En svært risikabel politikk

Den blå-blå regjeringa har signalisert at landbruksstøtten skal kuttes ned og at norske bønder må være forberedt på å se mer importert mat i butikkene. De har ikke sagt noe om å kutte subsidiene til den delen av næringslivet som mottar de største enkeltoverføringene, nemlig oljenæringa, men det har vel sine grunner. De spiller et høyt, og svært risikabelt, spill om matvaresikkerheten i Norge.

Kornarealet krymper raskt

Kornarealet i Norge var på sitt største i 1991 med 3,69 millioner dekar. I 2000 var kornarealet bare 3,26 millioner dekar. Det er en reduksjon med 12%. Men fra 2000 til 2012 er kornarealet redusert ytterligere med nesten 11% til 2,93 millioner dekar. I samme periode har folketallet i Norge steget raskt, slik at mens det i 2000 var 0,73 dekar kornareal per innbygger, var det i 2012 bare 0,59 dekar per innbygger – eller en reduksjon på nesten 20%.

kornareal

Kilde: Statistisk sentralbyrå 2013

Med minkende kornareal har også egenproduksjonen sunket og kornimporten økt. I 2012 ble det for første gang importert mer korn enn vi klarte å produsere sjøl.

korn import og egen prod

Kilde: Økt norsk kornproduksjon, rapport fra ekspertgruppe 2013

Så kan blårussen kanskje si at dette er ikke så farlig, for vi kan jo importere mat, hvis det trengs. Mon det! La oss ta en titt på situasjonen i verden rundt oss.

Verdens kornlagre på et lavmål

Et mål på matvaresikkerheten i verden er hvor store lagrene er, og kornlagrene er de mest kritiske. Hvis vi ser dem i et historisk perspektiv, nådde de et lavmål rundt oljekrisa i 1973, for så å bli bygd opp til rundt midten av åttitallet. Et par år hadde verden kornlagre for over 120 dagers forbruk. Siden da har utviklinga gått bare én vei – ned! I 2012 hadde verden kornlagre for bare 70 dagers forbruk, og sjøl om avlingene og dermed lagrene varierer fra år til år, er trenden svært markant. Lagrene minker raskt. (Se røde trendlinjer.)

kornreserver

Kilde: Økt norsk kornproduksjon, rapport fra ekspertgruppe 2013

Dette blir spesielt alvorlig av flere grunner:

  • Matjorda forsvinner. Den bygges ned, skylles vekk, tørker ut osv. Over 120 millioner dekar landbruksjord forsvinner hvert år.
  • Folketallet på jorda øker. Det blir flere munner å mette. Nå er vi 7,1 milliarder, i 2050 kan vi være over 9 milliarder.
  • I svært folkerike land som Kina øker forbruket av korn, soya osv. til kraftfôr for å øke kjøttproduksjonen.
  • Oljeproduksjonen har stagnert og vil falle. Dagens landbruk er oljebasert i alle ledd, og ingen har prøvd å mette 7 milliarder, for ikke å si 9 milliarder, uten høyt forbruk av olje.

Ekstremtørke og branner i kornkamrene

De store kornkamrene på jorda er slettelandet i USA, Canada, Russland, Ukraina og Australia. Med unntak av Canada har alle disse områdene vært hjemsøkt av ekstremtørke og omfattende branner de seinere åra.

Det som utløste det opprøret som er kalt Den arabiske våren, var først og fremst prisen på mat. På et halvt år økte FAOs matvareprisindeks med over 40%. For folk som bruker 60% av inntekten sin på mat, var dette umulig å leve med. Egypt er verdens største kornimportør og da landet ikke lenger hadde et oljeoverskudd å kjøpe for ble det ekstra kritisk.

Men matvareforsyninga er kritisk over hele jorda. Ser vi på jordbruksareal per innbygger i noen svært viktige regioner, så er bildet slik:

Arable-Land-important regions_edited-1

Øverst: Jordbruksareal per innbygger i EU og India
Nederst: Jordbruksareal per innbygger i araberlanda og Kina, klide: Verdensbanken/Peak fish

Når Norge gjør seg mer avhengig av importert mat, så gjør vi det i en verden der det blir stadig større knapphet på matjord, og der stadig flere vil være på jakt etter den samme maten. De politikerne som ødelegger norsk landbruk i dag eller legger matjord under asfalt, kan ikke garantere at neste generasjon vil ha tilstrekkelig mat. Dette er hasardspill med framtida.

