Om Sammenbruddet

Er verden, slik vi kjenner den, i ferd med å forandre seg så kraftig at vi kan snakke om et sammenbrudd? Hva vil i så fall skje etterpå?

I august 2010 gikk jeg Besseggen med barnebarnet mitt. Elveåringen og jeg opplevde tåke og regn, sol og stille – og en storslagen natur. I 2049 bør han fylle femti år. Hva slags verden vil han bli voksen i? Vil det være mat nok og energi nok? Vil klimakrisa ha passert tippepunktet, slik at den globale oppvarminga løper amok? Det er fortsatt mulig å hindre katastrofe, men da er det nødvendig med kunnskap. Kunnskap og store samfunnsendringer. Denne boka handler om dette.

«Hele Pål Steigans idé bygger på en tiltro til at mennesket i bunn og grunn er fornuftig, men at vi i dag lever i en ufornuftig verden. Som preges av rovdrift, økologisk forringelse, fattigdom, undertrykkelse og en allmenn elendighet verden sannsynligvis aldri før har sett. Kort sagt: Vi lever I en verden uten fornuft. Som vi fortsatt kan endre i riktig retning. Pål Steigans bok er i denne sammenheng viktig. Han skriver godt, han vet hva han snakker om, og stemmen er stødig.»

(Fra forordet til Henning Mankell)

Forfatteren og Ferdinand i Jotunheimen 2010

13 svar til Om Sammenbruddet

  1. djiihaa sier:

    Jeg har skrevet en bokomtale på min egen blogg (www.djiihaa.com), i håp om å bidra til at flere leser boka. Jeg har liten tro på at «kommunisme 5.0» vil bli noen hit, men jeg har stor respekt for det grundige arbeidet du har gjort med boka forøvrig og det du gjør med denne bloggen. Lykke til videre!

    • psteigan sier:

      Jeg setter stor pris på kritikken, både den positive og den negative.
      Kommunisme 5.0 er et forsøk på å skissere et Kommunistisk Manifest for det 21. århundre. Jeg prøver å forene den Marx med moderne økologisk innsikt, og opplever at det ikke er så fryktelig vanskelig – i reorien. Å gjøre det i praksis er naturligvis veldig vanskelig. Men har menneskeheten noe valg? Du peker jo også på at kapitalismen kjører oss mot stupet og utfor det. Da er det alles kamp mot alle i en stadig mer dyster spiral som er alternativet til K 5.0. Det interessante er at det jeg vil kalle K 5.0-visjoner har kommet opp ganske kraftig i Occupy-bevegelsen. I teltleirene rundt i verden diskuterer aktivistene hvordan et ikke-kapitalistisk og kollektivistisk samfunn kan organiseres. Dette er noe nytt. Dette er et langt sprang videre fra de sosiale bevegelsene i forrige tiår som ikke gikk lenger enn å si: «En annen verden er mulig».
      Men Occupy-bevegelsen er naturligvis full av svakheter. Det største problemet er at den ikke okkuperer noe som kan brukes til noe. Neste fase må bli å ta over områder eller produksjonsbedrifter og begynne å drive dem kollektivt, altså Pariskommunen i ny tapning. Jeg tror det vil komme, fordi folk ikke vil ha noe valg, dersom de skal overleve.

      • djiihaa sier:

        Det hadde vært interessant å gå inn i en diskusjon om det praktiske/realistiske grunnlaget for en 5.0 kommunisme (jeg avfeier jo tanken på veldig lettvint måte i bloggen min…). Men for meg blir dette til sjuende og sist et rent trosspørsmål: Tror jeg på en demokratisk styrt snuoperasjon, eller tror jeg ikke? Svaret har jeg jo allerede gitt – jeg tror IKKE at verdenssamfunnet klarer å velge politikere som har evnen til å fatte den uoverskuelig lange kjeden av vedtak som må til for å få til den nødvendige snuoperasjonen.
        Du spør om menneskeheten har noe valg. Jeg tror ikke det – jeg tror ikke vi klarer å «velge» oss ut av den håpløse utviklingen. Jeg tror det blir en alles kamp mot alle i tiltagende grad i åra som kommer. Hist og her vil vi finne bevegelser som bærer humanismens flagg videre, et opprør der og en revolusjon der – men først og fremst blir det uro, vantrivsel og vanskeligheter.
        Problemet med 5.0 kommunismen er ikke idealene du forfekter, men de politiske/sosiale/psykologiske realitetene. Hvordan skal 5.0 regimet håndtere oppviglerne, motstanderne, protestbevegelsene som med sikkerhet vil komme?
        Den seiglivede kraften i kapitalismen kan/må forklares med at den er fundamentert på menneskets nedarvede anlegg for å anskaffe mat, ressurser og eiendom. Kommunismen (og miljøbevegelsen) forutsetter at vi klarer å sette primærbehovene til side, til fordel for en langsiktig solidaritetstenkning. Du og noen ganske få andre tror at solidariteten kan vinne over egoismen – jeg tror det ikke.
        En helt annen sak er at utviklingen kan bli slik at vi TVINGES over i en bærekraftig retning, enten makthaverne og kapitalistene ønsker det eller ei. Hvordan dette evt. vil skje er neppe mulig å forutse, og langt mindre planlegge. Det beste vi kan gjøre er antakelig å forberede oss og våre barn på det som vil komme, arbeide i smått og stort for å bevare ideene om likeverd og demokrati. OG: Hver og en av oss bør ta konkrete politiske valg for hvordan vi ønsker å leve våre liv og hvilke politiske ledere vi ønsker. Tida er allerede kommet for å gjøre drastiske personlige vegvalg.

  2. psteigan sier:

    Jeg synes disse innvendingene er stimulerende, og jeg avviser dem ikke. Det er ikke gitt at menneskeheten finner de løsningene jeg håper på. Men skal det finnes noen løsninger ut over Mad Max 2.0, så må det gå i den retninga jeg antyder. Det er ei bok jeg nettopp har lest som heter «Det biologiske mennesket» av Terje Bongard og Eivin Røskaft som tar opp hvilke evolusjonsmessige forutsetninger har/evt. ikke har for å utvikle et økologisk samfunn. (Det er jo aldri gjort tidligere.) Jeg synes de gir noen gode svar på noe av det du tar opp, og det passer ikke så dårlig inn i K5.0-modellen.

  3. André Haave sier:

    Kommentarer til «Sammenbruddet» av Pål Steigan, særlig siste kapittel «Kommunisme 5.0»:

    Først vil jeg bare få sagt at jeg er mektig imponert over boken din!! Boken har gjort et stort inntrykk på meg, og det er som Henning Mankell skriver i forordet: «Jeg tror ingen lukker denne boken upåvirket.»

    Jeg er for tiden inne i en runde med meg selv der jeg vurderer å melde meg inn i «Rødt» eller «Miljøpartiet de grønne», og denne boken har absolutt økt interessen min for å drive med politikk. Det som rører meg aller mest med boken din er, sånn jeg oppfatter det, hovedbudskapet i boken din, nemlig at «Vi lever i en verden uten fornuft. Som vi fortsatt kan endre i riktig retning.»

    Til tross for at det er svært mye positivt og bra med boken din, så har jeg noen innvendinger som jeg tror det kan være nyttig å ta en liten debatt på:

    • Hvorfor nevner du ikke humanismen med ett eneste ord i boken?
    Hva med Gandhi og ikke-vold?

    • Humor er et viktig virkemiddel og en overlevelsesmekanisme. Hvorfor er det så lite humor i boken din?

    • Kjenner du til begrepet holisme? Vil du si at oppsummeringen din i boken er holistisk nok, jf. holisme i sosiologi, sosialantropologi og alternativ medisin?

    • Når motstanden mot kommunismen er såpass stor som den er blant «folk flest», så er det synd at du ikke skriver mer taktisk i det avsluttande kapittelet: Du burde bruke andre ord enn «kommunisme», for på den måten å få flere tvilere eller skeptikere til å få forståelse for at det er mye bra med f.eks. marxismen. For det er det jo så avgjort!

    • Problemet er ikke, som du fremstiller det, kapitalismen alene, men også “menneske-naturen”: “akkumulasjonsproblemet” handler ikke bare om kapitalistens verdensbilde (virkelighetsoppfatning), men like mye om generell dybdepsykologi (jf. f.eks Carl G. Jung). «Akkumulasjonsproblemet» er integrert i selve «menneskenaturen». Dermed blir dette ikke bare en kamp mot kapitalismen, men også en kamp for å øke bevisstheten rundt selve «menneskenaturen».

