Norge – krisa er her allerede!

Med resten av Europa djupt nede i ei økonomisk krise som bare blir verre og verre, har mange stilt spørsmålet: Når kommer krisa til Norge? Jeg har også gjort det, og mitt svar har vært: Den kommer! Men det riktige svaret er: Den er her allerede!

Stagnasjon

Det som har kamuflert svakhetene i norsk økonomi er naturligvis oljeinntektene (og ikke minst oljeinvesteringene, som vi skal se). Men ta et blikk på denne grafen som er hentet ut av den utmerkede databasen til Statistisk sentralbyrå:

BNP Norge

Den grønne kurven er Norges totale bruttonasjonalprodukt. I tredje kvartal 2012 falt Norges BNP med 0,6%. I fjerde kvartal steg det med 0,1%. Og i første kvartal 2013 falt det igjen med 0,2%. Det betyr at Norge er helt på kanten av resesjon. (Resesjon defineres som fall i BNP minst to kvartaler på rad.) BNP er nå knapt 2% høyere enn toppen på høykonjunkturen i fjerde kvartal 2007, og veksten fra 2010 er altså slutt. Den lilla kurven viser innenlands BNP. Det øker ganske markant, men altså ikke nok til å kompensere for fall i oljeinntektene. Inntektene fra petroleumsvirksomheten falt med 5,9% i tredje kvartal 2012 og med 3,6% første kvartal 2013. Og dermed er veksten i totaløkonomien borte.

oljeeksport

Etter tips fra Torstein Dahle tar jeg med denne figuren som illustrerer hvordan eksporten av råolje faller. Fallet har delvis vært dempet av økte oljepriser. Men eksporten vil fortsette å falle, og dermed også inntektene.

Og hva er det så som vokser innenlands?

Statistisk sentralbyrå skriver:

«Bruttoproduktet i industri og bergverk økte med 0,3 prosent i 1. kvartal 2013. Det var god vekst i mange næringer som leverer til petroleumsvirksomheten, men som også i stor grad eksporterer sine produkter. Dette gjelder blant annet produksjon av verkstedsprodukter og maskiner, verftsindustri samt reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr der veksten samlet var 2,3 prosent i 1. kvartal.»

Så den industrien som produserer for oljevirksomheten viser sterk vekst, og det er ikke så merkelig.

Rekordhøy investering i oljevirksomhet, investeringstørke på land

SSB skriver:

«Veksten det siste halvåret i petroleumsinvesteringene var 6,6 prosent i 4. kvartal og 5,5 prosent i 1. kvartal. Investeringene i næringene i Fastlands-Norge samlet falt derimot med 4,5 prosent.»

Det er blitt et enormt gap mellom investering i olje og investering på land:

Diagram

I 2001 var investeringene i offshore 4,5 ganger så store som investeringene i industrien. I 2012 var investeringene i olje 11 ganger så store som i industrien.

Plansjen viser veksten i investeringene på norsk sokkel. Søylene for 2012 og 2013 er lagd på grunnlag av de siste tallene fra SSB, og limt inn i en tidligere graf i riktig format.

Og samtidig faller norsk oljeproduksjon raskt og ubønnhørlig. Produksjonen er halvert siden toppen i 2000, og fallet bare fortsetter.

Den ekstreme investeringa offshore bygger på ekstremt gode fradragsregler som ble innført av Per Kristian Foss og videreført av Kristin Halvorsen og Sigbjørn Johnsen. Selskapene kan trekke fra 78% av letekostnadene og det forventede tilskuddet kan de også låne på. Dermed har staten gjort det enormt lønnsomt å investere i en fallende næring som dessuten er en belastning for klimaet.

Fra 2003 til 2012 har produktiviteten stagnert fullstendig (gjennomsnittlig årlig vekst 0,01%). Kilde: Statistikkbanken, Tabell: 09174: Lønn, sysselsetting og produktivitet, etter næring.

Eksporten utenom skip og oljeplattformer har falt hele det siste året og er nå nede på 2005-nivå. To tredeler av veksten etter finanskrisa er blitt borte på 12 måneder.

