Noe er hakkende gærnt

Da boka Sammenbruddet kom ut, skrev journalisten Hans Petter Sjøli en nedlatende kommentar i VG der han avviste boka som usannsynlig, for «Det går jo jevnt bedre med menneskeheten enn noen gang.» Nå har det vel begynt å gå opp for de fleste utenom Sjøli at det ikke akkurat er sånn det er. 

– Katastrofen kommer

– Katastrofen kommer. Det blir en katastrofe av bibelske, episke proporsjoner, sier den amerikanske professoren og finansanalytikeren Robert A. Haugen til Finansavisen.

– De finansielle problemene i USA kan bli enda verre enn de som er i Europa, sier Li Daokui, rådgiver for den kinesiske sentralbanken, ifølge Market News International.

Mother of all defaults (oppdatering 22.11.2011)

Øysten Dørum i DnB Markets snakker om ett av fire mulige scenarier – som Dørum anslår at har 20 prosent sannsynlighet for å inntreffe – omtaler han som «The Mother of All Government Defaults». I dette scenarioet går land (blant annet Italia) konkurs, utløser bankkrise, som igjen gir kredittskvis og Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbanken (ESB) må til slutt inn med ny bankkapital og nødlån.

USAs økonomi i en forferdelig tilstand (oppdatering 24.11.2011)

Investeringsgigant er rystet over utsiktene for den amerikanske økonomien, melder Dagens Næringsliv.

Sjefen for Pacific Investment Management (Pimco), Mohamed A. El-Erian, sier til Bloomberg News at tilstanden i USAs økonomi er forferdelig, i en tid da landet strever med å hente seg inn fra resesjonen.

To dramatiske grafer

For å se at noe er hakkende gærnt i USAs økonomi kan man for eksempel se på to grafer. Den første viser hvordan langstidsarbeidsløsheten øker. Grafen viser gjennomsnittlig arbeidsløshet i antall uker.

Etter 2. verdenskrig har aldri arbeidsløsheten vært så langvarig i USA som nå. (Kilde: St. Louis Fed)

En annen graf, som også finansanalytiker Hansen var opptatt av, viser størrelsen på det som kalles basispengemengden i USA, det vil si det nasjonalbanken låner ut til bankene. Den har eksplodert:

Fra finanskrisa har basispengemengden i USA eksplodert (Kilde: St. Louis Fed)

Basispengemengden er ikke det samme som pengemengden i et samfunn. Men når bankene låner ut på grunnlag av basispengemengden, kan man bruke en multiplikator på mellom 5 og 10. En basispengemengde på 2800 milliarder dollar kan derfor i verste fall bety muligheter for gjeld i størrelsesorden 28.000 milliarder dollar, eller 28 trillioner, hvis man skal si det på amerikansk.

Lønningene holdes nede, profitten for de 1% gjennom taket

Oppdatering: En annen graf som sirkulerer i Occupy-bevegelsen er den nedenfor. Foreløpig har jeg ikke funnet underlagstallene, men i store trekk stemmer den med det jeg har skrevet i boka. Her ser vi hvordan lønningene i USA stort sett vokste i takt med produktiviteten fra 1947–1973. Men så kom det store omslaget. Lønningene stagnerte, mens produktiviteten fortsatte å øke. Andre steder har jeg vist at de rikeste 1% i den samme perioden har doblet sin andel av formuen i USA, fra ca. 20% til ca. 40%.

Plansjen setter et skille i 1979, men som du ser skjedde omslaget i 1973.

Kollaps, katastrofe, sammenbrudd

er ord som brukes stadig oftere i den internasjonale finanspressa. Sjøl Jens Stoltenberg snakker nå om at denne krisa kan bli like ille som krisa på trettitallet.

Vi står på kanten av stupet, men har nå tatt et langt skritt framover…

Men ennå har de ikke begynt å se den økonomiske krisa i sammenheng med de økologiske krisene, slik jeg gjør i Sammenbruddet.