En impotent miljøbevegelse, en paralysert venstreside og de virkelige krisene

2012 var det året da klimakatastrofene for alvor begynte å merkes over hele verden, fra rekordsmelting i Arktis til katastrofetørke i USA og Russland til monsterstormen Sandy. Men sjelden har vel miljøengasjementet vært mer labert. Miljøbeveglsen er fullstendig kraftløs og venstresida er opptatt av helt andre ting.

Et vindu lukkes og en skammelig klimakonferanse

I 2012 fikk vi vite at dersom menneskeheten skulle ha noen mulighet til å unngå en global oppvarming på over 2 grader, må det skje store endringer på kort tid, ellers er handlingsviduet i ferd med å lukkes. Samtidig var 2012 året da miljøkrisene ble mer følbare enn noen gang. 2012 var et annus horribilis:

Men likevel gjøres det mindre enn ingenting

Skulle det handles, så måtte det være nå. De ansvarlige lederne i verden vet dette.  De har fått dokumentasjonen og advarslene. Likevel klarte de å sabotere kampen mot miljøkrisene for 18. gang da de møttes i Doha og endte opp med det meningsløse Kyoto2-dokumentet, som ingen tror vil bremse miljøkatastrofene.

Hvis det hadde vært noen sammenheng mellom kunnskap og handling, skulle spesielt de rike landa være i ferd med rask reduksjon i bruken av fossil energi, spesielt kullkraft. Vi skulle ha sett en omlegging av produksjon og infrastuktur til mer bærekraftige systemer med langt mindre økologisk fotavtrykk.

Men det motsatte skjer. Bruken av kullkraft øker dramatisk over hele verden. Statoil, der den rødgrønne regjeringa kontrollerer 70% av aksjene, investerer i tjæresand i Canada. Dersom vi brenner opp de fossile energikildene som allerede er funnet, vil den globale oppvarminga passere fire grader eller mer. Likevel subsidierer de rødgrønne en rekordartet letevirksomhet på sokkelen. Det pågår en desperat jakt etter den siste olje som er hinsides all fornuft.

Investeringene til olje- og gassvirksomheten, inkludert rørtransport, blir nå anslått til hele 204 milliarder kroner for 2013.

Det er 20 milliarder, eller nesten 11% mer enn prognosen for 2012.

Plansjen viser veksten i investeringene på norsk sokkel. Søylene for 2012 og 2013 er lagd på grunnlag av de siste tallene fra SSB, og limt inn i en tidligere graf i riktig format.

Det er ingenting regjeringa satser så mye på som utvinning av olje og gass.

Men hvor er miljøbevegelsen? Hvor er venstresida?

Det er ingen tvil om at miljøengasjementet i Norge var mye større i 1990 enn i 2013. Vi har vel knapt noen miljøbevegelse lenger. Det finnes en del miljøorganisasjoner som består av oppriktige mennesker med store kunnskaper om det som er i ferd med å skje. Men noen miljøbevegelse som er i stand til å legge press på politikerne for å få til endringer, har vi ikke. Forræderiet i Doha ble møtt med en resignert skuldertrekning.

Bedre står det ikke til på venstresida

Dette burde ha vært den anti-kapitalistiske venstresidas store øyeblikk. Aldri noen gang har det vært lettere å påvise den direkte sammenhengen mellom kapitalismen som system og miljøkatastrofene. I tillegg demonstrerer den største økonomiske krisa noensinne at kapitalismen ikke har noen framtid å tilby dagens og morgendagens ungdom.

Men dette engasjerer ikke på venstresida. Hvordan kan jeg påstå det? Riktignok sitter jeg på en liten fjelltopp i Italia og skriver, men jeg har en liten seismograf som forteller meg alt om dette. Det jeg skriver om miljøkrisene eller den økonomiske krisa vekker knapt noen debatt på venstresida. Det har heller ikke vakt noen debatt at jeg har påvist at regjeringa brøt grunnloven for å dra Norge inn i den forbryterske krigen mot Libya. Men da jeg skrev at jeg er imot bønnerom på norske skoler, hadde jeg titalls av motinnlegg på noen få timer. For ikke å snakke om hvis jeg bare antyder en kritikk av patriarkalske holdninger innen islam. (I et innlegg som først og fremst handlet om hvordan vi kan bygge bru over motsetningene og forene arbeiderklassen på tvers av religiøse og kulturelle forskjeller.) Da er  temperaturen og engasjementet der. Da hagler det av engasjerte innlegg i de sosiale mediene. Da kommer de retoriske sleggene fram.

