Er det noe vits i å feire grunnloven?

17. mai 2014 er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov – i sin tid en av de mest radikale og mest demokratiske i verden. Dette skal visstnok feires, men det er dessverre grunn til å spørre: Er det noen vits i å feire grunnloven? Eller blir hele jubileet en hån mot eidsvoldsmennene og deres verk?

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814

Politikerne tråkker på grunnloven

De siste årene har gitt oss en del grelle eksempler på at politikerne ikke har noen som helst respekt på grunnloven – og at de bryter den når det passer dem, uten at det får noen konsekvenser.

1. Libya

19. mars 2011 uttalte Jens Stoltenberg:

– Norge er klar til å sende inntil 6 stk F-16 kampfly for å delta i håndhevelsen av sikkerhetsrådsresolusjon 1973.

Det går fram av uttalelsen at han hadde sendt en formell meddelelse til NATO om at Norge var klar til å sende styrker.

Grunnlovens paragraf 25 er svært klar på hva som kreves dersom norske styrker skal settes under fremmed kommando eller delta i krig i utlandet:

Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.

Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.

Den 19. mars 2011 hadde ikke Stoltenberg noe stortingsvedtak i ryggen. Det fantes ikke noe grunnlovsmessig mandat for å gjøre det han og hans innerste krets gjorde.

Det har seinere blitt bekreftet at beslutningen ble fattet med mobiltelefon og sms mellom ledende regjeringspolitikere og lederne av opposisjonen. Regjeringa i plenum var ikke innkalt, så noe gyldig regjeringsvedtak fantes ikke. Ikke en gang den utvidete utenrikskomiteen i Stortinget var innkalt. Stoltenberg, Halvorsen, Navarsete og opposisjonslederne opptrådte som om de var Stortinget. Det hadde de ingen hjemmel for i grunnloven.

Hadde noen tatt grunnloven alvorlig, skulle disse politikerne vært stilt for riksrett.

Men den beslutningen skulle eventuelt vært tatt av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, og den blamerte seg få dager etterpå, ikke ved at komiteen godkjente det som var gjort, men ved at alle komiteens medlemmer deltok i en stortingsbehandling som sluttet opp om krigsvedtaket, uten at noen fant på å forsvare grunnloven.

Hva skal vi med kontrollkomiteen når den ikke gjør jobben sin?

Av den grunn henvendte jeg meg til Riksrevisjonen, for den kunne ha opptrådt som en uavhengig kontrollinstans og gjort den jobben kontrollkomiteen var for udugelig til å gjøre. Jeg viste til utenriksminister Støre sa i sin redegjørelse til Stortinget 9. mai 2011:

For oss dreier det seg om å fremme dyptgripende verdier vi tror på – å sikre beskyttelse av sivile, å bistå mennesker i nød, å styrke FN og den internasjonale rettsordenen samt å støtte sentrale folkerettslige prinsipper som vi, historisk sett, selv har vært med på å kjempe fram.

Og jeg skrev videre:

«Jeg går ut fra at du, herr riksrevisor, i likhet med meg, er urolig over hva norske styrker faktisk har vært med på i Libya.

  • Kan man si at vår deltakelse har vært med på å «sikre beskyttelse av sivile» når vi ser hvordan for eksempel byen Sirte ble jevnet med jorda?
  • Kan vi si at Norge har bidratt til å «styrke den internasjonale rettsorden» når vi så hvordan Libyas statsleder Muammar al-Gaddafi ble slaktet på en måte som Dyrevernet ville ha protestert på hvis det hadde dreid seg om en gris?
  • Vi får meldinger om at det regimet NATO og Norge innsatte i Libya driver omfattende tortur og drap mot sine motstandere i og utenfor libyske fengsler. Kan dette kalles å «støtte sentrale folkerettslige prinsipper»?

At slike forbrytelser er blitt begått og blir begått i den krigen Norge var en av de sentrale deltakerne i, er en sak for deg, herr riksrevisor.

Jeg har følgende spørsmål til deg:

  • Ble Grunnlovens krav fulgt da Norge bestemte seg for å gå til krig?
  • Hvilken instans fattet vedtaket om at norske styrker skulle settes under NATOs kommando i en krig utenfor landets grenser?»

