Den forunderlige fascismediskusjonen (del 2)

Den svenske forfatteren Henrik Arnstad har i boka «Älskade fascism. De svartbruna rörelsernas ideologi och historia» redusert fascismens kjerne til ultranasjonalisme. Det er historisk ukorrekt og det fører svært galt av sted.

Del 1 av denne artikkelen leser du her.

(Refusert i Klassekampen)

Den italienske fascismen

Fascismen som ideologi og program oppsto i Italia, og det er fullt mulig å studere fascismens dokumenter, erklæringer og praksis for å se hva  den sto for, og det er ikke riktig å redusere den til ultranasjonalisme. (Ultranasjonalismen var normen og ikke unntaket blant de imperialistiske statene på den tida.)

Ordet fascisme er avledet av fasces, som var et maktsymbol i Romerriket. Det var et

Partisymbolet til Mussolinis parti, Partito Nazionale Fascista

knippe av kjepper bundet sammen med ei øks. Kjeppene symboliserte embetsmannens rett til å utøve piskestraff. Øksa symboliserte dødsstraffen.

Dette viser i hvor stor grad autoritet og vold er sentrale for fascismen. Benito Mussolini mente at mens det nittende århundre hadde vært sosialismens og liberalismens århundre, så skulle det tjuende århundre være århundret til den totalitære og voldelige staten.  Samfunnet skulle være militarisert.

Mussolini erkjente at fagforeningene hadde spilt en viktig historisk rolle, men i fascismen skulle klassekampen erstattes av klassesamarbeid. Arbeidere, sjefer og eiere skulle organiseres i korporasjoner ovenfra og ned. Disse korporasjonene skulle igjen underordnes den autoritære fascistiske staten. Fagforeninger utenom korporasjonene skulle forbys.

Den fascistiske staten skulle være altomfattende og ta seg av alle sider ved livet til undersåttene, alt fra det åndelige til idrett, kultur, arbeid og økonomi. Samfunnsborgerne hadde å vise disiplin og lydighet. Til gjengjeld ville den fascistiske staten være en sosial stat, som sørget for velferd, skolegang, boliger, helsevesen og så videre.

Mussolini ville gjenreise Romerrikets storhet, og det er lett å se i alle symbolene og proklamasjonene. I dette inngikk det også en revansjisme for å gjenerobre områder som Italia hadde tapt i historias gang, som den franske rivieraen inkludert Nice, Korsika, Ticino i Sveits, Dalmatiakysten i Jugoslavia, Malta pluss en del til. I denne forstand var fascismen ultranasjonalistisk, men dette trekket skiller den ikke fra annen imperialisme i samtida. (Husk at på denne tida hersket Storbritannia over store deler av verden, og så på det som sin naturlige rett.)

I familiepolitikken var fascismen sterkt patriarkalsk. Kvinner fikk statlig støtte til å være hjemme og føde barn.

Fasistisk modernisme: Casa del Fascismo, Como.

Fasistisk modernisme: Casa del Fascismo, Como. Foto: Pål Steigan

Oppsummert noen hovedpunkter ved fascismen:

  • Den autoritære, voldelige og militariserte staten
  • Klassesamarbeid i stedet for klassekamp
  • En korporativ stat med en sammensmelting ovenfra mellom staten og næringslivet
  • En patriarkalsk og altomfattende stat
  • Førerprinsippet, Mussolini så seg i rollen som en romersk keiser, Il Duce, fyrsten
  • Modernisme og futurisme, fascistene så på seg sjøl som en morderniserende kraft
  • En patriarkalsk familie, anti-homofili
  • Revansjistisk, imperialistisk, nasjonalistisk og rasistisk
  • Anti-demokratisk
  • Anti-liberalistisk
  • Anti-sosialistisk
  • Anti-kommunistisk

Fascismen var et svar på klassekonfliktene i samtida. Det var en mulig løsning på kapitalismens problemer. For å slå ned klassekampen og hindre en sosialistisk revolusjon og samtidig revitalisere den italienske kapitalismen, fant fascismen løsninga i en korporativ, altomfattende og autoritær stat.

Henrik Arnstad sier til Klassekampen at «- Fascismen er en utpreget middelklasseideologi.» Dette er så upresist at det blir helt feil. Fascismen var først og fremst til fordel for de store kapitalistene i industrien og de store jordeierne, latifundistene. Det var ingen tilfeldighet at Italias største industrikapitalist Giovanni Agnelli (FIAT) var en sterk tilhenger av fascismen og sørget for å profittere på den.

Det man kan si er at fascismen svarte på småborgerskapets redsel for krisa og for arbeiderbevegelsen, og at det derfor utgjorde et massegrunnlag for fascismen. Men fascismen var en ideologi for storkapitalens uinnskrenkede og voldelige diktatur.

