Store metanutslipp i Arktis

Dette er en sånn nyhet jeg ikke vil lese. Noen ganger hater jeg å få rett. Dette er et slikt tilfelle. En del av oss har lenge ventet på, og fryktet, store metanutslipp i Arktis når den globale oppvarminga kommer langt nok. Nå ser det dessverre ut til at det er i gang.

Hva er metan?

Metan er en drivhusgass, som bidrar til å «fange» mer solvarme i atmosfæren. Den er en forbindelse mellom hydrogen og karbon, CH4, og finnes blant annet i myrer og under havbunnen. Som drivhusgass er den 22 ganger kraftigere enn CO2, men den brytes ned langt raskere, så effekten blir ikke så varig.

De siste 200 årene er metannivået i atmosfæren blitt doblet, ikke minst på grunn av landbruket.

Hva frykter man?

I Arktis finnes det store mengder metan, men her er gassen frosset inn i permafrosten i myrer og under havbunn. Så lenge den holder seg i ro der, er det ikke noe problem. Det forskerne imidlertid har fryktet lenge er at den globale oppvarminga skal tine opp permafrosten, og at det skal føre til plutselige og store utslipp av metangass. Det vil i sin tur kunne føre til en langt raskere oppvarming enn den som skyldes CO2.

Plutselige og store utslipp av metan vil være et vippepunkt, der den globale oppvarminga gjør et byks framover og utløser en rekke andre, svært lite ønskelige begivenheter.

Derfor drives det mye forskning på metan i arktiske oppråder, og det er utviklet systemer for å måle metanutslippene. (Det frigjøres alltid metan, det man frykter er at oppvarminga vil frigjøre enorme mengder gass på kort tid.)

Stadig større utslipp

Både amerikanske og russiske forskere følger metanutslippene i Arktis nøye. I begynnelsen av august 2013 målte russiske forskere et kraftig metanutslipp (en metanpuls) over Yedoma-regionen i Øst-Sibir. Denne regionen er kommet i søkelyset fordi målinger viser at gjennomsnittstemperaturene der øker mer enn dobbelt så fort som på jorda ellers, med ca. 0,5 oC hvert tiår. Regionen antas å ha over 500 gigatonn karbon frosset inne i permafrosten. Og denne permafrosten tiner.

Dramatisk utslipp i november 2013

9. november 2013 viste satelittmålinger helt ekstraordinære metanutslipp over det arktiske havbassenget. Bildene som viser utslippsområdene tyder på at det er metanet som er frosst inn i havbunnen under Nordpolen som er i ferd med å slippe ut. Det er i så fall svært dårlig nytt.

Det meste av diskusjonen om global oppvarming har handlet om utslipp av CO2 fra ulike former for menneskelig aktivitet, særlig fra bruk av olje og gass. Man har vært klar over at når temperaturen når visse vippepunkter kan også andre mekanismer tre inn, slik som frigjøring av metan fra permafrosten. Men det har vært stor usikkerhet om når og i hvor stor grad dette vil skje. Hvis det først skjer i stor grad og over kort tid, vil alle klimamodeller være blåst. Da er man i et territorium der man har få ting å holde seg til når det gjelder hvor fort videre oppvarming vil foregå, og hvordan det vil påvirke livet i havet, strømforhold, surhetsgrad, værsystemer osv.

Varmemengden i havet stiger

Varmemengden i havet stiger – og det urovekkende fort for en så treg materie. Havet er et gigantisk varmemagasin. 93,4% av den globale oppvarminga går til å varme opp havet, mens bare 2,3% går til å varme opp luft. Det betyr at den varmen som bygges opp i vannmassene nå, den vil gi en tilbakekoplingseffekt til atmosfæren i lang tid framover. Orkanen Haiyan er antakelig eksempel på hva den økte varmemengden i havet vil bety for stormer i framtida.

Men samtidig pågår det et stille drama i Arktis. I 2012 var det rekordlite havis i Arktis. Aldri noensinne er det målt så lite havis. Og ikke nok med at utbredelsen av is er mye mindre. Den isen som finnes, er også yngre og tynnere. Det er lite igjen av den gamle havisen.

