Oljefondet – et Frankensteins monster?

Opprettelsen av Statens petroleumsfond er antakelig noe av det smarteste som er gjort i nyere norsk historie. Det var noe grunnleggende haugiansk over den økonomiske entreprenørånden som lå til grunn for opprettelsen av fondet. Norge skulle ikke bare svi av inntektene fra en naturressurs som aldri vil komme tilbake. Vi skulle ikke bli et Kuwait der kortsiktige inntekter ga kortsiktig overflod. Vi skulle spare til trangere tider.

Sigbjørn Johnsen, som den gode sosialdemokratiske haugianer han er, har kalt det “Peeng på bok”, og det er slik fondet framtrer.

Men allverdens gode haugiansk moral har ikke kunnet hindre at Oljefondet er blitt verdens største kapitalfond. Nei, det er nettopp den gode haugianisme kombinert med ekstremt høye oljeinntekter som har skapt dette monsteret av et fond.

Mary Shelley skrev boka om den unge studenten Victor Frankenstein som brukte sine kunnskaper om biologi til å skape et monster som fikk sitt eget liv. Det satte i gang krefter som unge Frankenstein ikke var herre over. Mary Shelley kalte også boka Den nye Prometheus, etter den greske halvguden som i trass mot gudenes vilje ga mennesket kunnskap om ilden. Romanen kan for eksempel leses som en advarsel mot at mennesket manipulerer naturen i for stor grad. Eller den kan leses på nytt som en allegori over Oljefondets historie fra sparekonto til verdens største kapitalfond.

frankensteinsmonster

Boris Karloff som Frankensteins monster

Vi vanlige mennesker tenker på penger bare som penger. Penger er et middel til å oppnå noe annet; kjøpe mat, kjøpe en leilighet, dra på ferie. Men det er fordi vi ikke er kapitalister. For kapitalister er hensikten med penger å skaffe mer penger. Penger er kapital, og kapital må yngle – akkumulér eller dø, det er Skriften og profetene for kapitalen.

Det er godt mulig at norske politikere og økonomer ikke skjønte hva de gjorde da de skapte oljefondet. La oss for diskusjonens skyld si at de ikke skjønte det. Det er mulig de trodde at de etablerte en spesiell bankkonto til bruk i trangere tider. Oljefondet var da også ganske lite de første åra. Nå er det alt annet enn lite. I 2014 kan det passere 5000 milliarder kroner. Det er 27% mer enn den samlede formuen til verdens ti rikeste multimilliardærer. Det er tolv ganger Bill Gates, for å si det sånn. Eller sagt på en annen måte: det svarer til hele bruttonasjonalproduktet til en industrinasjon som Taiwan eller det samlede bruttonasjonalproduktet til verdens søtti fattigste land.

Og som alltid: Penger er makt. Oljefondet er ikke bare en svært velsett investor i de multinasjonale selskapene. Oljefondet har stor makt i de multinasjonale selskapene. Oljefondet er et viktig medlem av verdens finanselite.

Oljefondet er det man kaller et suverent investeringsfond, altså et investeringsfond som tilhører en stat. Lista over de fem største av dem ser slik ut:

  1. Norge                                               785.000.000.000 dollar
  2. Saudi-Arabia                                  675.000.000.000 dollar
  3. De forente arabiske emirater      627.000.000.000 dollar
  4. Kina (CIC)                                       575.000.000.000 dollar
  5. Kina (SAFE)                                   568.000.000.000 dollar

Men noen land har flere slike fond, så hvis man lager en samlet oversikt som slår sammen alle de fondene hvert land har, så ligger Kina suverent først foran De forente arabiske emiratene og med Norge på en klar tredjeplass med ca. 60% av Kinas verdi.

