Det mest ekstreme i dag er fortsatt kapitalisme

Dagbladet har spandert ei helside på såkalt venstreekstremisme i Norge. Siden de ikke har noen fakta å bygge på, blir det de gamle, resirkulerte påstandene. Jeg sendte et svar til Dagbladet, men de syntes det var for langt. Her er det i sin helhet. Jeg vil gjerne ha leserkommentarer. I en så ekstrem verden som vår synes jeg det er ganske sprøtt å kjøre 25. reprise på disse greiene framfor å se på vår ekstreme verden av i dag. Kommentarer?

 akp

Det mest ekstreme i dag er fortsatt kapitalisme

John Olav Egeland har resirkulert en av sine gamle artikler om «venstreekstremisme» i Dagbladet 11. februar og illustrerer den kledelig med et halvsides bilde av Steigan og Allern fra 1975. Og en ting skal jeg gi Egeland rett i: de brillene og den vesten jeg hadde på det bildet var ganske ekstreme. Ellers preges artikkelen av at Egeland har blitt gammel og ikke har noe nytt å tilføre. Han gjør ikke en gang et forsøk på å definere det viktigste ordet i artikkelen, nemlig ekstremisme.

Skal det ha noen mening å snakke om ekstremisme, så må man jo forholde seg til virkeligheten.

Det Egeland ikke makter er å se at verden rundt ham er blitt ganske ekstrem. I Europa i dag kastes titalls av millioner mennesker ut i arbeidsløshet og ekstrem fattigdom. Spania har like mange arbeidsløse som Tyskland hadde rett før Hitlers maktovertakelse i 1933. I Hellas er lønninger og pensjoner i fritt fall. Sjukehusene har ikke medisiner, desinfeksjonsmidler eller bandasjer. Byggevirksomheten falt med 66,6% fra 2011 til 2012. Dette skjer fordi en bitte liten finanselite sørger for at EU-toppene tvinger gjennom en politikk der statskassene i land etter land ranes til fordel for den samme finanseliten. Island valgte å la bankene gå konkurs for å redde folket. Europa ellers lar folket gå konkurs for å redde bankene. Dette er virkelig ekstremisme. Det er en politikk uten demokratisk forankring og til fordel for bare 0,01% av befolkninga, de superrike. Denne politikken kan drive Europa ut i nye kriger eller fascisme. Den gjennomføres ikke av voldsromantikere, men av dannede og høyt utdannede mennesker i dyre dresser og drakter.

I min levealder har menneskeheten, og da først og fremst de rike landa, forbrukt mer enn en fjerdedel av all den olja som noen gang har eksistert på jorda. Dette truer med å ødelegge klimaet for kommende generasjoner. På samme tid har de rike landa forbrukt store deler av lagerressursene på planeten, slik at framtidige generasjoner vil stå overfor desperat knapphet. Verdenshavene tømmes for fisk, ferskvannet blir en knapphetsressurs og dyre- og plantearter utryddes i så stort tempo som det har skjedd på jorda på 60 millioner år. Det som er virkelig ekstremt i dag, Egeland, er å gå inn for at denne rovdriften kan fortsette. Det er ekstremt fordi det setter hundrevis av millioner menneskers liv og helse i fare. Og det er ekstremt fordi det ødelegger jorda til fordel for en forsvinnende liten overklasse. For aldri noensinne har rikdommene vært så skjevt fordelt som i dag. En sveitsisk studie viste at 147 multinasjonale selskaper kontrollerer 40% av storkapitalen i verden, de fleste av dem finansselskaper som igjen kontrollerer både sentralbanker og regjeringer. Som multimilliardæren Warren Buffett sa: Det pågår en klassekrig der ute, og det er min klasse, de superrike, som vinner. Det som virkelig er ekstremt er å gå inn for at denne superrike eliten skal få lov å fortsette sitt kasinospill med jordas ressurser for å berike seg.