I sitt opprinnelige manifest tok fascistene også opp progressive saker, som stemmerett for kvinner, minstelønn, førtitimers uke og lavere pensjonsalder. Til å begynne med fantes det også ei gruppe med fascistiske feminister, men de ble fort marginalisert. Fascismen var opprinnelig ikke spesielt anti-semittisk. Fem framtredende jøder var blant partiets første medlemmer, og grupper av jøder var også med på den fascistiske marsjen mot Roma i 1922. Fascisten Italo Balbo, som ble generalguvernør over det erobrede Libya, var prinsipiell motstander av de anti-jødiske lovene som ble innført med Mussolinis allianse med Hitler. Fra siste halvdel av trettiåra var den italienske fascismen utvetydig anti-semittisk.

Da Italia erobret Libya ble svært mange muslimer drept, men siden forsøkte fascistene å etablere et godt forhold til islam. Staten bygde moskeer og da Mussolini besøkte Libya i 1937, erklærte han seg som Islams beskytter og lot seg overrekke et sverd («islams sverd») som skulle symbolisere dette. Muslimer ble oppmuntret til å slutte seg til fascistpartiet. Italia rekrutterte 30.000 muslimer som sloss på aksemaktenes side i Nord-Afrika.

musse protector of islam

Benito Mussolini i Tripoli i 1937 da han lot seg utrope til «Islams beskytter» og som symbol på dette fikk ovverrakt «Islams sverd».

Fascismen var også et svar på konfliktene i Italia. (På kapitalistisk grunn, naturligvis.) Gjennom Il Risorgimento, Italias samling i 1861, hadde man «skapt Italia, men det gjensto å skape italienere». Det var store regionale forskjeller, landet var tilbakeliggende på mange områder, det manglet skolegang, helsevesen og lovverket var så som så. Fascismen stilte seg som oppgave å løse disse problemene samtidig som man holdt arbeiderklassen nede og deporterte og drepte sosialister og marxister.

Arven etter fascismen

Fascismen døde ikke i 1945, og i Italia etablerte Mussolinis tilhengere i 1946 det fascistiske partiet Movimento Sociale Italianosom var et støtteparti for utallige kristelig-demokratiske regjeringer. Det var Italias fjerde største parti i en lang periode. Mange av fascistenes ideer er også videreført av andre. Den moderne kapitalistiske staten er for eksempel både basert på korporativisme og forbud mot klassekamp, uten at man kan kalle den fascistisk av den grunn.

Kapitalismens krise og fascismen

Fascismen var liksom nazismen i Tyskland et autoritært svar på den daværende krisa i kapitalismen. Dagens kapitalisme er oppe i ei krise som antakelig er mye verre, og som kan se ut til å vare veldig lenge. I dag finnes ikke det småborgerskapet som fascistene kunne bruke som massegrunnlag mot arbeiderbevegelsen. Kapitalismen er blitt enormt mye mer konsentert og monopolisert. Derfor ser vi at dagens kapitalisme henter verktøy fra fascismens verktøyskuff. Vi ser:

  • Imperialistisk krigføring som en permanent tilstand
  • Militarisering av samfunnet
  • Økninga av den voldelige undertrykkinga
  • Innskrenkning av de liberale, demokratiske rettighetene (Patriot Act et al.)
  • Hel eller delvis opphevelse av det parlamentariske demokratiet til fordel for en ikke-valgt elite (Hellas, Kypros osv.)
  • Rasisme

I dagens Europa er foreløpig den ikke-valgte europeiske eliten med EU-kommisjonen og Troikaen i spissen en større trussel mot demokratiet enn svartskjortene på høyre fløy.

Dagens kapitalisme har ikke hatt noen grunn til å revitalisere enkelte andre sider ved fascismen, som førerprinsippet, ettpartisystemet og uniformeringa. Derimot ser vi at disse ideene finnes i rikt monn i diverse reaksjonære bevegelser som viderefører et større spekter av det fascistiske tankegodset. Skulle kapitalismen trenge dem, så er de der.

Les også: Det muslimske ekstremhøyre

Dette innlegget ble publisert i EU, krig og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

41 svar til Den forunderlige fascismediskusjonen (del 2)

  1. Tilbaketråkk: Den forunderlige fascismediskusjonen | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  2. Sverre Munthe sier:

    Vi bør ikke glemme at det finnes fragmenter fra facismen som bør brukes, og blir brukt. Dette gjelder forøvrig alle politiske retninger. Vi bør heller ikke glemme at Stalins kommunisme også var fascisme. Forøvrig synes jeg at det at nasjonalisme blir sett på som en integrert del av fascismen (ref. Wikipedia) blir galt. Nazismen var fascisme med nasjonalisme, men jeg ser ikke hvorfor fascisme nødvendigvis må være nasjonalistisk.

