Det rødgrønne prosjektet er dødt!

Valgresultatet betyr at det rødgrønne prosjektet er dødt. Arbeiderpartiet vil søke seg mot sentrum der hjertet deres ligger. SV, som har svelget kameler i karavanevis for å være inne i varmen, blir nå nødt til å legge seg til venstre for å overleve. Miljøpartiet har vunnet fram på en kritikk som i sin konsekvens bryter med kapitalismen, og det er ikke klart hvilken vei de vil gå.

Overklassen forlanger utbytte av den blå valgseieren

Rikfolka som har betalt Høyres og FRPs valgkamp forventer nå å få valuta for pengene. NHO vil ha «oppmykning av arbeidsmiljøloven» – les: mulighet for å tyne arbeidsfolk hardere på arbeidstid og arbeidsvilkår. De krever at arveavgiften og formuesskatten avvikles. Altså: mer til de rike, mindre til det offentlige.

stein erik hagen

Stein Erik Hagen investerte 13 millioner i Erna Solberg. Nå vil ha ha valuta for pengene. (Foto: DN)

Og de kommer til å få det de krever – for det meste, litt avhengig av hva slags regjering vi får. Men ingen innbiller seg vel at KRF og Venstre vil være noe vern om velferdsstaten? Venstre er jo mer liberalistisk enn FRP og KRF trenger bare litt penger til kristne privatskoler, kristne organisasjoner og litt u-hjelp, så svelger de det meste.

Like sikkert som at det går mot jul, like sikkert er det at det vil komme angrep på arbeidsfolk på område etter område.

Fagbevegelsen må skjerpe kampen

Venstresida i fagbevegelsen står allerede ganske sterkt. Det ser vi i kampen mot EØS, der opposisjonen har vært på offensiven en god stund. Samtidig vil ikke LO føle samme lojalitet til en blå regjering som til en regjering under ledelse av AP.

Et større taktisk rom til venstre

Det at SV har sittet i regjering har vært ei ulykke for fredsbevegelsen og miljøbevegelsen. SV har sittet som gissel og garantist for Stoltenberg-regjeringas krigspolitikk og oljebonanza. I 2003 var det massemønstringer uten sidestykke mot norsk deltakelse i Irak-krigen. Og Norge ble ikke med. I 2011 var det bare små protester mot Libya-krigen. Forskjellen var at i 2011 hadde vi rødgrønn regjering, mens vi i 2003 hadde Bondevik II.

Nå blir det et større taktisk rom til venstre for Arbeiderpartiet. I prinsippet burde Rødt og SV kunne samarbeide om en god del saker. Venstreopposisjonen i fagbevegelsen vil kunne styrke seg. Og kampen mot miljøødeleggelsene og de kommende miljøkrisene kan styrkes. Personlig mener jeg at Miljøpartiet bør finne sin plass i kampen mot kapitalismen, for i motsatt fall forsvinner hele fundamentet for kritikken deres av dagens samfunn. Men dette får de nå finne ut av sjøl.

Uansett bør Rødt ta valgresultatet til etterretning og sørge for å bli kjent som Miljøpartiet Rødt. Det krever at partiet blir skarpere i kantene og klargjør at kampen mot miljøødeleggelsene er en sentral del av kampen for å avskaffe kapitalismen.

De som liker å drive politikk burde på tross av all elendigheten glede seg over at SVs rødgrønne fangenskap er slutt og at det har oppstått muligheter for ulike former for enhet til venstre for Arbeiderpartiet.

I dette enhetsarbeidet er det viktig å ha klart for seg at krisa i kapitalismen bare vil bli djupere og ramme hardere – og at Arbeiderpartiet er et systemlojalt parti, eller snarere det viktigste systempartiet i Norge. Et eventuelt enhetsfrontarbeid må derfor klart rette seg mot kapitalismen og mot sosialdemokratiet.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Miljø, Samfunn og merket med , . Bokmerk permalenken.

26 svar til Det rødgrønne prosjektet er dødt!

  1. brit lien sier:

    Jeg er enig med deg.Ikke minst i kritikken mot SV. Barnehageutbyggingen kunne Høyre gjort på samme måte. SV har svelget kameler mothårs. Forøvrig hadde vi en valgkampbuss med valgkampmedarbeidere fra Oslo innom lørdag em. EN ekkel oppvisning i byarroganse.
    Resultat: jeg ga blaffen i å stemme for første gang i hele mitt liv.
    Og Rødt med miljøparti som tillegg var absolutt en ide.Den bør Folkvord få med seg.