Det siste tiåret har Norge deltatt i to kriger som ikke har hatt noe med å forsvare vårt land å gjøre. Vi dreper afghanere til glede for USA og det korrupte Karsai-regimet og vi deltok sammen med NATO i krigen for å ødelegge Libya. Våre allierte i Libya var noen av verdens aller mest undertrykkende diktaturer, slik som Qatar og Saudi-Arabia. Og NATOs og Norges infanteri i Libya var islamske jihadister, som nå gjør sitt beste for å innføre sharia og religiøst diktatur over hele Nord-Afrika. Det var disse våre allierte som væpnet terroristene i In Amenas. Det virkelig ekstreme i dag er å føre sånne kriger, som samtlige stortingsrepresentanter støttet da de gikk inn for krigen mot Libya. Og hadde det ikke vært for at Russland og Kina hadde lagt ned veto, så hadde vel Norge vært med på å ødelegge Syria også sammen med arabiskfinansierte jihadister. Utenriksministeren uttrykte i alle fall stor glede da USA og Tyskland plasserte angrepsvåpen på den syriske grensa.

Så hvis Egeland virkelig hadde vært ute etter å bekjempe ekstremisme av i dag, hadde han hatt mye å ta fatt i. Sjøl er jeg moderat. Jeg ønsker å avskaffe dette barbariske kapitalistiske systemet så fort og fredelig som mulig og erstatte det med et fellesskapssamfunn der ingen kan berike seg på andre menneskers arbeid.

Pål Steigan

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Miljø, Opprør og merket med . Bokmerk permalenken.

24 svar til Det mest ekstreme i dag er fortsatt kapitalisme

  1. propagiteurs sier:

    Det vart etterlyst på ein facerntråd, av andre, at du forklarte nærere kva du faktisk meinte med «å avskaffe dette barbariske kapitalistiske systemet så fort og fredelig som mulig». Den fyrste tanken var at å avskaffe barbariet var fyrste prioritet, medan so fort og fredeleg SOM MOGLEG kom i neste rekkje. Men utsegna er verkeleg ganske tvetydig – sett av so fort som mogleg og so fredeleg som mogleg ikkje av naudsyn vil vere like enkelt å samføre i praksis. Kva vil då vektast mest – farta eller freden?

    • psteigan sier:

      Det er kapitalismens ekstreme rovdrift som har gjort tempo til et viktig punkt. Kapitalismen har ganske riktig lykkes med en enorm vekst i seksti år, men jorda, derso den skal være rimelig beboelig, tåler ikke denne veksten. Vi står overfor en serie økologiske vippepunkter (forklar i boka mi, Sammenbruddet) som vil bli nådd i dette århundret. Sammenbrudd i energisystemene, i vann- og matforsyning er overhengende sannsynlig innen en generasjon. Dvs. for mange skjer det alt nå. Hvor fredelig det blir avhenger av «the 1% community», den bittelille eliten som sitter med makta. Nå bruker de unntakslover og opprørspoliti i Hellas for å tvinge gjennom en politikk som ikke har folkelig mandat og som ødelegger landet til fordel for bankene og deres eiere. Det lover jo ikke godt. Men sto det til meg, bør man bare stille og fredelig ta fra dem makta og si at dere har hatt deres tid. Det er urimelig at dere får fortsette å ødelegge planeten. Men bli så gjerne med på det kollektive arbeidet for å rydde opp i skadene og skape et bærekraftig samfunn.

  2. roarsorensen sier:

    Det som nok i manges øyne gjør deg ekstrem, Steigan, er at du vil «avskaffe» et politisk og økonomisk system som har vært mer vellykket enn noe annet i klodens historie. Aldri har det vært mer fred på jorden enn i dag, og aldri har så mange hatt det så godt økonomisk. Til og med i Kina har kapitalismen løftet millioner ut av fattigdommen.

