Overraskelse: systemkritikk i valgkampen!

Kronikk i Klassekampen 24.08.2013

For en gangs skyld er det kommet litt systemkritikk inn i valgkampen og merkelig nok er det ikke Rødt som har stått for den. Miljøpartiet de Grønne sier det mange er klar over, nemlig at den nåværende vekstøkonomien ikke kan fortsette. Og mange velgere belønner dem for det.

Hele det offentlige ordskiftet i Norge tar som premiss at veksten kommer til å fortsette omtrent som den har gjort til nå. Dette skjer samtidig som vi får meldinger om at permafrosten har begynt å smelte og at den globale oppvarminga kanskje har passert et punkt der den er irreversibel.

I min levetid (64 år) har Norges BNP vokst ca. 9 ganger. I gjennomsnitt er det en vekst på 3,5% i året. Hvis denne veksten skulle fortsette, la oss si til 2100, ville norsk økonomi være 21 ganger så stor som den er i dag. I hele sin eksistens, la oss si 200.000 år, brukte ikke det moderne mennesket noe særlig karbon inntil for 150 år siden. Siden da har vi brukt om lag halvparten. La oss omgjøre denne tidsskalaen til ett døgn.  I et døgn er det 1440 minutter. I de første 1439 minuttene brukte menneskene nesten ikke noe av karbonlagrene. Det siste minuttet er halvparten av lagrene brent opp. Og langt over halvparten av dette igjen er brukt opp de siste 30 sekundene.

Et barn kan fortelle deg at slik kan det ikke fortsette. Men politikerne vil ha oss til å tro at det kan det. Den energien, de mineralene og den maten som skulle til for at norsk økonomi skulle kunne fortsette å vokse slik den har gjort i min generasjon finnes ikke. Veksten må ta slutt, og den vil ta slutt. Dette er ikke bare et politisk spørsmål. Det er et fysisk og matematisk faktum. Eksponentiell vekst i et lukket system tar slutt – som oftest med et smell eller ved at systemet bryter sammen.

fossiløkonomi

Beregninger sier at 20. august passerte vi den dagen da verden har brukt opp sin ressurskonto for i år. Resten av året vil vi trekke på neste års konto. Den rike delen av verden trekker naturligvis mest.

Norge pumper ut så mye hydrokarboner i form av olje og gass at vi kan fortsette festen litt til, på framtidige generasjoners regning. Men oljeproduksjonen er nå mer enn halvert siden toppen i 2001 og det til tross for at det nå (2013) investeres sinnsvake 211 milliarder kroner i olje- og gassutvinning på norsk sokkel (SSB).  Dette er ikke en gang tema i den politiske debatten. Samtlige stortingspartier er såre fornøyd med dette – også SV.

Men i verden som helhet er det stadig større problemer med å opprettholde veksten. I Storbritannia er det i følge offisielle tall fem millioner mennesker som er energifattige, det vil si at de må velge mellom om de vil holde seg varme gjennom vinteren eller om de vil spise seg mette.  I Egypt finnes det ikke mat nok til å mette de over 80 millioner mennesker som bor på den smale stripa langs Nilen. Og etter at landet gikk fra å være oljeeksportør til å bli nettoimportør av olje finnes det heller ikke penger til å kjøpe tilstrekkelig mat i utlandet.

Oljerikdommen har premiert dumhet og kortsiktighet i Norge. Politikerne tror at vi kan fortsette å legge norsk jordbruksland under asfalt fordi vi har penger til å kjøpe mat på verdensmarkedet. Dette er en livsfarlig dumhet. Norsk kjøttproduksjon er totalt avhengig av en månedlig skipslast med soya fra Brasil. Hva om den båten ble omdirigert til Kina fordi kineserne trenger den for å mette sine 1400 millioner innbyggere? Det ville bety et nokså umiddelbart sammenbrudd i norsk kjøttproduksjon.

Vi har nettopp hatt en samferdselsdebatt i Norge og samtlige stortingspartier har lovt flere veier, tunneller, broer og mer kollektivtransport. Infrastuktur bygges ikke for fire år, men for generasjoner. Våre politikere legger opp til en infrastruktur som det ikke vil finnes olje til å opprettholde. Norsk detaljvarehandel kontrolleres til 99,9% av fire kapitalgrupper (snart kanskje bare tre). Disse monopolene har bygd storsentra over hele landet som ikke bare forkrøbler den lokale infrastrukturen og ødelegger noen av de beste tomtene, men de gjør varehandelen ekstremt bil-, altså oljebasert, helt i stil med sine amerikanske forbilder.

