Radikalisering – hvilken radikalisering?

I løpet av 2013 har ordet «radikal» fått en helt ny mening, og det har skjedd gjennom en tilsnikelse. Jeg tror det er første gang PST, politiets sikkerhetstjeneste, fungerer som ordbokredaksjon. Resultatet er da også ytterst elendig.

«Handlingsplan mot radikalisering»

5. november 2013 la den blåblå regjeringa fra det de kalte en «Handlingsplan mot radikalisering». Fem statsråder og fem statssekretærer møttes for å drøfte regjeringens arbeid med å forebygge radikalisering og rekruttering av unge til ekstremisme.

– Vi vil sende et tydelig signal: En tidlig forebyggende innsats mot radikalisering er et ansvar som hviler på mange – politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø. Vi kan bare lykkes gjennom et bredt samarbeid, sa justisminister Anders Anundsen.

Det var den rødgrønne regjeringa som la grunnlaget for dette da den innførte portal mot radikalisering i 2010. Der finnes det til og med et opplegg for angiveri, der du kan melde fra til politiet dersom du tror at noen du kjenner er radikalisert eller er i ferd med å bli det.

I strid med vanlig språkbruk

Ordet radikal betyr å «gå til røttene», etter latin radix=rot. Men i vanlig norsk språkbruk har det stort sett vært ensbetydende med «venstreorientert». Store norske leksikon skriver:

«I de fleste vestlige samfunn kom i de første ca. 30 år etter den annen verdenskrig den politiske systemkritikk fra venstre, fra sosialister og kommunister. Målet for kritikken var først og fremst kapitalismen. Uttrykket radikal ble derfor i denne perioden nesten ensbetydende med venstreorientert.»

«Johan Sverdrup og hans tilhengere i Norge ble av de konservative forsvarere av embetsmannsregimet kalt radikale.»

Den store norske arbeiderlederen Marcus Thrane sa i en tale 1. august 1850:

Vælge I at være radikale eller Rodhuggere, da vil det forhaabentlig lykkes Arbeidsklassen i Tidens Løb at frigjøre Arbeidet fra Kapitalens Tyranni, at hæve Arbeidet til den Rang som det bør indtage, men som det endnu aldrig har indtaget. Den Tid vil da komme, da en Arbeider med freidigt Blik tør skue Fremtiden og Alderdommen imøde, den Tid vil komme, da Arbeideren vil kunne leve bedre, uden engang at anstrenge sig saa meget som nu.

Talen har tittelen Skal vi være moderate eller radikale? og er en av klassikerne i norsk arbeiderlitteratur.

Nå har PST tatt dette ordet, som har hatt en positiv klang i norsk bevissthet, og omdefinert det til å betegne den tendensen til voldelig islamisme vi har sett vokse fram de seinere åra, helt konkret i forbindelse med rekruttering til jihadiststyrkene i Syria, der visstnok 30–40 nordmenn skal ha deltatt.

Men siden regjeringa jo ikke vil rette seg konkret mot voldelig islamisme, så har den valgt en angivelig nøytral formulering: handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Her er det ingen henvisning til den høyreekstreme islamismen, men til enhver radikalisering, høyre eller venstre, også den ikke-voldelige. (Ellers hadde det ikke gitt noen mening å skille mellom radikalisering og voldelig ekstremisme.)

Og nå skal altså «politiet, skolen, kommunen, foreldre, nærmiljø» settes inn for å hindre «radikalisering». Det er trygt å tolke dette som at stat, kommune og skoleverk skal brukes for å motvirke alt som de blåblå anser som «radikalt». De sjøl er jo som kjent moderate. Igjen kan det være nyttig å lese Marcus Thrane, som er svært så dagsaktuell i sin beskrivelse av hva de mektige anser som moderat:

Ordet moderat betyder maadeholden, og at være moderate vil sige, at hylde de nærværende Grundsætninger i Statsstyrelsen, nemlig hovedsaglig følgende:

a) Eiendomsretten forbliver fuldkommen hellig.

b) Det er gavnligt og i sin Orden at der ere fattige Mennesker, som arbeide for andre, hvorfor Rigdommens Ophoben paa enkelte Hænder ikke er skadelig.

c) Enhver kan gjøre med sit hvad han vil.

Disse tre Lærdomme ere, tænker jeg, Hovedpunkterne for det moderate Systems Tilhængere.

