SV medansvarlig for krigsforbrytelser

SVs Thor Egil Braadland vil ikke diskutere Libya-krigen mer med meg, og det kan jeg forstå. Han har svært dårlige argumenter.

Han skylder på at andre partier har uthult grunnlovens bestemmelser. Men det fratar ikke SV et sjølstendig ansvar. SV kunne ha forlangt stortingsbehandling, men gjorde det ikke, og var dermed med på en ytterligere undergraving av og brudd på grunnloven. SV kunne ha sagt nei til krigen, og dermed stått fram som et fredsparti.

I stedet valgte partiet å støtte en krig med usanne påstander. SV og Kristin Halvorsen er dermed medansvarlige for de krigsforbrytelsene som ble begått av NATO og NATOs allierte i krigen.

Jeg spurte om Braadland ville støtte et krav om uavhengig granskning, og da viser han til at Snorre Valen har krevd at NATO skal granske sin egen krig. Fra når begynte SV å regne NATO som uavhengig? Og når fikk SV en så bunnløs tillit til NATO at de tror at en gransking i NATOs regi vil være noe verdt? Kan dere ikke like gjerne be mafiaen granske Italias svarte økonomi?

Pål Steigan

Hans Ebbing (SV) skriver i Klassekampen 25. mars at:

«Med sin tilslutning til Libya-krigen har SVs ledelse ikke bare brutt folkeretten eller en restriktiv fortolking av Grunnloven med hensyn til vilkårene for å gå til krig, men også brutt «fredspartiet» SVs eget politiske program.»

Les også: Torpedonasjonen Norge.

Dette innlegget ble publisert i krig og merket med , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til SV medansvarlig for krigsforbrytelser

  1. Tilbaketråkk: Edvard Vogts anmeldelse av utenriksministeren og forsvarssjefen | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  2. Ola Bog sier:

    Om de mest alvorlige forbrytelser ..

    «En forbrytelse er, etter alminnelig språkbruk, en handling som er straffbar. For de fleste norske jurister er strafferett ensbetydende med norsk lovgivning og rettspraksis som gjelder straffbare handlinger begått i Norge. Ser man verden utenfra, er andre typer kriminalitet et dominerende trekk i mange land og mellom land.

    Hvilke forbrytelser som er de mest alvorlige, er et kulturelt spørsmål. Svaret beror på verdioppfatninger som varierer med tid og sted og fra person til person. I De mest alvorlige forbrytelser analyserer forfatteren innholdet i reglene om straff for handlinger som i folkeretten og i mange nasjonale rettssystemer, herunder det norske rettssystemet, er ansett å være blant de mest alvorlige internasjonale forbrytelsene:

    * Aggresjonsforbrytelsen
    * Folkemord
    * Forbrytelser mot menneskeheten
    * Krigsforbrytelser
    * Terror
    * Tortur
    * Bruk av masseødeleggelsesvåpen, herunder atomvåpen

    Felles for de syv forbrytelseskategoriene er at de omfatter drap, vold og ødeleggelse av materielle verdier, som oftest i stor skala.

    Forfatteren analyserer innholdet i reglene om straff i norsk rett og i folkeretten. Han behandler også spørsmål som gjelder forekomsten av forbrytelsene, historisk og i dag. Strafferettslige sider ved norsk deltakelse i angrepet på Jugoslavia (Kosovokrigen, 1999), angrepet på Afghanistan (2001) og Irak-krigen (2003) og Aker Kværners arbeid på Guantanamobasen (1993–2006) drøftes inngående.

    Et hovedfunn er at politiske og andre ledere, også norske ledere, i betydelig utstrekning begår de mest alvorlige forbrytelser og at de bare unntaksvis blir strafforfulgt. Avslutningsvis drøfter forfatteren hva som kan gjøres for å redusere forekomsten av de mest alvorlige forbrytelser.»

    Ståle Eskeland: «De mest alvorlige forbrytelser», Cappelen Damm 2011.
    http://www.cappelendamm.no/main/katalog.aspx?isbn=9788202353575&f=10108

    Anbefales.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s