  4. jennydb91 sier:

    André: Jeg skal ikke svare på spørsmålene, det får Pål Steigan gjøre, men jeg støtter hans bruk av kommunismebegrepet. Det er et ord vi har latt bli farget av historiske forferdeligheter som ikke har noe med ideologien å gjøre. Steigan forsøker å ta ordet «tilbake» og tillegge det en ny og moderne mening. Det syns jeg er bra.

  5. psteigan sier:

    André, takk for innlegg. Her kommer noen raske svar:

    • Hvorfor nevner du ikke humanismen med ett eneste ord i boken?
    Hva med Gandhi og ikke-vold?

    Som Mankell skriver i forordet har jeg en enorm tro på mennesket og menneskets evne til å finne løsninger når det blir stilt overfor alvorlige situasjoner som dette. Hele boka er gjennomført humanistisk tenkt. Jeg roser det ikke-voldelige opprøret i Egypt og sier at vi må lære av det. Volden kommer nesten alltid fra den andre sida. Når det gjelder Gandhi så var han en meget dyktig politiker, og han avviste ikke det væpna opprøret mot britene, sjøl om han ikke sjøl tok del i det. Leave India-kampanjen var en integrert del av kampen for et fritt India. Jeg tror dessverre herskerne kommer til å bruke mye vold framover for å tvinge gjennom en stadig mer menneskefiendtlig politikk, og jeg tror folk kommer til å reise seg mot det. Men jeg har villet legge vekta på overbevisning og mobilisering for menneskelige verdier – et godt samfunn.

    • Humor er et viktig virkemiddel og en overlevelsesmekanisme. Hvorfor er det så lite humor i boken din?

    Du har rett. Jeg burde vært flinkere med humor.

    • Kjenner du til begrepet holisme? Vil du si at oppsummeringen din i boken er holistisk nok, jf. holisme i sosiologi, sosialantropologi og alternativ medisin?

    Boka forsøker å være holistisk ved at den ser økonomi, samfunn og økologi under ett. Dermed integrerer jeg slikt som kortreist mat, slow food, respekt for naturen og for folkelig kunnskap i mitt helhetssyn.

    • Når motstanden mot kommunismen er såpass stor som den er blant “folk flest”, så er det synd at du ikke skriver mer taktisk i det avsluttande kapittelet: Du burde bruke andre ord enn “kommunisme”, for på den måten å få flere tvilere eller skeptikere til å få forståelse for at det er mye bra med f.eks. marxismen. For det er det jo så avgjort!

    Du ser hvorfor jeg gjør det. Kommunismen er ikke et nytt fenomen. Jeg sporer den tilbake til Apostlenes gjerninger. Den vil alltid være der så lenge det finnes klasser og klasseundertrykking. I det 20. århundre er så mange begreper ødelagt, slik som kommunisme, sosialisme, demokrati osv. (Vietnam og Kambodsja ble bombet i demokratiets navn.) Folk i framtida får finne ut hva de vil kalle et ikke-kapitalistisk samfunn uten klasser. Jeg kaller det Kommunisme 5.0, av grunner som jeg forklarer i boka. Om folk finner på andre begreper, så gjerne for meg.

    • Problemet er ikke, som du fremstiller det, kapitalismen alene, men også “menneske-naturen”: “akkumulasjonsproblemet” handler ikke bare om kapitalistens verdensbilde (virkelighetsoppfatning), men like mye om generell dybdepsykologi (jf. f.eks Carl G. Jung).

    Jeg har hatt en del svært givende samtaler med Terje Bongard, som har skrevet Det biologiske menneske. Han og jeg mener at bøkene våre utfyller hverandre på en måte. Jeg anbefaler Terjes bok.

    “Akkumulasjonsproblemet” er integrert i selve “menneskenaturen”. Dermed blir dette ikke bare en kamp mot kapitalismen, men også en kamp for å øke bevisstheten rundt selve “menneskenaturen”.