Jørgen Kosmo svarte raskt:

Pål Steigan

Vedrørende din henvendelse til meg om bruk av norske styrker i Libya.

Jeg har lest din henvendelse, og dersom du ønsker en prøving av Regjeringens beslutning er det Kontroll og Konstitusjonskomiteen du bør henvende deg til.

For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre.

Jørgen Kosmo

Her gjør riksrevisor Kosmo en grov feil som kompromitterer ham og Riksrevisjonen.

Han kan godt mene at dette ikke er Riksrevisjonens sak, og sende den over til en komité som allerede har vist seg udugelig til å beskytte grunnloven. Men så tar han seg den frihet å konkludere uten saksbehandling med For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre. Hva Jørgen Kosmo som person mener eller ikke mener, er knekkende likegyldig. Her skriver han som riksrevisor, og hvis Riksrevisjonen ikke har behandlet saka, har han ingenting med å uttale seg. Men dermed har han kompromittert Riksrevisjonen og seg sjøl.

Etter dette står det ingen kontrollinstanser igjen. Grunnlovens forutsetning om stortingsbehandling av et så alvorlig spørsmål som krig utenfor landets grenser blir brutt, og ingen av de organene som grunnloven har satt til å utøve kontroll gidder å gjøre jobben sin.

2. EØS

ABC-nyheter skriver:

«– Stortinget har i all stillhet endret Grunnloven uten noen formell behandling, ved skritt for skritt å overføre myndighet fra Norge til organer i EU – uten å følge Grunnlovens strenge krav for å gjøre noe slikt.

Det er budskapet fra førsteamanuensis Eirik Holmøyvik ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, i en artikkel i Nytt Norsk Tidsskrift.

Siden 1992 har Norge inngått en rekke avtaler om å overføre suverenitet til EU- og EØS-organer uten å følge Grunnlovens §93:

Skal Stortinget overgi norsk suverenitet til organisasjoner der Norge ikke er med, skal det være på et «saklig avgrenset område», det skal vedtas med minst 3/4 flertall og minst 2/3 av stortingsrepresentantene må være til stede.

Det skjer ikke. I stedet bankes suverenitetsavståelse gjennom med alminnelig flertall, ofte uten debatt, dokumenterer Holmøyvik.»

Holmøvik får støtte fra professor Eivind Smith ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Eivind Smith reagerer på det Holmøyvik har påvist, at Stortinget gang på gang har vedtatt å gi fra seg suverenitet med alminnelig flertall, framfor kravene i §93.

Noe av argumentet fra flertallet på Stortinget, som egentlig ønsker EU-medlemskap, er at de enkelte vedtakene er ubetydelige. Men §26 i Grunnloven som de henviser til for å banke gjennom EØS-saker med simpelt flertall, har slett ingen åpnng for å avgi suverenitet på et «saklig avgrenset område».

– Summen av vedtak om suverenitetsavståelse hittil, og det vi må vente i kommende år, blir betydelig. Noen, som professor i Europarett, Fredrik Sejersted, sier «er det så farlig, bare resultatet blir godt, da? Dette fikser vi.», sa professor Smith.

Typiske eksempler på dette er jo Datalagringsdirektivet og Tjenestedirektivet. Der tres store samfunnsmessige endringer ned over hodene på oss som om de skulle være naturlover. En bisarr variant av dette er ostetollen. Ikke en gang et så lite tiltak lar EU Norge beslutte som uavhengig stat. Når det ruller livsfarlige vogntog på norske veier uten at myndighetene ser ut til å kunne gjøre noe, så er det en følge av EØS.

Et svært alvorlig eksempel er forhandlingene om en ny handelsavtale mellom EU og USA. Blir den vedtatt mellom de to partene, vil den automatisk bli norsk lov, som følge av EØS. Dersom forhandlingene fører fram, noe de sannsynligvis vil gjøre, vil amerikanske korporasjoner kunne saksøke Norge dersom de misliker våre lover.