  2. psteigan sier:

    Barnehagereformen er vel en av de største, om ikke den største, privatiseringa av offentlige tjenester vi har hatt.

  3. OV sier:

    Norge har blitt et ubehagelig land å bo i. På tide å søke politisk asyl i Bolivia? Det verste må være å høre folk omtale AP som «sosialister», det er en hån mot alt som har med sosialisme å gjøre. Jeg har ikke tro på at noe viktig kan gjennomføres i et valgsystem som vi har nå, hvor flertallet nordmenn sitter ganske fett i det og ønsker å forsvare sine interesser (eller det de tror er det). Hensyn til miljøet burde ikke være en sak som var oppe til valg, det burde være lovfestet beskyttelse av miljøet, uten at AP; H eller noe annen kan tukle med det, Samme med arbeidsselgernes rettigheter. Demokratiet har blitt mer og mer uthult de siste tiårene. Man kan si hele partidemokratisystemet globalt er i en krise.

    • psteigan sier:

      Det skumle er i følge Aldous Huxley når folket applauderer sin egen undertrykkelse.

      • OV sier:

        Sant det. Synes NKP burde bli tatt inn i varmen i større grad, hvis det blir snakk om en form for venstrekoallisjon etterhvert. Dette mener jeg på tross av at de har nesten klart utradere seg selv med dumme avgjørelser. Uansett et tradisjonsrikt parti med mange flinke folk.

  4. Hans-Jørgen sier:

    Virker som PS glatt overser at partiet Rødt var valgets store taper. De mange stortingsvalg de seinere åra viser at Rv/Rødt- politikk har svæææært liten grobunn i den norske folkeskjela. Dette er en stor utfordring for «venstresia» i Norge. At PS etter dette valget bringer til torgs og argumenterer for «mer av den samme» RV/Rødt- politikk mener jeg ikke vil føre fram. Enig med PS at den nye regjeringa uansett sammensetting vil bl.a. bety angrep og nedbygging av fellesgoder og overføring av verdier fra stat til private.. For å bygge krefter mot dette så må fronten være breiere enn PS sin oppskrift og foreslått basis. Jeg antar at vi vil se at det igjen er sosialdemokratiet (AP) som lett vil svinge seg opp som alternativ til den grønn-gul-blå regjeringa. Løsningen til ventre for dette er å bygge enhet mellom RV/Rødt, SV og De grønne. Sistnevnte vil med nebb og klør motsette seg dette fordi de vil framstå som «blokkuavhengige». Enn lell – De grønne har elementer i sin politikk som jeg er svært enig i, og som jeg hadde ønsket i et radikalt politisk parti/front til venstre for sosialdemokratiet. Tror situasjonen for personer på «ventresia» i Norge er å ta valget om de vil bygge enhet, eller bite seg fast i politisk sekteriske prinsipper og benytte enhver anledning til å fortelle hvor gale andre er.

    • psteigan sier:

      Rødt tapte omtrent slik jeg trodde de ville. På tross av en dyktig partileder og andre flinke tillitsvalgte og på tross av mange bra utspill, så var det brister i politikk og taktikk som gjorde at partiet ikke nådde opp.
      1. Det var feil å erklære seg som støtteparti for de rødgrønne. Folk som ligger nær Rødt er sinte på Stoltenberg og regjeringas politikk.
      2. Rødt er dessverre ikke så overbevisende som miljøparti. Velgerne holder dem på fjerdeplass, langt etter et parti som Venstre. Etter min mening kommer det av at Rødt ikke har sett hvor grunnleggende miljøkrisa er og hvor nært den er knytta til kapitalismen som system. Når du leser Rødts materiell, får du inntrykk av at dette lar seg løse med smarte tiltak.
      3. Rødt framsto ikke som et systemkritisk parti i valgkampen. Det var ansatser til bra kritikk mot overklassen og det var mye fin kritikk av de rødgrønnes politikk. Men jeg savnet en skarp systemkritisk profil. Kanskje jeg er alene om det, men jeg tviler på det.