  3. psteigan sier:

    Stalins regime var voldelig, diktatorisk og brutalt, men ikke alle voldelige og brutale regimer er fascistiske. Det er for eksempel ikke noen tvil om at USAs brutalitet og myrderier i Irak overgår Mussolini mange ganger. Og man kan godt si at en del av dette har likheter med fascismen. Men jeg vil ikke kalle USA fascistisk av den grunn.

    • Sverre Munthe sier:

      Det har jo noe med definisjonen av fascisme å gjøre. Jeg er vel kanskje litt i utakt der ettersom jeg anser ethvert system som er diktatorisk og brutalt, der en liten elite styrer, som fascistisk. Det blir vel kanskje mer av fundamentalisme?

      • Christer Lundgren sier:

        Att påstå att Stalins Sovjetunionen var fascistiskt är ett grovt missbruk av begreppen.
        För det första var klassbasen fundamentalt annorlunda. För det andra var ideologin en helt annan. För det tredje var Sovjetunionen under Stalin huvudkraften och den ledande kraften i den internationella antifascisttiska rörelsen.
        Glöm inte att Norges befrielse från nazismen var Stalins förtjänst! (Eller mer exakt, de breda folkmassor som kämpade under Stalins fana.)

      • psteigan sier:

        Helt enig med Christer i dette. At det ble begått svært grove forbrytelser under Stalin kan ikke endre på dette. Uten Sovjetunionen under Stalins ledelse er det tvilsomt om Hitler hadde tapt.

      • Sverre Munthe sier:

        Det er riktig at Sovjet Unionen var de som stod for befrielsen av Finnmark, men hvorfor de gjorde det så vi jo tydelig i Østeuropa. Det var jo i første rekke USA’s fortjeneste at de trakk seg tilbake.

      • Christer Lundgren sier:

        Sovjetunionens insats i kriget mot fascismen (och därmed till Norges befrielse) begränsade sig sannerligen inte till Finnmark. De allierades seger över Hitlertyskland och dess allierade, Italien och Japan, är otänkbar utan de jättelika uppoffringarna av Röda armén och partisanrörelserna i flera länder (inte minst Kina!) som inspirerades av Stalins Sovjetunionen. Att Sverige undgick att ockuperas av Hitlertyskland har vi också Sovjetunionen att tacka för (och den svenska regeringen har gjort det formellt). Den senare utvecklingen i Östeuropa är en annan, inte okomplicerad, historia. Men framför allt: Stalins kommunism, trots dess många problematiska sidor, var antifascism. Att kalla den fascism är ohistoriskt och bortser från klasskampen.

      • Sverre Munthe sier:

        En ting bør ikke glemmes i denne sammenheng, Stalin hadde aldri gått sammen med de alierte om ikke Hitler hadde angrepet Sovjet Unionen. Han var også en rimelig brysom partner. Det som skjedde etter krigen viser også meget klart Stalins agenda. Jeg leste feil i innlegget ditt Christer, men mitt svar om Finnmark står. At Sovjet Unionen hindret Hitler fra å innvadere Sverige må du nesten forklare, i Norge er vel oppfatningen at Sverige svek sitt naboland på det groveste og klarte seg unna ved å gjøre nærmest hva som helst for Hitler (inklusive troppetransport og malmtransport).

      • Christer Lundgren sier:

        Fascismen (och «nationalsocialismen») uppstod som motkrafter mot arbetarrörelsen, socialismen och Sovjetunionen. Sovjetunionen var då en förebild och inspiration, men brottades med stora interna svårigheter och inte minst inringningen från en fientlig omvärld. Dess regering, med Stalin i spetsen, försökte länge bilda en allians med västmakterna mot nazismen och fascismen, men Storbritannien förhalade och uppmuntrade istället Hitler till att gå i krig mot Sovjetunionen (Münchenspelet). När västmakternas dubbelspel stod helt klart, och det var uppenbart att ingen antifascistisk front kunde bildas, överraskade Stalin omvärlden med sin icke-angreppspakt med Hitlertyskland (oegentligt kallad pakt, eftersom det inte var en militärpakt – som senare Nato – utan ett fördrag om att inte angripa varandra). Gustav Johansson (Svenska folkets undangömda öden) skriver:
        «Sovjetregeringen stod inför ett svårt val. Det var motbjudande att träffa avtal med Hitlerregimen, även om det bara gällde en icke-angreppspakt. Men västmakternas sabotage klargjorde att det var enda sättet att förhindra att Sovjet skulle få stå ensamt i ett krig mot fascistalliansens samlade styrkor.»
        I samma viktiga bok finns också en redogörelse för hur det kom sig att Hitler inte angrep Sverige i april 1941. Där citeras utrikesminister Östen Undéns föredrag i Örebro i oktober 1945 (TT:s referat):
        «Det förefaller dock troligt att Sovjetunionens ställningstagande var en av faktorerna som bidrog till Sveriges räddning 1940. Det är ju känt att utrikesminister Molotov omedelbart efter 9 april lät tyska ambassadören i Moskva veta att Sovjetunionen önskade att Sveriges neutralitet respekterades. Med hänsyn till det förhållande som då rådde mellan Sovjetunionen och Tyskland och den utomordentliga vikten för sistnämnda land att inte vid denna tidpunkt handla stick i stäv mot ryska önskemål är det antagligt att den ryska demarschen betydde ett mycket värdefullt handtag åt Sverige i ett ytterst farofyllt läge. Svenska regeringen framförde också på sin tid sitt tack till Sovjetunionen.»

