Statoils salg varsler røffe tider

De siste fire årene har Statoil solgt andeler i olje- og gassfelter for 110 millarder kroner. Statoilsjef Helge Lund begrunner salgene med at inntjening på investert kapital ikke er høy nok til at selskapet kan fortsette å utvikle dem. Dette er skriften på veggen for hele bransjen. Men norske politikere er ikke i stand til å lese skriften.

Salg for 110 milliarder

  • I desember 2013 solgte Statoil seg ned i Shah Deniz 2-feltet i Aserbajdsjan.
  • I august 2013 solgte Statoil seg ned på Gudrun- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen.
  • I oktober 2012 handlet Statoil med Wintershall, og solgte Brage-lisensene, solgte seg ned i Gjøa og Vega.
  • I 2012 fullførte Statoil salget av bensinstasjonene til det canadiske selskapet Couche-Tard.
  • I november 2011 solgte Statoil seg ned i tre felt og gikk ut av fem felt på norsk sokkel.
  • I juni 2011 solgte Statoil deler av Gassled. Gassled er eieren av det integrerte gasstransporterings- og prosesseringssystemet på norsk kontinentalsokkel.
  • I 2010 solgte Statoil deler av den omstridte oljesandsvirksomheten.
  • I mai 2010 solgte Statoil andeler i det lovende Peregrino-feltet i Brasil. Kilde: DN

Statoilsjef Helge Lund begrunner salget med at investeringskostnadene nå er for store i forhold til inntjening. Selv med en oljepris på 110 dollar per fat er profitten for liten til at selskapet vil satse videre på disse feltene.

Dette bekrefter det jeg har skrevet tidligere. I 2003 var den marginale kostnaden for ikke-OPEC-olje 30$ per fat. I 2012 var de marginale kostnadene per fat 104,50 $ per fat.

– Dette forteller en dramatisk historie for hele industrien. Det viser at Statoil trenger en oljepris som er vesentlig høyere for å finansiere leting og utbytte, og samtidig skape vekst og betale utbytte, sier Trond Omdal, analytiker i Arctic Securities.

Selv for store og effektive selskaper som Statoil forsvinner profittmarginene. Det aksjonærene ser etter er fortjenesten de får: Hva er profitten på investert kapital? Når selv ikke Statoil finner det lønnsomt å videreutvikle disse feltene, så er det ganske riktig meget dramatisk.

Ny bok på Spartacus forlag

I boka Sammenbruddet (2011) har jeg vist hvor kritisk verdens energisituasjon er.

Desperat jakt etter den siste olje

I 2013 ble investert over 210 milliarder kroner på norsk sokkel. Lete- og utviklingskostnadene har eksplodert siden 2000. Investeringene i leting og utvinning av olje og gass stiller alle andre satsningsområder i Norge fullstendig i skyggen. Fra de «rødgrønne» tok over i 2005 er investeringene mer enn doblet, og i 2013 ble alle rekorder blåst over ende med en økning på over 20 milliarder fra året før. (Bare økninga fra 2012 til 2013 er fire ganger så mye som hele Miljøverndepartementets budsjett, eller dobbelt så mye som Kulturdepartementets budsjett.) Det investeres 10 ganger så mye på norsk sokkel som på land. Og likevel er produksjonen mer enn halvert siden toppen i 2000.

Den rødgrønne oljeministeren Ola Borten Moe snakket om at oljeproduksjonen på norsk sokkel skulle vare i mange tiår framover:

«Jubelstemninga er til å ta og føle på i oljebransjen, etter at Statoil har funnet olje som vil holde petroleumsalderen levende i mange tiår til.» – Klassekampen, 14. oktober 2011

Og journalistene fulgte opp. De forsynte seg av kanapeene og sprudlevinen, og skrev avskrifter av Statoils pressemeldinger. Kritisk oljejournalistikk skal du lete lenge etter i Norge.

Det Borten Moe og de veldresserte journalistene ikke forsto er at det hjelper ikke om det finnes massevis av olje dersom det koster like mye å få den opp som det du får for den på markedet. Og i Norges tilfelle må det legges til: Av den totale mengden råolje som fantes på norske felt har vi pumpet opp 83%.

Rekordhøy oljepris likevel for lav

I norske kroner har oljeprisen knapt vært høyere enn den er nå. Likevel er den for lav til at Statoil vil satse videre. Og den oljeprisen som altså er for lav for Statoil er så høy at den kveler nasjonaløkonomien i land etter land og for eksempel gjør luftfarten til en høyst risikabel bransje.

Det er grunn til å stoppe opp ved dette, fordi dette er skriften på veggen, ikke bare for norsk oljeøkonomi, men for hele den globale økonomien slik vi kjenner den. Olje og gass utgjør 57% av verdens primære energi (BP, 2012). Kull står for 30%, så total utgjør de fossile energikildene 87% av verdens energiforsyning.

De lett tilgjengelige oljekildene ble funnet for mange  tiår siden. 75% av den oljen som pumpes i dag ble funnet på 70-tallet eller før!