Forskere ved ETH Zürich i Sveits gjennomførte en svær datamaskinanalyse av bedriftsinformasjoner for hele verden i finansdatabasen Orbis. De startet med en liste på 43.000 transnasjonale selskaper. Så begynte de å se på eierskapsforhold og forbindelser for å se hvem som kontrollerer hva. På denne måten kartla de over en million eierskapsforbindelser og kunne for første gang bygge en datamodell som synliggjør global finansiell makt. De kom fram til at i 2007 var det 147 selskaper som kontrollerte 40 prosent av kapitalen i samtlige selskaper i basen. Disse 147 selskapene er ikke bare dominerende, men de eier også hverandre. Tre fjerdedeler av eierskapet til aksjene i kjernen tilhører kjernen sjøl. Vi snakker altså om en tett sammenvevd gruppe av selskaper. (Les rapporten her. pdf)

Kjernen eier alle de største multinasjonale selskapene, og de igjen står for 60% av alle selskapenes inntekter.

Jeg har gjennomgått oversiktene over storaksjonærene i de tjue største av disse selskapene, og det er gjengangere over hele linja. Dette er et finanskartell med knapt noen reell innbyrdes konkurranse. Og i 13 av de 20 største selskapene fant jeg Oljefondet som en av storaksjonærene. (Jeg kan ha oversett noen blant de sju, for ikke alle oversikter er lette å trenge inn i.) Oljefondet er blitt en integrert del av den ypperste internasjonale finanseliten, og er en stor aktør i dette kartellet.

Ta ett eksempel: Coca Cola Company, der Oljefondet har en eierpost på 0,75%. (I et så stort firma er det en stor eierpost, ca. nummer 15.) Men fondet har også store aksjeposter i de største av Coca Colas eiere, slik som Berkshire Hathaway, Fidelity National Financial, BlackRock (9,11% !), State Street og Northern Trust, for å nevne noen av de typiske gjengangerne. Nettopp de samme selskapene er store eiere i samtlige av de største finansinstitusjonene i USA: JP Morgan, Bank of America, Bank of NY Mellon, Morgan Stanley, Goldman Sachs, Wells Fargo og Citigroup.

Hvis noe er den innerste, innerste kjernen av internasjonal finanskapital, så er det disse. Og der har nå Oljefondet plassert seg.

PS: En annen oversikt over de mektigste av de mektige:

Disse selskapene er med i Council of Foreign Relations med priviligert tilgang til presidenten og de formelle beslutningstakerne i USA.


Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Miljø, Samfunn og merket med , . Bokmerk permalenken.

11 svar til Oljefondet – et Frankensteins monster?

  1. Tor O Steine sier:

    Og oljefondet, det er oss.

  2. Oljefondet er de som forvalter det.
    Ingen demokratisk prosess fra folket annet enn valg hvert fjerde år.
    Det norske folk får litt frynsegoder gjennom oljefondets subsidiering til statsbudsjettet.

  3. Åge Moen sier:

    Interessant. Skulle vi få bruk for å ta ut pengene vi har på bok en gang i fremtiden er jeg ikke sikker på at det er så lett…..

  4. ytto sier:

    A Smiths «trickle-down»-system virker i Norge,men fondet,med dets størrelse,gir makt.Vil solidaritet med internasjonal kapital /makt overordnes «sosialdemokratisk» e hensyn,nasjonale hensyn-hvis man i dag kan snakke om det?

  5. garob sier:

    Massiv akkumulasjon av kapital er i ferd med å ta knekken på kapitalsimen som system, ikkje ulikt det ein viss mann spådde..
    Globalt har lønnsmottakarane sin del av verdiskapinga vore sterkt fallande sidan 1970-talet, og er no globalt nede på kring 50%: Lønnsmotakarane har med andre ord berre råd til å kjøpe halvparten av dei varene dei er med å produsere.
    Dette har aksellerert kraftig etter at den såkalla finanskrisa sette inn i 2008.
    Gjeldskrise er eit betre namn på det som skjer: Berre massive opplåning kan enno ei lita stund få ting til å snurre rundt.
    Samla forbruk i ein økonomi er lik lønn + endring i gjeld, dersom halvparten av samla forbruk skal dekkast av veksande gjeld er det rimelig innlysande at dette berre vil kunne gå ei viss tid.
    Tanken er sjølvsagt at VEKST skal gjere det råd å bere den aukande gjeldsbyrda, og dette har fungert på eit vis, opp til no.
    På denne måten har gjeld vore med på å hente inn kjøpekraft frå framtida, og slikt fungert som ei «bru» mellom lønnsmottakarane si manglande kjøpekraft i dag og ein forventa større kjøpekraft lengre framme. På denne måten har kapitalismen som system kunne halde det gåande etter at oppbygginga etter 2. verdskrigen basert på nye teknologiar som massebilisme, sivil luftfart osv. flata ut.
    Globaliseringa har gjort at vekst no berre skjer dersom ein kan underby alle andre, med andre ord der lønnsmottakarane sin del av kaka er enno mindre, eit nådelaust kappløp mot botnen.
    Tida der vekst er mogleg går uansett mot slutten: Vekst krev ein auke i bruken av energi og uttak av ressursar som er omtrent like stor som veksten: At vi skal produsere stendig meir verdifulle varer utan å auke ressursbruken er ein myte og ein illusjon ( som har sitt opphav i rein ønskjetenking og vert «bevist» anektotisk gjennom å vise til at vestleg BNP har auka meir enn veksten i ressursbruk, noko som berre skuldast at produksjonen har flytta til Kina medan vi flyttar papir) .
    Kort om vekst: 3,5% årleg vekst er sett på som minimum for full sysselsetting, dette gir ei dobling i produksjonen og dermed ressursbruken på 70/3,5 = 20 år.
    For kvart 20. år skal vi med andre ord ta ut dobbelt så mange ressursar for at økonomien skal fungere. Også interessant: Volumet av ressursuttak i løpet av den siste doblinga er lik summen av ALLT ressursuttak i alle dei føregåande doblingane.
    Eller litt meir konkret: Ein «sunn» økonomi krev at vi går gjennom 10 doblingar dei komande 200 åra, 10 doblingar er det same som ein auke med ein faktor på 1000.
    1000 gongar så mange bilar, flyreiser, 1000 gongar så store hus kanskje…

    Så vil eg fram til det som er poenget: Du skriv at opprettinga av oljefondet er noko av det smartaste som har vore gjort i nyare norsk historie. Eg veit ikkje om du legg ein mørk ironi inn i dette utsagnet..
    FOR: Akkumuleringa av den enorem kapitalen i oljefondet er det største bidraget til å sabotere kapitalismen som system som det kunne vere råd for eit lite land som Noreg å gjere. Denne massive oppbygginga av kapital, som skal ha si avkasting, utgjer ei MASSIV inndraging av kjøpekraft som må kompenserast ved veksande gjeld dersom den globale kapitalsimen skal gå rundt.
    Vi sel vår olje til verda, men kjøper langt mindre tilbake.
    Slik kan vi seie at oppbygginga av oljefondet er ei fundamentalt usolidarisk handling overfor kapitalismen som system. Det er neppe det som var intensjonen, men det vil uansett bli resultatet.
    Bra vil kanskje nokon meine, dersom vi hadde noko å setje i staden, men denne kommentaren er for lang allereie til å kome inn på det..

    Heilt til slutt: Historia om det norske oljefondet kjem til å ende med den blodigaste ironi ein kan tenke seg: Verdiane i oljefondet baserar seg på at den globale økonomien skal halde fram med å vekse. Til dette trengs det energi.
    Vi har bygd opp oljefondet på å selge energi, men energi er i ferd med å bli ein kristisk knappheitsressurs, mangel på energi vil snart innhente den globale økonomien og gjere vekst umogeleg.
    Når dette skjer vil rikdomen vi innbiller oss å «ha på bok» etter å ha selt vårt arvesølv i form av fossil energi slett ikkje kome våre etterkomerar til gode, men fordampe som dogg for sol på grunn av mangel på -energi.