3. Norge NSAs drømmepartner

Gjennom Edward Snowdens avsløringer har verden blitt kjent med at USAs sikkerhetsorganer spionerer på oss alle uten rettslig grunnlag og med total forakt for våre friheter og rettigheter. Denne overvåkinga rammer amerikanske borgere (i strid med amerikansk lov) og den rammer utenlandske borgere (i strid med en serie internasjonale avtaler).

Et dokument som er lekket gjennom WikiLeaks sier at Norge er en drømmepartner for NSA. «Modellpartner», «unik tilgang», «en av våre topp to-partnere» og «en ledende leverandør».  Det er betegnelser National Security Agency (NSA) bruker internt om den norske Etterretningstjenesten på ulike områder i 2013.

En føderal dommer i Washington fastslo 16. desember 2013 at den massive innsamlinga av telefondata som National Security Agency (NSA) har foretatt «sannsynligvis krenker den amerikanske grunnloven». Han viste spesielt til det fjerde grunnlovstillegget som forbyr ubegrunnet etterretning og beslag. Han kalte dette for «nesten orwellsk» i sitt omfang og sa at James Madison, en av de viktigste forfatterne av grunnloven, ville ha vært «dypt sjokkert» over omfanget av NSAs etterretning.

NSAs overvåking er også høyst sannsynlig et brudd med den norske grunnloven.

I følge grunnlovens § 100 bør Ytringsfrihed finde Sted. Loven sier blant annet helt tydelig at «Brevcensur kan ei sættes i Værk uden i Anstalter.» Det er det samme prinsippet som i det fjerde grunnlovstillegget i den amerikanske grunnloven. Avlytting og brevkontroll skal ikke være summarisk, men bygge på hjemmel og kjennelse i hvert enkelt tilfelle. NSA har gjort det motsatte, og høyst sannsynlig med norsk etterretnings aktive samarbeid, som den drømmepartner den er.

Men igjen svikter politikerne grunnloven. USA har i det minste prinsippfaste dommere som vet hva grunnloven sier, og som er villige til å forsvare den. Vi har politikere og myndigheter som gir fullstendig blaffen i hva grunnloven sier, og som i hvert fall ikke forsvarer den.

4. Politiet svindlet domstolene

I boka En folkefiende forteller jeg en historie fra virkeligheten som kunne ha vært tatt ut av en spionroman. Det er en grell historie om de hemmelige tjenestene i Norge, og den reiser svært alvorlige prinsippspørsmål.

På side 278 til 282 legger jeg fram dokumentasjon som viser at Politiets etterretningstjeneste samarbeidet med den hollandske etterretningsorganisasjonen Binnenlandse Veiligheidsdienst (BVD) om å produsere falske bevis om angivelig utenlandsk finansiering av AKP(m-l), som så ble brukt til å få domstolen til å fatte vedtak om telefonavlytting av mange norske borgere og organisasjoner, samt av Oktober forlag og avisa Klassekampen.

Det som er nytt i denne dokumentasjonen, og som angår Riksadvokaten, er ikke avlyttinga som sådan, men det faktum at politiet har lagt fram falske beviser for retten og fått domstolen til å fatte vedtak på forfalsket grunnlag. Dette kompromitterer retten og det kompromitterer domstolens uavhengighet. Politiet har opptrådt som stat i staten. For å ramme kommunister og andre radikalere, har politiet satt seg over domstolen og krenket den. Dette er en forbrytelse mot Norges stat, som det etter min mening er Riksadvokatens plikt å etterforske og eventuelt sørge for at de ansvarlige stilles for retten.

Ifølge vår forfatning er dommerne uavhengige i avgjørelsen av den enkelte sak. Dommerne kan ikke instrueres i sin domsutøvelse, og Høyesteretts avgjørelser kan ikke overprøves av andre myndigheter. Når en etat som politiet forfalsker bevis for å forlede domstolen, og det attpåtil gjøres i hemmelig rett, slik at forfalskningen ikke kan avsløres, så etablerer politiet seg som en stat i staten.

Riksadvokaten har svart. I brev av 28.10.2013 skriver Tor-Aksel Busch at «Forholdet som er omtalt er en mulig overtredelse av straffelovens § 168. Bestemmelsen har en strafferamme på åtte års fengsel.»

