Tok miljøbevegelsen feil?

24. august ble boka Sammenbruddet presentert på Litteraturhuset i Oslo. Det var en engasjert forsamling i en fullsatt sal og et kunnskapsrikt panel som diskuterte boka fra en lang rekke vinkler. Ett av temaene som kom opp var: tok miljøbevegelsen feil? Her kommer noen kommentarer.

(Oppdatert 5. september 2011)

Noen av de punktene som kom opp på møtet er beslektet med saker som kom opp i boka Samtaler (Aschehoug 2009) der Jens og Thorvald Stoltenberg ble intervjuet av Anne Grosvold. I denne boka gikk Jens Stoltenberg i rette med miljøbevegelsen og sa:

«..når det gjelder miljø, har vi løst de fleste av de problemene vi tidligere mente var nærmest uløselige. Så da må vi også kunne løse klimaproblemet.»

Og hvilke miljøproblemer er det statsministeren mener at vi har løst?

Sur nedbør: «..på 70-tallet var det store problemer i Europa med sur nedbør; det er så godt som løst.» Det statsministeren glemmer å nevne er at den industrien som produserte denne sure nedbøren, særlig i Mellom- og Øst-Europa nå er nedlagt, og produksjonen tatt over av Kina. Og der har de til gjengjeld gigantiske problemer med luftforurensing og sur nedbør.

Utslipp av gifter fra industrien. Stoltenberg nevner Frierfjorden, Sørfjorden og Iddefjorden. «I den grad det fortsatt er noen problemer der, er det ting som er igjen fra gamle dager.»

Men den industrien som slapp ut giftene i disse fjordene, finnes jo ikke lenger. Hydros magnesiumfrabrikk på Herøya var verdens største punktkilde for utslipp av dioksiner. Den er nedlagt, og Hydro har flyttet sin produksjon til Kina, som nå (2007) står for 77 % av verdensproduksjonen. Smelteverket i Odda (Sørfjorden) er nedlagt, og det samme er Saugbruksfabrikken i Halden (Iddefjorden). For statsministeren ser det kanskje ut som om problemet er løst, fordi skitten ikke lenger slippes ut i våre fjorder. Men kan det kalles en løsning når skitten slippes ut i Kina i stedet? Kina har i dag 200.000 kvadratkilometer land som er sterkt forurenset av kvikksølv, kadmium, krom, bly, nikkel, thallium og andre tungmetaller. Det er et areal på nesten så stort som to tredeler av Norge. Og det er stort sett for oss i Vesten at de produserer.

De seinere åra har det dukket opp nye avfallsproblemer, som Vesten behendig eksporterer til den fattige delen av verden. De gjelder særlig de giftige stoffene som finnes i batterier, datautstyr, mobiltelefoner osv. De rike landa selger avfallet sitt til mellommenn, som selger det videre.

«Ozonhullet – det store problemet var ozonhullet! De gassene er så godt som borte,» sier Jens Stoltenberg, nærmest nedlatende. Ja, Stoltenberg, ozonhullet var et meget stort problem, og forbudet mot de gassene som skader ozonlaget kom ikke av seg sjøl. Det krevde mange år med miljøkamp, og særlig USA var svært motvillig til å godta at det i det hele tatt fantes et slikt problem. En avtale om reduksjoner i KFK-bruken kom i stand i 1987, om full og snarlig avvikling først i 1992. På 1980-tallet var det største årlige ozonhullet i snitt på 13,5 mill kvadratkilometer, på 90-tallet var snittet økt til 25 mill. kvadratkilometer og på 00-tallet til 26,3. De største ozonhullene ble registrert i 2000 og 2006, mens 2008 var nesten like ille. Ozonlaget over Oslo er fortsatt tynnere enn i 1979. Uttynningen av ozonlaget har fortsatt fram til i dag, og effekten av KFK’ene blir ikke helt borte før omkring 2050.

Dette rammer i første rekke land på den sørlige halvkula. Og problemet vil være med oss en generasjon eller to.