Nå leter man etter olje som ligger djupere, fjernere og vanskeligere tilgjengelig – og olje som har langt dårligere kvalitet, som tjæresand og skiferolje. Profittraten faller og den energimengden som trengs for å skaffe ny energi øker.

Sammenbrudd i sikte?

Når Statoil ikke finner det lønnsomt å fortsette med disse prosjektene, hvem vil da gå videre med dem? Eller sagt på en annen måte: Kan nyutviklinga av oljefelt stoppe helt opp? 

Statoil har brukt deler av inntektene fra salget til å pynte på regnskapet for å holde aksjekursen oppe. Betydelige summer er også brukt på å kjøpe seg opp i skiferoljeutvinning. At det kan vise seg å være en svært kortsiktig glede, har jeg vært inne på før. Alle de store operatørene på de amerikanske skiferfeltene taper penger og de små forsvinner.

«De svært høye fallratene for skifergass krever kontinuerlig tilførsel av kapital – anslått til 42 milliarder dollar per år for å bore mer enn 7000 brønner, bare for å opprettholde produksjonen. Til sammenlikning var verdien av skifergassen i 2012 anslått til bare 32,5 milliarder dollar.»

Et ikke-tema i den politiske debatten

De herskende elitene i verden er fullt klar over at vi er oppe i ei energikrise som de ikke ser noen løsning på. En nylig rapport fra CIA sier at de kommende krigene kommer til å handle om energi, vann og mat.

Men hvorfor er ikke dette noe tema i den politiske debatten? Yrkespolitikerne er nok like uvitende som de virker. De sier det de tror gjør at de blir gjenvalgt. Men de som sitter med den økonomiske makta, hvorfor gjør ikke de dette til et tema? Hvis jeg skal gjette, vil jeg stille det slik: Hva ville skjedd dersom det ble kjent for folk flest at det ikke finnes noen plan for hvordan samfunnet slik vi kjenner det skal kunne sikre seg nok energi til oppvarming, transport og produksjon, ti eller tjue år fra nå?

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Miljø, Opprør, Samfunn og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

13 svar til Statoils salg varsler røffe tider

  1. «Hva ville skjedd dersom det ble kjent for folk flest at det ikke finnes noen plan for hvordan samfunnet slik vi kjenner det skal kunne sikre seg nok energi til oppvarming, transport og produksjon, ti eller tjue år fra nå?»
    Ja du kan spørre. Vi kan også spørre hvorfor politikerne ikke tar inn over seg den akselererende klimakrisen vi nå ser utfolde seg. Jeg syntes også det er påfallende at ikke en alternativ og forurensningsfri energi kilde som hydrogen nær sagt ikke blir nevnt i debattene. Vi vet at hydrogen er en kraftfull energi som er utprøvd og som kan erstatte drivkraft i for eksempel landbruket.
    Det kreves energi for å produsere hydrogen. Her i landet har vi store mengder forurensnings fri energi. Altså fossekraften. Spørsmålet er om ikke dette er noe å satse på? En omlegging er som du har påvist er et must om vi skal ha en mulighet for å unngå den store katastrofen.
    Hydrogen er i alle fall et godt alternativ.
    Jeg tror politikernes tro, at de blir gjenvalgt om de ikke gjør noe, er helt feil! Den av dem som står opp å maner til kamp mot klimaødeleggelsene er framtidas politikere. Jeg tror også at det store flertallet av velgere i dag ser hva som holder på å skje med klimaet. Det er jo bare å kikke ut av vinduet! Vitenskapen sier helt klart: Vi må gjøre noe nå!
    At FN velger en mann som Stoltenberg som en der skal ivareta klimaløsninger er jo nærmest bare å le av. På siste landsmøte i AP ble ikke klimaet nevnt med ett ord!
    Jeg er veldig takknemlig for den innsatsen du gjør. Takk til deg Pål Steigan!

  2. Ola sier:

    .»…med kanapeer og sprudlevin..»lar de «veldresserte » jounalistene seg bestikke.Møkkagraving.også i andre saker,er helt fraværende.

  3. KZ sier:

    Om sannheten ble kjent, ville det brutt ut kaos og krig i stor skala. Sannheten må derfor skjules så lenge som mulig.

  4. Prowl McMagne sier:

    Jeg tror ikke det ser så dystert ut for et sivilt samfunn i fredstid med tanke på energibehov i fremtiden, det blir nok bare mer kull og kjernekraft etc. Kanskje mer rasjonering av energien, gatelys etc forsvinner…

    Det jeg tenker er «gamechangeren» er vel når stormaktenes militære drivstoffreserver synker under det nivået som trengs for å holde ut en «full on» krig over tid…

    Derfor tror jeg militæret er den største pågangsdriveren for alternative energikilder på grunn av dette..