  4. psteigan sier:

    Jeg skjønner tankegangen. Jeg husker at jeg kalte undertrykkinga på Tienanmen-plassen for fascistisk. Men da brukes ordet mer som et skjellsord enn som et politisk begrep. Det jeg slår et slag for i disse artiklene er å prøve å bruke ordet mer historisk korrekt.

  5. Audun Orstad sier:

    Sensurert – igjen. Hvorfor er jeg ikke overrasket?

  6. Enig med psteigan om hovedtrekken i fascismen. Vill tillfoga att storkapitalet speciellt i Tyskland drevs av revanschlust. De kunde inte smälta att de skulle ha förlorat mot Frankrikes och Storbritanniens monopolkapital och blivit drabbade av Versaillesfreden. Det tyska etablissemanget ansåg sig med viss rätt främst i världen. Tekniskt, vetenskapligt (kolla Nobelprisen före WWI) och kulturellt. Inte konstigt att man valde att stödja Hitler och hans parti. Ur deras synpunkt visade det sig vara rätt satsning – ändra fram till Stalingrad! De kunde för detta svälja judarna som syndabockar mm. Fascismen i Italien bottnade också i revanschlusta, liksom i Ungern som de regerande ansåg sig blivit hårt drabbade av Trianonfördraget. Dock klarade sig judarna där fram till sista krigsåret. Amiral Horthy och hans krets var inte antisemiter, bara fyllda av revanschlust de också.

    • Sverre Munthe sier:

      Når man snakker om Versailtraktaten så var det vel den som i første rekke førte Hitler til makten.

  7. psteigan sier:

    Tysk kapital var revansjistisk og særlig Frankrike kjørte en knallhard utplyndringspolitikk mot Tyskland, noe som ga nazistene et reelt argument, et påskudd til å fyre opp revansjismen. Dessuten var tysk kapital den gang som nå uten egen olje og de var stengt ute fra markeder og råvarekilder. Derfor kravet om «Lebensraum». Tysk kapital i dag har til dels løst dette gjennom å underlegge seg Sovjets gamle maktsone. Nazismen var på sin måte mer «opportunistisk» enn fascismen. Den fascistiske læren var mer stringent, mens Hitlers versjon var mye mer klipp og lim. Man hentet reaksjonære impulser herfra og derfra. Jødehatet var sterkt inspirert av de russiske svarte hundrene, fx.

  8. psteigan sier:

    Jeg startet denne diskusjonen som en diskusjon om fascismen, og jeg ber alle om å prøve å holde den der. Sovjetunionens historie er viktig, men det er et annet tema. Forøvrig var det norske forsvaret før krigen, i den grad det var rettet noe sted, ikke rettet inn på å forsvare oss mot Tyskland, men mot Sovjetunionen. Vestmaktenes spill før krigen tok sikte på å la Sovjet ta trøkket. Det var da også lite de gjorde av motstand mot Hitler før Sovjet kom inn i krigen. Minner om Brecht dikt om enkesløret, det fikk den tyske soldatkona fra Russland. Men som sagt: prøv å holde debatten på sporet. Nå handler det om fascismen.

  9. jens sier:

    Det er bra at Steigan forsøker å gjenopprette den opprinnelige betydningen av fascisme. Idag brukes ordet (i hvert fall her i Skandinavia) nesten utelukkende som et skjellsord. Den opprinnelige betydningen av fascisme er jo at det er den korporative eliten som styrer.

    Ellers mener jeg at USA nå er prototypen på den facistiske staten. Det er det militær-industrielle komplekset, som Eisenhower advarte mot, som styrer USA nå.

    Jeg legger ved lenker til noen artikler som påstår at USA er fascistisk:

    «Incipient Fascist State: America Has Gone Away» av Paul Craig Roberts, http://www.globalresearch.ca/incipient-fascist-state-america-has-gone-away/22558

    «America lives in a fascist state”, Gerard Celente
    http://www.globalresearch.ca/america-lives-in-a-fascist-state-trend-forecaster/13251

    «Fascist America», Naomi Wolf
    http://www.guardian.co.uk/world/2007/apr/24/usa.comment

    • psteigan sier:

      Jeg prøver å redusere bruken av ordet fascistisk som skjellsord for å bringe tilbake den opprinnelige styrken i det.