Diagram

Nedgang i ordretilgangen

Ordretilgangen i maskinindustrien falt i 1. kvartal 2013 med 25,7%. Denne nedgangen skyldes redusert etterspørsel fra eksportmarkedet. I maskinreparasjon og -installasjon var nedgangen på 23%, men her var fallet et resultat av lavere tilgang fra hjemmemarkedet.

Lavere sysselsetting – høyere arbeidsløshet

Norge har tradisjonelt ligget nær toppen i verden i sysselsettingsgrad. Det gjør vi fortsatt, men sysselsettingsandelen går ned, og mest i gruppa 20–24 år.

sysselsetting

Det er bare gruppa 55–66 år som får høyere sysselsetting, ellers faller andelen for alle grupper. Og arbeidsløsheten er nå høyere enn under finanskrisa, nemlig 100 000. I fjor vår var det drøyt 80 000 arbeidsledige og en ledighetsprosent på 3,0 prosent. Det betyr at ledigheten har steget med en fjerdedel på knapt ett år.

Norge har større innvandring enn noen gang, og våre nye landsmenn har lavere sysselsettingsgrad og er i større grad arbeidsløse, så det er grunn til å anta at arbeidsløsheten kommer til å øke ytterligere og sysselsettingsgraden gå ned.

Innenlands gjeld øker

Innenlands gjeld har økt kraftig gjennom hele 2000-tallet, og den er nå mer enn tre ganger så stor som i 2000.

Diagram

Norges statsgjeld er i dag på ca. 60% av BNP og er i følge IMF ventet å stige til 65% i 2016.

Fortsatt statlig handlefrihet

På grunn av oljeformuen og oljeinntekter, som riktignok er fallende, men fortsatt store, har den norske staten fortsatt stor handlefrihet. Men denne handlefriheten har staten sjøl begrensa gjennom store planlagte investeringer i opprustning (flykjøpet), stor satsing på kapitaleksport og en rekke forpliktelser gjennom EØS som binder norsk økonomisk politikk.

Tallenes tale er klar: krisa er her allerede

Man kan slutte å diskutere OM krisa vil komme til Norge. Den er her allerede.

  • Arbeidsløsheten stiger,
  • sysselsettinga faller,
  • eksporten synker,
  • investeringene på land stagnerer og
  • industrien klarer ikke å fornye seg.
  • Og oljeproduksjonen faller med nesten 10% i året. Samtidig øker statens og kommunenes kostnader.

Kapitalistene ønsker lavere lønnskostnader og friere hender

I perioden 2003 til 2012 lå det norske lønnsnivået 38 prosent over gjennomsnittet i Norden og 64 prosent over gjennomsnittet i eurosonen, i følge Knut Anton Mork i Handelsbanken. Han tar til orde for at norske lønninger må ned (i første omgang?) med 25%!

Jeg har dessverre ikke noe tall på profittraten i Norge, men med den totale investeringstørken jeg har påvist i fastlands-Norge er det åpenbart at den er for lav til at kapitalen vil investere.

Alle tall peker i én retning:

Slik de underliggende tallene i norsk økonomi nå er, er det ingen tvil om at det vil komme omfattende angrep både på lønninger, regelverket i arbeidslivet og på de sosiale ytelsene. De kommer naturligvis ikke før stortingsvalget. Men uansett hvem som vinner i september, vil angrepene komme, og heller før enn seinere.

Her blir det klassekamp folkens, om ikke annet så blir det klassekamp fra kapitalens side mot arbeiderklassen.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Miljø og merket med , , . Bokmerk permalenken.

21 svar til Norge – krisa er her allerede!

  1. spennende tall!
    Men jeg lurer på et par ting:
    — Du bruker ordet «sysselsetting». Det er jo ikke nødvendigvis negativt ikke å være sysselsatt, spesielt i 20-24 års alderen. Regnes studenter med her? Jeg selv er 32 og kunne godt tenke meg å gjøre andre ting enn å være sysselsatt hele tida.
    — Du skriver også at ledigheten går opp. I andre land kjenenr jeg det slik at 5% arbeidsledighet regens som «full sysselsetting». Så med 2-4% ligger Norge vel fortsatt under det tallet.
    — Oljen gir mindre avkastning. Men har det egentlig noen effekt på den vanlige borger? Er ikke det bare et virtuelt tal på en eller annen computer?