Tor-Aksel Busch sier likevel at han ikke vil etterforske en eventuell forbrytelse, fordi den er foreldet. Men her gjør han det svært enkelt for seg. For det første betrakter han dette som en forbrytelse som eventuelt er gjort av én person og for det andre ser han bort fra det konstitusjonelle. Men her dreier det seg ikke om en person som har lagt fram falsk bevis for retten. Her dreier det seg om at politiet som etat, systematisk og langvarig har ført retten bak lyset for å sikre en urettmessig dom. Det er det Riksadvokaten skulle tatt tak i, og da er det er spørsmål om det finnes foreldelse. Jeg har påvist at dette ble gjort på søttitallet. Men det er aldri blitt tatt noe oppgjør med det. Hvem vet om det fortsatt pågår?

Så heller ikke Riksadvokaten følte seg kallet til å forsvare grunnloven og det helt sentrale prinsippet i demokratiet om domstolenes uavhengighet.

Så hvorfor skal vi feire grunnloven?

Dette innlegget ble publisert i EU, Samfunn og merket med , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

28 svar til Er det noe vits i å feire grunnloven?

  1. Lars Verket sier:

    Hva med paragraf 110b og norsk olje- og gassproduksjon?

  2. rormann sier:

    I alle disse eksemplene er det Grunnloven som står for det progressive standpunktet som politikerne har brutt med for å gjennomføre en reaksjonær politikk. Grunnloven står for demokrati, rettssikkerhet, ytringsfrihet og nasjonal uavhengighet – men også næringsfrihet (= kapitalisme?). Samtidig viser disse sakene at Grunnloven er lite verdt om den ikke blir forsvart. Så Grunnloven er verdt en feiring, men det må være en kritisk feiring som også retter søkelyset på slike saker som Pål nevner. Grunnlovsjubileet vil være en ypperlig anledning til å sette skarpere søkelys på en del saker som politikerne helst ikke vil ha en offentlig diskusjon om: hva NATO-medlemskapet innebærer og hvem det tjener, hvem styrer egentlig Norges krigspolitikk og hva er målene med den, innrettninga av Forsvaret, Norges rolle i USAs overvåking, norsk klimapolitikk, for å nevne noen viktige saker der Grunnloven gir klare retningslinjer.

  3. Jeg tar min stråhatt av og bukker igjen, Steigan! Ditt budskap er lagt ut på min FB side med følgende kommentar:
    Steigan har på ny satt finger på en rekke groteske, kriminelle handlinger utført av Regjering og Storting. Det dreier seg om alvorlige brudd mot Grunnloven, som de behandler som skulle det dreie seg om toalett papir. I og for seg er det ikke uventet at politikere begår lovbrudd og prostituerer seg, for som Max Weber hevder, så er en politiker kun politiker som følge av en higen etter makt og personlige fordeler.
    Ille er det imidlertid at landets studenter, jurister, domstoler og media ikke åpner kjeften og tar til motmæle.
    Enn folket? Vel, mangt og meget tyder vel på, at landets befolkning med hjelp av indoktrinering og hjernevasking i alle år etter siste krig, er gjort til regelrette sauer, som knapt nok har mot å gi fra seg uforståelige engstlige brææææk.
    Et ordtak som synes å være en treffende for dagens Norge er kanskje, ”En nasjon bestående av sauer, vil avle fram en regjering bestående av ulver.”? Tja, så gjenstår, etter at du har lest Steigans fingerpek; vil du feire og vifte med flagget av annen grunn enn ”is og pølser til barna” og at 17de neste år gir en fin anledning til ”ei full rulle”… all den tid den 18de mai er en søndag i 2014. Triste greier, men spred budskapet.😉

    • psteigan sier:

      Takk. Kanskje er det på tide å innkalle et nytt møte på Eidsvoll for å avsette den gjengen som ikke følger vedtaket fra forrige møte?
      Du har dessuten helt rett i at pressa er totalt fraværende. Men pressa er jo enten eid av store monopoler eller totalt prisgitt goodwill fra de politikerne som krenker grunnloven. Jomen sa jeg samfunnsansvar.

      • Rolf-E sier:

        Pressa? Når den ikke gjengir pressemeldinger som «nyhet» så er den stort sett opptatt av Tone Damli, rompa til Marianne Aulie og 10 gode råd for å få svoren sprø.

