God beskrivelse – veldig dårlige svar

(Refusert i Klassekampen)

«Europa er ikke i krise. Europa er døende,» skriver elleve kjente forfattere i en artikkel som er publisert over hele Europa, deriblant i Aftenposten. Og de konkluderer: «Vi har ikke lenger et valg: Det står mellom en politisk union eller endeliktet.» De har rett i analysen, men forslaget deres kan i dag bare gjennomføres gjennom diktatur.

aftenposten

Aftenpostens oppslag av artikkelen til de 11 forfatterne.

Når forfattere som blant andre Umberto Eco, György Konrád og Claudio Magris står bak, er det opplagt at vi står overfor en av artikkel av høy litterær kvalitet. (Sjøl om jeg har lest dem bedre.) De knytter an til noe av det beste i europeisk kultur og historie, samtidig som de trekker opp et svært dystert perspektiv for Europas framtid. De beskriver et Europa som står på kanten av et sammenbrudd, økonomisk, politisk og ideologisk, et Europa på randen av barbariet. De fordømmer det at grekerne fornedres «gjennom strenge innstramningsprogrammer, som grekerne har fått beskjed om å godta» og de peker på «den giftige berlusconianismen som nekter å slippe taket» i Italia. «Sist, men ikke minst er Europa i oppløsning på grunn av den vedvarende eurokrisen, en krise som ingen ser noen ende på» skriver de, og så så langt peker de på mye av det samme som jeg skrev om i boka Sammenbruddet som jeg ga ut i 2011.

Men der slutter også likheten. Vi er enige om beskrivelsen av hvor djup og truende den europeiske krisa er. Det hadde vært en fordel om norske avisredaksjoner tok denne beskrivelsen inn over seg, for akkurat så dramatisk er situasjonen i Europa. Den er farlig og eksplosiv. Når Spania har like mange arbeidsløse som Tyskland hadde i 1933, og Europas ungdom fratas framtida, da står vi på kanten av stupet.

Når vi kommer over til løsningene derimot, skiller vi lag. De høyst ærede forfatterne konkluderer slik:

«I dag står valget mellom en politisk union og barbari.

For å være mer presis: Føderalisme eller sammenbrudd – etterfulgt av sosial nød, usikkert arbeidsmarked og en tsunami av permitteringer og fattigdom. Eller for å si det enda tydeligere: Enten tar Europa et nytt, avgjørende skritt mot politisk integrasjon, eller det gjør sin sorti fra historien og synker ned i kaos.

Vi har ikke lenger et valg: Det står mellom en politisk union eller endeliktet.»

Nytale

Men hvordan har så disse framtredende forfatterne tenkt at denne politiske unionen skal innføres? De skriver om «en kontinuerlig prosess mot politisk integrasjon i samsvar med EU-traktatene». Det er euro-speak, nytale. Er de ikke klare over at disse traktatene ikke har noen demokratisk forankring? Det er ingen EU-ledere som tør å legge Lisboa-traktaten ut til folkeavstemning. Europa skjelver når Cameron leker med tanken om å organisere en folkeavstemning om britisk medlemskap i EU. Og hvorfor det? Av den enkle grunn at EU-eliten regner med at de vil tape. På samme måte som det gikk skjelvninger gjennom hele EU-systemet da Papandreou antydet at det greske folket måtte få lov til å stemme over den økonomisk politikken som EU krevde gjennomført. Da ble han i realiteten avsatt av Nicolas Sarkozy og Angela Merkel og erstattet med en tidligere ansatt i finansbanken Goldman Sachs. De visste selvfølgelig at dersom det greske folket hadde fått lov til å stemme på vanlig demokratisk måte, så ville hele nedskjæringpolitikken blitt knust. I realiteten avskaffet de det greske demokratiet der og da. Siden har Hellas vært et protektorat direkte styrt av Troikaen: Det internasjonale pengefondet, EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken. Og den greske økonomien ligger i ruiner, mens folket synker ned i fattigdom.