    Når dei ein gong i framtida fortel evetyr som skal vere med på å forklåre menneska sine vilkår i verda, slik gode eventyr skal, vil «Pæng på bok» vere ei rik kilde å ause av…

    Takk for bloggen din forøvrig, det er godt at nokon tek seg bryet med å ta opp dei heit grunnleggande problema vi står overfor. Heilt til fånyttes sjølvsagt, men likevel..

  6. Dette er det beste du har gjort hittil, Pål. Jeg talte med deg i sommer på hagefesten på Ekeberg, bl a om Klassekampens holdning. Har du prøvd å komme til med dette innlegget? Jeg mener red Braanen bør innse at det er uomgjengelig. – Men hva gjør vi med oljefondet, norsk jagerflykjøp og krigstrusselen? Det har jo Lenin påvist utførlig i sin bok om Imperialismen, at krigstrusselen ligger hos den vikende part mellom rivaliserende verdensmakter. Med sin sentrale input i internasjonal finanskapital og enorme investeringer i flykjøp fra USA, utsetter Norge seg for å komme i den samme situasjon vi var under Danmark: på den tapende side i et nytt verdensomspennende oppgjør. Som historiske menneske ser jeg parallellen mellom den danske krigsflåten som britene hentet i København i 1807, og det norske flykjøpet, som egner seg dårlig til å forsvare vårt land over tid, bla fordi det er for baseavhengig, drivstoffkrevende og reservedeler er for langt unna.
    Hele dette flykjøpet og investeringene i internasjonal finanskapital, bør i sin helhet også sees i det lys, at det handler om norske lojalitets- og alliansekjøp, og dermed underleggelse under en ytre makt, som majoriteten i vårt land ennå har altfor stor klokkertro på. Jeg tror i økende grad på at vi må samle Norden til ett land, med 25 mill innbyggere, og Norge må ta en lederrolle, som det i dag ligger åpent for langs flere dimensjoner. Ventelig vil det gå samme vei med USA og EU, som det gjorde med Sovjet, og dermed vil sammenslutninger på midlere nivå får større berettigelse.

    • psteigan sier:

      Bloggen min har brutt lydmuren. I oktober har jeg over over 80.000 nedlastinger. Dette har bidratt til at KK har tatt på noen av mine saker. Men mens den reaksjonære Jon Hustad får på tre sider hver gang han gir ut ei bok, må jeg kjempe meg inn. Det går likevel framover.
      Takk for hyggelig kommentar, forresten. Dette er saker jeg jobber med over tid. Jeg bygger opp kunnskapen og trenger skritt for skritt djupere inn i materien. Helt enig i din kommentar om flykjøpet.
      Morsomt det du skriver om «en ny kalmarunion». Jeg har fått samme forslag fra svenske venner. Det går absolutt an å argumentere for det, uten at jeg dermed har tatt stilling til det.

  7. Tilbaketråkk: Masters of the Universe | Steigan blogger

  8. Jens sier:

    Spørsmålet er jo om oljefondet egentlig er norsk. Jeg har en sterk mistanke om at oljefondet egentlig er styrt av utenlandske kapitalinteresser og at Norge aldri kommer til å se noe av de 5 000 milliardene (med unntak av de 4% vi får utbetalt etter den såkalte handlingsregelen).

    • psteigan sier:

      Godt poeng. Nei, naturligvis kommer vi aldri til å få se noe av kapitalen i det fondet. Og ja, som jeg har påvist er fondet en del av den absolutte eliten i verdens finanskapital, helt integrert med «the banksters».

  9. Tilbaketråkk: Radikalisering – hvilken radikalisering? | Steigan blogger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s