  4. Ja, Steigan, dersom et slikt møte var mulig, så absolutt! Imidlertid, sett i lys av den behandling dine henvendelser har fått, samt det faktum at to referendum i EU saken ignoreres av landets «folkevalgte», hvilken muligheter har egentlig de som føler at «noe» må gjøres for å stoppe galskapen… bortsett fra en Breivik operasjon? Hvor er «Nei til EU» midt opp i dette? Å lufte galskapen her på nettet blir vel aldri annet enn et skrik i skogen?

    • psteigan sier:

      Det som er så pinlig er at ikke pressa gjør sånt arbeid som det jeg gjør her. De har penger, de har folk og de har adgang til arkiver som jeg ikke har. Og så gjør jeg mer av dette enn en samla norsk presse – på fritida! I denne artikkelen har jeg prøvd å vise hvordan det store 1814-verket blir forrådt av våre politikere, uten at noen kontrollinstans tar affære. Dette er så alvorlig at det gentlig skulle vært kalt inn til en ny riksforsamling. Hvis ikke folket tar affære, så fortsetter jo marsjen ut i elendigheten.

      • » Hvis ikke folket tar affære, så fortsetter jo marsjen ut i elendigheten.» Tja, jeg er egentlig optimist av natur, Steiga, men jeg ser «marsjen ut i elendigheten» som svært, svært sannsynlig, med mindre elendigheten løftes ut fra internet og inn i den reelle verden… på gater og torg. Hvor er det blitt av «Nei til EU» bevegelsen? Det må jo en dreven organisasjon til i en slik sak som denne!

    • Tom Dahle sier:

      Hei, Nei til EU gjør masse vi. Lager medieuttalelser, står på stand, lager konferanser, diskusjoner, også om EØS og bruddet på grunnloven. Men vi mangler aktivister og er ikke en slagkraftig nok organisasjon til å være så synlig som det virker som du ønsker.
      Derfor vil jeg oppfordre deg til å bli medlem, og kontakte ditt nærmeste lokallag for å spørre om også du kan hjelpe til å synliggjøre slike ting som dette her.
      Sammen er vi sterke(re).

  5. psteigan sier:

    Jeg er også grunnleggende optimist, men jeg sier som deg, hvor er det blitt av de bevegelsene som skulle ha tatt tak i dette? Heming Olausen står på, men Nei til EU er vel bare en skygge av seg sjøl. Miljøbevegelsen lever av almisser fra den oljefinansierte staten og noen kritisk presse har vi vel ikke.

  6. OV sier:

    Spørsmålet er om det er en legitim regjering, når den viser slik forakt for grunnloven. Skremmende tendenser over hele Europa nå. I Spania har man knapt lov til å demonstrere lenger: http://www.theguardian.com/world/2013/dec/01/spanish-government-approves-law-demonstrations
    Hvor går skillet? Når kan man begynne å snakke om diktatur?

    • psteigan sier:

      Diktaturet innføres nå gradvis. Demonstrasjonsbøtene i Spania kommer i en situasjon der fattigdommen og arbeidsløsheten går fra ille til verre. Den nye bankunionen, som vil frata nasjonalstatene enda mer av kontrollen over egen økonomi, vil ikke kunne leges ut til folkeavstemning, for da faller den. Altså gjennomføres den ved dekret.

    • Vidar Haugen sier:

      En regjering bestående av notoriske kriminelle (dvs. folk som bevisst ignorerer og bryter Norges Grunnlov), kan vi godt kalle ILLEGITIM, men hva hjelper vel DET? Så lenge det store flertallet av de som stemmer ved våre «demokratiske» valg ikke kunne bry seg mindre – og gir sine stemmer til disse grunnlovsbryterne i valg etter valg – og disse politikerne har full støtte fra alle internasjonale og overnasjonale maktorganer (i tillegg til nasjonalt maktapparat; politiet og militærvesenet), er det FINT lite vi kan gjøre! Bortsett fra å bruke våre røster og våre tastaturer og HÅPE folk etter hvert vil forstå – og handle!