    Det du gjør, er konsekvent å peke på negative ting, aldri noen positive (som at kapitalismen kan rose seg av å ha utryddet sykdommer som bare for en generasjon siden tok livet av millioner av mennesker, spesielt i fattige land), og egentlig er de negative tingene du nevner også ganske udokumenterte og tvilsomme. Dette er ikke katastrofer; det er problemer som må løses og vil bli løst, slik kapitalismen alltid har løst slike problemer. Bruker man får mye, vil det alltid bli kriser. Det vet enhver som har prøvd å få et familiebudsjett til å gå opp.

    At de superrike vinner, er ikke noe nytt; det har de gjort i hundrevis av år. Men det faktum at de vinner, fører også til at millioner av fattige og folk i middelklassen også får det bedre. De superrike er og har alltid vært det nødvendige lokomotivet. Spør deg selv hvor mange arbeidsplasser Bill Gates og Steve Jobs har skapt og hvilke verdier de har tilført menneskeheten. Er det noe galt i dette?

    Det er vel også ganske ekstremt å ville innføre et politisk system (et «fellesskapssamfunn» – en evfemisme for et kommunistisk diktatur) som i en mannalder har ligget og råtnet på historiens skraphaug etter å ha vist seg fullstendig ubrukelig og livsfarlig.

    Og hvis du virkelig mener at du vil ha et samfunn eller et system «der ingen kan berike seg på andre menneskers arbeid», da graver du et bunnløst, mørkt hull for hele menneskeheten og jordkloden, for det er nettopp dette systemet som har skapt alle sivilisasjoner.

    • psteigan sier:

      Jeg har mange ganger sagt at kapitalismen har skapt en produktivitet og fantastiske produktivkrefter som ikke noe annet system i verdenshistorien. Men dette har skjedd gjennom å utbytte de to eneste kildene til verdi, naturen og den menneskelige arbeidskrafta. Nå er dette kommet til et punkt der veksten blir vekstens egen fiende. Kapitalismen stanger mot yttergrensene av hva som er mulig. I min levealder har man brukt en fjerdedel av all olje på jorda og man klarer ikke lenger å holde veksten oppe. Nye seksti år med samme uttak av primærenergi er en umulighet. Ja, sjøl ti år til med samme tempo er ute av frågan. Kapitalismen hadde sin gullalder fra 1945 til 1970. Etter det har mye gått på halv tolv. Og nå øker ikke velferden lenger i de kapitalistiske landa, den faller. Les min dokumentasjon i boka Sammenbruddet.

  3. Øivind Armand Halvorsen sier:

    Jeg syntes ikke du skal ta det tungt at den tids briller og vester så ut som de gjorde. (He he!)
    » Nå er dette kommet til et punkt der veksten blir vekstens egen fiende. Kapitalismen stanger mot yttergrensene av hva som er mulig» Det er nettopp dette som er kjernen i det hele. Det er også dette som folk må forstå om vi skal ha muligheten til å avverge katastrofen som truer våre barn og barnebarn. At kapitalens advokater kjører i sine gamle spor er vel ikke overraskende. Fetisjismen eller hyllesten til de rikeste kan bare bero på kunnskapsløshet. Noen vil rett og slett ikke se. Noen har ikke utviklet seg. De har rett og slett ikke fulgt med i hvordan tingene forandrer seg Jeg spør meg selv hvordan det fremdeles er mulig å hylle dette systemet!
    Det var egentlig dristig av deg når du kaller løsningen Kommunisme 5.0 Jeg leser for tiden din bok for andre gang. Syntes du har fin dekning for dette, men antikommunismen og dens propaganda har satt ganske harde spor i nordmenns bevissthet. Jeg merker hvordan folk blir engstelige og helst ikke vil snakke om hverken miljøødeleggelsene eller det økonomiske systemet. Egentlig et uttrykk for at de forstår at systemet ikke fungerer demokratisk. Politistaten ligger på lur bakerst i folks bevissthet. Selv har jeg nå blitt en gammel mann. Men jammen er telefonen avlyttet! Det må være noen som har for lite å gjøre. (Det positive er jo at denne praksisen gir noen ekstra arbeidsplasser (He he!)
    Stå på Steigan! Det er en glede hver gang du kommer med nye innlegg!

