Jeg fikk et vanskelig spørsmål her om dagen. Det lød sånn: – Pål, nå mister fagorganiserte over hele Europa hevdvunne rettigheter, tariffavtaler blir revet i stykker som verdiløst papir, lønningene stuper, folk mister jobben og pensjonen. Og folk kastes ut i fattigdom og elendighet. Hvorfor er ikke protestene kraftigere?
Raseriet er der
14. november 2012 gjennomførte 25 millioner fagorganiserte i mange europeiske land den første internasjonale generalstreiken mot krisepolitikken. Millioner av folk var ute i gatene og demonstrerte. Talene og parolene gjenspeilte et voldsomt raseri mot de styrende og den økonomiske politikken som nå tres ned over hodene på folk over hele kontinentet.
Valget i Italia var et protestvalg der over halvparten av velgerne i en eller annen form stemte imot nedskjæringspolitikken. Bare sosialdemokratene i Partito Democratico (PD) hadde tatt klart stilling for Troikaens nedskjæringsdirektiver, og de fikk bare 29% av stemmene. (Valget ble avsluttet 25. februar og fortsatt 20. april har ikke Italia klart å få seg noen regjering.)
På gata i Italia er raseriet og avmakten til å ta og føle på. I utgangspunktet har ikke politikerne noen høy status i folkemeningen. Det vanligste utsagnet er sono ladri tutti, de er tjuver alle sammen! Og det stemmer stort sett også. Korrupsjonen og uhederligheten er satt i system, og den er størst på toppen, der samtlige partier som satt i parlamentet, også de såkalte «venstrepartiene», har vært med på å gjøre italienske parlamentarikere til de mest priviligerte i Europe, ja kanskje i verden. Jeg kom i diskusjon om dette med en småhandler på markedet og vi utvekslet meninger om den politiske elendigheten i Italia. Det falt meg naturlig å gjenta munnhellet sono ladri tutti, med tilføyelsen: de burde ha vært satt i fengsel. «I fengsel?» ropte småhandleren. «Vi burde ha buntet dem sammen på torget og satt fyr på dem alle sammen i et digert bål.»
Savonarola ble brent på bålet i Firenze i 1498 etter at han prøvde å gjøre Firenze til et teokrati med brodd mot de rike.
Jeg fortalte mine venstreorienterte venner om denne episoden. De er også rasende på politikerne og korrupsjonen, men da de hørte denne reaksjonen, ble de betenkte. Hvis ikke det oppstår et virkelig anti-kapitalistisk alternativ til den rådende politikken, sa de, så risikerer vi at sånne holdninger tar overhånd, og da havner vi rett i fascismen.
Demokratiet overkjørt av finanseliten
Det finnes ikke folkelig mandat for den nedskjæringspolitikken som nå gjennomføres i land etter land. Politikken er vedtatt av EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet og den gjennomføres som et diktat overfor medlemsland som får betalingsproblemer, totalt uavhengig av hva folkene i disse landa måtte mene. Demokratiet er satt til side i Hellas, Italia, Spania, Portugal og Kypros, og flere land vil følge.
Så hvorfor er motstandskampen så svak?
Noe av forklaringa ligger i at fagbevegelsen er blitt dramatisk svekket de siste 30 åra. I Frankrike er organisasjonsgraden nede i 8%.
Spania og Portugal er også blant de landa som har lavest organisasjonsgrad, samtidig som de er blant de landa som kunne trengt fagbevegelsen mest. (De baltiske landa har også svært lav organisasjonsgrad. Se hele oversikten her.) I EU totalt er organisasjonsgraden 23%.
Men dette forklarer ikke alt. Vel så viktig er det at de nasjonale fagforeningsledelsene er styrt av sosialdemokrater og reformister som politisk ligger svært nær de sosialdemokratiske partiene, og som derfor prøver å unngå en full konfrontasjon.