Problemet er høyreekstrem islamisme

Regjeringa har rett i at det finnes et problem med voldelig ekstremisme. Men den eneste voldelige ekstremismen vi ser vokse fram i Norge i dag er den som gror fram i visse høyreekstreme islamistiske miljøer. Anders Behring Breivik er utvilsomt en voldelig ekstremist. Men i Norge har han knapt så mange tilhengere at det kan kalles et miljø. I Hellas finnes Gyllent daggry, i Ungarn Jobbik og i Ukraina Svoboda. Dette er nazi-liknende bevegelser som det er all grunn til å ta alvorlig. Kapitalens krisepolitikk med nedskjæringer og økende fattigdom har skapt en grobunn for slike bevegelser.

Men så langt er det bare i ett miljø her til lands at det agiteres for bruk av vold mot annerledes tenkende, og det er blant høyreekstreme islamister. Det er også der det drives militær trening gjennom rekruttering til og deltakelse i Al Qaidas terrorkrig i Syria. De veteranene som overlever den krigen vil komme hjem som fullt utlærte terrorister.

Mobilisering for høyreekstrem islamisme

Organisasjonen Islam Net, som sier at den har 2000 medlemmer og tusenvis av interesserte på Facebook, driver aktiv skolering av unge mennesker i denne formen for høyreekstrem islamisme. Dette er ingen hemmelighet. Det trengs ikke noe PST eller noen handlingsplan for å finne ut av det. Islam Net skryter av dette på internett og holder kurs og konferanser der de inviterer talere som driver indoktrinering i denne fascistiske ideologien. Her er en håndfull av de talerne de anbefaler som spesielt troverdige og beundringsverdige:

Haitham al-Haddad en sterk tilhenger av selvmordsbombing og jihad. Les hva han sier om kvinner, om vantro, om jøder og om ”Sions vises protokoller”.

Abu Usamah at-Thahabi les hva han sier om kvinner, om vantro, om piskestraff og om steining.

Bilal Philips uttrykker seg rundere enn de andre, men forsvarer selvmordsbombing, og var inspirasjonskilde for Stockholms-bomberen Taimour Abdulwahab al-Abdaly.

Assim al-Hakeem les hva han har å si om sexslaveri, om kvinner og om jøder.

Khalid Yasin tilhenger av dødsstraff for homofile.

En del av disse talerne er også blitt brukt som talere i moskeer som mottar offentlig støtte.

Ikke forbud, men politisk kamp

Det politiske programmet til disse høyreekstreme islamistene og det menneskesynet de representerer har mye til felles med fascismen. Det gjelder særlig:

  • Ønsket om en voldelig og totalitær stat.
  • Motstanden mot de liberale frihetene og demokratiet.
  • Hatet mot annerledes tenkende.
  • Motstand mot marxisme og klassekamp.
  • Det patriarkalske synet på familien.
  • Rettferdiggjøring av angrepskrig for å nå sitt mål.
  • I mange tilfeller vil det islamske ekstremhøyre og fascistene finne hverandre i synet på jødene.

Det er naturligvis også en del forskjeller mellom høyreekstrem islamisme og tradisjonell fascisme. Men likhetene er store nok til å se slektskapet.

Uansett hvor mye jeg misliker disse politiske retningene, er jeg ikke tilhenger av forbud mot dem. Et forbud ville antakelig gjøre vondt verre. I stedet bør de møtes med politisk kamp. Et sted å starte kunne jo være at den angivelige venstresida slutter å bortforklare eller å vende det blinde øyet mot denne formen for fascistisk ideologi, og i stedet ta opp kampen mot den.

Det er ingen menneskerett å få statsstøtte eller å få visum til Norge. Jeg ser ingen grunn til at folk som Haitham al-Haddad eller Abu Usamah at-Thahabi skal få visum til Norge for å skolere unge mennesker i jihadisme. Og det er heller ingen grunn til at organisasjoner eller moskeer som agiterer for denne politiske retninga skal motta statsstøtte.

Avvis «handlingsplan mot radikalisering»

Regjeringa har bedt om innspill til sin handlingsplan mot radikalisering. Det bør den få. Medier, enkeltpersoner og organisasjoner bør skrive inn og ta avstand fra den. Vi bør be om å få slippe å få blåblå ideologer som skal mobilisere «skolen og familien» til «forebyggende innsats mot radikalisering».