    Det er både integrert og ikke-integrert. Det er med kapitalismen at den ekstreme akkumulasjonen har oppstått. Dette bygger på sider ved menneskenaturen som det er viktig å forstå, men det er ikke en absolutt følge av menneskenaturen, siden mennesket i mer enn 99% av sin tid ikke har kjent til denne typen akkumulasjon.

  6. Henrik Persson sier:

    Hej Pål,
    tack för ett bra föredrag igår här i Stockholm. Vi har som sagt en studiecirkel på cirka 15 personer igång här kring din bok i samarbete med Folket i Bild/Kulturfront-Stockholm. Jag sänder dig här lite sammanfattning av diskussionerna vi hade på första mötet. Och planen för cirkeln. Har du möjlighet att kommentera är det givetvis bra.
    /Hälsningar,
    Henrik
    PS: har svårt att hitta rätt ställe på din hemsida/blogg att skriva detta på, försöker här)

    Lite sammanfattat från cirkelmöte 1:
    På detta inledande möte diskuterade vi hur krisen ser ut i olika avseenden. Här några nedtecknade meningar, som självklart inte återger allt eller exakt vad som sades:
    – En ohämmad jakt på jordens naturresurser fortsätter, trots att växthuseffekten är igång. Arktis isar smälter till exempel. Men istället för att försöka lösa det problemet koncentrerar sig stater och bolag på att så snabbt som möjligt börja utvinna de naturtillgångar som nu blir lättillgängligare där. Även Kina slår i resurs- och miljötaket.

    – «Land-grabbing» pågår också i stor skala i till exempel Afrika. Ursprungsbefolkningar skuffas undan, och stora markområden säljs till utländska företag av regeringar som den i Etiopien till exempel. Olika former av snabbt vinstgivande grödor odlas, för snabb förtjänst.

    – Problemet finns även här på nära håll: samerna i Sverige och på Nordkalotten trängs undan till förmån för gruvdrift. Vid militärövningarna som nu sker i samarbete med Nato påverkas också samiska områden, renskötseln där med mera.

    – Många inlägg handlade om att krisen inte bara är ekonomisk utan även politisk. Det verkade finnas en samstämmighet om att demokratin är hotad på olika sätt; via kapitalets hårdnande grepp och samtidigt försvagade arbetarrörelser och fackföreningar. Till mer öppna hot som Sverigedemokraterna och Jobbik-partiet i Ungern. Vissa religiösa uttryck kan också vara uttryck för krisen. Det finns ökande tendenser till fascism bland grupper i USA, en del kristna fundamentaliströrelser uppges ju också verkligen odla idéer om en «slutstrid».

    – Flera deltagare påpekade att Pål Steigan tar upp ganska lite om upprustningarna och fler och större krig som en möjlighet, även om frågan berörs i boken. Ett nytt 1914, alltså att vi så småningom möjligen står inför ett nytt världskrig, uteslöts inte av cirkeldeltagarna. En militär inringning verkar pågå av Kina. Samtidigt är kapitalet mer sammanflätat, till exempel USA:s och Kinas ekonomi.

    – Miljörörelsens frågor tas över av kapitalet. Samtidigt konstaterades att det finns olika motrörelser, som Occupy, även om vi inte hann diskutera dem särskilt mycket. Det finns en sekterism inom vänstern som försvagar. Många ungdomar ser inget framtidshopp. Historieundervisningen i skolorna är dålig, superindividualismen frodas i uppfostran.

    – Dessutom finns hela länder som till exempel Venezuela, Brasilien och Kuba som inte flyter med i den rådande internationella uppbackningen av USA. Det kunde till exempel konstateras på världsmiljökonferensen i Köpenhamn. Och detta även om det finns olika inslag som kan kritiseras i dessa länder; Brasilien har till exempel antagit nya lagar som möjliggör fortsatt skövling av Amazonas.

    – Nya krig kan leda till mer omfattande kollapser. Flera ansåg att ett större sammanbrott av det internationella USA-imperiet kan komma vartefter. Det sågs i första omgången som troligare att detta sker än att själva USA som stat upplöses. Eller får vi ett nytt kallt krig med USA på ena sidan och Ryssland/Kina på den andra?