Prøver ikke å vinne. Til nå har vi sett millioner av mennesker i gatedemonstrasjoner og vi har sett endags generalstreiker. Men vi har ikke sett noe virkelig forsøk på å vinne! Elitene blir nok betenkte over å se millioner i gatene. Men det hindrer dem ikke i å gjøre det de gjør. Det hjelper heller ikke at rasende smågrupper kaster molotovcoctails og slåss med politiet. Det gir sikkert utløp for frustrasjon, men det stopper ikke nedskjæringspolitikken. Skulle arbeiderklassen ha noen som helst forhåpninger om å stoppe det som skjer, måtte den ha gått til en langvarig generalstreik under mottoet: vi streiker til politikken legges om. Men for at det skal skje må det sosialdemokratiske hegemoniet over fagbevegelsen brytes.
Steigan blogger 
Det er en ting som er vanskelig å komme utenom. Store deler av gjelden til de sydeuropeiske landene kommer av for høye ytelser og lønninger i forhold til BNP. Man kan være så forbannet man vil for det som foregår, og jeg er en av dem, men det er ikke til å komme utenom at offentlige myndigheter har tatt på spanderbukser de ikke hadde råd til. Uansett, jeg hadde nok valgt en Islandsk løsning på problemet, banker som låner ut penger de burde være fullstendig klar over at det ikke finnes dekning for får ta det de får.
Dette er en enormt viktig dokumentar som alle må se for bl.a. å forstå hvorfor verden herjes av finanskriser, hvordan det lar seg gjøre å finansiere store, destruktive kriger, etc.:
Kort fortalt dreier det seg vel om fri flyt av kapital, varer og fattigdom. Alle taper til slutt i globalistenes jag etter mer profitt.
Vi må starte et folkelig opprør, en grasrotbevegelse tuftet på sunne, økologiske verdier og en erkjennelse av at jordens ressurser er begrensede. Dagens økonomiske system er derfor ikke bærekraftig, og må erstattes av et ressursbasert system. Vi må legge ned alle sentralbanker, avskaffe renter og ha en sparefinansiert økonomi i stedet for den gjeldsfinansierte vi har i dag. Gjeldskonseptet må avskaffes. Det internasjonale lovverket må være basert på Kardemommeloven, folk må stå fritt til å inngå frivillig samarbeid og frivillige avtaler uten myndighetenes inngripen. Skatt må fjernes, og folk må ha rett til å melde seg ut av samfunnet og være selvbergere.
Slett ingen dum visjon, spør du meg. Rentefrie medlemsbanker
finnes, i Sverige heter den JAK-Medlemsbank og hadde 33 000
medlemmer i 2006. I Norge har vi ikke tilsvarende bank.
Interessant! Jeg leser om JAK nå. Takk for tipset.
De som har initiativet i den prosessen som pågår nå er finansglobalistene med sin «New World Order.»(Joe Biden) Men det helt nye er jo at SosialistInternasjonalen fra omkring Brazil-erklæringen fra 2001 også går inn for «global governance». Arbeiderklassene i Europa angripes derfor i en tofrontskrig, fra de gigantiske bankene/IMF,Verdensbanken og Europeiske Sentralbanken og fra venstreglobalistene med åpnere grenser og tilslutning til Natos globaliseringskriger. SV-trenden er i så henseende en europeisk trend og Erik Solheims siste budskap til SV var at partiet måtte bygge om sitt gamle syn på USA (som driver krigene) til noe positivt.
Folkene og arbeiderklassen i Europa er fullstendig sveket av pseudo- «venstreside» og som Pål er inne på: en må ikke bli forundret om folkene drar seg mot høyreradikale. Det er jo ikke noe framtidig konsept, men noe som kan observeres idag i både Frankrike og Hellas. Er det noe å forundres over når en Hollande fører regelrett klassekrig nedover? Det gjorde jo også Pasok i Hellas og er nå utradert
Sosialistinternasjonalen og deres haleheng av reformistpartier er blitt systempartier med en viktig rolle å spille i denne undertrykkinga av arbeiderklassen.