    • psteigan sier:

      Hei Øivind

      Tak for god kommentar. Jeg setter veldig stor pris på at folk har glede av det jeg skriver. Jeg har jo fulgt med på utviklinga i noen år og sett hvilken vei det går, men nå går det så fort og det er mulig å begynne å ane konsekvensene, så nå måtte jeg bli mer aktiv. 230 artikler på halvannet år er en voldsom aktivitetsøkning fra min side. Jeg jobber så godt jeg kan med dokumentasjonen, dels fordi jeg vil ha solid fundament for alt jeg skriver og dels fordi jeg vil at andre skal følge etter meg, bruke kildene mine og gå videre.

      Jeg lurte naturligvis på om det var klokt å bruke Kommunisme 5.0, men jeg mener at jeg kan argumentere for det, og jeg ser spirer av den «ny-kommunistiske» grasrotbevegelsen rundt omkring i verden. Som jeg sier: de får kalle det hva de vil, men det er et fellesskapssamfunn uten profittakkumulasjon vi snakker om. Den døra er i ferd med å stenges.

  4. Kari Elisabet Svare sier:

    Jeg ser mye av det du kommenterer med nokså like øyne, uten å ha en politisk ideologi i bagasjen. Føler meg litt fremmedgjort for enkelte kommunistiske begrepsforklaringer.
    Men takk, for at du graver opp dritten. Jeg har jo vært her ei stund og følger stadig bedre med, fordi utviklinga er skremmende og tempoet skrus opp mens verden er rammet av en slags blindhet. Mye uskyld er gått tapt, dessverre, men hvordan når vi fram? Hvordan får vi andre med? Og hva setter vi i stedet? Helt konkret?
    Selv henviser jeg til barndom og ungdoms år da vi hadde et sosialt demokrati som faktisk funket. Skoler, sykehus, veier, gamlehjem. Vi fikk hjula til å gå rundt, de aller fleste hadde nok, godene utjevna seg, inntil oljefeberen tok oss, og nå stiger feberen. Alle vet at på et tidspunkt går feber over i delirium, men av forskjellige grunner kan eller vil de fleste ikke se realitetene.

    Jeg bruker fakta du finner i ting jeg selv skriver og er glad for jobben du gjør. Men som det er står vi på forskjellige hushjørner og bjeffer. Hva med konkrete løsninger? I enkeltsaker som: Om vi skal kunne kalle oss en fredsnasjon, må vi legge ned norsk våpenproduksjon. Vi kan kreve folkeavstemning i enhver situasjon hvor landet ikke er truet når stortinget vurderer å ta Norge inn i nye kriger. Vi kan kreve forbud mot at toppledere har lov til å innvilge seg selv pensjoner og lønn etter eget forgodtbefinnende, det har jo gått mote i den slags, selv om det er dypt umoralsk.

    I mange slike enkeltsaker tror jeg det går an å få mange med seg, og at internett kan benyttes til nettopp det, men hvem gjør det? Vi har ikke tid til å vente på politiske løsninger. De bittesmå grønne og røde, som kan hende kunne gjort forskjell, vil ikke få flertall til å gjennomføre sin politikk i tide. Her må tenkes nytt. Her må handles annerledes. Mønster kan brytes, og det må til. Vi som ser må overse små ulikheter og meningsforskjeller og stå sammen.

    Min siste bok er et innspill. Nå ser jeg etter noen som vil trykke den og hjelpe den ut i verden, men selv det er vanskelig i ei tid da utgivelser velges etter inntjeningsmuligheter. Gode tips og fødselshjelp tas imot med takk.

