uansvarlige/kriminelle land, banker og andre foretak som ikke klarer å betjene gjelden sin, burde få føle konsekvensene av egen uansvarlighet. I stedet har vi et system styrt av korrupte, utspekulerte politikere som belønner disse kriminelle foretakene — og som stjeler penger fra ærlige, uskyldige skattebetalere for å finansiere det galopperende gjeldssirkuset. Dette er et sykt system som er dømt til å resultere i kollaps, siden vanlige folk lærer at ærlig arbeid ikke lønner seg. Det er tvert imot kriminalitet og økonomisk uansvarlighet som er lønnsomt. Annerledes kan man ikke tolke politikernes forrykte handlemønster.

    • psteigan sier:

      Kapitalismen, slik du definerer den har framtida bak seg. For å opprettholde kapitalakkumulasjonen har kapitalen vært nødt til å utvikle alle de trekkene du beskriver. Men det er ikke politikerne som står for dette. De er bare nikkedukker og redskaper for et lite mindretall på rundt 0,1 % av befolkninga som kontrollerer nesten all kapital, all finanskapital, de fleste viktige råvarer osv. Det er dette oligarkiet av ekstremt rike kapitalister som manipulerer verdens banksystem og de fleste av verdens stater slik at de får regjeringer til å tømme statskassene for å tilgodese nettopp disse kapitalismens oligarker. Det finnes ingen klasse som kan innføre den rene kapitalismen du snakker om. Enten får de ekstremt rike og mektige superkapitalistene fortsette å plyndre både naturen og de fleste av oss til et fullstendig sammenbrudd, eller også tar flertallet over og avslutter kapitalismens epoke i verdenshistorien. Noen mellomvei finnes ikke.

  13. KZ sier:

    Interessant perspektiv, Steigan. Jeg skal tenke på det.

  14. John Hansen sier:

    Bra innlegg. Og den fanen er jeg meget glad i. Har vokst opp med den. Den skapte virkelig oppstandelse da de brukte den i 1. mai-toget i 1908. De ble angrepet av politiet, men klarte heldigvis å berge fanen. I 1914 ble det ikke mindre bråk da de hadde fane hvor det stod Bort med bibelen-bajonetter og brennevinet.

  15. peter1235 sier:

    jeg må si jeg ble litt skuffa over hvordan du forsvarte innlegget ditt på dagsnytt atten ikveld. jeg gledet meg til å høre et litt annet verdenssyn på lufta til en forandring.

    Her er det flere problemer:
    – Berlusconi gikk da han mistet det parlamentariske flertallet. Lovforslaget hans fikk bare et mindretall av stemmene (308). Du sa at det var Sarkozy, Merkel og EU som tvang ham til å gå. Hvor har du det fra?

    – Påstanden om multikulturalisme som falsk bevissthet og forkledd herskerredskap i klassekampen er grunnløs. Å redusere ideologiske strømninger til klassemotsetninger er marxismens hovedproblem, fordi man bare bruker de samme trøttende motargumentene igjen og igjen, og fordi man ikke fornyer de ideologiske våpnene. Dermed tar man ikke motstanderen på alvor, og det blir opptil arbeiderparti-nisser som Thorbjørn Jagland å forsvare arbeidsfolks rettigheter. Rettorikken må endres. Den moderne verden er ikke laget av klassebevisstheter lenger, men av kommunikasjonsbevisstheter (se forøvrig Niklas Luhmann).

    – At Goldman Sachs styrer utnevnelsen av statsministre og finansministre var den mest fjollete og konspiratoriske påstanden, og Anders Giæver kan lett sammenligne deg med hvem som helst her; det høres like sansynlig ut som tannfeen og grønne menn i flyvende tallerkner. Nå kan det godt hende at Goldman Sachs virkelig har kontrollen, men dokumenteres ikke og blir bare babbel.

    • psteigan sier:

      1. Italias president Napolitano fikk beskjed fra Brussel om at Berlusconi ikke lenger hadde deres tillit og at Italia ikke ville få støtte for sine lån. Napolitano la fram dette for Berlusconi, som ikke så noen annen mulighet enn å trekke seg.