Globale trender: kamp om mat, vann og energi

I rapporten Global Trends 2030 (som vi skal komme tilbake til) sier National Intelligence Council i USA at de kommende konfliktene i verden i stigende grad kommer til å handle om mat, vann og energi. I en slik verden vil blårussen gjøre oss enda mer avhengige av matvareimport.

Les også:

De eier maten vår og ødelegger byene våre

I sommer var jeg på en liten ferietur på Nordvestlandet. Det var utrolig vakkert som mye av dette landet vårt, men det var noe annet jeg la spesielt merke til. Vi lå på Molde camping i tre døgn og fikk … Fortsett å lese →

Matvarekrise på vei

Publisert mai 25, 2012 by

Som om det ikke var nok med det verste økonomiske krisa i historien, så tyder nå dessverre alt på at matvareprisene vil gå i taket om kort tid. Tørke og ekstremtemperaturer hos de største kornprodusentene fører til lavere avlinger. Bloomberg … Fortsett å lese →

Oljefondet er ikke spiselig

Publisert mars 8, 2013 by

Norske politikere har med noen få hederlige unntak en totalt ansvarsløs holdning til den framtidige matforsyninga vår. Holdninga later til å være at vi er så rike at vi kan kjøpe den maten vi trenger i utlandet. To eksempler viser … Fortsett å lese →

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, krig, Miljø, Opprør, Samfunn og merket med , , . Bokmerk permalenken.

16 svar til En svært risikabel politikk

  1. Flott artikkel i reineste Lester Brown stil, full av nyttige data! Selv mener jeg det er nyttig å skille mellom resiliens og effektivitet, da vårt samfunn og ikke minst jordbruket har effektivitet, ikke resiliens, som mål. Skrev nylig et lite leserbrev om dette for Oppland Arbeiderblad, men de tok det dessverre ikke med, så det er kun å lese på en av mine blogger: http://permaliv.blogspot.no/2013/10/permakultur-et-landbruk-som-ikke-stinker.html

    Personlig mener jeg at man burde ha som mål at 10-20 prosent av befolkningen arbeider innenfor landbruket, dette ville ikke vært noe problem, da de aller fleste av oss i dag kun utfører oppkonstruerte tullejobber uten mål og mening. Les en artikkel om dette av David Graeber med tittelen «On the Phenomenon of Bullshit Jobs»: http://www.strikemag.org/bullshit-jobs/

    • psteigan sier:

      Takk. Jeg tror at ditt mål med 10-20 % som jobber i landbruket er svært riktig. Å erstatte arbeid med olje har vist seg å bli ei langsiktig felle. Konsulent- og medieindustrien er oppskrytt.

  2. Odd Helge Gangstad sier:

    Franklin D. Roosevelt oppsummerer fint: «A nation that destroys its soils destroys itself.

  3. Erik Plahte sier:

    Interessant og viktig innlegg som vanlig. Men slik det norske demokratiet fungerer, trenger hverken Erna Solberg eller Sylvi Listhaug å forholde seg til det.

    Fredag 25. oktober skriver KK om hvordan rike land kjøper opp eller leier landbruksjord i fattige land for å skaffe mat til sin egen befolkning. Følgen er at de fattige landene ikke klarer å brøfø sine egen befolkning, bl.a. fordi profitten havner i private lommer. Dette viser i et nøtteskall at markedet som økonomisk institusjon ikke er i stand til å skaffe mat til alle.

    I den politiske platforma til H-Frp-regjeringa (avsnittet om jord- og skogbruk) står det riktignok at regjeringa vil «arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapsformål» (ett av seksten kulepunkt), men hovedinnholdet i tiltakene i avsnittet er at landbruket i Norge skal legges mer åpent for markedsmekanismene. Høyre og Frp ser på landbruket som en næring, en økonomisk sektor, ikke som noe vi trenger for ikke å sulte: «Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv matproduksjon.» Dette er å gjøre økonomi og marked til det sentrale. Det er jo lett å oppnå dette målet ved å eliminere alle tungdrevne bruk, noe markedet vil sørge for uten statlige inngrep. At den norske regjeringa kan ha et annet mål for landbrukspolitikken enn å sikre matforsyninga i Norge på lang sikt, er ikke mindre enn skremmende. Det er så alvorlig at det burde danne grunnlag for en omfattende massebevegelse for en ny landbrukspolitikk.