Det blir stadig mindre gammel is i Arktis og svært mye mindre is totalt.

I 2013 har utbredelsen av havisen vært en god del større enn i 2012, men den er fortsatt på samme, raskt nedadgående, trend. Mindre havis vil bety at det åpne vannet i Arktis tar opp mer varme. Det betyr at vilkårene for at permafrosten smelter blir sterkere. Og så kommer et rekordstort utbrudd av metan.

Klimakonferanse sponset av verstingene

Menneskeheten har fått mange advarsler nå om hva som er i ferd med å skje. Men regjeringene gjør ingenting av betydning. I disse dager møtes verdens land til sin 19. klimakonferanse, COP19, i Warszawa. Og gjett hvem som sponser møtet? Jo, nemlig, noen av de verste forurenserne i verden, noen av de selskapene som bærer størst ansvar for den globale oppvarminga.

1. ALSTOM Power Sp. z o.o.
2. ArcelorMittal Poland
3. BMW Group Poland Sp. z o.o.
4. EMIRATES
5. EUROPRESS Poland Sp. z o.o.
6. General Motors Poland Sp. z o.o.
7. LOTOS Group
8. International Paper – Kwidzyn  Sp. z o.o.
9. Kaspersky Lab Poland Sp. z o.o.
10. LeasePlan Fleet Management ( Poland ) Sp. z o.o.
11. PGE Polish Energy Group

Alstom Power: Det franske selskapet hevder seg å stå for nøkkelkomponenter i 25% av verdens kraftproduksjon. Det produserer utstyr til 95% av Polens kullkraftverk. Alstom er i søkelyset for mange tilfeller av korrupsjon.  Oljefondet har investert en milliard kroner i dette selskapet.

ArcelorMittal: Verdens største stål- og gruveselskap. Selskapets årlige utslipp er større enn Den tsjekkiske republikkens. Oljefondet: 2,4 milliarder.

To av verdens største bilprodusenter, BMW og General Motors, er med, selskaper som profitterer på en bilbasert infrastruktur som hører til kjernen i utslippsproblemet.

LOTOS Group (Grupa Lotos): Det polske oljeselskapet som produserer bensin, diesel, fyringsolje og asfalt, ikke akkurat det man forbinder med miljøvennlig produksjon. Oljefondet med beskjedne 43 millioner.

World Coal Association (WCA) har erklært sin støtte til konferansen, fordi den polske regjeringa legger opp til å finne «pragmatiske løsninger som tar opp miljømessige utfordringer samtidig som den lar kull spille sin rolle som en billig, rikelig og lett tilgjengelig energikilde.» 

Partners in Crime (infographics)

Det neste blir vel at FNs konferanse om bekjempelse av narkotika blir sponset av Medillin-kartellet og ‘Ndrangheta.

I forbindelse med det mislykte klimamøtet i Durban skrev jeg: Jeg våkna i natt og fikk ikke sove. Det var som en stemme talte til meg. Nei, dette er ikke et dikt av Arnulf Øverland. Stemmen kom fra Durban i Sør-Afrika, og den sa: Her blir kloden forrådt, hvorfor reagerer dere ikke?

Dessverre er situasjonen enda verre nå, det har Haiyan og metanutslippet i Arktis fortalt oss.

Methane Explosion Warmed the Prehistoric Earth, Possible Again.

Gassutslipp kan skape massedød

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, EU, Miljø, Samfunn, USA og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

14 svar til Store metanutslipp i Arktis

  1. Jag är imponerad av hur du har tid och ork att hitta all information och sedan ställa det samman på ett överskådligt sätt. Alla stora medier borde publicera det här.

    • psteigan sier:

      Takk skal du ha, Anna! Din landsmann Henning Mankell skrev det slik i morges: «Den skall jag läsa! Jag älskar din obegränsade energi!»
      Jeg leser og jobber veldig bredt med disse sakene, så jeg vet hvor jeg finner viktige saker. De store mediene misliker meg og jeg slipper bare unntaksvis gjennom. Mitt svar er å blogge og håpe på at mine venner hjelper meg å spre budskap og kunnskap.