      Jeg må ha uttrykt meg utydelig, for jeg er enig med deg i hvordan du skildrer den potensielle alliansen. Og på sak er alliansemulighetene enda større. Noen folk som har stemt FRP, Høyre og Venstre har gjort det av helt andre grunner enn at de er helt enige i disse partienes helhetlige linje. Det finnes en uro og en misnøye som tar seg forskjellige former. Kampen for lokalsjukehus og kampen mot EØS er to saker som går rett inn i kjernen av noen av de viktigste konfliktene i dag, og der kanskje et flertall står på det du og jeg vil kalle den riktige sida.

  5. Hans-Jørgen sier:

    Jeg tror i tillegg det er feil å tro at det rød-grønne alternativet er borte. AP har for lenge siden forstått meget godt at de ikke vil få flertall alene. Det tvinger dem inn i allianser – også for framtiden.

    • psteigan sier:

      Ap ble presset inn i den rødgrønne alliansen, dels på grunn av egen svakhet og dels på grunn av SVs styrke. Nå er SV 1/3 av hva det var og er blitt «rauvkjørt» av Ap slik at mange av medlemmene ikke kjenner partiet sitt igjen. Ap vil ikke ha noen rødgrønn allianse nå, og om så SV ville, så har de ikke kraft til å gjennomføre det. Og hva skulle en slik allianse bestå i? At SV skulle fortsette å stemme for Aps politikk i Stortinget? Nei, jeg tror ikke det.

      • Rolf E sier:

        Og svaret kom i Jens sin tale til Arbeiderpartiets landsstyre i dag 17/9; Ap vil søke brede allianser på Stortinget og viser bl.a. til privatskoleforliket med KrF og eldreforliket der også Venstre var med. Jeg tror neppe det blir så mye «felleskos» med Liv Signe og Audun i tida framover.

  6. Leiv Olsen sier:

    Einig i analysen til Pål. No må me bu oss på å forsvara velferdsstaten, for angrepa vil bli MANGE, og dei kan komma kjapt. Men skal me mobilisera til forsvarskampar som monner, må me også vera kreative i å tenka på KORLEIS – kva slags ulike former for aksjonar som kan mobilisera breitt ved kvart enkelt utspel som vil komma frå den mørkeblå regjeringa Solberg. For bare om me maktar å mobilisera verkeleg breitt, kan me ha håp om å stoppa enkelte av angrepa, og kanskje snu strømmen i neste omgang.

    Dei mørkeblå vil ha folk til å tru at me lever over evne, at me må slanka velferdsstaten for å overleva, at privatiseringar er heilt nødvendig, og til beste for velferda, at OPS er bra, at arbeidmiljølova er fotlenkar om arbeidslivet og må vekk (eller endrast), alt kommunar er ALTFOR små, osb. osb. Dei har fått god hjelp av AP til å mala dette bildet. Me må ha ei alternativ fortelling: samfunnet er rikt, me har råd til ein langt meir utbygd velferdsstat enn dagens, mangfold er bra – store økonomiske forskjellar er ille! – arbeidsfolk må stå saman mot grådighetskulturen frå dei blå og rikfolka. Det blå prosjektet vil driva samfunnet same veg som i EU-landa – rett i grøfta. Og me må ut av EØS, så me kan bestemma sjølv her i landet! Bare då kan me demma opp for sosial dumping, hindra livsfarlege trailarar på norske vegar osb.

    Dersom dei mørkeblå får folk til å svelga bildet dei malar, blir det vanskeleg å stå imot alle angrepa som vil komma.

  7. Tor Kalleberg sier:

    Det rødgrønne prosjektet er dødt på kort sikt, men det kommer igjen. I mellomtida vil sv-/støttepartier bygge seg opp i opposisjon. I god tro vil velgerne gi prosjektet nye sjanser til det går opp for folk flest at vi trenger et systemskifte. Det må bli mye verre før dette skjer. Da kommer stormen.

    • psteigan sier:

      Det venstresosialdemokratiske SV vil bygge seg opp igjen og prøve å forene seg med faderhuset. Men innen det skjer, er det nå skapt et rom for politiske manøvrer. Og det er naturlig at folk i Norge ikke har skjønt alvoret ennå. I mellomtida kan det bygges opp kompetanse, styrke og organisasjon.