Når stortingspolitikerne og mediene er så forblindet i sin tro på business as usual, så måtte det komme en reaksjon. Miljøpartiet fanger opp mange av dem som skjønner at dette ikke går i lengden. Når de angripes av Bellona og Natur og ungdom sier det mer om de systemlojale miljøorganisasjonene enn om Miljøpartiet.

Problemet for Miljøpartiet er at de ikke har noen forståelse av kapitalismen. Mange av uttalelsene, også til en så kunnskapsrik mann som Rasmus Hansson, tyder på at de tror på en grønn kapitalisme. Men kapitalismens vesen, formål og eksistensvilkår er vekst. Akkumuler eller dø er for kapitalismen skriften og profetene. Uten vekst ingen profitt, ingen kapitalakkumulasjon, ingen kapitalisme. Partiets kritikk av dagens samfunn er svært viktig, og det var på høy tid at denne kritikken ble en del av valgkampen. Men kritikken blir bare troverdig hvis den setter bjella på katten, det vil si sier at det er den kapitalistiske utbytterøkonomien som truer livsvilkåra på kloden.

Miljøpartiet unnlater å ta stilling til EU og EØS. Ut fra deres egen miljøkritikk er det uforståelig. EU har riktignok en del miljøtiltak som er bedre enn det vi har i Norge. Men EU er et udemokratisk, autoritært system som driver rovdrift på ressursene og som pålegger medlemslanda å føre en stadig mer ny-liberal politikk.

Miljøpartiet sier at de stiller seg utenfor blokkene i norsk politikk, og det har de vunnet på. For det meste er disse blokkene en illusjon. Regjeringa er ikke verken rød eller grønn, men oljegrå. Men det betyr ikke at de blå-blå representerer noe bedre alternativ.

Det eneste partiet som sier at kapitalismen må avskaffes er Rødt. Rødt har markert seg i valgkampen som et parti som slåss mot de rike og for arbeidsfolk, og det er gjort på en dyktig måte. Men Rødt har noe å lære av Miljøpartiet når det gjelder å kritikken av vekstøkonomien. Hvis Rødts klasseinnretning og kapitalismekritikk kunne berikes med MDGs miljøkritikk kunne det begynne å likne noe.

 

PS:

Miljøpartiet om EØS i ABC-nyheter.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Miljø og merket med , , . Bokmerk permalenken.

12 svar til Overraskelse: systemkritikk i valgkampen!

  1. Takk igjen for et godt skrevet innlegg! Jeg slutter meg til det aller meste, også «analysen» av Miljøpartiet De Grønne og den tilsynelatende mangelen på hopheng mellom systemkritikken på den ene siden og fraværet av en alternativ økonomisk ideologi/teori på den andre. Men jeg har trukket en annen konklusjon enn deg, og vil gi min stemme til MDG.
    Du har selvfølgelig rett i at Rødt er det eneste partiet som vil avskaffe kapitalismen, og slik sett skulle jeg gjerne ha gitt Rødt min stemme. Men hva vil Rødt ha i stedet? Da er vi tilbake i diskusjonen om en relansering av kommunismen (5.0) er mulig og ønskelig. Jeg tror ikke det er verken mulig eller ønskelig, og på kort sikt er det heller ingen tegn til at «folket» ønsker en slik relansering. Dette er selvfølgelig en stor diskusjon jeg ikke skal ta her og nå, jeg nøyer meg bare med å avvise muligheten. (For meg handler dette om en grunnleggende holdning til mennesket som enkeltindivid å gjøre – mennesker er ikke mursteiner man kan BRUKE til å bygge systemer av.)
    Derimot har jeg et ørlite håp om at «den grønne bølgen» faktisk kan få reell innflytelse på realpolitikken. MDG mangler en sammenhengende økonomisk teori, og der ligger også håpet, i mine øyne. Det manglende teoretiske rammeverket åpner for at en ny økonomi kan vokse fram som en organisk plante, og ikke som resultat av et sentralkonstruert plandokument.
    Jeg har skrevet innlegg på bloggen din tidligere og gitt uttrykk for at jeg ikke har noen tro på at det er mulig å planlegge seg gjennom det økonomiske og sosiale rotet vi har foran oss i tiåra som kommer. Det vil handle om å utvikle og vinne allment gehør for et enkelt og lettforståelig sett av prinsipper, verdier og holdninger – og det er disse enkle grunnprinsippene jeg tror MDG har klart å profilere så høylytt og tydelig i denne valgkampen. Mens Rødt blir oppfattet som en utdatert sekt av gammelkomunister som pusler nokså ufarlig rundt helt i ytterkanten av det politiske landskapet, uten evne til å frambringe nye ideer og tanker.
    Men, skal jeg være ærlig, så har jeg heller ingen store forhåpninger om at vi får en grønn folkebevegelse som blir stor og sterk nok i tide. Jeg tror sammenbruddet kommer før vi rekker og snu. Og i en situasjon der økonomien og de sosiale institusjonene rakner ser jeg for meg at statsmakten og kapitaleierne vil bruke både politi og militærmakt for alt hva det er verdt for å «opprettholde ro og orden». Når alt kommer til alt vil det bli viktigere å ta vare på pengene og inviesteringene enn på menneskene, noe vi har lært av den globale finanskrisa de siste åra.
    Mao: jeg tror er mer sannsynlig å oppleve at fascistiske spøkelser ramle ut av skapet enn at vi får en kommunistisk revolusjon.
    Uansett – det er flott at du fortsetter bloggen, jeg leser de fleste av innleggene dine og bidrar det lille jeg kan for å skaffe deg flere lesere🙂

