Tolfa, Vatikanet og Pazzi-sammensvergelsen

Det er så mye snakk om konspirasjonsteorier for tida, både reelle og innbilte. Derfor skal jeg i dag glede mine lesere med fortellingen om en høyst virkelig sammensvergelse i sammensvergelsenes hjemland, Italia. Den kalles bare Pazzi-sammensvergelsen og utspilte seg på slutten av 1400-tallet. Og paven var naturligvis tjukt oppe i det hele. Dessuten spilte den landsbyen der denne teksten skrives en ikke helt uvesentlig rolle.

Tolfa ligger på en klippe nordvest for Roma

Tolfa ligger på en klippe nordvest for Roma

Landsbyen Tolfa
Tolfa er en landsby som ligger 50 kilometer i luftlinje fra Roma. På riktig klare dager, helst når vinden står fra nord og feier all varmedis unna kan vi se kuppelen på Peterskirken med det blotte øyet. I dag spiller Tolfa ingen økonomisk rolle i Italia. Da var det helt annerledes i renessansen.

Roma sett fra Tolfa med kraftig telelinse

I 1462 ble det funnet alun i Tolfa-fjellene. I datidas samfunn fikk det en økonomisk betydning som nesten kan sammenliknes med funnet av olje i Nordsjøen fem hundre år seinere, og det ble starten på et gruveeventyr som varte et par hundre år.
Alun ble brukt i nesten alle de viktige renessanseindustriene, stort sett som en katalytt, altså et hjelpestoff for ulike prosesser. Det gjaldt lærindustrien, glassproduksjon, tekstilindustrien, papirindustrien osv. Etter Konstantinopels fall til muslimene i 1453 var Vatikanet blitt avhengig av leveranser av alun fra erkefienden for å kunne farge tøyer med mer. Hele det kristne Europa hadde det samme problemet. Men med de rike funnene i Tolfa-fjellene var problemet løst, og ikke bare det, men siden funnet ble gjort nær Roma i et område kontrollert av paven, ga det også store inntekter til Vatikanet.
Da alunet ble funnet var den gamle Sankt Peter-basilikaen i Roma svært forfallen, og det var bestemt å rive den. Men arbeidet sto stille et halvt århundre, helt til 1503 da den endelig ble revet for å gi plass til den nye kirken. Etter hvert skulle Bramante, Michelangelo og Bernini på hver sine måter bidra til å gjøre kirken til den praktbygningen den er blitt. Til dette trengtes en enorm kapital, og her kom inntektene fra Tolfa godt med. Det var nettopp på 1500- og 1600-tallet at gruvene hadde sin blomstring og da gruvearbeidere fra hele Italia og tusenvis av slaver fra Tyrkia utvant alun i Tolfa-fjellene.
Handelen med alun gikk via Toscana og Amsterdam og inntektene var med på å fylle pengekistene til de nystiftede bankene der. Verdens eldste nåværende bank, Monte dei Paschi di Siena, som nå er oppe i en svær politisk og økonomisk skandale, ble grunnlagt i 1472, og har høyst sannsynlig dratt nytte av pengestrømmen som fulgte med Tolfa-alunet.
Paven brukte også Tolfa-gruvene i sitt politiske maktspill. I Firenze var det brødrene Giuliano og Lorenzo de’Medici som hadde makta. Deres rivaler var blant annet familien Pazzi. (Pazzi er helt opplagt et sopranome, et kallenavn. Pazzo betyr en gærning. Familien ble altså kalt Gærningene!) De var alliert med pave Sixtus IV (som grunnla Det sixtinske kapell). Paven hadde kjøpt en strategisk viktig eiendom rett foran nesa på Mediciene, og dette kjøpet var finansiert av Pazzienes bank. Som en belønning for denne tjenesten ga paven Pazzi-familien monopol på Tolfa-alunet, samt å den svært lukrative oppgaven med å forvalte pavens inntekter. Dette styrket Pazziene i deres rivalisering med Mediciene.
Søndag 26. april 1478 mente Pazziene at tida var inne. Under høymessa, for øynene på

Leonardo da Vincis tegning av en av attentatmennene etter at han ble hengt (1479)

10.000 mennesker angrep Bernardo Bandi og Francesco de’Pazzi Giuliano de’Medici og stakk ham 19 ganger med kniv, slik at han blødde ihjel på gulvet i katedralen, mens Lorenzo unnslapp med alvorlige, men ikke livstruende skader.
Attentatmennene ble tatt og drept, og alle Pazzi-familiens eiendommer i Firenze ble konfiskert. Og slik endte den sammensvergelsen. De fikk altså ikke nyte inntektene fra Tolfa så lenge, men det gjorde til gjengjeld paven og bankierene i Toscana.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s