Den største faren er sentrumsekstremismen

Uansett hvor menneskefiendtlige og reaksjonære de ulike fasistiske miljøene er, enten de er kristenfundamentalistiske, jihadister eller fascister av Mussolini-typen, så er det ingen av dem som foreløpig gjør like mye skade som sentrumsekstremismen. Gjennom NATO er Norge knyttet til et overvåkingsmiljø som ikke respekterer noen form for privatliv eller personlig frihet. I forhold til folketallet er vi blant de største våpeneksportørene i verden. Gjennom NATO er vi også en del av et militært prosjekt for å føre kriger for Vestens kontroll over ressurser over hele verden. Etter 22. juli har militariseringa av politiet skutt fart. Gjennom EØS blir vi skritt for skritt fratatt vår nasjonale sjølråderett og underlagt organer som ikke er valgt av noen. Gjennom Oljefondet har Norge et skjebnefellesskap med den aller mektigste finanseliten i verden og profitterer direkte på miljøødeleggelser og slaveliknende arbeidsforhold.

Og i dag er det mest ekstreme prosjektet å opprettholde dagens plyndring av natur og mennesker. Og det lager ikke regjeringa noen handlingsplaner mot.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Samfunn og merket med , , . Bokmerk permalenken.

14 svar til Radikalisering – hvilken radikalisering?

  1. Ola sier:

    Takk,Steigan,.Jeg er moderat konservativ,men setter pris på dine skarpe kommentarer-fornuftige og avslørende.

  2. Idar Wilsgård sier:

    En eller annen kjempe, jeg tror det var Haydn White, beskrev posisjonene radikal og konservativ med hensyn på hvordan de forholder seg til endringstakt, hvor en konservativ ønsker endring, men langsomt, mens en radikal ønsker endring fort, og gjerne gjennom plutselig samfunnsomveltning. Dette synes jeg er en ryddig måte å forholde seg til begrepene.

  3. Du skriver dette:
    «Anders Behring Breivik er utvilsomt en voldelig ekstremist. Men i Norge har han knapt så mange tilhengere at det kan kalles et miljø.»
    og
    «Men så langt er det bare i ett miljø her til lands at det agiteres for bruk av vold mot annerledes tenkende, og det er blant høyreekstreme islamister.»

    Jeg syns dette er en sjokkerende påstand.
    Det er meget bra at du tar til orde for å avvise denne handlingsplanen.
    Og det er meget bra at du agiterer mot «sentrumsekstremismen».
    På disse to punktene har du svært gode poenger.

    Men jeg syns det er skummelt at du bagatelliserer nazismen kontra «høyreekstrem islamisme».
    (Jeg synes «ekstrem» også er et veldig problematisk begrep, men det får være en annen sak.)

    For det første finnes det tusenvis av folk i Norge med en «soft spot» for Breivik.
    Tusenvis av folk «tar avstand fra handlingen men er enig i begrunnelsen».
    Det finnes en rekke nazistiske miljø i Norge – heldigvis er de små og svake sammenlikna med andre land, men det er MANGE fler hvite fascister i Norge enn brune.

    Det er heller ikke sant at dette er «det eneste miljøet» som agiterer for vold.
    I fascistiske muslimhatende miljøer er «på tide med borgerkrig» og «jeg vil gjerne skyte meg en muslim» en skremmende vanlig sjargong. De har facebookgrupper med tusenvis av medlemmer. I det nazistiske Nordfront deltar medlemmer på paramilitære samlinger i Ungarn og oppfordrer medlemmer til å bære kniv.

    Men hvorfor fokusere på hva folk SIER når man kan se på fasiten, praksisen – hva de faktisk har gjort?
    – Breivik er nevnt
    – Benjamin Hermannsens morder slapp nettopp ut av fengsel og dro sporenstreks på «treningssamling» hos svenske nazister
    – I 2012 var det to voldshandlinger fra nazister i Trondheim.
    – I 2013 ble Blitz angrepet av knivbevæpna fascister
    Dette er NÅ – ser vi på de siste 40 åra så blir bildet ekstremt tydelig.
    Jeg kan ikke huske én «islamistisk» terrorhandling i Norge – med unntak av skuddene mot forlagssjef Nygård.
    Utvider vi til å snakke om hele Skandinavia så har fascistene over 100 liv på samvittigheten de siste 20 åra. NULL drept av «islamister» (tross noen forsøk vel å merke).
    Det er snakk om tusenvis (BOKSTAVLIG talt) av fascistiske voldshandlinger i Skandinavia de siste 40 åra utført av hvite fascister.