  2. ben Borgen sier:

    Bra Pål. Kan du sende denne som kronikk til akers avis. du har jo bodd i dalen i lang tid. Klem

  3. garob sier:

    «Men regjeringene gjør ingenting av betydning«.
    Nei.

    Men er det eigentleg så rart? Er det i det heile RÅD å gjere noko av betydning, utan at vårt vekstbaserte økonomiske system bryt saman?
    Det er det sjølvsagt ikkje!

    Alle tiltak som skulle kunne redusere utsleppa av veksthusgassar ville før til minkande økonomisk aktivitet. Og med det større arbeidsledigheit.
    Seriøse tiltak ville dermed raskt møte folkeleg motstand, slik vi mellom anna ser i Polen i samband med klimakonferansen du nemner.

    Vi har bygd ein sivilisasjon basert på å omdanne ressursar til varer, etter at varene ei kort tid i større eller mindre grad har «gjort nytte for seg» endar ressursane opp som -søppel, der er CO2 ein av komponentane i dette søppelet.
    Berre deltaking i denne prosessen gir «arbeid». All anna sysselsetjing er avleia av prossessen ressurs->varer->søppel.
    At denne historiske epoken no uansett går mot slutten på grunn av mangel på ressursar som kan bli -søppel er eit anna kapittel, kva som vil råke oss først og hardast står att å sjå: Mangel på ressursar til å halde prosessen i gang, eller drukning i søppelet prosessen skaper.

    Energieffektivisering vil berre kunne dempe dei veksande utselppa av CO2 i ein kort periode, termodynamikken sine lover set grenser for kor effektivt vi kan nytte energi til å utføre arbeid.
    Vi er ikkje så langt unna desse grensene. Og å prøve å kome oss enda nærare opp til desse dreg ein ny nisse inn frå kulissane: Kompleksitet og lova om minkande utbyttevekst. ( Joseph Tainter: The Collapse of Complex Societies. ) Men det blir ein annan diskusjon.

    I den frenetiske diskusjonen om korleis kome oss ut av den økonomiske krisa er det eit og berre eit mantra som går igjen: Skape vekst. Helst 4% i året, eller i alle fall 3%.
    Ingen tiltak for energieffektivisering eller gjennvinning av ressursar vil kunne oppnå noko i nærleiken av dette. Dermed vil energibruken berre kunne gå ein veg: Opp.

    Det som burde forundre oss er at i år etter år har det pågått ein diskusjon om korleis ha vekst og samstundes minke ressursbruk og utslepp, og denne diskusjonen har gjort krav på å bli teken seriøst. År etter år stig utsleppa av veksthusgassar medan politikerar og media får kverne på utan at eit kritisk spørsmål vert stilt.

    Det er verkeleg snakk om «keisaren sine nye klær».
    Og den verkelege skandalen er at dette får halde fram utan at nokon verkeleg slepp til og får sagt så alle høyrer: Pisspreik!

    At presumptivt vaksne folk kan kverne på med sitt pisspreik i media og politikk er sjølvsagt ille.
    At miljørørsla og størstedelen av den såkalla ventresida ( Meir om «venstresida» (ha-ha) ein annan gong, kanskje.. ) heller ikke skrik pisspreik! er tragisk, og vitnar om at vi er inne i ein situasjon vi ikkje vil evne å kome ut av. Vi har malt så grundig inn i eit hjørne av komfort og konsum at det er uråd å ta dei grepa som ville vore nødvendige.

    Det som mellom mykje anna vil skje når krybba snart er tom er starten på jakta på syndebukkane. At ei rad store firma som du nemner er klimasynderar er sjølvsagt rett, men likevel uinteressant. Problemet ligg på systemnivå, og jakta på syndebukkar har aldri ført noko godt med seg.
    Det burde vi vite…

    Men dette systemet ( kapitalismen! ) har ført så mange meir eller mindre innbilte og i alle fall ( historisk sett.. ) kortvarige føremuner med seg at vi alle er ein del av han.