      2. Dette er en vurdering fra deg som jeg er uenig i. Jeg mener klasse er mer aktuelt enn noen gang. Les boka mi eller bloggen, så ser du mine argumenter.

      3. Goldman Sachs har fått sine folk plassert som regjeringssjefer, finansministre eller sentralbanksjefer i sju europeiske land og i Den europeiske sentralbanken. Da EU fikk avsatt statsministrene i Hellas og Italia, fikk de innsatt to Goldman Sachs folk. Nå er det vedtatt en finanspakt der alle EU-lands storbanker skal kontrolleres av et organ under ECB, som igjen ledes av Goldman Sachs-mannen Mario Draghi. Les bloggen Monsterblekkspruten.

      Problemet er at norsk presse ikke skriver om europeisk økonomi på annet enn et helt overflatisk nivå. Hadde de gjort det, ville du kunne ha lest om dette i Aftenposten, Dagsavisen og Klassekampen. Jeg er så heldig at jeg bor i Italia halve året, så jeg følger dette fra internasjonal presse. Og der er jo dette velkjent.

      • peter1235 sier:

        1. Dette er faktisk feil. Det er mulig jeg har andre kilder enn deg her men Berlusconi annonserte sin resignasjon umiddelbart etter at han tapte flertallet i parlamentet, som riktignok var en avstemning om økonomiske forordninger EU krevde innført.

        2. Jeg er enig i at klasse er aktuelt. Men noe må gjøres med retorikken for at de gode ideene skal komme fram. Hvis retorikken hadde vært perfekt ville vel ikke oppslutning ha vært et problem for den radikale venstresida?

        3. Jeg kikka litt på artikkelen i the Independent hvor du har grafikken din fra, det var jævlig skummelt. Synd at det ikke ble mer tid på radioen til å vise til kildene og avkle Anders Giæver litt.

      • Ola Bog sier:

        Hei Peter1235 ~
        Det hjelper ikke med all verdens retorikk
        hvis man ikke har talerstoler å snakke fra.
        Og det er nå en gang sånn, i vår nære
        samtidshistorie: Det er ikke mye taletid
        fx Rød Valgallianse har fått tildelt fx på
        TV fra 1973 og framover. Og i dag – du
        kan jo be Steigan sjøl fortelle hvor ofte
        han slipper til på kronikkplass i avisene
        rundt forbi ..

      • psteigan sier:

        Jeg slipper knapt nok inn i Klassekampen.

      • peter1235 sier:

        Ola / Pål: Jeg tror denne debatten rundt dette innlegget har vist hvor mye retorikk har å si. Skriver man om noe folk er opptatt av (multikulturalisme) fyker besøkstallene og medieinteressen i været.

        Pål skriver jo sjøl i dagens innlegg: » I løpet av de siste fire dagene har jeg hatt flere lesere enn på hele desember 2012, enda det var en rekordmåned. VG bestemte seg for å lansere et frontalangrep på meg over to sider, og plutselig var jeg i Dagsnytt18.»

        Jeg tror ikke det er fordi alle plutselig ble interessert i klasse. Motegudinnen hersker nok over den politiske dagsorden også, så kanskje Pål med denne sammensmeltningen kan bidra til en økt oppmerksomhet rundt økonomiske motsetninger.

      • psteigan sier:

        Naturligvis. Det handler å treffe planken og ha noe originalt og spissformulert å si på det rette tidspunktet.

  16. xfrk sier:

    Stor takk til Pål Steigan. Meget klokt og innsiktfult! Realiteten og fakta så korrekt beskrevet! Det er sannheten vi vil ha, intet annet!

  17. Tilbaketråkk: Brønnpissing | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  18. meg sier:

    Hei, Pål S. Vil bare si at jeg hørte deg på radio i går, Giæver var virkelig ikke på høyde med problemstillingene, jeg har store problemer med din skildring av det planmessige og intensjonale fra elitenes side i dette (utelukker heller ikke den logiske eller praktiske muligheten for så vidt), men forøvrig er din analyse krystallklar og med helt klare poeng.Jeg tror allmennhetens problemer med å si «hva som er norsk» nettopp stammer fra de flestes mangel på egenopplevd erfaring fra andre land, jeg har som deg bodd i et land som er ekstremt korrupt og med en sosial tillit som nærmer seg null. Etter denne opplevelsen har jeg absolutt ingen problemer med å se hvilke positive fenomener som er langt mer framtredende enn i andre land – vet ikke om jeg skal le eller gråte av debatten..