    Det er ingen grunn til å ta lett på skandinavisk fascisme og iallfall ingen grunn til å framstille islamismen som noen større trussel enn den hvite hjemlige «typiske» fascismen.

    • psteigan sier:

      Takk for innlegg. Til dette vil jeg først og fremst si: Show me!
      Hvis du viser meg at det finnes så store voldelige hvite fascistmiljøer som du sier i Norge, skal jeg endre oppfatning på det punktet.

      Det jeg veit er at Islam Net holder møter der flere tusen folk (i følge dem sjøl) får ideologisk opplæring av de typene jeg har nevnt i teksten. Altså folk som forsvarer drap på vantro, på homofile osv. Hvor finnes tilsvarene møter med hvite fascistagitatorer? Jeg har ikke sett noe om det. Men jeg kan jo ta feil. Så: Show me!

      • Hei Pål!
        Om man skal bedømme hvor farlig en bevegelse er, vil det mest nærliggende være å se på hvilke voldsaksjoner de har begått i stedet på å se på hvor mange de er. Deres retorikk er naturligvis også en viktig del av det, men når alt kommer til alt er det praktisk handling som er det teller.

        Du husker kanskje at to SIAN-sympatisører møtte opp utenfor Blitz i sommer og gjorde nazihilsener før de knivstakk en 16 år gammel gutt som stakk hodet ut av inngangsdøra for å se hva som foregikk. Før det har det skjedd mye høyreekstrem terror i Norge. Her er en liten oversikt: http://www.motmakt.no/aktuelt/politisk-terror-i-norge-etter-1945

        I tillegg hadde man nazistgjenger som drev systematisk volds- og trusselkampanjer mot folk de ikke likte på 1980- og 1990-tallet. Disse ble heldigvis marginaliserte.

        Jeg er enig i at de ytterliggående islamistiske miljøene utgjør en voldstrussel. De er, som du skriver, fascistoide, og de har makt og realiserer en undertrykking i den sfæren de operer: familie og lokalmiljøer. Voldspotensialet i den gruppen tror jeg nok imidlertid du overdriver. Ja, vi har sett flere terroraksjoner i Europa av denne gjengen, men sammenlignet med høyreekstrem terror er denne minimal (den islamistiske får langt mer oppmerksomhet). Dette gjelder i alle fall i Norge.

        Ønsker du å se en arena for hat og voldsagitasjon mot «de andre» kan du ta en titt på fyret.nu.

      • psteigan sier:

        Det er ikke min mening å ta fra de tradisjonelle fascistene deres evne til å begå forbrytelser. Breivik har vist at det er nok med én fascist for å begå enorme forbrytelser. Og sjøl om SIAN-sympatisører har begått denne alvorlige kriminelle handlingen, er ikke SIAN sjøl en ganske patetisk forsamling?
        Det jeg synes er pussig er at når jeg peker på virkelig ekstreme hatpredikanter blant høyreislamistene, så reagerer en del av mine venner på venstresida ikke med å kritisere DEM, men med å si at de tradisjonelle fascistene også er ille. Jeg lurer på hva det kommer av. Når det gjelder voldspotensial, så veit jeg ikke åssen det er med deg, men jeg kjenner folk i det muslimske miljøet som er blitt truet på livet fordi de angivelig er frafalne. Kjenner ikke du til det? Er det noen grunn til å bagatellisere dette? For noen få år sia deltok de folka som nå er Profetens Ummah i demonstrasjoner for Palestina. I følge oversettelser jeg fikk, gikk de med paroler av typen «Drep jødene». Er jeg feilinformert?

      • Jeg mener ikke at Islam Net er et fascistisk miljø.
        Innenfor pinsemenighetene og liknende finner vi hundretusenvis av mennesker som etter min mening har svært reaksjonære syn på homofili og kvinner. Jeg synes det er mye mer nærliggende å sammenlikne Islam Net med pinsemenigheter og organisasjoner som Med Israel For Fred (MIFF). MIFF har tusenvis av medlemmer. Og et samlet sionistisk «kristennorge» har i seksti år velsignet og oppfordret til væpna tjeneste for Israel. En rekke nordmenn har tatt del i Israels IDF. I tillegg har vi jo «lykkejegere» som reiser ut som leiesoldater – hvorav en rekke har standpunkter nær fascismen.