Det sies ofte at det var hardt å leve i steinalderen, men:
Det gjennomsnittlige steinaldermennesket måtte jobbe ca 17 timer per uke for å kunne brødfø seg selv og sine nærmeste. Altså 17 timer for å kunne leve et behagelig liv. Hvor mange timer per uke må det moderne gjennomsnittsmennesket jobbe for å oppnå noe tilsvarende? Nærmere 40 enn 17 timer, ihvertfall. I tillegg hadde steinaldermenneskene mye sunnere, åndelig rikere liv, uten depresjon, diabetes, ADHD og andre livsstilssykdommer og tullediagnoser.
Se på gorillaene. De bare sløver i regnskogen, dagen lang. Chiller i skogen, spiser noen blader, rører seg knapt. De trenger nesten ikke bevege seg. Mens det moderne mennesket løper rundt i en tredemølle, besatt av å nedbetale studielånet og det obligatoriske huslånet. Er hun heldig, rekker hun det før hun dør. Og hun rekker kanskje å skvise ut et par-tre nye konsumenter og arbeidere som kan konsumere og arbeide enda mer enn henne, for derved å bidra til utryddelsen av enda flere gorillaer og andre uskyldige dyrearter. Det er et meningsløst rotterace.
Steinalderen varte 95% av menneskets utviklingshistorie så langt og vi er genetisk tilpasset steinalderen. Genene våre har naturligvis ikke hatt tid eller mulighet til å evolvere for den typen liv vi lever i dag. Det har skjedd noen viktige mutasjoner som følge av jordbruksrevolusjonen, men sjøl ikke de har slått igjennom for alle. Derfor er for eksempel nåtidas diett så fullstendig ute av synk med hva kroppen trenger.
Men steinaldermennesket levde kort og hardt. Ble det sult, måtte de gamle dø. En liten infeksjon kunne bety slutten. Steinaldermetodene kunne bare ha livnært en lten brøkdel av dagens menneskehet.
Det er ingen grunn til å romantisere livet i steinalderen. Men det er grunn til å lære av steinaldermennesket, for det er jo oss. Og minst halve arbeidsuka (20 av de 40 timene) bruker vi til å produsere merverdi til en elite som er færre enn 1% av oss, slik at de kan sørge for at jorda blir utpint enda mer, at det blir produsert enda mer masseutryddelsesvåpen osv. Vil vi egentlig ha det sånn?
«Men steinaldermennesket levde kort og hardt. Ble det sult, måtte de gamle dø. En liten infeksjon kunne bety slutten. Steinaldermetodene kunne bare ha livnært en lten brøkdel av dagens menneskehet.»
Nja. Noen funn (av neandertalere, som vi forsåvidt ikke stammer fra, men …) beviser faktisk at steinaldermennesker tok vare på sine egne nærmeste. Ble man livstruende skadd i nærkamp med mammut e.l., kunne faktisk klanen finne på å fungere som «velferdsstat». Men ja, de levde mye kortere enn oss. Dog hadde de også mye høyere livskvalitet.
Den nåværende størrelsen på menneskebestanden er ikke forenlig med ivaretagelse av jordens biologiske mangfold. Ergo er det formålstjenlig å vende tilbake til et teknologisk nivå à la steinalderen, nettopp fordi et slikt teknologinivå umuliggjør en enorm, ikke-bærekraftig menneskebestand, som er det vi i dag er belemret med.
Å skjele til steinalderen for å finne alternativer til dagens selvmordsparadigme av universell livsførsel skaper vel neppe den største tilhengerskare. I en slik sammenheng har de fagorganisertes foreninger så til de grader sovet i timen, med sine stereotype årlige krav om reallønnsvekst. De fagorganiserte har langt på vei vært markedskreftenes sikreste garantister, i sitt stupide fokus på hva de har oppfattet som sin rettmessige del av kaka. At de selv var en avgjørende innsatsfaktor i dette tidsbegrensede spillet, hvor påkrevde alternative veivalg knapt ble avledet en tanke, har gjort det så mye vanskelige for denne «klassen» å komme opp med løsninger nå. At veien til en mulig kontrollert løsning går gjennom mindre forbruk og redusert materiell levestandard burde fremstå som mer enn tydelig. Men på den annen side – jeg gadd virkelig se den kommende LO-lederen fremme sitt kandidatur på neste kongress med «redusert forbruksvekst», som fremste kampsak.