    Frågan är: går vi mot en unipolär, bipolär eller multipolär värld?
    /Henrik

    Videotips, länktips, boktips:

    Film om Hans Roslings värld:

    Vandana Shiva:
    http://www.bbc.ca/strombo/world/vandana-shiva-full-extended-interview.html#.T1skgJzq3Ok.facebook

    Voltairenet:
    http://www.voltairenet.org/en
    Pål Steigans hemsida:

    https://psteigan.wordpress.com/2012/03/21/nowruz-mobarak-nei-til-krig-mot-iran/
    https://psteigan.wordpress.com/2012/03/06/og-hvem-ga-mandatet-til-a-sende-norge-i-krig/
    Johan Ehrenberg:

    Ekonomihandboken (om bankerna).

    David Ingvar:

    Hjärnkoll på maten.

  7. Henrik Persson sier:

    Hej Pål, här kommer alltså också vår plan för cirkeln om din bok. Studiecirkeln kommer att ha fem möten. Ett möte ungefär var tredje vecka, den började 8 mars.
    Deltagare är medlemmar/prenumeranter i FIB/Kulturfront-Stockholm och övriga intresserade. Vi hoppas vi kan hålla kontakt med dig vartefter under cirkelns gång.
    /Hälsningar, Henrik

    Mötesdag: torsdagar
    Möteslokal: FIB-lokalen på Söder i Stockholm.

    Möte 1, torsdag den 8 mars
    Den största krisen någonsin?
    Läs sid: 17-58.

    Möte 2, torsdag den 29 mars
    Kina skakar världen.
    Läs sid: 63-112

    Möte 3, torsdag 19 april
    Oljan, klimatkrisen, världshaven – kollaps?
    Läs sid: 115-184

    Möte 4, torsdag den 10 maj:
    Det nuvarande ekonomiska systemets hållbarhet.
    Läs sid: 187-211

    Möte 5, torsdag den 31 maj:
    Samhällsalternativ, folkrörelser, motrörelser.
    Från Tahrir-torget till Occupyrörelsen.
    Läs sid: 213-241

  8. psteigan sier:

    Hei Henrik
    Takk for inspirerende tilbakemelding fra studiesirkelen. Det var flott å snakke for og med dere i Stockholm. Veldig gode spørsmål og en svært lydhør forsamling. Vi kan mailes hvis du skriver til steigan@artemisia.no
    Jeg presenterer sirkelen deres på bloggen i morgen.

    Pål

  9. anhaave sier:

    På tide å dra lærdom av austleg filosofi og naturfolk?

    I denne kronikken skal eg diskutere kapitalismen og dens fall i verda i dag og i tida framover i lys av indisk og kinesisk filosofi og tankegang.

    Eg vonar med dette innlegget å starte ein ny og interessant debatt om dei spørsmåla eg her tar opp. Eg håpar at det er mange som kan tenke seg å vere med i diskusjonen.

    Feminine og maskuline energiar

    På eit yoga-kurs i den sørindiske byen Pondicherry (Puducherry) lærte eg om skilnaden mellom dei feminine og dei maskuline energiane i verda. Eg skal her gje ei kort innføring i kva desse energiane handlar om: Dei maskuline energiane er til dømes det å gjere noko, å analysere noko, det handlar om det konkrete, det logiske, osv. Dei feminine energiane er til dømes det å vere noko, det handlar om intuisjon, det abstrakte, det kreative, osv. Dersom vi ser døma i samanheng så ser vi at dei maskuline (venstre hjernehalvdel) og dei feminine (høgre hjernehalvdel) energiane dannar motsetningspar (til dømes det logiske Vs. det kreative, osv.), men at dei også utfyller kvarandre.

    Eg må få understreke at dei maskuline og dei feminine energiane ikkje har noko med forskjellen mellom mann og kvinne å gjere. Det er nemleg slik at både kvinner og menn har feminine energiar.

    Yoga-læraren min fortalde at det er ubalanse i verda i dag mellom dei feminine og dei maskuline energiane: Det er nemleg dei maskuline energiane som dominerer vår verden i dag, medan det ideelt sett burde vore likevekt mellom dei feminine og dei maskuline energiane.

    Det er difor viktig å balansere dei maskuline og dei feminine energiane i verda. Dette kan ein mellom anna gjere ved å praktisere yoga. Andre måtar vil vere å ta naturen meir i bruk, lære om urfolks kultur og åndsliv og å praktisere også dette.