Hadde bare 10% av dette engasjementet blitt brukt på miljøkampen, så kunne vi kanskje ha oppnådd noe. Stilt overfor de alvorligste utfordringene noen gang, kaster venstresida bort engasjementet sitt på bagateller. Jeg vil ikke spekulere i hva dette kommer av, jeg bare kan konstatere at det er sånn.

Men virkeligheten tar ingen pause. Hvis 2012 var et katastrofalt miljøår, tyder ingenting på at 2013 blir noe bedre.

Australia blir svidd

Allerede i november var det klart at Australia gikk mot en meget varm sommer. Og nå er heten og tørken verre enn noensinne. Det har gått så langt at australske meteorologer har vært nødt til å innføre to nye farger på værkartene for å kunne illustrere ekstremvarmen. Tidligere gikk skalaen til 50oC (svart). Nå er det føyd til to farger for å kunne vise temperaturer opp til 54oC.

Kilde: Australia’s Bureau of Meteorology

I 2012 kom det også fram at Det store barriererevet utenfor Australia har tapt halvparten av korallene sine på 27 år. Og tempoet har økt siden 2006.

Nå er det jo en skjebnens bitre ironi at akkurat Australia rammes så hardt av klimaendringene, for nettopp Australia er storprofittør på kullproduksjon, og landet legger opp til en drastisk økning av kulleksporten fram mot 2020.

«Do you come from a land down under?
Can’t you hear, can’t you hear the thunder?»

Den økonomiske krisa blir verre

I neste blogg skal jeg ta for meg den økonomiske krisa. EUs José Manuel Barroso, som var i Norge for å ta imot Jaglandprisen, hevder at EU er på vei ut av krisa. La meg derfor bare nevne den siste rapporten om ungdomsarbeidsløsheten i Europa. Den viser at i Hellas i september 2012 hadde en ungdomsarbeidsløshet på 57,6%, mens Spania hadde 56,5%. Sverige hadde en ungdomsledighet på 24,8%.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Miljø. Bokmerk permalenken.

14 svar til En impotent miljøbevegelse, en paralysert venstreside og de virkelige krisene

  1. Ola Bog sier:

    Legg gjerne denne også ut på «Nye meninger».

  2. KZ sier:

    Mange gode poenger her, men jeg tror ikke arbeidsløsheten er noe stort problem. Disse ungdommene kan fint leve på trygd — maskiner tar seg av produktivt arbeid uansett.

    • olausf sier:

      Ein marxist er då vel ikkje for å setja folk på uføretrygd når dei ikkje er uføre? Alle latstokkar lyt ha plikt til å utføra ein jobb dei kan makta. Arbeidsløyse og uføretrygding av fysisk føre menneske er ein uting. Ein kan seia det ein vil om det gamle Aust-Europa, men arbeidsløyse fanst mest ikkje.

      Marx’ utopi var eit samfunn der alle gjer det dei har lyst til og får etter trong. Men det har som føresetnad at ein har nådd det materielle grunnlaget for eit slikt samfunn. Skal ein nå dit, lyt ein ta harde tak med mykje rutinearbeid. Det polytekniske mennesket er fabrikkarbeidar, bonde, handverkar eller gartnar om føremiddagen og kunstnar på ettermiddagen i det kommunistiske samfunn, som hittil ikkje er vorti realisert nokon stad. For all sosialisme gjeld: Gjer di plikt mot fellesskapet! Der sluntrar latsabbane unna, og sosialdemokratiet let dei gjera det av di det ikkje kan garantera arbeid til alle. Då er det greit å ha store delar av folket på trygd – så lenge oljemilliardane strøymer inn.

  3. Kari Elisabet Svare sier:

    Det er skremmende. Som om vi blindt går mot vår egen katastrofe, i en slags kollektiv trance.
    Er det noe vi kan gjøre? Vi som ser? Jeg forsøkte å få miljøaktivister og organisasjoner og privatpersoner som snakket høyt om at de forsto alvoret og at endring måtte til, i 2007, til sammen å reise folkemakta, benytte de demokratiske prinsipper, snakke varmt og direkte til det norske folk, få dem med, selv vise vei som gode eksempler, forsøksvis benytte en samlet fellesstemme til å presse de som styrer på vegne av oss til å lage en langsiktig fornuftig plan, som alle partier forpliktet seg til å følge, MEN,ingen ble med meg.
    Vi overlater styringa til dem som styrer oss rett vest eller der omkring. Det er ikke nok å være vaktbikkje, selv om det er bedre å bjeffe enn holde munn. Om våre såkalte myndigheter kjenner ale fakta, begår de kriminelle handlinger av så grenseløst kaliber at vi kan hende har vondt for å fatte realitetene. Lettere å forholde seg til detaljer og snevre, små saker. Noe du tydeligvis erfarer i form av hva slags respons du får på det du skriver. HUSK: ikke alle er langsynte i vår korttenkte og fatale virkelighet.