Steinalderen klarte neppe å fø på noe mer enn noen hundretusen folk, la oss si en million, så det er ingen grunn til å ønske seg tilbake dit. Men fortsatt vekst vil ikke være mulig. Europa har ikke vekst, men nedgang. USA har stagnasjon, og veksten i Asia avtar raskt. Energi- og råstoffmangel vil tvinge fram en helt ny situasjon. Barbari eller fellesskapssamfunn.
«Steinalderen klarte neppe å fø på noe mer enn noen hundretusen folk, la oss si en million, så det er ingen grunn til å ønske seg tilbake dit.»
Nettopp derfor bør vi ønske oss tilbake dit. Skjønner du ikke at det ikke er bærekraftig med alle disse milliardene av mennesker?
Enig, men Front National har programfestet Frankrike ut av EU. Og går Frankrike ut rakner unionen og derigjennom faller globaliseringen sammen. En lignende utvikling ses i England der de konservative er under press. Så kanskje, ikke så galt at det ikke er godt for noe…?
Enig, men Front National har programfestet Frankrike ut av EU. Og går Frankrike ut rakner unionen og derigjennom faller globaliseringen sammen. En lignende utvikling ses i England der de konservative er under press. Så kanskje, ikke så galt at det ikke er godt for noe…?
Skulle være et svar til Jan Hårstsd
jms: jeg ser at flere økonomer er tilbøyelig til å mene at Frankrike går i samme retning som Italia-Spania. Jeg har pådratt meg mye hat fra de politisk korrekte ved å hevde at en kommende europeisk borgerkrig,vil bryte først ut i frankrike. Anmeldelser av boka la «France Orange mechanique» av Laurent Obertone,bekrefter hva jeg har observert: det snakkes ikke om det,men landet er iferd med å drukne i kriminalitet av alle typer. Jeg fant det metaforisk at Louvre galleriet måtte ha 20 nye politifolk for å beskytte turister fra ustoppelige horder av lommetyver. Og dette er et flaggskip for den europeiske sivilisasjonen- prestisjeinstitusjon. Hvordan er det da på Gard de Nord?
Frankrike er en tragedie med millioner fattige, både innfødte og innvandrere. Hvem som avslutter galskapen betyr mindre og mindre, bare det er demokratiske krefter. Mange på venstresiden synes ikke å forstå hva som utarter seg, men det gjelder ikke alle, heldigvis.
«Demokratiske krefter»? jms: studerer du europeisk historie for de siste 150 år,ser du jo at de/den som vinner i kokende sosiale situasjoner,er de kreftende som er best organisert,høyest disiplin og flest paramilitære krefter. Utfra ditt konsept,skulle da de tyske sosialdemokratene komme bra ut av klassekrigene i Tyskland fra 1929-33, men ingen hørte noe til slike «demokratiske krefter».
Tja, sammenligningen din kan nok diskuteres, poenget mitt er at demokratiet må overleve EU og bli et virkelig folkedemokrati. Jeg har stor tro på den sveitsiske modellen.
Jeg føler vi i Norge (ennå) bare merker litt til finanskrisen, og at det hele er noe ganske abstrakt i diskusjoner på venstresiden her. Hva vil du si til de som mener verden tross alt aldri har sett bedre ut? Folk på høyresiden liker å si at man kan peke på nesten hvor som helst i verden og det har vært vekst der de siste tiårene. Betyr ikke det at kapitalismen tross alt fungerer? Når jeg har besøkt land i Afrika har jeg opplevd en voldsom tro på markedskreftene. Dette har selvsagt kulturelle og historiske grunner, men det er verdt å merke seg. Zizek problematiserte nylig dette i en artikkel, at krisen kanskje er mer en vestlig/europeisk krise, og at venstresiden som vanligvis tenker globalt nå har blitt mer eurosentrert.
Jeg skulle gjerne sett venstresiden lykkes, men selv i latinamerikanske land som Venezuela og Bolivia føles det som om regjeringspartiene er i opposisjon, mot en mektig global markedsmakt.