  19. bengt222 sier:

    Jeg tror de fleste ser at fienden ikke er en annerledes utseende arbeider, men den ansvarlige ledelsen som i 50 år har sørget for at det er for lite politi, for lite boliger, for lite arbeidskraft, for lite forsvar av fellesgoder mot usaklige krav, for kontraproduktiv innsats for å skape bedre fordeling i land der fellesgodene er stjålet etc. Krisemaksimering for dem som må oppholde seg i samfunnet og ikke utenfor. Dette er ikke en splitt- og hersk-teknikk, men en splitt og tap all troverdighet-teknikk.

    Om portugisere noensinne viste seg i det norske arbeidsmarked ville lønnspresset være nedover her, men oppover der. Det kalles utjevning, ikke kapitalistenes ærend.

  20. Sunnev sier:

    psteigan sier:januar 9, 2013 kl. 5:08 pm Jeg har vært så lenge i politikken at jeg kjenner igjen en politisk rekrutteringskampanje når jeg ser den. Og jeg er ikke imponert over at deler av venstresida bruker ideen om individuelle frie valg som om de aldri hadde hørt om gruppepress, gruppedisiplin og utstøtingsmekanismer.

    Ok, mestrer visst ikke helt kommentaroppsettet, men det får stå til.
    Jeg er ikke del av noe politisk miljø i det hele tatt, så det med rekrutteringskampanje forsto jeg rett og slett ikke. Var det myntet på meg — hva skulle jeg i tilfelle rekruttere til? Hadde kanskje skjønt det hvis du hadde beskyldt meg for å drive det motsatte; dvs prøve å lokke folk bort fra den politiske kretsen du står i.
    Jeg mistenker deg for å ikke være tilhenger av individuelle, frie valg overhodet, rett og slett fordi du ikke tror på det. At du er overbevist om en form for determinisme som man ellers finner både innenfor religionene og blant ytterliggående darwinister av type Richard Dawkins.
    Klart jeg kjenner til gruppepress og utstøtingsmekanismer. Det sørgelige er at folk altfor sjelden ønskes velkommen over til noen andre på sine egne premisser. Spesielt ille synes jeg det er at du i praksis støter bort progressive, sterke kvinner og vil dytte dem ned av barrikadene fordi de bruker hijab.
    Skal dere ta juletreet fra de etnisk norske arbeiderne også? Det ville jo være logisk. Men dere trøster dere kanskje med at slike tilbøyeligheter forsvinner etter den store omveltningen, akkurat som dere mente om homsene en gang i tiden.
    Bare for å si det klart: Mange av dine mer generelle tanker er utmerkede. Men det er nettopp kampen mot kapitalkreftene du forstyrrer og sporer av fra når du begynner å synse om muslimer som ser ut som muslimer — enten de ser sånn ut av fri vilje eller fordi de er utsatt for press. Reaksjonære som bruker religiøs retorikk bør man forholde seg til som reaksjonære, punktum.

  21. Tilbaketråkk: De virkelig ekstreme | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  22. Kjartansen sier:

    Interessant artikkel. Jeg skulle ønske du gikk videre med stoffet og utdypet, nyanserte, supplerte. Med tanke på hvor stor innvandringen er og hvor stor betydning den har for samfunnet, er det rart at venstresida har abdisert så ettertrykkelig. Den har begrenset seg til å kjempe for enkeltskjebner. De lange linjene har vært borte. Klasseanalysen er borte. Jeg tror det er årsaken til at folk har vendt venstresida ryggen.