  4. seogsaablogger sier:

    Helt enig Pål. Jeg er mangeårig medlem og lokalt tillitsvalt i det samme partiet som du var engasjert i i flere år. Vi hadde i forfjor en – egenkomponert – studiesirkel om system- og klimakrise, og vi hadde da bl.a. partiets miljøansvarlige på besøk, men å snakke høyt om disse sammenhengene, de eksistensielle sammenhengene og konsekvensene, er umulig, til og med i Rødt. Ingen våger å tenke langsiktig, alle tenker bare fram til neste valg.
    Det samme gjelder ditt andre tema de siste ukene. Jeg leste boka til Jørgen Sandemose om islam i fjor sommer, og har forsøkt å diskutere den. Ikke fordi jeg er enig i alt som står der, men fordi jeg kanskje kunne bli klokere av en diskusjon med andre på venstresida. Men jeg føler meg som nærmest spedalsk etter et par forsøk på debatt.

    • olausf sier:

      Det er mest ikkje mogeleg å føra ein nokolunde sakleg innvandringsdebatt på norsk venstresida, då storkapitalen har så gode hjelpesmenn i Tjen Folket og andre meiningsterroristar. Norsk venstreside er gjennomsyra av borgerleg individualisme og vantande evne til å sjå verda ut frå eit fellesskapsperspektiv. Samtlege ordskifte endar opp i meiningslaus prat (eller vald om TF tek del) medan dei pengehækne kapitalistane held fram med sin omsynslause kamp mot arbeidsfolka sine lovfesta rettar. Samkjensla med arbeidarklassa finst ikkje lenger og både åndsarbeidarane og bladfykane er meir opptekne av bagatellar i bokheimen enn å avkle pengefolka sine tussmyrke planar for å knekkje lønskampen til arbeidsfolk. Klassesvik hadde dei kalla det i min ungdom, men no er vel det òg eit rasistisk omgrep ifylgje globalistane i FN og EU.

      http://www.forskning.no/artikler/2012/juli/327972

  5. Haakon Odin Engebraaten sier:

    Hei Pål🙂 Veldig fin blogg du har, enndelig en stemme som høres, i debatten om framtiden. Jeg er enig at dette kunne vært venstre sidas mulighet, gurnnen til at det ikke skjer er at de føler seg hjelpesløse og maktesløse. Ødelegelsene og utfordringene er så store. Av samme grunn går verden femmover med innfallsvinkelen Business as usual, vel vitende om at vi ødelegger den. Det finnes ikke i dag et politisk system som kan møte verdens økonomiske og miljømessige utfordringer. Å gi all skyld til kapitalismen, syntes jeg blir feil. Det er også kortsikktigheten i det moderne demokratiet, hvordan beslutninger blir tatt og på hvilke grunnlag, det burde settes store spørsmålstegn ved. Jørgen Randers er inne på dette i sin siste bok ( http://www.amazon.com/2052-Global-Forecast-Forty-Years/dp/1603584218).
    Det jeg savner i debatten, og av pressen, som for øvrig ikke følger med i det hele tatt (den norske vel å merke) og som kanskje er grunnen til at mange føles seg skremt, spedalske eller motløse, er de positive historiene, de fine initiativ som fåregår over hele vedren. Vi, borger av verden kan ikke lenger stole på at politikerne tar de riktige valgende for vedens fremtid, til det har de gjort en altfor dårlig jobb. Derfor må vi begynne å gjøre noe! Vi kan ikke vente på politikkerne. De er fanget i et system som ikke fungerer. Dette handler om bruk av fossil energi, som den økonomiske verden er bygget på og så avhengig av, omstill hverdagen til en verden uten fossilt brennstoff. Jeg vi poste en link til, som er et youtube klipp av Rob Hopkins på TED talks, han har startret en fantastisk initiativ som heter nettopp Transition.http://www.youtube.com/watch?v=8meWY0W40OA&feature=youtu.be
    Og her er hjemmesiden deres: http://www.youtube.com/watch?v=8meWY0W40OA&feature=youtu.be
    Vi må slutte å prate. Vi må gjøre.

