Mafiatilstander

Administrerende direktør i Byggenæringens landsforbund (BNL), Jon Sandnes, sier til Aftenposten at han «frykter mafiatilstander i byggebransjen». De siste fem årene har en vekst på 10 milliarder kroner i oppussingsmarkedet gått til aktører som ikke følger reglene. Det er trolig at en omsetning på flere titalls milliarder går til mer eller mindre kriminelle aktører.

Sosial dumping, svart lønn

«Skattekrimenheten har siden 2009 avslørt 46 kriminelle nettverk, som skjuler svart omsetning via fiktive fakturaer. Av 886 millioner kroner i unndratt omsetning, var 495 millioner svart lønn,» sier leder for skattekrimenheten i Skatt øst, Jan-Egil Kristiansen.

Dette dreier seg om nettverk som driver mange former for kriminalitet fra svart arbeid og skattesvindel til menneskehandel og narkotikasmugling.

I Sverige regner man med at skattetapet for svart arbeid utgjør 5% av bruttonasjonalproduktet. Hvis tilstandene er omtrent de samme i Norge, betyr det et årlig skattetap på 70 milliarder kroner.

17 kroner timen da han bygget barnehage for Omsorgsbygg

Ved en byggeplass i Oslo, hvor Omsorgsbygg Oslo KF er byggherre, jobbet en litauisk arbeider for 17 kroner timen. Det avslørte Arbeidstilsynet på sin tilsynsuke for kort tid siden.

– Omsorgsbygg har som byggherre blant annet ansvaret for å føre mannskapsliste. Der skulle det ha kommet frem hvilket firma vedkommende tilhørte, i tillegg til fødselsdato. Men når man ikke har kontroll over hvem som jobber, hvordan skal man da greie å kontrollere kontraktene man har inngått med entreprenørene? spør seniorinspektør Per Granerød retorisk.

Tre litauiske trappemontører skal ha jobbet for 15 kroner timen på fylkeskommunens nybygg på Notodden.

Det var Fellesforbundets Roald Stykket og Rune Tønnesen som avdekket saken under en inspeksjon på nybygget ved Notodden videregående skole. Midt-Telemark Entreprenør (MTE) har hovedentreprisen og trappeleverandør var Trappekompaniet, ifølge lokalavisa Telen.

Minstelønn for fagarbeidere i bygg er nå 169 kroner. Med arbeidskraft som selges til 15 kroner timen er det naturligvis ingen seriøse firmaer som kan konkurrere. Dette dreier seg om reine slavelønninger. Hva får man kjøpt for 15 kroner i Norge i dag?

Fagfolk i byggenæringen mener at både at både stat og kommune bidrar til sosial dumping ved å godta for lave anbud.

Fri flyt = sosial dumping

På tross av at det har vært avdekket så ekstreme forhold, har det vært svært tyst fra politisk hold om svart arbeid og sosial dumping. Regjeringen har vedtatt en handlingsplan 3 for et anstendig og seriøst arbeidsliv og mot sosial dumping, men den er preget av fromme ønsker og slappe tiltak.

I valgkampen var ikke dette noe tema i det hele tatt, enda bare det antatte skattetapet på 70 milliarder for eksempel kunne ha dekket hele investeringsbehovet i strømnettet for mange år framover.

Grunnen til at politikerne både på den blå sida og den såkalt rødgrønne holder kjeft, er at dette handler om en baby de alle er glade i; fri flyt av arbeidskraft – EØS og Schengen. Det er EUs fjerde frihet, den frie arbeidsinnvandringa, som har spilt ballen rett i beina på de kriminelle aktørene og som har lagt til rette for slavekontrakter. Dette vet myndighetene utmerket godt, men likevel forsvarer de den frie flyten med nebb og klør. Det samme gjelder LO-ledelsen.

Fellesforbundets leder Arve Bakke tordnet mot EØS-motstanderne på LO-kongressen.

LO-ledelsen klarte å hindre et vedtak mot hele EØS-systemet, men det vedtaket som ble fattet var likevel svært kritisk, og må oppfattes som et nederlag for LO-ledelsen og høyre-sosialdemokratiet. For dem er EØS like hellig som skriften og profetene.