    Ottar Brox har tatt opp to forhold ved dagens innvandring:
    1. Innvandringen vil svekke lønnsutviklingen i mange yrker. Såvidt jeg vet, er det bekreftet av FAFO. Hegnar hadde også en kommentar om dette for ei uke siden.
    2. Innvandringen vil forhindre omstilling og rasjonalisering. Et land som kan importere ufaglært, billig arbeidskraft trenger ikke investere i rasjonalisering og roboter. (I Wales la jeg for mange år siden merke til at butikkene ikke lenger hadde selvbetjente kasser, og på hotellet vi bodde var det ingen resepsjon. I Norge fantes begge deler, noe jeg slett ikke ser som en fordel for verken arbeiderne eller samfunnet. Jeg er dessuten overrasket over at det fortsatt finnes vaskere på de fleste arbeidsplasser. Det finnes vaskeroboter på markedet.)
    Et tredje forhold, ikke fra Brox, har kommet i søkelyset i det siste. Boligprisene. Så lenge det flytter ca 50 000 mennesker til landet hvert år, vil det bli en etterspørselskrise. Jeg skulle gjerne sett noen regnestykker som viste om boligen er blitt billigere eller dyrere for folk flest de siste årene, sett i forhold til inntekten. Jeg gjetter på at den er blitt dyrere.

    Alle disse tre forholdene svekker trolig folks økonomi og livskvalitet.

  23. runar døving sier:

    Du skriver: «Når jeg ser en kvinne i niqab som leier på tre førskolejenter i hijab, ser jeg et kvinnefengsel med barnemishandling på slep. Mine venner på venstresida ser et spennende kulturelt innslag i bybildet.»
    Kan du være litt mer presis. Hvem er disse vennene. Jeg har lest klassekampen de siste tyve årene, og har ennå ikke sett noen på venstresiden applaudere niquab, støtte saudi-arabia, eller noen form kvinnediskriminerede praksiser ut fra kultur. Skulle gjerne hatt en adresse. Inntil denne adressen er tydelig anser jeg uttalelsen som en beleilig vandrehistorie.

    • psteigan sier:

      Det jeg har fått som svar på denne kommentaren er at de som gjør det er få, at de er individer og at vi må respektere deres frie valg.

      • runar døving sier:

        Det er ikke det du skriver i kommentaren. Du sier «Mine venner på venstresida ser et spennende kulturelt innslag», og det er noe annet. I en rettsstat med menneskerettighetene i bunn kan man si at det er et fritt valg (om det er det), og mislike det samtidig. Det er to forskjellige ting.

    • psteigan sier:

      I mitt miljø, som jeg ikke føler meg forplikta til å definere tydeligere, er vi en god del uenige om dette. En annen måte å formulere det samme på er at når jeg ser dette, antar jeg at jeg ser et resultat av patriarkalsk undertrykking, mens en del av mine venner antar at dette er et utslag av et fritt, individuelt valg. Vi har ulike tolkningsrammer. Jeg har ikke sagt at min nødvendigvis er riktig, jeg har bare sagt at det er sånn jeg opplever det.

      • runar døving sier:

        Det er da et empirisk spørsmål, og det kan være begge deler, i både en liberal og en elementær marxistisk tolkning. Men jeg tror deg ikke. Jeg tror ikke noen på venstresiden synes «niquab er et spennende kulturelt innslag i bybildet»

      • psteigan sier:

        Det er helt greit at du ikke tror meg, Runar. Jeg skulle ønske at du hadde rett.

        Tillegg:
        Jeg har fått enkelte kommentarer de siste dagene som gjør at jeg må justere bildet. Noen få folk på venstresida forsvarer religiøs uniformering av barn og hevder a priori at bruk av niqab må antas å være frivillig. Det å antyde at noen av delene kan skyldes patriarkalsk undertrykkelse er å oppfatte som rasisme.

        Da jeg overfor en av disse sa at jeg er prinsipiell motstander av religiøs uniformering av småunger, fikk jeg til svar: «du er en jævla rasist».

      • psteigan sier:

        Kommentaren min har fungert bra for å få ulike synspunkter opp på bordet. Dette er ingen avhandling, det er en politisk kommentar. Og da fungerer ofte spissformuleringer. Jeg ønsker (i likhet med deg?) å problematisere begrepet fritt valg i denne sammenhengen. Ellers var ikke dette mitt hovedanliggende. Mitt hovedanliggende var å bekjempe splitt-og-hersk politikken og kjempe for enhet mellom de ulike delene av arbeiderklassen mot en stadig mer undertrykkende finanskapitalistisk elite.