      Mange moderne stater har elementer av de grepene fascistene utviklet, som korporativisme og ekstremm bruk av vold.

      Det er for eksempel ingen tvil om at Mussolini behandlet de deporterte bedre enn hvordan USA har behandlet fangene i Guantanamo og de som har vært sendt rundt til tortur på «outsourcing».

      USA har nå en større fangebefolkning enn Stalins Sovjet hadde.

      Jeg har ikke tall foreløpig, men jeg tror det lar seg påvise at korporativismen ovenfra (storkapital-stat) er kommet lenger og har et større omfang enn i det fascistiske Italia.

      Overvåkinga av borgerne går også langt utapå hva Mussolini noen gang var i nærheten av.

      Så vi ser uten tvil sterke fascistiske trekk.

  10. Hans-Jørgen sier:

    Synes PS gir en informativ og god gjennomgang av fascismen opprinnelse og historiske utvikling. Jeg er imidlertid ikke enig i at fascisme skal sees som storkapitalens «verktøy» for kontroll og ledelse. Jeg mener kjernen i fascisme er mangel på demokrati og demokratiske retter. En totalitær ideologi for opprettholdelse av makt. Mangel på ytringsfrihet, bruk av tvang og vold. Ut fra dette synes så må en også se på «venstre- tankegods». Jeg mener f. eks. teorien om «proletariatets diktatur» og «demokratisk sentralisme» peker i fascistisk retning. Historia er desverre full av eksempler der progressiv frigjøringskamp utvikler seg til fascisme og totalitære systemer.Sovjet, Albania og Eritrea er etter min mening eksempler på dette. Jeg tror «venstresia» gjør seg selv en bjørnetjeneste hvis en definerer fascisme kun som et verktøy for storkapitalen. Mange innlegg tyder på at «hensikten helliggjør middelet» i kampen for rettferdighet. Det mener jeg blir feil.
    Faren for fascisme i dag mener jeg kommer fra «høyresia». Fremskrittspartiet i Norge er ikke et fascistisk parti MEN partiet har et stort innslag av fascistisk tankegods. At partiet i tillegg er populistisk gjør at faren for at det kan utvikles til et fascistisk parti er stor. Det er «kvantesprang» mellom et demokratisk og et fascistisk parti. Viktig at noen nå utvikler tanker om hva disse «kvantene» består av.

    • psteigan sier:

      Jeg er svært uenig med deg.
      Fascismens politiske økonomi er korporasjon ovenfra og nedad, en sammensmelting av stat og kapital og forbud mot arbeiderklassens klassekamp. Dette er grunnleggende i tråd med storkapitalens klasseinteresser, og derfor ser vi at det er på dette punktet moderne kapitalistiske stater har gått lengst i å lære av fascismen.
      Fascismens politiske system er patriarkalsk, autoritært og voldelig aggressivt.
      Proletariatets diktatur var et forsøk på å gjøre det motsatte, men det ble ikke særlig vellykket. Marx’ og Lenins teorier om dette sto i gapende kontrast til fascismen på alle punkter.
      Noe av poenget med mine artikler her er å slutte å bruke fascisme som betegnelse på noe voldelig man misliker og gå tilbake til røttene. Og ser vi på de to store fascistiske forbildene, Mussolinis Italia og Hitlers Tyskland, så kan det ikke herske tvil om at dette var kapitalistiske diktaturer som var til stor fordel for den absolutte storfinansen – fra FIAT til I.G. Farben.

      • Hans-Jørgen sier:

        Vel PS – en grunnleggende uenighet her. Hva vil du da kalle autoritære systemer ledes av arbeiderklassen? Tror det er viktig å definere fascisme som en autoritæ (og totalitær)ledelsesform der demokratiske retter, ytringsfrihet, dialog, medbestemmelse og kritikk er tatt bort. Dermed er det fare for å falle i både på høyre og venstre grøftekant. Uten en slik erkjennelse så har jeg liten tro på at vi kommer noen vei.

  11. psteigan sier:

    Autoritær og totalitær er da absolutt begreper som kan brukes. Jeg skal snart skrive om det ekstreme islamske høyre, og jeg vil da finne klare likhetstegn med fascismen. Samtidig vil jeg finne ulikheter som gjør at jeg vil velge en annen terminologi. Det er sånn jeg jobber. Jeg finner det mer interessant enn å røre alt sammen i en eneste masse.