    Feminine og maskuline verdiar

    I 2008-2009 skreiv eg eit “frittenkjande” bachelor-essay ved UiB om verdiar i Noreg (Vesten) og i India (Austen), der eg samanlikna desse verdiane. Noko eg ikkje skreiv om i dette essayet var skilnaden på maskuline og feminine verdiar. (Dette er eit omgrep som eg har kome fram til i ettertid.) Dei feminine verdiane (t.d. livskvalitet, omsorg for andre, samarbeid til felles beste og gode arbeidstilhøve mellom kollegar. Kjelde: http://www.handboka.no/Dok/Pdf/Atb/mobbiarb.pdf) kan samanliknast med “mjuke” verdiar, og det er desse verdiane eg meiner må meir fram i lyset og balanserast med dei maskuline verdiane (t.d. styrke, mot, disiplin, ærekjensle, rådsnarleik, uthald og sjølvkontroll. Kjelde: http://www.bt.no/lokallokal/arnaogosteroy/kommentar/Mannlige-verdier-1804249.html#.T-jaMvXaFXM). Ein bør, med andre ord, prøve å dempe dominansen til dei maskuline verdiane i samfunnet.

    Kapitalismen i lys av maskuline og feminine energiar og verdiar

    Mykje tyder på at kapitalismen vaklar. Det vi i dag ser med USA og EU sin økonomi er resultatet av kapitalismen sine herjingar i den vestlege verda, i form av finanskrisa, og denne krisa kjem samtidig med klima- og energikrisa.

    Det interessante med kapitalismen, og som det er viktig for oss å forstå, er at den går så godt saman med dei dominerande maskuline energiane og verdiane i verda i dag. Grådigheit, profitt, rovdrift på natur og menneske (t.d. slavehandelen) vil berre kunne eksistere så lenge dei maskuline energiane dominerer verda!

    Det er difor det er så viktig for oss, særleg i den vestlege verda, at vi tar inn over oss den eldgamle kunnskapen frå Austen, og ikkje minst frå naturfolk verda over. Vi må bli meir audmjuke over all den kunnskapen gamle sivilisasjonar og folk som indarane, kinesarane og aboriginane sit inne med og bruke den kunnskapen aktivt saman med kunnskap om vart eige samfunn til å forme ei framtid som er leveleg for oss alle!

    Konklusjon

    Eg er nesten overtydd over at vi må byrje å tenke og leve som naturfolk (indianarar, samar, aboriginarar, osb.) for å unngå ei akselererande (større og større) klima- og finanskrise.

    Definisjonar av omgrep:

    Maskuline verdiar = harde verdiar Vs. Feminine verdiar = mjuke verdiar

    Opne spørsmål:

    Er mjuke feminine verdiar meir positivt enn harde maskuline verdiar?

    Er pengar eit døme på ein hard maskulin verdi og jordkloden (“Moder Jord”) eit døme på ein mjuk feminin verdi? Burde det vore balanse mellom interessa for pengar (hard maskulin verdi) og interessa for miljøvern? Er balanse her det same som Den Gylne Middelveg?

    Kva er grunnen til at dei harde maskuline verdiane som er negative for klimaet på jorda dominerer både kvinner, menn ja heile verda?

    For innspel ta kontakt med: André N. Haave, Kloppemyra, 6944 Stavang i brevs form, legg inn ein kommentar på: anhaave.wordpress.com, send e-post til: stavangois@yahoo.fr eller kontakt meg på Facebook.

  10. Tilbaketråkk: Hvorfor er kommunismen best? | Joruns røde blogg

  11. Roar Moe sier:

    Hei

    Jeg traff deg i desember på et kveldsmøte, hvor du introduserte ei ny bok.

    Du mente at du gjenkjente mitt navn. Saken er at jeg tidligere har sendt henvendelser til Klassekampen. Idag sender jeg henvendelser til Statsministerens kontor, med kopi til Aftenposten, VG, TV2 og NRK. Det er et erstatningskrav, som begynner å bli stort.

    Bakgrunnen er at jeg i 9 år er blitt overvåket, og samtidig blir nektet advokatbistand. Hensikten er vel at jeg skal drepes med radarstråling, for det er hva de holder på med.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s