  2. psteigan sier:

    Jeg har ikke gått inn i definisjonene til SSB, men jeg antar at de er stabile gjennom hele perioden, slik at en nedgang i sysselsetting uansett er en nedgang i sysselsetting. Og jeg skjønner godt at du kan tenke deg å gjøre noe annet. Men det som har vært styrken i norsk økonomi er en rekordhøy sysselsetting (ikke minst kvinners deltakelse). Vi ligger 10-15% over USA. Det gjør det mulig å betale for flere velferdsgoder, enkelt og greit.
    Norges ledighet er lav, naturigvis, men når den passerer 100.000 er den ikke ubetydelig lenger.
    Oljepengene har gitt den norske herskerklassen stor handlefrihet. (Til å øse ut penger til EU, til korrupte regnskogsordninger, til vanvittige kriger og opprustningsprosjekter, eller kommende OL-deltakelse…) Nå svinner de mulighetene, og da vil folk flest merke det i sitt daglige liv. (Les: færre velferdsgoder, høyere pensjonsalder og økte avgifter.) Ja, dette er virkelighet.

  3. Hvis ikke jeg tar feil er det et uttalt mål av venstresidas studentorganisasjoner at A) flere/alle skal få lov å studere eller at en tilsvarende form for utdanning og at B) det skal være mulig/normalt å ta en slik utdannelse uten å måtte jobbe ved siden av. Det ville altså tilsvare til en nedgang i sysselsettingen av folk i aldersgruppen 20-24. Nå er det jo dessverre nok slik at årsaken til dette ikke er at studielånet har blitt så stort og husleien så lav at dette er den bakenforliggende årsaken. Det kunne være interessant å se på hva det er som skjer der.

    Hva angår sysselsetting og produksjon av velferdsgoder, så henger jeg ikke helt med. Det er klart at hvis man skal ha barnehage, sykehus, etc. til alle, så må minst en bestemt andel av befolkningen dra på jobb. Men ut over det kan ikke jeg se noen stor sammenheng. Du kan tenke deg land der folk jobber 100 timer i uken med 100% sysselsetting uten at det fører til at folk ahr det særlig bra. Mye av det handler vel om hvor effektivt er arbeidet organisert, hvordan er fordelingen av produktene og hva som produseres.

    Det er sant at det finnes færre muligheter når det er mindre oljepenger. Norge har hatt et «everybody wins» system da landets totale inntekter økte og økte. Da kunne både arbeidere og overklassen få mer hvert år. Når ikke det er tilfellet mer, er det vel mest viktig hvordan kampen om de ressursene som finnes ender. Det er både mulig å ha et velverdssamfunn der kun 25% av befolkningen jobber 20 timer om dagen, eller et samfunn der alle jobber hele tiden uten at det gir noe særlig (USA).

  4. psteigan sier:

    Verdiene i et samfunn skapes av menneskers arbeid. Jo færre som arbeider, jo mindre blir det å fordele. I forhold til de verdiene som arbeidsfolk i Norge skaper gjennom sitt arbeid, er Oljefondet bare småtteri. Når verdiene er skapt, er det naturligvis viktig hvordan de fordeles. Der er fordelinga grovere til overklassens fordel i USA enn i Norge. Men det at USA har så lav sysselsettingsgrad er et uttrykk for de store svakhetene i den amerikanske kapitalismen. Hvis bare 25% av befolkninga jobber 20 timer om dagen vil vi se hungersnød og massiv fattigdom. Og de 25% vil kanskje være lite villige til å dele med dem som ikke gjør sin del av jobben.