  7. Tore Holmen sier:

    Hei, litt off topic……..
    Leser din blogg(nesten) hver dag, og håper du har energi til å fortsette.
    Du er steike god til å formidle, og har tanker og meninger som er klartekst for en nordlending.
    Min klare oppfordring til deg er å ta juleferie, og nyte livet for å komme sterkt tilbake etter nyttår.
    Du er en suveren motvekt til sk. mainstream media, og du trengs.
    God Jul og Godt Nyttår.
    Tore Holmen

      • psteigan sier:

        Jeg tar nok noen dager fri nå, ja. En liten sak til, så er det jul. Og takk for at du følger meg, hvis du også sprer mine greier til andre, så er jeg glad. God jul og et fortreffelig nytt år! (Kjedelig blir det i alle fall ikke.)

  8. rormann sier:

    Fredag 20. desember hadde Aftenposten et stort oppslag om at norske spiondata kan brukes i USAs dronekrig, noe som bekreftes av Kjell Grandhagen, sjef for E-tjenesten. Han sier at «opplysningene utleveres kun for etterretningsformål og kan altså ikke benyttes av mottakeren til andre formål uten at vi på forhånd har samtykket til det». Forsvarsminister Søreie Eriksen sier at «droner er en lovlig våpenplattform», og «droner skal kun brukes innenfor rammene av krigens folkerett og de vedtatte engasjementsregler», og hun «forutsetter at både USA og våre andre ISAF-partnere overholder det». Hvor godtroende tror disse to at det går det an å innbille oss at de er?

    Ved å levere slike etterretningsdata til USA blir Norge medansvarlig for USAs folkerettsstridige dronekrig og offensive krigføring i Asia og Nord-Afrika. Det har kommet fram at disse norske etterretningsdataene er av uvurdering betydning for USA. Det betyr at Norge ikke vil kunne trekke seg fra dette samarbeidet – USA vil ikke tillate det. (Det ligger nær å sammenlikne med Faust som solgte sjela si til Djevelen. Det var en handel som ikke kunne gjøres om, og som til slutt måtte betales. Du som bor i Italia, Pål, veit vel også en del om hva det vil si å gå i kompaniskap med mafiaen.) Når handelen med F-35 er i havn, vil USA ha et enda sterkere balletak på oss. Gjør vi ikke som de sier, vil de kunne gjøre hele flåten av nye jagerfly ubrukbare.

    Ingen norske politikere vil ta opp dette, for de er alle medansvarlige, enten fordi de er helt naive, eller fordi de har latt det skje eller aktivt medvirka til det. Det gjelder dessverre alle partiene på Stortinget. Avisene – dessverre også KK – forsømmer sin oppgave og lar norske politikere slippe altfor billig unna.

    Jeg slutter meg til ønskene om god jul og godt nytt år, og har store forhåpninger og forventninger til denne bloggen i året som kommer.

    • psteigan sier:

      Politikerne har godtatt NATO, EØS, PST og hele pakka. Hvis en av dem prøver seg med et sprell, så finner de noe på henne og ødelegger henne gjennom media. De fleste avisene er eid av den ypperste storkapitalen og har til formål å øke eiernes fortjeneste. Resten er avhengige av politikernes goodwill, ellers mister de statsstøtten. Det finnes ingen frie aviser i Norge.
      Takk for følget i 2013. 2014 blir et spennende år. Kjedelig blir det i alle fall ikke. God jul!

  9. Tollef Anton Aass Tollefsen. sier:

    Du setter fingeren på ett meget ømt punkt. Egentlig er ikke dette nytt, men det som er merkelig er at dette har foregått fra før WW 2 i Norge. Og ingen har fulgt dette opp og satt det på den offentlige dagsorden. Flere har forsøkt i årevis å ta opp hva som skjer i forhold til bla Grunnloven. Forsøk å sjekke hvordan det har utviklet seg for de personene i ettertid. Det har jeg forsøkt og det jeg oppfatter er ikke bra for ett land som kalles ett Demokrati. Stå på.

  10. Tilbaketråkk: Tilbakeblikk på 2013 | Steigan blogger

  11. Tilbaketråkk: Grunnloven 200 år! | homo ludens

  12. Tilbaketråkk: Tilbakeblikk på 2013 | steigan.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s