        Islam Net er ingen fasttømret politisk organisasjon. Jeg er ikke muslim. Men jeg ser ikke noen kvalitativ forskjell på islam og kristendom. Og akkurat som innenfor kristendommen er det et mylder av motsigelser. De fleste muslimer er helt vanlige folk med helt vanlige syn på det meste.

        Også innenfor Islam Net er det mye forskjellig. Men konkret er dette miljøet mye mer sammenliknbart med norske frikirker enn med Gyldent Daggry.

        Du skriver:
        «Men så langt er det bare i ett miljø her til lands at det agiteres for bruk av vold mot annerledes tenkende, og det er blant høyreekstreme islamister. Det er også der det drives militær trening gjennom rekruttering til og deltakelse i Al Qaidas terrorkrig i Syria.»

        Dette er ikke sant. Det er mange miljøer. Du sier nå at det er «store miljøer» som teller. Men for det første mener jeg ikke at du har bevist at Islam Nett oppfordrer til vold mot annerledes tenkende og for det andre mener jeg at det er lett å se at i de rasistiske gruppene – f.eks. på nett – er dette vanlig.

        Det finnes 2 % muslimer i Norge. Noen av disse (et lite mindretall) kan være grobunn for slike som Profetens Ummah. Hvor mange kristne finnes? Hvor mange sionister? Hvor stor er grobunnen for fascisme? Sjekk hvor mange som liker Stopp Islamiseringen av Norge. Sjekk Norwegian Defence League. Sjekk Med Israel For Fred.

        Og hvorfor ikke Breivik, Benjamin Hermannsen, Heimdal-drapet i Trondheim, angrep på Blitz, bombinga av Oktober bokhandel osv osv. INGEN terrorhandlinger fra muslimer på norsk jord til sammenlikning. Ingen kan avfeie dette som irrelevant i en diskusjon om fascisme.

      • psteigan sier:

        Nei, Islam Net er nok ingen fascistisk organisasjon. De er ultrakonservative og høyreorienterte. Men fascistiske er de nok ikke. Derimot inviterer de fasciter til sine møter for å indoktrinere ungdom i en hatideologi. Og de er et rekrutteringsgrunnlag for fascister som Profetens Ummah. Det virker ikke som du tar det så tungt.

    • psteigan sier:

      Jeg ser at du er venn av Islam Net på Facebook. Du kan ha de aller mest hederlige grunner for det, uten at det betyr at du sympatiserer med dem. Men det betyr at du er bedre informert enn meg om den drøye høyreekstreme propagandaen de formidler. Hvorfor har du aldri kritisert dette? Eller har du kritisert det uten at jeg har oppdaget det? I så fall vil jeg gjerne bli korrigert.

  4. Sæmund Fiskvik sier:

    Er ikke dette statlige kriminaliseringstiltaket mot alle radikale i strid med Grunnlovens bud om frihet til meninger og ytringer? Skulle ikke noen, i disse patetiske jubileumstider, anlegge sak mot Staten v/PST for lovstridig innskrenking av meningsfriheten. Noen som blir ned og spleiser?

  5. Rolf-E sier:

    Nok et knakandes godt innlegg fra Pål! Og hva som er «radikalt» med en ideologi som står for det motsatte av frihet, likestilling og kamp mot undertrykkelse kan man jo saktens spørre seg om.

    Men; I tiår etter tiår har den progressive venstresida bekjempet religionens makt i samfunnet. Og som ateist vil jeg fortsette kampen mot overtro som benyttes som maktmiddel overfor andre mennesker. Men jeg er vel ikke alene når jeg har opplevd at min kritikk av kristendom viser at jeg er «humanist» mens kritikk av islam framstiller meg som «rasist». Jeg har nevnt det før, men jeg klarer rett og slett ikke å begripe store deler av venstresidas øredøvende taushet overfor patriarkalske, kvinneundertrykkende og homofobe ideologier. Kritikk av religion og religiøse symboler er IKKE rasisme, samma hvor mye noen prøver å legge lokk på utsagn man ikke liker.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s