    • Hvis vi er marxister må vi vel ta inn over oss det teknologiske utviklingen. Det har skjedd utrolig mye, men folk jobber fortsatt 30-50 timer per uke. Mye (jeg regner med 95-99%) av denne tida går ikke til å gjøre noe produktivt men i stedet til alt mulig annet: krigsutstyr, ting og tang som faller faller fra hverandre i løpet av to år, statlig byräkrati, skrive læringasplaner, etc. . Det er «sysselsetting» av den typen man bruker i barnehagen når barn A slår barn B i hodet. Så sysselsetter man barn A med et eller annet unødvendig. Det er jo ikke mangel på fysiske produkter i USA — tvert imot. Det er alt for mye søppel som blir kastet i løpet av 2-3 år. Når folk bruker mobiltelefonen sin lengre enn hva markedet hadde håpet på (noe som akkuratt nå er tilfellet) så er det straks en mindre katastrofe.
      Problemet med at folk ikke er sysselsatt er ikke at det ikke er nok produkter som kan fordeles. Problemet er at det aktuelle systemet ikke har noen effektive måter å fordele penger på ut over å gjøre det gjennom á ansette folk som lønnsarbeidere.

      • psteigan sier:

        Det er klart at mye av arbeidet går med til å opprettholde helt unødvendige systemer. Men det er også sider ved den teknologiske utviklinga du ikke tar hensyn til. De siste 150 åra har vi blitt mer og mer avhengige av en endelig ressurs som vi har gjort til vår slave, nemlig olje, køl og gass. Jeg har lest beregninger som sier at den energimengden hver enkelt av oss har tilgang til i den rike verden svarer til om vi hadde hatt 100 slaver hver av oss. Denne energien er i ferd med å ta slutt. Ingen vet hvordan man kan mette 8-9 milliarder mennesker uten olje, eller om det er mulig i det hele tatt. Det vi kan forberede oss på er at mange flere mennesker må inn i arbeidet med å skaffe mat.
        I steinalderen jobba folk mindre enn oss. Men en steinalderøkonomi kunne bare ha brødfødd noen hundretusen mennesker på jorda. Resten måtte i så fall ha dødd ut. Så seint som på 1700-tallet drev finske småbrukere svedjebruk i norske skoger. Jeg ser ikke helt for meg at det kunne ha passert i dag.
        Transportsystemene våre, jobbene, boligene, alt er bygd på billig og lett flyttbar energi. Den tida tar slutt. Det må skapes et nytt paradigme. Det vil ikke være ressurser til å opprettholde en bruk og kast-økonomi.
        Markedet er en avlegs måte å fordele på. Det kan fordeles radikalt annerledes, nemlig gjennom kommunistiske produksjonskollektiver. Men de kollektivene vil nok ikke finne seg i at 75% ikke jobber, men likevel skal ha en del av kaka. Prinsippet blir at den som ikke jobber, skal heller ikke ete.

  5. Ok, skjønner. ja hvis det faktisk skjer, så må vi nok alle arbeide mer.

    • psteigan sier:

      Det har begynt å skje. I Storbritannia er energiknappheten (altså energi til en rimelig penge) så stor at over fem millioner mennesker må velge mellom mat og oppvarming. Dette er offisielle tall. UK er i ferd med å gå fra oljeprodusent til oljeimportør.