    • psteigan sier:

      Jeg er enig med deg, Erik. Dette burde danne grunnlag for en massebevegelse. Dette handler om grunnlaget for ethvert samfunn, evnen til å brødfø egen befolkning. Landgrabbing vokser internasjonalt, og en kan jo forestille seg at oljefondet begynner å kjøpe jord. Men uansett tror jeg som deg at den blåblå landbrukspolitikken vil føre til at den tungdrevne jorda forsvinner enda raskere ut av drift.

  4. Jan Hårstad sier:

    Igjen er viktig artikkel av Steigan. Takk,takk. Jeg er helt enig med Erik Plathe at dette burde utgjøre et grunnlag for en «omfattende massebevegelse for en ny landbrukspolitikk». Det er vel det at Høire/FRP er så teknokratisk-økonomiske oppi hue at de er fullstendig ute av stand til å se dette i større perspektiv.
    Det andre som uroer meg er at både Erna Solberg og Vidar Helgesen (H) har begynt å snakke om at Norway kan gå utenom FN i visse internasjonale konflikter/kriger. Og det mest bizarre ved dette er at krigsprofet i SV, Solhjell, er på banen for å kritisere dette snakket. Det var altså HAN som holdt krigstalen på SV-landsmøtet om å legge Libya i grus. Det er naturligvis ingen på den globalistiske «venstresida» som arresterer dette hykleriet – de er en del av samme gjengen.

    • psteigan sier:

      Takk for tipset om Solhjell. Her i Italia følger jeg norsk presse bare sporadisk, så jeg hadde ikke fått med meg hans kritikk av de blåblå. Skal se om jeg får gjort noe på det.

  5. Øivind Armand Halvorsen sier:

    De fleste mennesker her i landet vet ikke hva sult er. Vi som er så gamle at vi husker hvordan det var under den andre verdenskrigen har kanskje en større forståelse av hvor ille sult er. Men vi må enda lenger tilbake i historien før vi finner hungersnød. Jeg bruker å kalle min generasjon «Den gylne generasjon.» Vi gikk fra stor fattigdom til et liv hvor sult nærmest har blitt et fremmedord.
    Om man ser historisk på det, så vet vi at ting forandrer seg. Mao Tse Tung sa en gang «kinesere har ganske stor kjennskap til gresk og italiensk antikk historie, men vet lite om vår egen. Det samme kan vi si om nordmenn og norsk historie.
    Det har blitt mange år siden jeg leste en artikkel av to indiske jordbruks eksperter. De tok for seg den såkalte «Grønne revolusjon». Det kom altså et nytt kornslag som ga en mye større avkastning.
    Det ble hevdet at dette skulle redde India fra matmangel. Men hvordan fungerte dette? For å kunne dra nytte av det nye kornslaget var det nødvendig med maskindrift. Det var ikke lenger behov for menneskene i landsbyen som hadde drevet jordbruket i tusen år. Eneste utveien for dem var å flytte inn til byen. (Les slummen i byen)
    Hva førte så denne moderne driftsmåten til? Behovet for kunstgjødsel økte fra år til år. Etter hvert falt avkastningen. For å gjøre historien kort: Disse to ekspertene mente jorda ble utpint og ville på sikt bli til ørken.
    Jeg bor på landet. Her ser jeg et ekstremt ensidig jordbruk. Jeg ser også hvordan gift sprøytes ut over jordene hvert år. Jeg klandrer ikke bøndene. De må gjøre dette om det skal være økonomisk forsvarlig. Eller sagt på en annen måte: Systemet krever at de gjør dette. På samme måte som i India får jorda kun tilførsel av kunstgjødsel. Arealet som drives blir som Pål påviser mindre for hvert år. I tillegg bygges matjorda ned. Det sier seg selv at dette ikke er bærekraftig.
    Pål Steigan er en viktig person for oss. Han graver i dybden og påviser med tall og statistikker hvordan utviklingen har retning mot katastrofen. Dette arbeidet kan ikke lovprises høyt nok!
    Høyrefolk ynder å si: Landet må overlates neste generasjon i bedre stand enn da vi tok over. Slik kan ordene brukes! Slik kan det svindles med ord!