Og det er virkelig mafia

Ordet mafia brukes av og til litt i hytt og pine, men når byggebransjen snakker om mafia i dette tilfellet, så treffer de innertier. Det er mafia det handler om.

På foten av den italienske støvelen ligger regionen Calabria. Det er arnestedet for den calabriske mafiaen som kalles ‘NdranghetaDer er den så solid forankret at mellom 1991 og 2013 er 58 kommuner i provinsen satt under administrasjon av staten på grunn av mafiainfiltrasjon. Og de har mottatt solide pengeoverføringer fra EU.  ‘Ndrangheta er imidlertid ikke lenger et lokalt fenomen i Italias mezzogiorno. Denne mafiaen er blitt en nasjonal og internasjonal aktør på et helt annet nivå. Den er djupt infiltrert i Nord-Italia der de investerer i industri- og byggebransjene. Italienske anti-mafia-myndigheter regner med at organisasjonen har en omsetning på minst 3% av Italias BNP, altså ca. 55 milliarder € eller 440 milliarder kroner.

Internasjonalt er det registrert aktivitet fra ‘ndrine i Tyskland, Spania, Portugal, Nederland, Storbritannia, Russland, Ungarn, Polen og Romania. I Sør-Amerika: Colombia, Peru, Chile, Brasil, Argentina, Uruguay, Paraguay, Venezuela, Bolivia. Og dessuten i Australia og Canada.

Maktstrukturen til ‘Ndrangheta i Italia

I Europa er ‘Ndrangheta på vei nordover. Det hevdes i italiensk presse at de kontrollerer viktige deler av eiendomsmarkedet i de baltiske statene. Nå er ikke den calabriske mafiaen de eneste organiserte kriminelle som sikler på det rike nord. De har konkurranse fra mafialiknende organisasjoner fra Russland og Balkan. Men regn med at om ikke lenge vil ‘Ndrangheta komme til en byggeplass nær deg.

De frie arbeidsmarkedet og Schengen er som skapt for kriminelle organisasjoner som ‘Ndrangheta. Da grensekontrollen ble borte, ble menneskehandel og svart arbeid svært mye lettere. Anbudssystemet i EU, som vi kjenner igjen i EØS-avtalen, er skapt for å drive fram et kappløp mot bunnen, noe som er ideelt for mafiaen.

Uansett hva regjeringa vedtar av handlingsplaner, så har ikke skatteetaten og Økokrim noen sjanse mot mafiaen. Skal man ha mulighet til å komme noen vei, må Norge ut av EØS og Schengen. Da vil det bli mulig å gjennomføre nasjonal kontroll av byggebransjen og andre utsatte bransjer og å sette inn mer effektiv kontroll av grensene mot menneskesmugling og annen grov kriminalitet.

Krisa gjør det lettere for mafiaen

Krisa i den europeiske økonomien har gjort det enda lettere for mafiaen. Dels blir det enda lettere å tilby kontrakter bygd på sultelønn fordi offentlig økonomi er tynt til det ytterste, og dels er mange arbeidsløse så desperate etter å skaffe seg en eller annen jobb, at de lettere biter på slavekontrakter. Dessuten: mafiaen har cash, likvide penger. Det gjør dem attraktive.

Korrupsjon i det offentlige?

Mafiaens hovedmetode for å komme inn i et marked er å bestikke offentlige funksjonærer. Vi ser at det er mange offentlige byggeprosjekter som bruker svart arbeid. Riktignok er det sånn at man i Norge tror at korrupsjon er et fremmedord på ulovlig virksomhet som foregår i andre land, men det er all grunn til å spørre seg om ikke også norske tjenestemenn er kjøpt og betalt av de kriminelle.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, EU, Samfunn og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

11 svar til Mafiatilstander

  1. Prowl McMagne sier:

    Norske offentlige ansatte er vel laget av kjøtt og blod som alle andre offentlige ansatte. Kjøtt og blod har den egenskapen at det kan separeres fra kroppen resulterende i store smerter hos den opprinnelige eieren. Antar også at endel norske offentlige ansatte har familie.