  6. Johan Petter sier:

    Jeg prøvde å finne kildene i SSB som du bruker om oljeproduksjonen. Lenken viser kun til SSB-banken. Det jeg lurer på er hvorfor du kun forholder deg til olje og ikke til de andre petroleumsproduktene som utvinnes: gass og kondensat. Jeg antar at petroleumsproduksjonen totalt på norsk sokkel øker. Jeg så på talla i Tabell: 09320: Netto petroleumsproduksjon (Sm3 o.e). De slutter i desember 2011 og sier defor ikke noe om 2012 og hittil i 2013. De dataene viser en økende produksjon. Inntektene fra petroleumsproduktene vil svinge med den totale produksjonen, prodduksjonskostnadene og olje- og gassprisene. Disse er umulige å spå.
    Er krisa her allerede? (som er ditt hovedanliggende): ja. Den økende offisiellle arbeidsløsheten, som du sjøl trekker fram er etter min mening den viktgiste indikatoren.
    Kapitalen reagerer på krisa med å kreve at de som ikke er arbeidsløse, skal arbeide mer for miindre. Dette er naturligvis høl i huet. Grunnlaget for depresjonen er nettopp den økte produktiviteten innafor kapitalistiske produksjonsforhold. Så lenge arbeidstidsforkortelse med full lønnskompensasjon ikke blir reist som et sentralt krav av fagbevegelsen, så lenge vil fagbevegelsen være på ville veier i prioritering av sentrale reformkrav. Arbeidstidsforkorting er bra for arbeidsfolk flest, bra for kvinner flest og bra for miljøet. Arbeidstidsforkorting løser ikke krisen, men peker utover dagens utdaterte system som nettopp reagerer med forlengelse av arbeidsdagen og intensivering av utbyttinga som reaksjon på overprodduksjon og arbeidsløshet. Kanskje bør man begynne å se om det går an å ta grep for å utvikle den taktiske kampen for 6-timersdagen?

  7. psteigan sier:

    Tall for oljeproduksjonen finner du på Oljedirektoratet og min blogg, og som jeg har vist, er den halvert siden 2000. Men oljeinntektene ligger i SSBs database. De er annerledes siden oljeprisen er økt. Gassproduksjonen øker, men gass har helt andre priser og kan ikke kompensere for fall i oljeproduksjonen.
    Økende arbeidsløshet er en sterk indikator på krisa, men jeg synes jo også at fallende BNP er ganske sterkt.
    Og dessverre er det et faktum at vi importerer arbeidsløshet og svakere sysselsetting gjennom økt innvandring. Jeg tror vi vil se mer sosial dumping og større motsigelser mellom norske arbeidere og innvandrere.
    Svaret på det er å skape enhetsfront mellom arbeiere uavhengig av opprinnelse, men det må skje på klassegrunnlag. Noe annet er urealistisk. Men om det vil skje, kan jeg ikke si noe om.

    • O.V. sier:

      Det ville vært interessant om du kunne skrive mer om dette, de reelle mulighetene for klassekamp nedenfra i det moderne Europa. Man kan jo undre seg over hvorfor spanjolene og grekerne ikke protesterer mer. Du var vel også inne på dette. Skriv gjerne noen ord om hva du tror er årsaken til dette. Er vi alle sløvet ned av tiår med velstand og populærkultur (grov forenkling selvsagt, men kan kanskje ha noe for seg?)? Du har rett i at det norske drømmesamfunnet begynner slå sprekker. Som høyt utdannet, men med lite konkret yrkesrettet utdanning, merker jeg hvor vanskelig det er å få jobb sammenlignet med for noen få år siden. Sjefene blir stadig mer pretensiøse i jobbannonsene sine, man skal være «innovativ» mens man sitter bak kassa i en butikk så jeg et sted. Dette er et symptom på en negativ utvikling slik jeg ser det. Jeg er ikke særlig optimistisk når de gjelder den nære framtid. Jeg tror heller høyrepopulistene vil tjene på krisen enn venstresiden. Men dette vil trolig variere fra land til land, som vi har sett er f eks tyrkerne raske til å ta til gata når rettighetene deres trues, mens i andre land kan man nærmest gjøre hva som helst uten at folk tar til motmæle. Venstresiden virker fortsatt ganske rådville når det gjelder strategi. Hva skal til for at dette endrer seg?