    • psteigan sier:

      Hei Haakon

      Takk for hyggelig kommentar. Du har rett i at det foregår en god del positivt rundt omkring i verden, på grasrota langt fra mediemonopolene. Jeg skal skrive mer om dette etter hvert. Jeg ser det slik at vi må begynne å ta det nye samfunnet på forskudd, altså handle dristig og kollektivt.

      Pål

      • Haakon Odin Engebraaten sier:

        It takes a revolution to make a solution….

      • kviften sier:

        Hei!
        Eg har nyss byrja tenkja litt på korleis me kan føregripa framtidssamfunnet i den verkelege verdi sjølv.
        Den digitale revolusjonen er viktig. Gjenom denne fekk me millom anna fildelingsprogramvaren, der eit kommunistisk «yt etter evne, ta etter behov» i stor grad gjeld. Her nyttar ein fildelingsprogram til å laste ned filer andre har lasta opp, for so å lasta filene opp att til andre som vil hava deim, etter at ein har lasta deim ned sjølv. Fildeling har lenge vore knytt til sokalla «piratkopiering», noko som eg meiner kan hava svekkja hegemoniet til den private eigedomsretten.
        I tillegg har me open programvare. Folk utviklar program, og slepp deim gratis på eit slikt vis at alle kan redistribuera og vidareutvikla programet.
        Ein tridje ting eg skal draga fram, er noko ein ven av meg synte meg i helg (eg har difor ikkje fenge sett meg veldig inn i det enno): open source ecology. Dette er eit konsept der folk legg ut bruksanvisningar på å laga billege, solide og haldbare verkty og køyrety som trengst for å halda eit samfunn i gong. Gjenom design og bruksanvisning, skal einkvar noldus kunna byggja desse hjelpemidli. Her er ein veldig viktig kime: ved at alle skal kunna byggja vertyi, opphever ein mykje av grunnlaget for arbeidsdeling, og med det mykje av grunnlaget for privateigedom (eg trur forresten at privateigedom i sin natur krev vekst).
        Ved å kombinera og vidareutvikla fildeling, open kjeldekode-tenkjing, open source ecology og kommunistisk teori trur eg me kan verkeleg få til noko. Eit viktig steg me lyt gjera er å taka det opne ut i den verkelege verdi.
        Difor kjem eg med to konkrete forslag me kan gjenomføra I MORGON, og ei generell politisk lina eg trur kan vera gløgg:

        1: Opne læreverk, dvs frie lærebøker folk kan redigera og kopiera fritt, trur eg er eit tiltak som kan vera populært, særleg av di det er ein so mykje mindre kostnad med bøkene då (særleg om kvar skule kan hava sin eigen trykkemaskin). Når RU (gjenom AUF) vann fram med kravet om gratis lærebøker til elevane, flytta ein berre problemet over på skulane. Dette trur eg er eit vis å løysa problemet skulane har, samtidig som ein grip kommunismen inn mot dagsens samfunn. Her må ein finna forfattarar, so er det berre å blæsta konseptet inn mot skulane – so kan me berre byrja med prosjektet.
        2: Open Source Ecology-kooperativ, der ein samlar verkty og materiale for å byggja ting folk treng, og læra litt om alt. Dette gjer arbeidsdeling mindre naudsynt, og let folk gripa inn i kvardagen sin ved å produsera det dei tarv i samarbeid med hine. (som nemd: denne tanken er ny for meg, eg kan difor ikkje utdjupa noko heise). Dette kan nok særleg vera bra i kriseramma land. Her treng me nokon med verkty, eller nok medel til å skaffa verkty, ein gira gjeng, og so er ein i gong.

        3: Gratislina, der ein arbeider for å halda sektorar utanfor marknaden, og vinna fleire sektorar ut or marknaden, og gjera deim gratis. Ved å finna sektorar det er relativt billeg å frigjera, trur eg dette er ein bra måte å syna at kapitalismen er tosken, sjølv her nord. Tak tildømes mat, straum, kollektiv og informasjon – einaste hinderet for at dette skal verta gratis er kapitalen. Eg tykkjer denne lina er viktigare for å syna kapitalismens idioti, snarare enn for faktisk å gjenomføra reformane.
        Berre nokre tankar om korleis me kan taka framtidi på forskot…

        Vensamt,
        Åsmund M. Kvifte

  6. Ben Borgen sier:

    Dette dreier seg om de bortskjemtes makt til å sette dagsorden! Her nede fåregår det noe annet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s