  8. Hans-Jørgen sier:

    OK – la oss diskutere hva en «ventre for AP organisasjon» skal arte seg. PS etterlyser systemkritikk og ønsker seg en organisasjon/parti med basis i dette. Dette er jeg uenig i. En venstre-bevegelse må ha bredde. Da må en glemme systemkritikk som basis. Slik som RV/Rødt har markedsført seg så dreier dert seg om å stemme mot kapitalismen og for sosialisme/kommunisme. Slike valgløfter fører ingen vei – Det har 40 års vandring «på stedet hvil» vist seg – dertil er historien også full at tilfelle der dette ikke har ført fram. Det må etter min mening formuleres en radikal sosialdemokratisk plattform som omfatter SV, Grønt og Rødt. Jeg mener det er på tide at gode krefter trekker i samme retning og ikke spenner bena på hverandre med systemkritikk og sekteriske krav. Et valgparti må nødvendigvis forholde seg til systemet som er, og fungere på de premissene. (Innga allianser/samarbeid/svelge kameler osv.). Partiet må være brett og høyt under taket.

  9. Leiv Olsen sier:

    Me må bygga eit samaarbeid som omfattar Rødt, SV og dei Grønne, men også andre (f.eks. i Ap) som vil bli med på dei forsvarskampane som må komma. Som Pål skriv: dette er klassekamp. Og då må me mobilisera alle som kan mobiliserast, bondeorganisasjonar, fagbevegelse, aktivistar av alle slag, og me må vera oppfinnsomme i å skapa aksjonsformer og alliansar som maktar å trekka med seg så mange som mulig. Men det betyr ikkje at Rødt skal leggast ned. Tvert om trengst Rødt, for å prøva å gi den breie fronten retning. Kanskje me i løpet av kampen erfarer at samarbeidet fungerer så godt at Rødt kan erstattast av eit breiare parti. Men me treng eit parti som kan gi kampen retning, organisera folk til å slåst mot dei verkelege fiendane. Me kan ikkje overlata til sosialdemokratane å bestemma koss kampane skal foregå, då vil det fort gå slik det har gått i alle EU-landa – på ræva.

  10. Jan Hårstad sier:

    Mye av tenkningen her hviler på den antagelsen at Norge er omtrent som nå ved neste store valg,2015 og 2017. Min skriving i de siste årene har gått ut på at kriger vil kalfatrere oljeøkonomien og frambringe dype klasse og religionskonflikter. Overalt.
    Steigan setter opp ønsketenkning for Miljøpartiet som avviker fra all europeisk erfaring nå. Miljøpartiene (se Taz i Tyskland) er glødende krigshissere og for globalisering av hele verden. tankene går til de aller første «grønne» i Europa som faktisk var en fraksjon av nazipartiet.
    Tidligere såkalte venstresidepartiet befolket av studenter,lærere og akademikere, har massivt gått fra pseudo-sosialisme til new world order med permanent krig og fred på EU-USAs premisser. Vårt norske SV har støttet imperialistisk krig fra Balkan til Libya – med begeistring.
    Undersøkelser viser at medlemsskaren av SV har et – til å kalle seg «sosialistisk» – oppsiktsvekkende høyt antall Nato og EU-tilhengere.
    Denne enhetsfronten som det snakkes så mye om her,forutsetter at situasjonen er noenlunde normalt fredelig «norsk» i årene framover,men er ikke det en fare for ønsketenkning her?
    Som jeg ser det er det mer realistisk at de sosialdemokratiske globalist-imperalistene befinner seg i dyp konflikt med systemkrtikere av flere retninger.

    • psteigan sier:

      Det er avgjort en fare for at det går som du sier. Men akkurat nå er det en del kaos som kanskje gir muligheter for fornuftige diskusjoner. Så får folk vise i praksis hvor de havner.
      Som jeg sier i alle sammenhenger: nå går vi inn i en epoke med stadig hardere klassekamper, kriger og ressursene og militarisering. Det er på tide å organisere folkets krefter mot dette.

  11. Hans-Jørgen sier:

    Litt uklart for meg om innleggene på denne siden egentlig ønsker diskusjon og refleksjon eller om dette er en side for å markere egne (gamle) standpunkter. Mye enig i hva Leiv Olsen skriver – men jeg blir litt engstelig når han skriver: «Men me treng eit parti som kan gi kampen retning, organisera folk til å slåst mot dei verkelege fiendane.» Da grøsser jeg litt, og synes det skinner igjennom god gammel «besserwisser» budskap. Slik Leiv foreslår har AKP, RV,Rødt tenkt i alle år og – for noen – vært hovedmotivet for å bidra i breie politiske fronter. Det må det rett og slett bli slutt med. Legg til side skjulte ekskluderende agendaer og tenk enhet på viktige saker. Hvis Jan Hårstad sin tenkning legges til grunn så er jeg redd det ikke blir svære greiene. Det er ekstremt langt ute på viddene når han får assosiasjoner om nazigrupper i sammenheng med MDG. Da oppfordrer jeg Jan H til å gå i dialog med seg selv – og beholde den der.