Jeg tror det er viktig venstresiden slutter være dommedagsprofeter, se muligheter kun i elendighet og krise, også erkjenne egne feil og markedsøkonomiens midlertidige suksess i enkelte land. Det betyr ikke jeg mener markedsøkonomi er veien å gå.
Norsk venstreside har en blåøyd og naiv tillit til systemet. Skolerte venstresidefolk skjønner mindre av kapitalismen av i dag enn ganske vanlige folk på gata i Italia. (Ikke det at høyresida skjønner noe særlig mer.)
Rett sør og vest for oss er det et økonomisk system med 500 millioner mennesker som holder på å gå i vranglås, alle våre nærmeste handelspartnere, og så skjønner ikke folk at dette kommer til å ramme oss som ei slegge. Norske lønninger ligger nå 30-50% over konkurrentene. Det er ned dit kapitalen har planer om å få oss. Samtidig faller norsk oljeproduksjon med 10% i året og er halvert siden toppen i 2000.
Mitt mål med mine studier, undersøkelser og skriverier er ikke å få folk flest til å skjønne dette, men å prøve å nå igjennom til et forhåpentlig bevisst mindretall og prøve å få dem til å se fanden i kvitauget mens vi har tid.
Jeg driver ikke svartmaling eller dommedagsprofeti. Fortsatt global vekst av noen betydning er en fysisk og matematisk umulighet. (Kina prøver å få en like stor biltetthet som USA. For å lykkes i det, for å produsere alle de bilene, bygge veier, broer, tunneller og holde bilene på veien vil Kina trenge å bruke all den råoljen som produseres hvert år i hele verden.)
Det er noe i Zizeks kritikk. Det er først og fremst Europa som stuper. Europas andel av verdens økonomi har falt fra 27% til ca 20% bare siden finanskrisa. Men India er i alvorlige problemer. Sør-Afrika ser ut til å gå til helvete. Nigeria, Afrikas største land, er helt på kanten av stupet. Egypt er vel allerede utafor den kanten. Japan behøver jeg ikke snakke om. Gi meg referansen til Zizek, så skal jeg vurdere det han sier. Men det er faktisk ikke bare ei europeisk krise vi står overfor. Krisa er global og vi har ikke sett noen ting ennå.
http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2013/feb/17/free-market-fundamentalists-think-2013-best
Dette er linken. Han problematiserer dette med europeisk/global krise, og kommer fram til at vekst alltid skaper nye problemer/skjevheter.
Her er flere artikler av Zizek også, bl.a. en nyere om situasjonen på Kypros. Han skrev også for New Statesman for kort siden en artikkel du burde ta en titt på (og gjerne kommentere): http://www.newstatesman.com/politics/politics/2013/04/simple-courage-decision-leftist-tribute-thatcher
Zizek er en interessant tenker som har evnen til å provosere, selv om jeg som følger han jevnlig merker han kan bli litt vel selvsentrert, fanget i sitt egen univers, iblant.
Jeg mente ikke at du med denne bloggen, som jeg er veldig glad jeg oppdaget, svartmaler situasjonen i verden. Jeg tenkte mer generelt venstresiden, at den kun blomstrer i krisetider.
Hei, når kommer kommentaren din til Zizeks artikkel? 🙂
Må ta det ekstremt rolig noen uker, så vi får se hva det blir til.
http://www.manifesttidsskrift.no/finansterrorisme/
…fra «den andre siden»….
http://www.bbc.co.uk/blogs/adamcurtis/posts/YOU-THINK-YOU-ARE-A-CONSUMER-BUT-MAYBE-YOU-HAVE-BEEN-CONSUMED
Vil også anbefale deg denne bloggposten (og bloggen, strålende) i forbindelse det du skriver om her.