  24. Käre Pål! Du har sammanfört tre av vår tid avgörande ting (invandlring, kultur och klass) med ekonomin. Mångkulturalismens rötter har varit svår att blottlägga. Det här kan bli riktigt bra!

    • psteigan sier:

      Hvis jeg kan ha bidratt til å utvikle diskusjonen, vil jeg være glad for det.

      • Bjarte Møller Bjørge sier:

        Når du rett ovenfor her lyver om kontekst til at du ble kalt en jævla rasist, så har du fjerna svarmuligheten. Hvorfor? Årsaken til at jeg betrakter deg som en rasist, er at du deler «vi og de andre» – retorikken med rasistisk høyre. Og at du beskylder innvandrerforeldre som kler på småjenter hijab for å drive med barnemishandling. Jeg har aldri sett deg engasjere deg mot fx norske foreldres seksualisering av døtre ved å gjøre dem til små kvinner. Randen hadde og et godt poeng, da han nevnte den manglende motstand mot silikonpupper, kontrastert mot raseriet mot hodeplagg. Ja Pål, deler av argumentasjonen din er på Per Sandberg – nivå og må håndteres som det.

  25. I en artikel, «Högerextremismens förutsättningar och frammarsch» http://www.nat.nu/typo3/artiklar/article/hoegerextremismens-foerutsaettningar-och-frammarsch/ från 2002 i Nya Arbetartidningen tog jag upp ett liknande tema som Pål. Jag drog en historisk parallell till USA:

    «För det andra är det en fördel ur kapitalistklassens synvinkel om arbetarklassen är splittrad i politiskt, religiöst eller etniskt hänseende. Detta är huvudförklaringen till varför den amerikanska arbetarklassen aldrig lyckats skapa en stark fackföreningsrörelse eller ett starkt arbetarparti. Denna klass har alltid varit heterogen i etniskt och religiöst avseende. Det amerikanska samhället utgör en hierarki med WASP (White Anglo-Saxon Protestants) i toppen, samtidigt som det naturligtvis också finns ”rednecks”, ”white trash” (”vitt pack”) etcetera på botten. Under WASP hamnar övriga britter, holländare, tyskar och skandinaver; irländare, italienare och polacker; östeuropeiska judar och så vidare; latinos (chicanos) och längst ner de svarta, slavättlingarna, och indianerna, ursprungsbefolkningen.

    Invandringen till USA har skett i vågor. WASP, som befinner sig i toppen av hierarkin, anlände på 1600-talet och utgjorde majoriteten av de kolonister som erövrade landet och fördrev eller utrotade indianerna. Det är WASP:s språk och kultur som satt sin prägel på det amerikanska samhället. När kapitalismen började utvecklas insåg de amerikanska kapitalisterna snart fördelen med en etniskt heterogen arbetarklass. När en etnisk invandrargrupp hade etablerat sig och anpassat sig till det amerikanska samhället var det dags att rekrytera nästa. Man måste komma ihåg att det i regel tar två till fyra år att lära sig ett nytt språk för en vuxen invandrare – för vissa tar det ännu längre tid – och uppemot tio år att lära sig det nya samhällets spelregler. Under den tiden förmår invandraren heller inte försvara sina rättigheter lika effektivt som en medborgare ur majoritetssamhället.»

  26. Sunnev sier:

    Pål, du roser deg selv for å bidra til å dra i gang debatten ved hjelp av spissformuleringer. Du får stå for det du mener, og vil du ha forbud mot niqab, så har du lov til å slåss for det. I praksis sår du bare splid, for som Runar Døving sier: vi er mange som klarer å ha to tanker i hodet samtidig. Vi er ikke spesielt begeistret for niqab, verken på vegne av oss selv eller på vegne av niqabbrukerne. Samtidig ser vi ikke noe godt i å lange ut mot en liten minoritetsgruppe og se dem som potensielle ditt og datt.

    • psteigan sier:

      Jeg kan godt være imot noe uten å gå inn for forbud. Jeg støtter de jentene som slåss mot faren og broren sin for å slippe denne tvangen. Men det er de som må ta kampen. De har min fulle sympati.
      Jeg har nettopp vært i diskusjon med Bård Eskild Frantzen om barnehijab, og det later til at han godtar religiøs uniformering av småunger. Vel, det gjør ikke jeg. Jeg mener at det er krenking av barns rettigheter.