    • psteigan sier:

      Det er fare for at du har rett i at det er større sannsynlighet for fascistisk utvikling enn for en kommunistisk omveltning. De fascistiske tendensene er tydelige, ikke minst i USA, Storbritannia og EU. Det finnes foreløpig ingen sterk sosial bevegelse som kan organisere den anti-kapitalistiske utviklinga. Da blir det å lære på den harde måten og det kan bli smertefullt og det kan ta tid. Min oppgave er å analysere situasjonen og peke på mulighetene.
      Denne artikkelen er jo også ment som et tips til Rødt om hva de bør gjøre for å bryte ut av boksen sin. MDGs politikk er full av indre motsigelser, men jeg har valgt å tolke dem i beste mening, for det er oppmuntrende at en miljøkritikk får så stor oppslutning.
      Og takk for at du sprer bloggen min til nye lesere. Det har blitt mange lesere etter hvert, sjøl om jeg ikke er noen pop-blogger. Den forrige artikkelen er nå lastet ned av nesten 10.000 nettbrukere.

  2. Rolf E sier:

    Forskjellen mellom Rødt og Miljøpartiet – slik jeg ser det – er at Rødt har en helhetlig og forklarbar politikk det går an å forholde seg til, enig eller ikke. Miljøpartiet har politiske standpunkter som nærmest slåss om å slå hverandre ihjel.

  3. Rødt har muligens en helhetlig og forklarbar teori, men teorien har vist seg vanskelig å omsette i god praksis (kommunisme med et menneskelig ansikt). Og når folket avviser både teori og praksis blir det stadig mer tvingende nødvendig å lete etter andre farbare veger i stedet for å kaste bort nye årtier på ørkesløse teori-debatter. Vi lever i ei tid der behovet for praktiske handlinger ikke bare er ønskelig, men helt nødvendig.

  4. Per sier:

    Har sansen for at politikere i MDG har uttalt seg kritisk til abort. Abort er å ta liv og burde ikke være en selvfølgelig rett for kvinnen som bærer fram barnet. Barnets rett til liv går før morens rett til selvrealisering. Synes det er skremmende så mange støtter abort på venstresiden.

  5. Gunnar sier:

    Strålende å oppdage en så sterk og presis stemme i det norske ordskiftet. Tusen takk for det arbeidet du gjør!

    Jeg likte særlig din nylige analyse av den «finansielle superorganismen» som står bak Federal Reserve osv. Dette er for meg det korrumperte elementet som har sneket seg inn i den gode liberale tradisjon. Det visste de gamle republikanerne i USA, bl.a. Abraham Lincoln, som var blant de hardeste motstanderne av at finanseliten tok kontrollen over pengeflyten, og som endte opp med etableringen av Federal Reserve i 1913.

    Jeg stiller meg helhjertet bak kommentaren til Kjetil Svanemyr. Den virkelige systemkritikken er ikke kritikken mot frihet, forskjellighet og individuelt ansvar – de gode «blå» verdiene – men kritikken mot en massiv multidimensjonal korrupsjon av disse verdiene, iscenesatt av en finanselite gjennom et par hundre år. Dermed blir det for meg et steg tilbake å ta til orde for kommunisme som medisin. Det blir å sitte fast i den gamle dialektikken.

    Den økologiske, planetære bevisstheten som nå brer seg ut på jorda – der MDG kun er ett enkelt uttrykk – er jo naturligvis en Aufhebung av den gamle debatten. Selvfølgelig er vi alle unike, individuelle, frie organismer, og like selvfølgelig er vi sømløst integrert i hverandre, naturen rundt oss og kosmos forøvrig. Denne selvfølgeligheten trenger vi dermed ikke reifisere til tunge ideologier og menneskesyn (jf. Svanemyr). Den uttrykkes gjennom pragmatisk samarbeid på tvers av det såkalte politiske spektrum, og generelt, gjennom samarbeid mellom menneskene i samfunnet.