Det de elleve forfatterne går helt utenom er at det finnes en sentralistisk elite i Europa som jobber på spreng for å skape en europeisk føderasjon. Denne eliten opptrer fullt og helt som finanskapitalens forlengede arm. Der Island som eneste europeiske land valgte å la bankene gå konkurs for å redde folket, har den europeiske eliten latt landene gå konkurs for å redde bankene. Denne eliten avskaffer nå folkesuvereniteten og demokratiet i Europa skritt for skritt, og er kommet langt i retning av å skape et føderalt Europa uten demokrati og uten folkelig mandat. De styringsorganene som de har skapt til erstatning for de nasjonale parlamentene har mindre legitimitet enn den franske stenderforsamlinga før revolusjonen.

Forfatterne vil ha en europeisk forbundsstat. Javel. Hva betyr det? Det må bety en person, en stemme på europeisk plan. I dag har hvert medlemsland en slags vetorett, slik at Hellas og Tyskland i prinsippet, men bare i prinsippet, har samme vekt i store saker. En europeisk forbundsstat må bety å avskaffe Hellas og omgjøre landet til et fylke i Det forente Europa. For å omskrive Hamlets ord til den norske prins Fortinbras: «Hva tror du grekerne vil si om det?»

En europeisk forbundsstat vil bety å avskaffe Frankrike. Legg ut det forslaget til folkeavstemning i Frankrike, og Front National vil dundre inn i Elyséepalasset med Marine LePen i spissen. Fortell Tyskland at Berlin vil bli en provinsby i et Storeuropa med hovedstad i Brussel. Foreslå for britene å nedlegge Det forente kongeriket Storbritannia. Prøv! Det finnes ikke en bookie i hele øyriket som ville gitt et slikt forslag en snøballs sjanse i helvete til å vinne fram.

Uansett hvor velment forfatternes forslag måtte være: det lar seg ikke gjennomføre på demokratisk vis. Det kan bare gjennomføres slik det nå gjøres, gjennom et snikende diktatur. Hvis det ble lagt fram til folkeavstemning i medlemslanda ville det være en lissepasning til fascistene og nazistene – for åpent mål.

Forfatterne har rett i premissene. Europa står på kanten av sammenbrudd. Det kan ende i blodige stammekriger som vil få krigene på Balkan på nittitallet til å virke som en tur i parken i forhold. Men konklusjonen deres er katastrofal. De har levert et velskrevet forsvar for diktatur.

Løsninga på krisa i Europa kan ikke ligge i å konsolidere et elitenes Europa uten demokratisk forankring. Det kan ikke være et Europa på finanskapitalens og det nye aristokratiets premisser. Det kan godt hende at et føderalt Europa er en god idé, men i så fall måtte det skapes nedenfra, og i så fall måtte det være et Europa som kvitter seg med finanskapitalens faktiske kontroll over europeisk politikk.

Da måtte det gjennomføres det som i Italia kalles en rivoluzione civile. Det kan hende at den europeiske oppløsninga er kommet så langt at revolusjonen må skje over hele kontinentet og ikke bare land for land. Et sosialistisk og demokratisk Europa ville kunne ha en mulighet for å takle de store problemene kontinentet står overfor.

——————–

Jeg tilbød denne artikkelen til Aftenposten, og de ville gjerne ha den hvis jeg reduserte den med 80%. Det ville i så fall være en helt annen artikkel. Kanskje skriver jeg den artikkelen også, vi får se.

Jeg tilbød også artikkelen til Klassekampen, siden de jo har satt Europa på dagsordenen. Svaret var: Ellers takk!

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, EU, krig, Opprør og merket med , , . Bokmerk permalenken.

13 svar til God beskrivelse – veldig dårlige svar

  1. Prowl McMagne sier:

    Ja takk!