    • psteigan sier:

      Jeg tror du undervurderer dette, men det får jo tida vise. Hele vårt produksjonssystem er bygd på olje. Maten vår er dyrket, gjødslet, beskyttet, høstet, bearbeidet, transportert og distribuert med olje.
      Du har derimot rett i at det er det militære som driver endringer, derfor har jeg lest Pentagons og Bundeswehrs rapporter om dette. Pentagon sier biodrivstoff, og vi vet hvor perspektivløst det er. Bundeswehr har ingen løsning og sier at det blir vanskeligere å holde styrker langt hjemmefra. (De har ingen løsning, så de tenker å la folk sulte og fryse og bygge opp det hjemlige militærapparatet for «crowd control». Det er dette de skriver til hverandre.)

  5. rormann sier:

    I sin perspektivanalyse fra 2012 regner Statoil med at fram mot 2040 vil det bli minkende etterspørsel etter olje og kull, men dette vil oppveies av større etterspørsel etter gass og fornybar energi. Også Chevron regner med at etterspørselen etter gass kommer til å øke, og at gass vil spille en stadig viktigere rolle framover mot 2035-2040. Exxon hevder på sin nettside at med dagens produksjonsnivå fins det gass nok til 200 års forbruk. Statoil skriver at anslagene på gassressursene er usikre, men at ingen ting tyder på at gass kommer til å bli mangelvare i framtida – «not a particularly scarce commodity». Prisutviklinga på gass synes Statoil det er vanskelig å si noe om annet enn at prisen etterhvert vil stige.
    Men det ser ikke ut til at noen av disse tre oljegigantene tror at økende priser vil legge noen demper på etterspørselen før om noen tiår. Da regner de at forbruket vil flate ut, kanskje vel så mye som en følge av klimapolitikk som av at prisene blir for høye. Uansett ser det ut til at en sviktende oljeproduksjon langt på vei vil bli erstatta av gass i flere tiår framover.

    Exxon, Chevron og Statoil forteller neppe alt de tenker om framtida. Vi som følger med på denne bloggen, kjenner jo til at det sitter noen edderkopper bak bak Exxon og Chevron og trekker i trådene til både industrikonsern og storbanker. Både amerikanske og norske politikere veit nok at slike edderkopper ikke lar seg styre. Det hadde vært ærlig av dem å innrømme det, men det har de vel ingen interesse av. Det kunne jo føre til at folk mista tilliten til både dem og det politiske system de forvalter.

    • psteigan sier:

      Hvis Kinas vekst kollapser, kan det nok bli en knekk i etterspørselen. Men dersom Kina lykkes i sin vekststrategi fram til 2050, så finnes det ikke tilgjengelig energi nok med de kildene vi kjenner i dag. Gassetterspørselen vil øke, men for mange land er sjøl de prisene for høye. Spør Italias finansminister.
      Når selskapene sier at det finnes masse gass, så tenker de ikke minst på skifergass, og det mener jeg er en tvilsom påstand. Fallratene er så store at det er sannsynlig at denne utvinninga kan stoppe helt opp.

  6. Johan Petter sier:

    Hei Pål
    Du skriver at marginalkostnadene på olje per fat er $104,50. Hva menes med marginalkostnad i denne sammenheng? Er dette det dyreste fatet å produsere per i dag, inklusive skiferolje? En definisjon på marginalkostnader som jeg har funnet er: «Marginale kostnader. Marginale kostnader i produksjon er kostnader ved å øke produksjonen med en enhet.»
    Jeg spør fordi mitt inntrykk fra norsk sokkel er at «break even» på et «gjennomsnittlig» felt ligger på under det halve.

    • psteigan sier:

      Jeg har forstått de rapportene jeg har lest som at det dreier seg om ny olje. De gamle feltene har mye lavere kostnader. Så det lønner seg å pumpe. Men det lønner seg ikke å utvikle nye felt, fordi der er marginene så lave.

  7. Tor sier:

    Glimrende innlegg! Leite- og produksjonskostnadene for olje stiger samtidig som økonomien i
    Vesten stagerner eller forverres. Kina og noen utviklingsøkonomier er stadig i stand til å tåle oljepriser på et stykke over 100 dollar fatet fordi hver enhet olje frambringer en viss økonomisk vekst. For de fleste vestlige landene balanserer de nåværende oljeprisene på grensa for hva økonomiene kan tåle for å frambringe vekst. Oljeselskapene går mot magrere tider, og profittratene stagnerer for bla. oljegiganter som Exxon. De presses av de økende kostnadene og det pristak som vil føre til redusert etterspørsel hvis det brytes. I sannhet utfordrende tider vi lever i.

    • psteigan sier:

      Og skulle oljeprisene falle på grunn av svikt i etterspørselen, så faller de under kostpris for ny olje, og da stopper nyutvinning helt opp.

  8. Vi kan ikke diskutere om olje og gass fortsatt kan holde kapitalismen gående enda en stund uten å se det i sammenheng med klimaet. Hva hjelper det om oljealderen kan strekkes litt til om naturen går fullstendig av skaftet? Om klimaet blir selvdrevent med hensyn til oppvarming av hav og luft, ja da ligger vi tynt an. Da kan det bli snakk om «Den siste olje» i en helt annen sammenheng!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s