  12. Christer Lundgren sier:

    Göran Häggs biografi «Mussolini. En studie i makt» lyfter fram två tämligen olika citat av Winston Churchill, som båda säger något väsentligt om den italienska fascismen:

    «Vilken karl! Jag har förlorat mitt hjärta! … Jag kunde inte låta bli att bli charmerad, som så många andra blivit, av hans vänliga och flärdfria sätt och hans lugna, upphöjda stil, trots många bördor och faror… Om jag hade varit italienare, är jag säker på att jag skulle ha varit helhjärtat med er från början till slut i er kamp mot leninismen.»
    (20 januari 1927 efter möte med Mussolini.)

    «Denne uppklådde sjakal, Mussolini, som för att rädda sitt skinn har gjort Italien till en vasallstat under Hitlers imperium, skuttar fram till den tyska tigerns sida gnyende inte bara av hunger – det kunde man förstå – utan rentav av triumf.»
    (27 april 1941 efter Tysklands och Italiens ockupation av Grekland.)

    • Sverre Munthe sier:

      Churchill var ikke akkurat guds beste barn heller. Bombingen av Tyskland mot slutten av krigen der byer, helt unødvendig, ble bombet søndr og sammen var en klar hevnaksjon for Hitlers angrep på London i begynnelsen av krigen.

      • Christer Lundgren sier:

        Poängen med citaten är naturligtvis att de också säger något om Churchill Men jag tror inte hämnd är en tillräcklig förklaring till bombningen av Tysklands städer (eller Japans för den delen). Diskussionen om fascismen borde för övrigt också belysa Japan, med dess paralleller och särdrag jämfört med Tyskland och Italien. Många uppfattar andra världkriget som enbart en europeisk angelägenhet, vilket är i grunden fel. Japan var först ut!

  13. Dag-Ivar Rognerød sier:

    Hei Pål, siden du hadde så fin utlegning av norsk forsvarshistorie lenger tilbake, tenkte jeg å gi til beste noen bidrag fra min egen forskning gjennom 20 år. Norge hadde også sin frigjøringskrig med betydelig snapphaneri midt på 1600-tallet, som historikerne ikke har oppfattet, den viktigste krig gjennom 750 år siden kong Sverre med bare norsk deltakelse. Danskene snappet hele resultatet av det, og startet straks overvåking av norsk opinion fra 1660, og innførte absolutt eneveldet for å hindre nordmenn i å komme til orde med egen stenderrepresentasjon (som vi hadde under Kristian 4, jfr Scococcas bok). Men nå har jeg ikke tid, så det får vente. Men må si det, at du må legge alle dine talenter i å få arbeiderbevegelsen ut av den mesalliansen både RV, SV og DNA har ført den inn i, ved å velsigne muslimsk innvandring. Dette er vår tids ryggknekk for norsk frihetskultur, grunnlov og arbeidsfolkets idealer. Fridtjof Nansen advarte sterkt mot å sammentrenge folk av ulike grupper på et territorium, og repatrierte over 2 mill grekere og tyrkere 1922-23 e avtale med regjeringene, for å redde grekerne fra etnisk rensning. Sikkert dypfølt etnisk rensning mot individet, men rett utført som god investering. Sporene fra Armenia skremte vettet av dem. Braanen har sluppet en tyrkisk kronikør under radaren forrige lørdag, som angrep Nansen på det mest perfide, men selv ikke får forske i massakren. Du bør derimot ta fatt i det iranske regimet i en tredje del i ditt oppsett, for der finner du alle de tegn du trenger for å identifisere islamofascismen, som er vår tids største frihetstrussel og krigsutløsende faktor. Nå driver de krig i Syria, og snart åpnes en front på Golanhøyden av Hizbolla, og hva vil Tyrkia gjøre; presset av kurderne på hver side av grensa?
    Inn i dette vepsebolet har Norge stukket hånda, ved å importere store strata av sterkt fiendtlige grupper, også seg imellom, og med messiansk tro på at vestlig invasjon kan løse problemer … også har vi fått Kina inn i Arktisk råd, med urangruver på Grønland, der Norge burde investert. Hjelp, hvordan skal vi berge oss fra det mest dåraktige landsstyre Norge noen gang har hatt …!!??

    • psteigan sier:

      Den neste artikkelen vil handle om det muslimske ekstremhøyre, som ganske riktig har et menneskesyn og en samfunnsmodell som har mange likhetstegn med fascismen.
      Med de konfliktene du også er inne på, blir jeg tydeligvis ikke uten oppgaver i lang tid framover.

      • jms sier:

        Et spørsmål til Steigan: Som kjent kom nazismen i konflikter med kirka, og utryddet store deler av den, men hvordan forholdt den italienske fascismen seg til kirka?

      • psteigan sier:

        Den katolske kirken, og særlig under pave Pius XII, hadde et godt forhold til nazismen og fascismen. Dette er veldokumentert.