  2. Jan Hårstad sier:

    Jeg kan ikke annet enn å le. Europa står på randen av stupet og verken Klassekampen eller Aftenposten vil trykke Pål S. utmerkete kommentar.Fortsetter denne praksisen med å krige mot alternativ tenkning,får eliten det akkurat som diktermanifestet beskriver: et totalt sammenbrudd og et balkanisert Europa i totalt kaos. For en tilstand vi har i Norge,hvor lenge skal dette vare?

  3. Erling Grape sier:

    Jeg synes du stiller utrolig mange gode spørsmål gjennom dine analyser og faktasammenstilling.
    Ufattelig (!?) at ikke Klassekampen vil være med å sette disse tingene på dagsorden.
    Hver og en av dine artikler fortjener en bred debatt.
    Dette nettstedet er mat for hjernen til den som forsøker å forstå hva som skjer i verden!

    Stå på!

  4. Erling Grape sier:

    Et lite tips:
    Personlig synes jeg forumet Verdidebatt hos Vårt Land er et av de bedre debattforumene selv om det går mye mer på livsynsdebatt og synsinger basert på kristent versus gudefritt livssyn, islam, Israel/Palestina og desslike. Jan Hårstad er jo en ivrig skribent der.
    Mulig at dette forumet ikke når like bredt som f.eks. Nye Meninger hos Dagsavisen, men på sistnevnte nettsted forsvinner innlegg veldig raskt dersom det ikke oppstår en heftig debatt rundt disse. Jeg tror at tilsvarende innlegg på Verdidebatt vil bli flittig kommentert, leve lenger og være lettere å finne og slik sett nå ut til et bredere publikum.

  5. Prowl McMagne sier:

    Idag morges rapporterte NRK nyheter på radio en notis om at Israel har bombet i Syria, 20sekunder maks, etterfulgt av en relativt lang reportasje om at norske biler blir stjålet og solgt i østeuropa. 3 minutter tilgjengelig. Biler solgt i østeuropa er vel en agurknytt som har gått igjen endel ganger i det siste, men hva er strategien med å «drukne» en slik nyhet som at Israel hisser til krig i russlan/irans forgård med agurker?

  6. Det er heldig du har denne bloggen så din viktige tekster kan bli publisert.

  7. Tor sier:

    I gode, gamle dager da jeg var med i Suf (ml) og seinere Rød Ungdom, blei det sagt mange fornuftige (og ufornuftige) ting. En av de fornuftige ting jeg husker, var det om å ha et riktig klassestandpunkt som fundament for sitt poltiske virke. Videre var det også noe om at når klassestandpunktet begynner å vakle og man henfaller til reformisme og det som verre er, faller hele greia sammen. Kan det være at det være skjedd noe med Klassekampens klassestandpunkt; jeg spør bare?

  8. Øyvind Johnsen sier:

    Jeg opplever at Klassekampen på lederplass sier akkurat det samme om Europa, men litt mindre skarpt, eller tydelig om du vil. Likevel i klart nok språk til at det er lett å oppfatte. Kanskje det handler mer om hvem som skriver enn hva som skrives, her? Fortsatt behov for å unngå det gamle stemplet som AKP-talerør?

    • psteigan sier:

      Jeg er nok en «katt i bland hermelinerna». Det passer ikke så godt med en ikke-angrende kommunist blant alle professores og teologer og statssekretærer. Det kan jo folk i maktposisjon begynne å tro at avisas tittel fortsatt betyr noe.

  9. Prowl McMagne sier:

    http://www.bbc.co.uk/blogs/adamcurtis/posts/PARADIABOLICAL

    Et tips til interreserte i gode artikler, Adam Curtis sin blogg..

  10. Tor sier:

    Synes det er fint at Klassekampen vil være et organ for hele venstresida (hvem det nå er), men synes det er ytterst betenkelig at de velskrevne og tankevekkende artikler av Steigan ikke får plass i avisa.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s