    Kort sagt: Vi har møtt fienden, og han er: Oss!
    (Pogo)

    For kva ville vere naudsynt for å snu utviklinga?
    Ei endring i livsvilkår så grunnleggande at knappast nokon er i stand til å sjå det for seg.

    Ta Kina som eit døme: Før eller seinarare vil kineserane måtte starte på den neste ( og siste?) lange marsjen: Tilbake til rismarkene.
    Vil det skje frivilleg? Ikkje i nokon sin villaste fantasi.
    Ikkje før etter samanbrotet.

    Dirfor er eg redd at valet du implisett ser for deg med tittelen «Sammenbrudd eller kommunisme 5.0» ikkje er reelt.
    Vi har ikkje noko val, samanbrotet vil kome.

    Så, kanskje, 5.0.

    • Sammanbrottet vill absolut komma, med all den undfallenhet politikerna visar. Så vi måste förbereda oss. Vi måste skapa lokala solidariska lösningar enligt en 5.0 modell så vi inte står oss slätt den dagen det börjar gunga ordentligt. Och den dagen närmar sig…

    • psteigan sier:

      «Men regjeringene gjør ingenting av betydning«.
      Nei.

      Men er det eigentleg så rart? Er det i det heile RÅD å gjere noko av betydning, utan at vårt vekstbaserte økonomiske system bryt saman?
      Det er det sjølvsagt ikkje!

      Nei, fortsatt menneskelig sivilisasjon krever avskaffelse av kapitalismen og omlegging til et null-vekst kollektivsamfunn. Kapitalismens grunnbehov er å akkumulere. Formelen er P-V-P’ (altså pernger-varer-penger) (der P’ er større enn P). Dette er en spesialversjon av eksponentialfunksjonen. Det er ei geometrisk rekke som til slutt blir loddrett. Jeg har skrevet om dette her: https://psteigan.wordpress.com/2012/04/12/om-dommedagsprofeter-og-den-lille-gangetabellen/

      At denne historiske epoken no uansett går mot slutten på grunn av mangel på ressursar som kan bli -søppel er eit anna kapittel, kva som vil råke oss først og hardast står att å sjå: Mangel på ressursar til å halde prosessen i gang, eller drukning i søppelet prosessen skaper.

      For meg ser det ut som om kapitalismen har møtt grensene for vekst. Kapitalismen er inne i sin lengste krise noensinne, og den er ikke bare økonomisk, den er økonomisk, økologisk, og den er også uttrykk for ei krise i hele energisystemet som har løftet kapitalismen i 150 år. Tenk på menneskehetens tid på jorda (la oss si 200.000 år) som et døgn = 1440 minutter. Da er halvparten av karbonet brukt det siste minuttet. Det sier seg sjøl at det neste minuttet vil bli helt annerledes.

      I den frenetiske diskusjonen om korleis kome oss ut av den økonomiske krisa er det eit og berre eit mantra som går igjen: Skape vekst. Helst 4% i året, eller i alle fall 3%.
      Ingen tiltak for energieffektivisering eller gjennvinning av ressursar vil kunne oppnå noko i nærleiken av dette. Dermed vil energibruken berre kunne gå ein veg: Opp.

      I min levetid (64 år) har jordas befolkning blitt tredobler og Norges BNP blitt ni ganger så stort. Jeg har et barnebarn som kan fylle 100 år i 2099, så hvis Norge skulle ha 4% vekst gjennom hele hans levetid, vil han kunne fylle hundre år med vissheten om at økonomien er over 50 ganger så stor som da jeg fylte femti. Den som tror at dette er mulig er enten ute av stand til å begripe enkel matematikk, eller simpelthen ubegripelig dum.

      At presumptivt vaksne folk kan kverne på med sitt pisspreik i media og politikk er sjølvsagt ille.
      At miljørørsla og størstedelen av den såkalla ventresida ( Meir om «venstresida» (ha-ha) ein annan gong, kanskje.. ) heller ikke skrik pisspreik! er tragisk, og vitnar om at vi er inne i ein situasjon vi ikkje vil evne å kome ut av. Vi har malt så grundig inn i eit hjørne av komfort og konsum at det er uråd å ta dei grepa som ville vore nødvendige.