        Men i utgangspunktet var det klare konflikter mellom de italienske fascistene og den katolske kirken. Fascistpartiet var sekulært og ville at fascismen skulle styre alt i samfunnet, også det åndelige. Men gjennom konkordatet i 1929 skrinla Mussolini mange av de historiske konfliktene mellom staten og kirken. Konkordatet førte til opprettelsen av Vatikanstaten og til gjeninstallering av pavens makt i Roma (som ble tapt 20. september 1870 da Garibaldis rødskjorter rykket inn i byen). Etter 1929 samarbeidet Vatikanet med fascistene og paven velsignet for eksempel angrepskrigen mot Etiopia. Vatikanet var, i likhet med fascistene, sterkt anti-kommunistisk, og dette var en del av grunnlaget for samarbeidet. I sine tidligste år hadde fascistpartiet et innslag av fascistiske feminister. De ble marginalisert og fascistenes familiepolitikk ble til forveksling lik pavens. Kvinnen skulle underordnes mannen og helst være hjemme og føde mange barn.
        Vatikanet var utvilsomt en pro-fascistisk kraft under annen verdenskrig, men siden Vatikanets arkiver er hemmelige, har det ofte vært vanskelig å sakffe full dokumentasjon.

  14. jms sier:

    Takk for svar. Dette er noe underlig. Tyske nazister drepte ca. 6000 katolske prester. Det var pave Pius kjent med, og dersom han støttet nazismen kan man jo lure på om han var nazist selv. At Vatikanstaten ble til takket være Mussolini er også spesielt. Forøvrig var vel kirka klar over hva som foregikk i kz-leirene. Ja, her er det mange skjelletter i skapet, ikke rart arkivet er beseglet…

  15. Jan Hårstad sier:

    Flott og komplisert debatt. Jeg satte stor pris innlegget til jens som linker til aktuelle analyser fra USA. Hele det prosjektet som Joe Biden nylig kalte New World Order og som SosialistInternasjonalen kaller «global governance», inneholder etter mitt skjønn bestrebelser på å lage et globalt system under finanskontroll med Nato som verdenspoliti, som regner med – dette er uttalt fra zionistisk neo-con-hold – at den gammeldagse borgerlige liberale ytringsfrihet er avskaffet.
    I en fersk artikkel på Nye Meninger gleder Jagland seg over at EU vil styrke «overvåkningsmekanismene vi har.» Her i Norge opplever vi at deler den selvutnevnte «venstresida» syns det er stas med mere overvåkning.
    Etter mitt skjønn er det nå slik at det er USA som baner vei for en ny type internasjonal fascisme og da er det kanskje lurt å erindre Ignaze Silones profeti om at den neste fascismen kommer til å lansere seg som anti-fascisme.
    En veldig god artikkel om denne historiske prosessen (a must) finnes på
    http://www.wsws.org/ som heter «The criminatization of political dissent in America.»(14 mai) Det de gjør er å bygge databaser i Utah som med ny lovgivning kan tappe seg direkte inn på Facebook.Google,Internet. Og de 300 000 dissentere i USA har ikke noe annet redskap for analyse og organisering. Alle disse lover/prosesser er på full marsj inn i EU.Les Jagland.
    Og på snakk om historisk fascisme: den tyske kontrarevolusjonen i 1918-1920 hadde ikke lyktes uten at sosialdemokratenes fraksjon Noske/ Ebert hadde medvirket med tyngde.

    • jms sier:

      Skremmende utvikling! Eric Arthur Blair, best kjent som Georg Orwell, skrev i romanen 1984 om et TV-apparat som fungerte toveis og der staten satt på andre siden og overvåket. Forbausende nok er det nettopp det som skjer nå og i stor stil.

  16. O.V. sier:

    Blir interessant å lese dine synspunkter om islamisme. Mange på venstresiden vegrer seg for å snakke om islamisme, på samme måte som mange liberalister og konservative også. Dette gir selvsagt høyrepopulistene en fordel. Dette er en sak venstresiden må ta tak i, på samme måte som identitetspolitikk (som feminisme, ofte av en vulgær sort) og kamp mot grupperinger med tjue nynazister, får alt for stort fokus. Venstresiden har gjort noen alvorlige feil de siste tiårene.

    • psteigan sier:

      Venstresida har glemt at det er forskjell på arbeiderinternasjonalisme og den kosmopolittismen som kjennetegner det liberale borgerskapet.
      De fascistoide holdningene som spres gjennom IslamNet er mye farligere enn de patetiske nynazistene som enkelte liker å slåss med.