    Korrupsjon trenger ikke nødvendigvis handle om «korrupte» tjenestemenn… mafian får det stort sett som de vil. Et par bilder her og der, en video der… kanskje var det sidespranget for godt til å være sant?

    Mer av sånt, og alt mulig annet vi er for naive til å tro kan skje her….

    • psteigan sier:

      Jeg er redd mafiaens framstøt er proffere enn som så. Hvis det handler om et skattetap på 70 milliarder, så er det mulig å smøre ganske mye og ganske mange.

  2. Prowl McMagne sier:

    ”Det er etter naturens lov, ethvert dyr vil livnære seg.”
    – Ibsen, En folkefiende

  3. Thorkild Thorkildsen sier:

    Både det offentlige og private – vi – kommer langt ved å sjekke aktørenes organisasjonsnummer i Brønnøysundregistret, og hos fylkesskattesjefen for å se om det betales skatt og moms, og så eventuelt gå via lovdata og/eller politiet for å se om vedkommende har blitt siktet eller dømt for ulovligheter tidligere. Hilsen gammel bygningsarbeider

    • psteigan sier:

      Og likevel klarer de å drive svart i titalls milliard-klassen! Sterkt!

      • Thorkild Thorkildsen sier:

        For å ta de store må du nok grave dypere enn det jeg foreslo, men mye av det mindre jukset kan vi unngå ved at vi tar oss bryet med å sjekke om de vi betaler penga til er streite.

  4. psteigan sier:

    Og så sitter det altså offentlige tjenestemenn rundt omkring og gir jobber til selskaper som i siste instans betaler 17 kroner timen! Er du tjukke i huet, udugelige eller kjøpt og betalt?

    • Erling Folkvord sier:

      Det er vel ofte eit både og. 17 kroner i timen er berre muleg når
      (1) byggherren (Omsorgsbygg) gir faen i regelverk som i og for seg ser pent ut, og
      (2) byrådet som skal føre tilsyn med Omsorgsbygg, gir fullstendig faen i denne oppgåva.

      Årsaka er ikkje at byrådane i Oslo er tjukke i huet. Eg synst dei er udugelege, men mange av dei som vil berike seg på tapping av bykassa, synst dei er svært så dugelege.

      Byrådet i Oslo bygde opp både Omsorgsbygg Oslo og søsterbedrifta Undervisningsbygg Oslo KF utan å lage kontrollrutiner for å avdekke svart arbeid, dokumentfalsk, bedrageri o.l. Fleire mellomleiarar vart etterkvart dømt for korrupsjon o.l. Politikarane som la til rette, gjekk fri. (Meir om dette på side 23-38 i VÅR KORRUPTE HOVEDSTAD, utgitt 2011. Spartacus forlag.)
      Etter at litt av dette vart avslørt måtte byrådet skifte ut direktøren i Omsorgsbygg. Han fekk sjølvsagt ny og lågare stilling, men med same høge direktørløn. Etterfølgjaren vart ikkje svært populær hos byrådet da han stod på nokså hardt og stansa eit firma som i årevis hadde hatt både klippekort og sugerøyr i bykassa.
      Derfor er det ekstra interessant at liknande forhold dukkar opp på nytt i Omsorgsbygg. Skulle likt å vite korleis dei ordna det dei som skaffa seg ekstraprofitt på denne måten.

  5. Tilbaketråkk: Sulten er tilbake i Italia | Steigan blogger

  6. Erling Folkvord sier:

    Ei lita retting til kommentaren eg skreiv 30. september: «Derfor er det ekstra interessant at liknande forhold dukkar opp på nytt i Omsorgsbygg. Skulle likt å vite korleis dei ordna det dei som skaffa seg ekstraprofitt på denne måten.» Eg oversåg at eksemplet med Omsorgsbygg var frå 2009. Byrådet vart i 2008 nøydd til å fjerne den første direktøren i Omsorgsbygg. Han som overtok, Per Morten johansen, starta eit arbeidd for å rydde opp. Han vart ikkje populær i det øvste sjiktet i Rådhuset. Ei av bedriftene han prøvde å stenge ute, var frå eit «konsern» som i årevis hadde hatt tilnærma klippekort mellom anna i Omsorgsbygg og Undervisningsbygg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s