  12. Leiv Olsen sier:

    Eg er einig med Hans-Jørgen i at me ikkje må tru at me sit på sanninga. Me bør vera langt meir ydmyke enn kva me i AKP var på 1970-talet! Men i ein kvar bevegelse vil det bli kamp om retninga. Så altfor mange folkelege aksjonar har blitt parkert av «ansvarlege» leiarar som ville ordna opp utan for mykje røre. Det sosialdemokratiske leiarar har fått til over heile Europa, er ikkje akkurt oppskrifta på kva veg me bør gå. Altså bør nokon kjempa for at bevegelsen skal gå i ei anna retning. Rødt treng ikkje vera aleine om å preika klassekamp eller oppfordra til aksjonar. Det er bare ein fordel om fleire vil tenka i dei banar. Og gjerne komma opp med betre forslag enn kva me i Rødt tenker ut. Me bør ha aksjonar der folk lærer av KVARANDRE. Det siste var me ikkje så flinke til på 70-talet, då me trudde me hadde fasiten.

    • psteigan sier:

      Jeg ønsker meg til dels et kreativt kaos. Hundre blomster som blomstrer. Ikke ei rett linje, men en frodig busk av ideer, forslag og praktiske eksperimenter som til sammen kartlegger mulige løsninger på de veldige problemene vi står overfor. Det er dette som er ånden i det jeg kaller Kommunisme 5.0.

      • Hans-Jørgen sier:

        Synes det høres bra ut MEN da forstår jeg ikke PS når han samtidig mener at en brei venstreopposisjon «Må ha brodd mot kapitalismen og sosialdemokratiet». Mange er opprørte over høyre og FRP sin politikk – og AP s høyredreining – uten å ha noe klart standpunkt til kapitalismen og sosialdemokratiet som sådan. Hvis vi skal få hundre blomster til å blomstre ( og samhandle) så må ikke politikken forankres på et nivå der folk ikke føler seg hjemme mener jeg. Leser i Klassekampen (avisa) i dag synspunkter og begrepet «rød-grønt venstre» som arena for samling til venstre i Norsk politikk – det høres fornuftig ut.

  13. Tor Kalleberg sier:

    Nesten alle innlegg om Rødt etter valget sutrer og klager over lav oppslutning. De røde lærer aldri av sine feil. Hadde selvsagt vært bra å krysse sperregrensa. Men storting og kommunestyrer er ikke de viktigste talerstoler/arenaer for partier som jobber for systemendring. Hovedinnsatsen må ikke prioriteres her. Viktigst er hva partiet har å tilby av organisering og ledelse når situasjonen krever systemendring. Oppslutning kan komme «over natta» når situasjonen krever det – til partier som kan vise vei ut av uføret – uavhengig av oppslutning forrige valg. Denne kompetansen bygges ikke i stortingssalen.

  14. Hans-Jørgen sier:

    Vel – hvis en stiller til valg så gjør en det enten – For å bruke anledningen til å markere standpunkter – eller så er en med for å få oppslutning og representasjon i trua på at en kan «gjøre en forskjell» og bidra til at landet blir et godt sted å være/bo for «folk flest». Jeg tolker Tor Kalleberg og PS slik at «det å stille til valg er ikke så viktig. Det er ikke så viktig at folk støtter – bare en selv har de riktige analyser for mulige hendelser en eller anen gang i framtida.». Ut fra det sistnevnte perspektivet blir det lite interessant å diskutere realitetene i norsk politikk og konkret handling i dagens Norge nå. Jeg synes det er trist at så mange «høypannede» personer med kunnskap og mye erfaring bruker sin tid og energi på dette – i stedet for å «bygge broer» og skape breie progressive allianser mot høyre/Frp.

  15. Jan Hårstad sier:

    Hans-Jørgen: hvis du kan vise opp ett eneste etablert Miljøparti i Europa som har det vi kan kalle en anti-krig og anti-imperialistisk posisjon,skal jeg gi deg en flaske Whisky. Selv Linke i Tyskland er nå for Natokrig mot Syria. Du må ikke fantasere for mye om denne nye «enheten.»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s