  17. Jan Hårstad sier:

    Feil,OV. Ideen om at «venstresida» vegrer seg for å snakke om Islam tyder på at du trenger å pusse brillene litt. Det er jo dette som har vært Klassekampens store livsgjerning for å globalisere Norge,at avisa ved Bjørn Olav Utvik,Lene Larsen,Lars Gule og Hilde Henriksen Waage har gitt et bilde av islam som 100% korresponderer til det Pål kaller «kosmopolittismens» interesser som er et annet ord på New World Order. (joe biden)
    I 2005 fant Klassekampen ut at AP-staten var noe «venstre» og ble også betalt deretter og som en motytelse har avisa i ideologisk henseende vært propagandist for SosialistInternasjonalens «global governance.» Så langt har «venstresida» vært allierte med Qaida/Nato i Syriakrigen, men da det er fare for at alliansen taper,kan de som profesjonelle smartinger, snu i tide. Islam er jo aksen i Klassekampen. Hvorfor skulle de ellers få så stor pressestøtte?

  18. Tilbaketråkk: Det muslimske ekstremhøyre | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  19. Er enig Med Steigan i at Stalin må betraktes som en i høyeste grad autoritær person.
    Men jeg tror det kan være riktig å legge til at disse holdninger var i høyeste grad også betinget av den situasjonen Sovjetunionen befant seg i etter borgerkrigen. (som varte i fem år)
    Den gangen Nikita Krushov var på besøk her i landet og dro med jernbanen gjennom Vestfold, ble hans utenriksminister interjuvet av Sandefjords Blad. Han fortalte fra borgerkrigen og krigen mot mellom 12 og 14 Europeiske land + Japan og USAs intervensjon. Den gruppen han sloss sammen med ble tatt til fange av brittene. Fordi han var liten av vekst og veldig ung hadde den britiske offiseren problem med å skyte ham. (Man skyter ikke barn) Alle de andre i gruppen ble skutt.
    Det var praksis at alle røde skulle skytes. Nå er det vanskelig for ikke å si umulig å finne literatur om intervensjonen. Den skal som jeg forstår ties ihjel. Her kan det være snakk om millioner myrdede mennesker.
    Det sier seg selv at både Stalin og de fleste andre sovjetere ble preget av dette. (Dette ikke som forsvar av Stalins dårlige sider, men bør være en del av bildet når denne personen omtales.)

    Steigans belysning av hva facismen er og de stygge tendenser vi ser nå i vår tid er etter min mening svært viktig. At facismen av mange brukes nærmest som et skjelsord er lett å forstå. Konsekvensene av denne borgerlige rettningen var store og forferdelige. Nazismen var en annen borgerlig rettning med konsekvenser vi alle kjenner. Kan jo minne om at mange av de superrike i Tyskland ble tildelt medaljer av Hitler for sin innsatts til beste for nasjonalsosialismen.
    I dag kan vi si at storborgerskapet i europeisk sammenheng (Og amerikansk) nærmest shopper i disse to rettninger når de strever for å holde på sin makt og sine privleger.
    Overvåkning av våre skrivebord, telefoner, gater og streder er velkjent.
    Ikke bare på det nasjonale plan, men nær sagt i verdensmålestokk. Å starte kriger skjer ved meldinger på telefonen.
    Innlegg i aviser som som på en informativ og klar måte setter fingeren på politikernes
    la det skure å gå, eksempelvis Hege Ulsteins svært gode innlegg på Nye Meninger, ble ganske fort fjernet. Det kan leses her http://www.123hjemmeside.no/Oivind-Armands-hjemmeside/12760704
    Det samme gjelder Steigans gode innlegg.
    Sensuren er i dag ganske så omfattende.
    Det er etter min mening veldig viktig å forstå hva de forskjellige rettninger står for og
    hvem de tjener.
    Det er ikke dumt å kjenne lusa på gangen!

    • Sverre Munthe sier:

      Fra Lenins testamente.

      «Comrade Stalin, having become Secretary-General, has unlimited authority concentrated in his hands, and I am not sure whether he will always be capable of using that authority with sufficient caution. Comrade Trotsky*, on the other hand, as his struggles against the C.C. on the question of the People’s Commissariat for Communications has already proved, is distinguished not only by outstanding ability. He is personally perhaps the most capable man in the present C.C., but he has displayed excessive self-assurance and shown excessive preoccupation with the purely administrative side of the work.

      These two qualities of the two outstanding leaders of the present C.C. can inadvertently lead to a split, and if our Party does not take steps to avert this, the split may come unexpectedly.»

      Men dette burde jo være gammelt nytt. Uansett viser det Lenins gode forståelse av Stalin, og nok også hans frykt for at Stalin skulle gjøre som han gjorde.

      Man kan jo undre seg på hva som hadde hent med kommunismen om Trotsky hadde overtatt etter Lenin.

  20. Tilbaketråkk: Fascismen i ulike former | Steigan blogger

  21. Tilbaketråkk: Tilbakeblikk på 2013 | Steigan blogger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s