Etter mitt syns burde en plattform for ei anti-systemparti venstreside være bl.a.:
1) Kapitalismen som økonomisk system er døende og kan ikke revitaliseres ved hjep av Keynes’ metoder, reformeres eller forynges
2) Økonomisk vekst (globalt sett) er blitt en umulighet fordi vi er ved å stange hodet i ressurstaket. Det mest «rettferdige» krav er at fordele ressursene bedre landene i mellom og innenfor hver enkelt land
3) De viktigste trusler mot menneskeheten og sivilisasjonen er (kort til lengere tidshorisont): a) ressurskriger mellom de store kapitalistiske land b) knapphet på ressurser – særlig matvarer og energi c) katastrofale miljøendringer som følge av atomære kriger/katastrofer, brå klimaendringer d) klimaendringer e) befolkningseksplosjon og folkevandringer i stor skala
4) Oppstille et realistisk alternativ til kapitalismen i dens nåværende form
6) Kapitalistiske eiendomsformer (private og statlige) erstattes med kollektive eiendomsformer (men med valg til å stå utenfor: altså enkeltmanns- & familiebedrifter er ok)
5) Stater (nasjonale el. overnasjonale) er i sin kjerne undertrykkelsesapparater for den økonomiske eliten og skal nedbrytes og erstattes med organer med reelt folkelige mandat
6) Det er en framtid for oss, men det er blir ei framtid med nøysomhet og sparing
Hva med teknologien, vil ikke den frigjøre menneskeheten? Teknologi som ikke krever overforbruk av ressurser.
Uro under himmelen
Alle forstår hvorfor grekerne, spanjolene og egypterne protesterer mot økonomisk ruin, men hvorfor har protestene spredde seg til land med økonomisk framgang slik som Brasil og Tyrkia? Alle disse opprørene springer ut av særegne nasjonale og historiske forhold, og det kan i utgangspunktet være vanskelig å finne noen felles trekk.
Hvis man vektlegger de lokale årsakene til de uensartede folkelige opprørene, vil svaret være at problemene primært må løses lokalt. Hvis derimot det er felles årsaker som forklarer protestbevegelsene, kan problemene bare løses ved en grunnleggende omveltning av systemet.
Dette er problemstillingen for en artikkel av den slovakiske filosofen Slavoy Zizek i siste norske utgave av Le Monde diplomatique. Hans svar er at alle disse protestbevegelsene er uttrykk for en reaksjon mot den kapitalistiske globaliseringen. Zizek skriver: ” Den generelle tendensen i dagens globale kapitalisme er en ytterlig ekspansjon av markedsherredømme, kombinert med en gradvis inngjerding av det offentlige rom, kutt i offentlige tjenester (helse, utdanning, kultur) og en stadig mer autoritær politisk makt”.
Zizek har rett i denne analysen. Det er for eksempel underkommunisert at det egyptiske opprøret fra 2011 var drevet fram av fagforeninger som kjempet mot fattigdommen som var en følge av den nyliberale økonomiske politikken under Mubarak. Mursi og Det muslimske brorskapet har kombinert en autoritær islamisering med fortsatt nyliberalisme og må betale prisen – selv om et militærkupp bare vil skape flere problemene på sikt.
Opprøret i Brasil sprang ut av dyrere billettpriser og forsatte selv om prisene ble satt ned igjen. Opprøret i Tyrkia sprang ut av en privat ekspropriasjon av en offentlig park (for å bygge et supermarked). Altså små steiner som utløste store ras: de grunnleggende årsakene var dyptgående misnøye med landenes politiske og økonomiske utvikling til tross for at begge landene er såkalt ”vellykkede” land.
Etter at finanskrisa brøt ut i 2008, var vi mange som trodde at dette betydde dødsstøtet for nyliberalismen. Men det viste seg at det motsatte var tilfelle: finanskrisa utløste en ytterligere styrking av rovdyrkapitalismen. De sosialdemokratiske, religiøse og konservative partiene har bare en medisin mot krisa: mer nyliberalisme med påfølgende sosial nød og arbeidsledighet. Løpet er kjørt, Keynes er død. Det finnes ingen annen vei ut av krisa enn et brudd med kapitalismen.
Øyvind Andresen
Leder
Rødt Vest-Agder
Refusert av debattredaktør av Klassekampen uten begrunnelse.