      • psteigan sier:

        Jeg har ingen fullgod forklaring på at kampviljen og kampevnen har vært såpass moderat. Dette overrasker herskerne også. De hadde forberedt seg på mye tøffere motstand. Det har nok mye å si at de folkelige organisasjonene, og spesielt fagforeningene, har vært svekket over mange tiår og at de reformistiske lederne har klart å holde folk i sjakk. Uten kollektiv blir den enkelte veldig svak overfor en sånn overmakt. Venstresida er veldig svak over hele Europa. I Italia, som jeg kjenner litt, ligger den med brukket rygg. Det reformistiske venstre i Europa er nært knytta til EU-prosjektet og er sjøl en del av det systemet som driver folk ut i fattigdom. De har derfor verken troverdighet eller evne til å gjør noe. Det revolusjonære venstre mangler både analyse, strategi og taktikk. I mellomtida styrker høyrepopulistene seg blant de hvite mens de reaksjonære islamistene styrker seg i ghettoene.
        Hva må gjøres?
        Først må tilstrekkelig mange folk skjønne hva som foregår. Det må altså finnes en felles analyse av situasjonen. Jeg har lagt fram min analyse i boka Sammenbruddet, og alt som har skjedd siden den kom ut i 2011 har bekreftet analysen. Men ingen bevegelse eller organisasjon har tatt til seg denne analysen og gjort den til sin egen.
        Uten en felles forståelse av det som foregår er det svært vanskelig å utvikle strategier og taktikker. Men hadde vi bare vært en håndfull mennesker som sto sammen om en slik analyse, så er det mye vi kunne ha gjort for å komme videre.
        Jeg tror at i land som Hellas, Spania og Italia så må klassekampen føres mer omfattende og mer strategisk. Kortvarige generalstreiker bare bruker opp energien. Langvarig generalstreik for å stoppe nedskjæringsprogrammene ville kunne oppnå noe. Bedriftsokkupasjoner og okkupasjoner av jord for å drive produksjonen kollektivt vil være andre måter å svare på. Organisasjoner for å stoppe utkastelser og okkupere tomme leiligheter for å skaffe folk bolig er andre virkemidler. Det står om livsvilkåra nå, så det er ingen grunn til å være beskjeden.

  8. Øyvind Andresen sier:

    Hei Pål
    Jeg følger bloggen din med stor interesse – og bruker en del av det du skriver i mitt daglige politiske arbeid og i samtaler med andre. Stå på!
    Jeg håper at du tar deg tid til en gang å kommentere de stadige meldingene om at fattigdommen i verden blir mindre i følge diverse FN-rapporter. At fattigdommen øker i USA og Europa, er alle våkne mennesker klar over – men mange tenker at verden likevel går framover fordi utviklingen er så positiv i resten av verden.
    Se for eksempel
    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10114845
    http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Flere-barn-kan-spise-seg-mette-na-enn-for-20-ar-siden-7244185.html#.UdJ-vjs5lKU

    Øyvind Andresen

    • psteigan sier:

      Takk skal du ha. Veldig fint at du bruker stoffet mitt. Det er en av grunnene til at jeg gjør denne jobben og at jeg jobber så mye med fakta og dokumentasjon som jeg gjør. Folk skal kunne stole på det jeg gjør.

      Jeg ser gjerne på temaet om fattigdommen i utviklingsland. Men her som alltid ellers vil jeg går til kildene og til talla for så å trekke slutninger på grunnlag av dem. Det er et sammensatt bilde, siden en del land har hatt stor vekst, men samtidig en svært ulik fordeling. Jeg kommer tilbake til det. Det er fint å få utfordringer.

      hilsen
      Pål

    • rormann sier:

      Det stemmer at fattigdommen i verden er redusert. Det skyldes først og fremst at antall ekstremt fattige – de som lever på under 1.25 dollar om dagen – har blitt kraftig redusert, spesielt i Kina. Men det er fortsatt slik at over 1 milliard mennesker har en så elendig levestandard. Ifølge Verdensbanken la i 2008 den tidelen av verdens befolkning med høyest forbruk beslag på nesten 60% av totalen, mens den fattigste halvparten måtte nøye seg med ca 7%, og den fattigste tidelen bare 0.5%.

      Bildet er sammensatt. Vel så interessant er om ulikhetene mellom fattig og rik øker eller minker. Trass i framgangen for de aller fattigste har ulikheten økt i Kina. Og i USA har f.eks. andelen med en inntekt over 100 000 dollar økt fra 11.5% i 1979 til 20.5% i 2010. Det er vel heller ingen tvil om at antall fattige i EU øker kraftig for tida. Det ligger masser av analyser på nettet. Se f.eks. den interaktive nettsida http://www.conferenceboard.ca/hcp/hot-topics/worldinequality.aspx fra The Conference Board of Canada, som slett ikke er en radikal institusjon.