      • Sunnev sier:

        Det virker bare som du har så lite kontakt med de personene og miljøene vi snakker om. Der du ser krenking av barns rettigheter, ser jeg jentunger som vil se ut som «voksne damer». Barnehijab blir på linje med barnebikini og det er så vidt jeg har forstått et nytt — og vestlig7postmoderne — fenomen. Man kan lett tenke seg hvordan sånne markeringsbehov oppstår. De blir en indikator på noe du og jeg ikke liker, men samtidig er slike indikatorer aldri entydige. Grensene for foreldres makt kontra fellesskapets/statens over mindreårige barn er et så omfattende tema at jeg ikke vil ta det opp her. Jeg tror uansett du hadde sett annerledes på det hvis du hadde hatt noen praktiserende muslimer i ditt eget privatliv — det tar jeg nesten for gitt at du ikke har. I de norske debattene fokuseres det alltid på konflikt, men sannheten er også at forskjellige livsstiler og holdninger lever godt sammen. At mor bruker niqab, en voksen datter hijab og en annen går med løst hår og sminke, er helt vanlig mange steder der jeg har vært i verden.

      • Bjarte Møller Bjørge sier:

        Dette har Bård Eskild Frantzen aldri sagt. Jeg fulgte selv diskusjonen. Han har forsøkt å svare på dette her, men får det ikke inn. Er det ikke du som er så imot meningssensur, Pål? Særlig bør man slippe til folk som blir omtalt ved fullt navn av deg ogsom blir tillagt visse synspunkter.

  27. Tilbaketråkk: En impotent miljøbevegelse, en paralysert venstreside og de virkelige krisene | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  28. Sunnev sier:

    Hei Bjarte! Jeg kjenner ikke denne Bård Eskild og vet følgelig ikke hva han har sagt. Men det er vel neppe noen som vil ytre setningen «Jeg godtar religiøs uniformering av småunger.» Bruke de ordene, altså. Muligens har denne denne Bård Eskild sagt noe sånt som: «Jeg vil ikke sette meg til doms over hvordan foreldre kler ungene sine og utstyrer dem med politiske eller religiøse merkelapper.» Så mener vel Pål at Bård Eskild lukker øynene for noe Pål mener er barnemishandling. Tror denne diskusjonen holder på renne ut nå, og det er kanskje like greit?

    • Bjarte Møller Bjørge sier:

      Bård har reagert, akkurat som meg, på stigmatisering og forenkla bilder av innvandrerfamilier der ungene bruker hijab og at innvandrere fra muslimske land blir pådytta et lederskap av mullah – typer som svært mange av dem ikke anerkjenner verken politisk eller moralsk. Det jeg reagerer mest på her, er at Bård ikke får inn tilsvar og det er heller ikke mulig å få noen begrunnelse for hvorfor. Særlig provoserende er dette fordi Pål selv ofte kommer inn på at han refuseres eller sensureres. Grunnen til at jeg kjører Pål så hardt på denne saken, er at han tillegges mye politisk cred som ml – ideolog. Da er overtramp i forhold til rasisme helt uakseptabelt. I tillegg jobber jeg så mye med sårbare unger og familier med «muslimsk» bakgrunn at jeg reagerer svært emosjonelt på at en så ressurssterk person som Pål tillater seg slike lettvintheter.

      • psteigan sier:

        Da Bård kalte meg «jævla rasist» ekskluderte han seg sjøl fra denne lista. Denne delen av debatten avslutter jeg her og nå.

  29. Tilbaketråkk: Varför skapades ”mångkulturalismen”? | lindelof.nu

  30. Tilbaketråkk: De ti mest leste i år | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  31. Tilbaketråkk: De ti mest leste – med kommentarer | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  32. Tilbaketråkk: Fascismen i ulike former | Steigan blogger

  33. Tilbaketråkk: De ti mest leste i 2013 | Steigan blogger

  34. Tilbaketråkk: De ti mest leste i 2013 | steigan.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s