    • psteigan sier:

      Hei Kari

      Det gleder meg at du kan bruke noe av det jeg skriver. Det er noe av hensikten med den jobben jeg gjør.
      Det trengs også konkrete handlingsalternativer her og nå, og noen er allerede i gang. Jeg synes jo både kampen mot EØS og mot sjukehuspolitikken i Norge er to svært viktige kamper i dette perspektivet. Men det trengs mye mer. Slik jeg ser det er det først nødvendig å skape en kritisk masse, altså såpass mange mennesker som skjønner poenget og slutter seg til arbeidet med å spre denne forståelsen. Da vil vi få en kjedereaksjon. Og da vil de viktige sakene komme på dagsordenen.

      Men jeg skal jobbe mer med dette.

  5. Ivar Jørdre sier:

    Som eit motsvar til roarsorensen, som er ei stor kapitalisme-tilhengar, og som ei hyllest til Øivind Armand Halvorsen som ber oss andre om å stå på, postar eg her eit stykje eg har teke frå min eigen blogg: http://ivarjordre.wordpress.com/
    Til slutt: Karl Marx skreiv som ung: Det kapitalistiske industrisamfunnet ødelegger menneskets ånd! Arbeiderklassen blir hindret i å utvikle sin menneskelighet når det arbeides tolv timer om dagen i fabrikken.

    Kapitalismen gjer oss framande

    Posta den desember 18, 2012
    Kapitalismen er som system inne i si mest djupe strukturelle krise historisk sett sidan den verdsomspennande depresjonen på 1930-talet, som byrja i USA. Den noverande krisa tok til for fleire tiår sidan og har gradvis utvikla seg med oppblåst finanskapital og ekspanderande gjeld for både real- og finansøkonomien. Krisa har sitt grunnlag i overproduksjon av varer i kapitalismen og ikkje i finansmarknaden. Krisa no kan vise seg å vera langt alvorlegare enn depresjonen var på 30-talet.

    Denne globale kapitalismen som meir og meir ser ut til å ga på eit høggir mot stupet, og som ikkje let seg stagge av noko “restaurering”, gjer også noko med menneska: Om framangjeringa i kapitalismen. Me som seljarar av vår eigen arbeidskraft til kapitalen vert objektivisert og vert ei “vare”. I arbeidssituasjonen vert produktet ein arbeidar produserar skild frå arbeidaren, avdi det er kapitalisten som eig produktet og kontrollerar produksjonsprosessen. Produktet framstår difor for arbeidaren som noko “framand”, og som ho eller han ikkje har kontroll over. Marx snakkar om to former for framangjering: Om framangjering i ånden eller det sosiale, og om materiell framangjering (i produksjonen). Det nye med Marx var at han såg at den åndelege framangjering hadde eit grunnlag i den materielle framangjering.

    I dette ligg også ei mellommenneskeleg framangjering som har ulike uttrykk. Døme kan være at andre mennesker vert sett på som snyltarar eller “belastningar på samfunnet”, som fiender, eller som “framankulturelle”. Denne framangjeringa oppstår både mellom arbeidar- og herskarklasse, men også innanfor klassane. I påstandane, om at innvandrarar (les: folk frå fattige land, såkalla uland) som kjem til Noreg har mykje av skulda for ting som går gale, ligg nettopp dette paradokset: I staden for å sjå kritisk på kapitalismen sine mekanismar, “skyt” ein på sine medmenneske. Nemleg på sine like vanlege søstre og brødre, berre det at dei kjem frå andre himmelstrøk og kulturar. Dei er like opptekne av å få eit verdig liv som me “opphavlege” kvite norske er det. Om nokon prøver seg med kriminalitet, så er dei få, akkurat som dei frå vår “kvite bakgård” er få. Slik syndebukkjakt er nettopp det makta og eliten i eit samfunn vil ha, for då slåst me oss i mellom og ikkje mot (over)makta.

    Ei skikkeleg analyse av kva det kapitalistiske system kan gjere med medkjensle, solidaritet og deltaking, er truleg noko av det viktigaste me kan gjere frametter. Dei av oss som håpar på folkeleg deltaking på brei front som vil gjere verda til ein betre stad å vera ved å endre systemet, har mange utfordringar. Det er viktig å prøve å setje søkeljos på utrettferd og feiloppfatningar, som er ein lang veg å ga. Likevel er det å håpe at me kan få fleire med til å tenkje meir gjennom i kva retning menneska er på veg og om dagens kart stemmer med det globale terrenget.

