Økologisk fotavtrykk

I 1992 utviklet den kanadiske forskeren William Rees begrepet økologisk fotavtrykk som et mål på det jordbruksarealet og den vannmengden som kreves for å produsere de ressursene vi trenger for å opprettholde vår levestandard og for å absorbere våre utslipp. Jordkloden har bare en begrensa kapasitet, og per i dag er denne kapasiteten beregnet til 13,6 milliarder globale hektar (gha). Vi er i snart 7 milliarder mennesker. Det gir oss i gjennomsnitt 2 gha hver hvis vi ikke skal undergrave jordas reproduktive kapasitet i det lange løp.

Men det gjør vi, det vil si noen av oss. De rike landa bruker så mye mer av verdens ressurser at det totale økologiske fotavtrykket til menneskeheten i dag er oppe i 17,5 milliarder gha, altså ca. 2,6 gha per person. I gjennomsnitt har hver nordmann et økologisk fotavtrykk på 6,9 gha og hver amerikaner 9,5 gha. Det betyr at hver nordmann bruker 2,6 ganger så mange ressurser som det som er til rådighet, og hver amerikaner 3,7 ganger. Eller med andre ord: Skulle hele menneskeheten forbrukt ressurser som oss, måtte vi hatt 2,6 jordkloder til rådighet (eller 3,7 med the American way).

La oss bruke Hellas som målestokk. Landet er ikke blant de største forbrukerne, og heller ikke blant de rikeste. Kanskje er det et realistisk mål for de fattige landa å streve mot. Det bor 10,7 millioner mennesker i Hellas, og forbruket av olje er 0,441 millioner fat per dag. I verden bor det i dag 6,9 milliarder. Dersom alle i verden skulle leve som i Hellas, måtte den globale utvinninga av olje øke til 284 millioner fat per dag. I dag er det globale forbruket 85,5 millioner fat per dag, og det har antakelig nådd toppen.For at alle i hele verden skulle kunne bruke like mye olje som Hellas, måtte verdens oljeproduksjon økes mer enn tre ganger. Det kommer aldri til å skje. (Om det hadde vært mulig å bruke så mye, hadde klimaet fort blitt ulevelig for mennesker.) Løftet til den fattige verden om at de skal kunne leve som vi bare de blir en del av den globaliserte økonomien, er derfor ikke noe annet enn rein svindel. Et slikt nivå er forbeholdt et lite mindretall, som da til gjengjeld kan forbruke langt over planetens tåleevne.

Dette økologiske overforbruket lar seg ikke forsvare moralsk eller filosofisk uten at man går over i fullstendig rasistiske og antihumane tenkemåter. FNs menneskerettserklæring åpner med å anerkjenne «like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten». Når de rike landa forsyner seg så grovt av fatet, krenker de rettighetene til flertallet på jorda, for ikke å snakke om at dette overforbruket i høyeste grad krenker og går på bekostning av kommende generasjoner. Kapitalismen har vist seg å fungere bare ved å stjele fra framtidige generasjoner og utplyndre så mange som mulig av de nålevende.

Dette overforbruket går på bekostning av drikkevann, biologisk mangfold, jordas reproduksjonsevne og så videre. Men akkurat nå ser vi det mest dramatisk gjennom klimaendringer som overgår alt som har skjedd i menneskehetens historie. Utslippene av klimagasser truer livet på jorda slik vi kjenner det, ikke om noen århundrer, ikke om mange generasjoner, men innenfor levetida til mennesker som lever i dag.