      Venstresida er dessverre så desillusjonert og perspektivløs at den nesten bare klarer å forholde seg til estetikk. Konkurranse om å ha de beste holdningene er viktigere enn å drive analyse av kapitalismen.

      Dirfor er eg redd at valet du implisett ser for deg med tittelen «Sammenbrudd eller kommunisme 5.0» ikkje er reelt.
      Vi har ikkje noko val, samanbrotet vil kome.

      Så, kanskje, 5.0.

      Sammenbruddet er i gang. Valget står mellom å la det ødelegge oss eller å skape 5.0.

  4. Sverre Munthe sier:

    «men den brytes ned langt raskere, så effekten blir ikke så varig.»
    Men for å brytes ned må det være tilgang på oksygen (O2 eller CO2?). Om mengden frigjort metan blir stor nok vil det ikke være nok oksygen til å bryte den ned.

  5. Sverre Munthe sier:

    Denne artikkelen fra NASA (2001) forklarer litt om hva som skjer når metan slippes ut.

    http://earthobservatory.nasa.gov/Newsroom/view.php?id=22096

  6. Tor sier:

    Å gjøre noe seriøst for å hindre den utviklinga vi er inne i nå krever store og dramatiske omlegninger m.h.t. til forbruk, transportsystemene, matvareproduksjon for å nevne noen av de viktigste faktorer. I det hele tatt er det nødvendig med at produksjonen av livsmidler o.a. løsrives fra å være en kilde for profitt for eiere og administratorer av produksjonsmidlene. For å si det enkelt og greitt, er det nødvendig med ei omlegning til en sosialistisk planøkonomi. Dette har markedsliberalister eller det vi til daglig kaller høyresida forstått lenge, og dette er en av grunnene, trur jeg, til at de med nebb og klør har kjempa mot klimabevegelsen og ikke minst klimavitenskapen. Vi må innse at de også har nådd langt ut med sine budskaper. De har vært gode til å spille på skepsisen til «systempolitikere» – gjerne med et venstreorienter tilsnitt, som med ord og retorikk har lagt seg i slipstrømmen av klimabevisstheten, men i praksis er garantister for at det ikke skjer noen grunnleggende endringer. Personlig er jeg meget pessimistisk og trur løpet er kjørt; «klimaskeptikerne» er ved å vinne. Det eneste som kan endre på situasjonen nå, trur jeg, er at det skjer dramatiske klimakatstrofer som rammer også oss i Vesten; kall det gjerne en krisemaksimering. Et annet spørsmål er om vi har tid nok til å gjøre de forandringer som skal til for å endre ferden over stupet.

  7. Tilbaketråkk: Våtere og villere – katastrofenedbør på Sardinia | Steigan blogger

  8. Sigmund Espedal sier:

    Hei, jeg følger bloggen din med stor interesse. Spesielt dine analyser av økonomi og maktstrukturer, og konsekvensene kapitalismen har for klimaet. Jeg lurer på om du har noe samarbeid med, eller burde har samarbeid med, Terje Valen, som også etter mitt syn gjør lesverdige analyser – om enn noe mer akademisk og «utilgjengelig» – av kapitalismens utvikling?

    • psteigan sier:

      Takk. Det hender at jeg har kontakt med Terje. Jeg har stor respekt for hans arbeid, men det er ikke så lett å holde kontakten med ham.

  9. Åsmund M. Kvifte sier:

    Grunnen til at metan er ein sterkare veksthusgass enn CO2 er av di det er mindre gass som absorberar på dei bylgjelengdene som CH4 absorberar på enn dei som CO2 absorberar på. Med dagsens konsentrasjonar vil eit metanmolekyl hava mykje større effekt enn 22 CO2-molekyl. 22 er effekten over eit 100-årsperspektiv – altso dei 12 åri før metanet brytast ned, pluss 78 år som CO2 + 2 H2O.
    Engelsk wikipeida (http://en.wikipedia.org/wiki/Global-warming_potential) skriv at metan har ein effekt som er 72 gongar større enn CO2 dersom me berre ser 20 år fram i tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s