  9. Harald Haukaa Fjørtoft sier:

    «Verdiene i et samfunn skapes av menneskers arbeid. Jo færre som arbeider, jo mindre blir det å fordele.»
    Eg kan ikkje forstå at det er direkte samanhang mellom sysselsetting og verdiskaping. I Noreg er mange sysselsette i ikkje-produktiv sektorar som turisme, varehandel og liknande. Verdiskaping føregår vel gjennom arbeid lagt i råvarer og halvfabrikata fram mot ferdige produkt. Dette er det lite av her no. Produksjon er flytta til land der profitten er større for eigarane (norsk imperialisme). Me har likevel verdiar i landet, men tilbakeført gjennom utbytting av fattige arbeidarar i fattige land. Me har ein snyltarøkonomi – snylting på utanlandske arbeidarar og på miljøet gjennom oljeproduksjonen (som snart er den einaste produktive sektoren).

    • psteigan sier:

      Du reiser egentlig et annet spørsmål, nemlig om norsk økonomi er kunstig blåst opp på ikke-produktiv side på grunn av oljeinntekter og utbytting av andre land. Og det er den. Det regner oljepenger over Norge, og det gjør det mulig å ha en mye større ikke-produktiv sektor enn vi ellers ville ha hatt. Men jeg tror ikke vi skiller oss fra USA der. Det store fallet i amerikansk sysselsetting er derfor et tegn på at det er noe alvorlig gærnt i økonomien.
      Noe som skiller Norge fra kapitalistiske land som Italia og USA er at en mye større del av kvinnene er i arbeid. Og det er svært viktig for norsk produktivitet og for økonomien som helhet.

      • Harald Haukaa Fjørtoft sier:

        Eg meiner dette er same spørsmål. For meg er det slik at verdiane i eit samfunn vert skapte av arbeidet til menneske i produktiv verksemd. Annan verksemd/arbeid er berre fordeling av desse verdiane. I beste fall kan ein seie at slik verksemd førar til at kapitalen raskare kan settast inn i produktiv verksemd att, men no under profittkrisa skjer det i liten grad, i alle fall her i landet. Når tilhøvet mellom produktivt arbeid og annan sysselsetting vert så skeiv som her, førar det til utarming av samfunnet sjølv om me ein tid kan leve på utbytting av fattige arbeidarar i fattige land og monopolinntektene frå olja.

      • rormann sier:

        Det er noe som ikke stemmer helt her. Arbeidsløsheten i USA har faktisk minka siden den var på topp i 2009 (men er fortsatt langt over nivået fra før 2000), mens i EU har den fortsatt å stige, særlig i eurosonen (se http://epp.eurostat.ec.europa.eu/statistics_explained/index.php/Unemployment_statistics). Nå er jeg litt på gyngende grunn, men kan man si at USA i motsetning til EU fører en slags motkonjunkturpolitikk? Federal Reserve sprøyter jo 85 mrd dollar inn i økonomien hver måned. Troikaen i EU bruker åpenbart krisa for alt den er verdt til å frata arbeiderklassen de faglige, økonomiske og sosiale rettighetene den har oppnådd etter andre verdenskrigen – rettigheter som arbeiderklassen i USA aldri har hatt.

        Når det gjelder Norge, er det vanskelig å se for seg at vi kan opprettholde så høy sysselsetting og så høyt lønnsnivå sammenlikna med EU med fortsatt EØS-avtale og stadig sterkere blå EU-integrasjon. Kampen mot sosial dumping og for å si opp EØS-avtalen må være den største oppgava norsk fagbevegelse har stått overfor på lange tider. Den er vel for tida det viktigste redskapet til å importere EU-krisa til Norge.

  10. Tilbaketråkk: Tilbakeblikk på 2013 | Steigan blogger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s