    For min del velger jeg en «middle way» når det kommer til å spå om fremtiden: sammenbruddet av det gamle skjer i takt med den organiske fremveksten av det nye, nærmest som orkestrert av en dypere intelligens som transcenderer alle begrepene våre, inkludert «sammenbrudd» og «fremvekst.» Det er mitt kierkegaardske «leap of faith.»

  6. Hedda sier:

    Hei! Bra blogg som jeg nylig har begynt å lese. Oppklar gjerne for meg de indre motsigelsene i MDG sin politikk. Jeg finner dem ikke (i partiprogrammet). Synes de har en helhetlig og gjennomtenkt politikk som samtidig ikke er statisk. De er jo også del av en ganske stor internasjonal bevegelse med mange rimelig oppegående folk. I Finanspolitikken ønsker de bl. a. forbud mot finansvirksomhet uten påviselig samfunnsnytte og gjennomgående tiltak over hele linja som påvirker samfunnet i en retning der det er sammenheng mellom hva som produseres og betalingsmidlene som er i omløp (er ikke økonom skal sies) og der økologisk balanse og medmenneskelighet er i fokus. Partiprogrammet gir stor gjenklang hos meg og mine verdier og ønsker for fremtiden, om det er mulig med menneskenes grådige natur og de maktkonstellasjonene som finnes blir spennende å se.

  7. djiihaa sier:

    Jeg har lagt ut et mer utfyllende innlegg på min egen blogg om hvorfor jeg velger å stemme MDG:
    http://www.djiihaa.com/?p=4057

  8. Tilbaketråkk: Et realistisk alternativ | Djiihaa

  9. Hedda sier:

    Hei Kjetil. Det var et innlegg jeg kunne kjenne meg godt igjen i og som beskriver mine egne grunner for å stemme grønt godt. Er selv barn av 70-tallet, og har alltid stemt sv eller rødt. Nå har jeg for første gang kjent at det føles rett og veldig viktig å melde seg inn i et parti.

    Mvh Hedda Mulholland – atferdsbiolog med blandet tro på at menneskene kommer til å greie snuoperasjonen, men velger å være optimist og ønsker å engasjere meg:)

  10. Dette er noe av det beste du har skrevet. Klart og tydelig for enhver. Jeg mener det bør dannes en folkefront av de partiene + Fagbevegelsen og andre organisasjoner som har forstått de farene vi står overfor. Et godt eksempel på hvorledes dette bør kunne fungere er Nei til EU. Her har det lykkes å samle folk fra ulike partier og liv syn i en felles front. Dette bør kunne gjøres når det gjelder denne saken også.
    Beklageligvis framtrer den nye forkvinnen i LO som svært bakstreversk i denne saken. Årsaken er vel nærheten til AP ledelsen. Men det er jo ikke noe nytt at det må føres en kamp også innen ens` egen organisasjon.
    Dine artikler er en stor inspirasjon og kilde til kunnskap som jeg setter stor pris på! Håper du overvinner din sykdom slik at du får mange år i denne viktige funksjonen.

  11. Etter å ha lest de forskjellige kommentarene her, vil jeg gjerne få fram hvordan jeg tror framtida etter all sannsynlighet vil fortone seg. Når vår økonomiske virksomhet blir justert og i samsvar med klodens tåleevne, forsvinner (Som du har påpekt) grunnlaget for kapitalismen. Et nytt solidarisk samfunn vil måtte tre fram. At dette samfunnet uten tvil vil måtte ta opp i seg det meste av hva du hevder i Kommunisme 5 hersker det ingen tvil om hos meg. Men dette vil komme som et resultat av utviklingen. Hva man måtte kalle dette samfunnet (Noe du også har påpekt) spiller ingen rolle.
    Vi kan si det enkelt: «Veien blir til mens vi går»
    Det er ikke lett å måtte bryte med århundrers indoktrinerte syn. Vi er alle i større eller mindre grad
    «Offer» for vår tid. Men å hevde som en av kommentatorene at dialektikken er utdatert viser bare mangel på kunnskap. Det finnes ikke vitenskapsfolk som kan kalles seriøse UTEN at de bruker dialektikken enten det nå er helt spontant eller bevist. Skulle gjerne sett den som kan bortforklare dialektikken (Den mekaniske sådan) i for eksempel en bilmotor, eller i matematikken osv. Dette var en av Karl Marks største ting at han påviste at alt i natur og menneskelig virksomhet fungerer dialektisk. Dialektikken er faktisk en nødvendighet for å forstå noe som helst.
    Jeg ser det ikke som særlig konstruktivt med ideologisk diskusjon her. Det som overskygger alt er etter min mening å få startet omleggingen til en bærekraftig utvikling så fort som mulig. Skal vi greie å få dette til er det absolutt nødvendig at alle (For det gjelder alle!) mobiliseres.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s