    Ivar Jørdre

  6. Joar Stegane sier:

    Å hevde at kapitalismen har fått Kina ut av fattigdommen er jo alldeles historielaust. I min ungdom og i tida før, var Kina det store hungerslandet. Det var Mao og systemet hans som fekk Kina ut av hungersnauda og på veg mot sosialismen.

  7. psteigan sier:

    Helt enig, Joar. Fundamentet i jordbruket, infrastrukturen oh industrien ble skapt under Mao. Det er riktigere å si at privatiseringa etterpå har kapitalisert de verdiene som ble skapt under sosialismen.

    • Morten Bendiksen sier:

      Selvfølgelig, når Mao beordret bønder fra jordene og inn i fabrikkene, så skapte det sikkert rikdommer for de som lever i dag. For det var jo hele poenget, å skape rikdomer for noen, uansett om man må “knuse noen egg”. Men enorme mengder av de som levde da døde, og uansett, å beordre folk inn i fabrikker kan jo umulig sies å være i deres beste interesse. Det finnes ingen så stor hungesnød i Kina som etter denne revolusjonen. Men, etter at man har drept en stor del av de fattige og tatt fra dem det lille de hadde og delt på resten av befolkningen, så vil jo resten av befolkningen selvfølgelig oppleve en, i hvertfall kortvarig, forbedring i kår. Jeg synes for så vidt det er helt greit også, det eneste jeg ikke klarer å forstå er at slike tiltak er så populære blandt de som kommer til å rammes hardest av dem. Akkurat det er det som gjør meg kvalm.

  8. roarsorensen sier:

    Mener dere virkelig at privatisering ikke er et av kapitalismens nyttigste og viktigste redskaper?

  9. Ivar Jørdre sier:

    Det er heilt klart at privatisering er eit av kapitalismens nyttigaste og viktigste reiskapar, for kapitalismen sjølv! Ikkje for folket som produserar for kapitalen! Eksempelvis prøver nyliberalismen på to måtar å styrke den private sektor og den private eigedomsretten. For det første ved generelt å auke privatkapitalens friheit, og dermed konsolidera magt. Dette vert sikra gennem liberalisering eller deregulering af kapitalen. Soleis at han kan flytte seg fritt frå land til land, og soleis at han innanfor landets grenser kan handle ubunde av demokratisk kontroll.

    For det andre vil den private sektor styrke seg, og den offentlege sektor verte svekka. Dette m.a. ved å direkte overføre egedomsrett – og dermed kontroll – til private virksomheder som før var offentlege. Denne nyliberale privatiseringa ser ein både i Noreg og i Kina. Ulikheitene vert større og utnyttinga av arbeidskrafta hardare. Er det det du Roar synes er så fantastisk?

  10. roarsorensen sier:

    Ja, det er fantastisk, og det er ikke noe å diskutere engang. Dere fokuserer utelukkende på «mulige katastrofer» og prøver desperat å finne noe negativt ved at 800 millioner mennesker er blitt løftet av fattigdommen bare i Kina siden 1990 – mye takket være denne privatiseringen og aksepten for kapitalistiske metoder.

    http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3797494.ece

    «Bare i Kina har middelklassen økt med 800 millioner personer siden 1990. Fremveksten av en middelklasse setter i gang en rekke selvforsterkende forandringer i økonomi og politikk. De er mer krevende kunder som styrker innovasjon og nytenking i næringslivet. Dette skaper i sin tur ny vekst som øker middelklassens inntekt og antall.

    Men det går dypere enn som så. ADB viser til omfattende forskning basert på store datamengder. Den viser at en stor middelklasse i et land gjør det lettere å bli enige om å styrke offentlig utdanning, offentlig helsevesen, samferdsel og strømforsyning.»