  6. Per Lothar Lindtner sier:

    Er enig. Dette må bli sentral problemstilling i arbeidet til `Nei til EU/EØS`. Og del av en offensiv for reelt naturvern, global rettferdighet, fred, nedrustning: Tenke globalt, handle lokalt. Det handler om mer enn kornarealet i norsk jordbruk. Det handler om en offensiv for en god distriktspolitikk i hele landet. Det gjelder å støtte opp om alle småbrukene til fjells og langs kysten som fortsatt kjemper for sin eksistens uten kornproduksjon.

    Per Lothar

    • psteigan sier:

      Hei
      Du har helt rett. Dette gjelder matproduksjonen totalt, også fisket for den del. Det globaliserte jordbruket (matproduksjonen) og den globaliserte matvarehandelen er dødsfeller. Her handler det om å bruke ressursene langsiktig og reelt bærekraftig.

  7. tm sier:

    Godt skrevet Steigan.
    Verden lever over evne. Enten må forbruket svært mye ned per kapita, eller så må befolkningen reduseres betraktelig. I løpet av en generasjon pluss-minus kommer til å gå fra en verden av overflod til en verden av mangel, hvor matmangelen har mest «krutt» i seg. Ingen av dagens politikere evner en gang å formulere problemstillingen. Nå er det visst vekst som skal redde de gjeldstyngede nasjoner ut av krisen…

    • psteigan sier:

      Takk!
      Jeg leser jo heller rapporter og analyser fra CIA og Bundeswehr enn den typen presse vi stort sett holder oss med i Norge, og jeg kan bare si at de virkelige makthaverne er fullstendig klare over dette – og de forbereder deg på det. Politikerne er svært kunnskapsløse og sier stort sett bare det de tror velgerne vil høre for at de skal bli gjenvalgt.
      Dette blir knalltøft. Hungersnøden vil komme tilbake i Europa. Den globaliserte matvarehandelen kan gi oss pandemier før vi veit om det. Og for meg ser det ut som kapitalismen har nådd sine grenser for vekst. Den såkalte veksten i USA, så svak som den er, er stort sett bare pumpa opp gjennom å trykke elektroniske penger og gjennom en vanvittig utvinning av skiverolje og -gass, som for sikkerhets skyld ødelegger grunnvannet og matjorda. Og som ikke en gang lønner seg!

      • tm sier:

        Hvis du leser hva USGS skriver om skifergass/olje kan det virke som om dette er veldig hypet. Jeg mener å ha lest at utvinnbar mengde estimeres til noe i retning av 10 års forbruk i USA. Altså en parentes i de fleste sammenhenger.

        Ellers tror jeg du har helt rett i at de nevnte kilder har bedre greie på hvordan vi ligger an og hvordan fremtiden kan bli. Er mer usikker på om de forbereder oss på det vi har i vente. Tror heller de forbereder «staten» på å takle økende misnøye og desperasjon i befolkningen. De trenger egentlig bare å studere metodene til dine tidligere meningsfrender i øst😉

        For dem som liker gode presentasjoner kan jeg virkelig anbefale Chris Martenson, The crash course. Det ligger på youtube.

  8. psteigan sier:

    Nei, du har rett, de forbereder ikke oss på hva vi har i vente, men de utruster seg for det de tror de har i vente. Jeg følger Chris Martensson. Mye nyttig der.

  9. Jan Hårstad sier:

    Frøbanken på Svalbard. Det har jo stått noen donald duck-bemerkninger om at globalistene har nedlagt store summer i en SEED BANK inni fjellene på Svalbard med 3 millioner ulike frøsorter i tilfellet dommedag-krig. Her har da F.W.Engdahl skrevet hva dette egentlig handler om i artikkelen Doomsday Seed Vault in the Artic som ligger ute på:
    http://www.globalresearch.ca
    Det er noe av det fæleste jeg har lest på lenge. Hadde vi hatt en venstreside,ville det ha blitt førstesidestoff, men spre info om artikkelen. Ultraviktige saker.

  10. Tilbaketråkk: De ti mest leste i 2013 | Steigan blogger

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s