    • Morten Bendiksen sier:

      Må si meg enig med deg. Disse kommunistene klarer ikke å se forbi sin egen avsky for forskjeller. Det hele er meget enkelt. De synes det er bedre om alle har det likt, enn om folk generelt har det bedre men forskjellig. De vil ikke inrømme dette, så de pakker det inn i et tonn med propaganda og skjellsord som «utnytting», for at folk skal bli forvirret om hva som egentlig er situasjonen. Innerst inne vet de at de fleste mennesker heller vil ha et godt liv enn å leve etter slike moralistiske begrep tatt ut av løse luften (eller egentlig fra religion), så slik må de nødvendigvis oppføre seg.

  11. Joar Stegane sier:

    Korleis kapitalismen fungerer og gjer folk fattige og fortvila er jo stoda i EU og Europa eit lærestykke for oss.

  12. Som jeg har skrevet her før: jeg synes du underminerer din egen argumentasjon mot den livstruende globaliserte kapitalismen med ditt forsøk på å relansere kommunismen som et framtidig system for samfunnsorganisering. Stadig flere er i ferd med å innse at utbyttingen av naturressursene, forbruksveksten og folkeveksten er i ferd med å ødelegge vår egen framtid. Men frykten for å bli deportert til framtidige kommunistiske tvangsarbeidsleire, som vi har en kollektiv hukommelse fra, er antakelig enda større enn angsten for å dø av et hypotetisk sivilisasjonssammenbrudd. Det ene vet vi hva er, det andre klarer vi ikke forestille oss.
    I hvert fall klarer åpenbart ikke John Olav Egeland å forestille seg at det går mot et sammenbrudd. Jeg tror knapt noen klarer å forestille seg hva et reelt, globalt sammenbrudd vil medføre. Og i den grad vi prøver, så lammes vi av innsikten i at det neppe finnes realistiske alternativer. Kommunismen var et storstilt og sympatisk ideologisk prosjekt i utgangspunktet, men de som prøvde å sette ideologien ut i livet «glemte» den menneskelige faktor: Hva skulle de gjøre med de som strittet i mot, opponentene, dissidentene? Svaret kjenner vi: leirene, henrettelsene, flyktningene.
    Jeg sjøl vet ikke annen råd enn å bidra i smått og stort til å framskynde sammenbruddet. Jo mer langvarig seigpiningen blir, jo verre blir konsekvensene. Jeg har ingen tro på politikken og ideologien – politikken er i dag primært et instrument for å avverge/utsette sammenbruddet, og de alternative ideologiene er eventyr som gjør oss blinde for livets realiteter.
    I en viss forstand er du den største realisten av alle, Pål Steigan – og samtidig den største eventyrfortelleren. Du varsler storm og uvær, men lover at du skal styre skuta vår trygt mot land, dersom du sjøl får være kaptein og bestemme kursen ved hjelp av ditt eget verdenskart.
    Det som skjer nå er starten på en tragisk epoke i menneskehetens historie. Det beste vi kan håpe på er at skuta holder seg flytende lenge nok til at stormen stilner av, og at de gjenlevende på Noahs ark en dag kan stige i land på ei ennå ukjent og navnløs øy.

    • Jeg innser at formuleringen «…dersom du sjøl får være kaptein og bestemme kursen ved hjelp av ditt eget verdenskart» er unødig ironisk. Jeg tror ikke nødvendigvis at du ønsker å være kaptein på skuta, men jeg føler meg nokså sikker på at kritikerne dine mistenker deg for å ha ambisjoner i den retning.

  13. Tilbaketråkk: De ti mest leste i år | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  14. Tilbaketråkk: Overraskelse: systemkritikk i valgkampen! | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  15. Tilbaketråkk: Radikalisering – hvilken radikalisering? | Steigan blogger

  16. Tilbaketråkk: Radikalisering – hvilken radikalisering? | steigan.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s