Kilde: NASA Ozon Hole Watch

Det viser seg nå at det i 2011 har vært et rekordstort ozonhull over Arktis og Skandinavia.Der Spiegel gjengir data fra det vitenskaplige tidsskriftet Nature som viser dette:

Skogdød. På møtet kom det opp en kritikk av at miljøbevegelsen hadde tatt feil om industriens ansvar for skogdød på 1980-tallet. Waldsterben, skogdød, ble først et begrep i Tyskland. Og det var ikke rart at folk ble svært bekymret, for de kunne jo se skogdøden i nærmiljøet sitt, slik som på dette bildet fra Erzgebirge (1998):

Det har vist seg i ettertid at miljøbevegelsen (og de forskerne den støttet seg på) tok feil på en del områder når det gjaldt å forklare årsaken til skogdøden. Men at den lokalt skyldtes blant annet sur nedbør fra brunkullforbrenning i Øst- og Sentraleuropa, er det ingen tvil om. Det at miljøbevegelsen gjorde en del feil på dette området har i de seinere åra blitt brukt av konservative krefter, særlig i USA til å lansere følgende logikk: når de tok feil om skogdød, så tar de sikkert feil om klimakrisa også.

I dag ser man en annen type skogdød, nemlig den som skyldes global oppvarming.

EU regner skogdød fortsatt som et viktig problem for medlemslanda, og har satt i gang tiltak for å motvirke det: Means of combating forest dieback – EU support for maintaining forest health and vitality

I Yellowstone og Rocky Mountains-området i USA står store skogområder i fare. Et problem er omfattende billeangrep, et annet problem er hyppigere og større skogbranner. Forskerne knytter særlig brannene til global oppvarming.

Et annet spørsmål som kom opp på møtet var:

Øker temperaturen på jorda?

Her finnes det masse dokumentasjon.

Kilde: MetOffice, Storbritannia

I nordområdene merkes dette svært tydelig i form av smelting av permafrosten i Alaska, Sibir og på Grønland, og i form av smelting av havisen. Isen i Arktis smelter nå så fort at det åpner for nye sjøtransportruter mellom Europa og Asia. De som merker temperaturøkningene mest er urbefolkningene i nordområdene. I 2010 opplevde Grønland en rekordstor nedsmelting av isen. Og naturligvis er dyrelivet svært utsatt.

Langs ekvator merkes også oppvarminga svært godt. I India er det registrert temperaturer som er nærmest uuholdelige for mennesker. På Afrikas horn pågår en ekstrem tørkekatastrofe som dreper dyr og mennesker. På disse satellittbildene vises det tydelig hvor mye kraftigere tørken er blitt siden 2007.

TØRKER UT: Bildene viser jorderosjon 5. mai 2007 (til venstre) og 5. mai 2011 (til høyre). De røde feltene indikerer svært tørr jord, grønn mellomliggende verdier og blå svært høy grad av vegetasjon.

En ny forskningsrapport fra Meterologisk Institutt viser at store områder i Nord-Afrika og Midt-Østen kan bli ulevelige innen 90 år, som følge av temperaturstigninger.

– Dette er ganske ekstremt. Resultatene er svært oppsiktsvekkende, sier forsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk Institutt.

Klimagassutslippene verre enn antatt

Tillegg 5. november 2011: «En fryktelig arv for våre barn og barnebarn.» Slik kommenterte Granger Morgan fra Carnegie Mellon University de siste utslippstallene for 2010. Utslippene av CO2 er økt med 6% på bare ett år og overskrider «verst mulig» scenarioet til FNs klimapanel. «En monsterøkning som man aldri har vært borti tidligere,» var et annet uttrykk som ble brukt. Halvparten av økninga kom fra Kina og USA.

Jeg tar gjerne imot innspill, kommentarer og spørsmål om dette.

Les om bakgrunn og analyse i Sammenbruddet.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, Kina, Miljø, USA og merket med , , . Bokmerk permalenken.

8 svar til Tok miljøbevegelsen feil?

  1. Kjell Høibraaten sier:

    Pål: I debatten igår ble flere spørsmål stående ubesvart:
    1. hvordan kan det vitenskapelig belegges at temperaturen i verden (gjennomsnitt) har økt 0.6 grader. En så grunnleggende påstand belegges med grafen din over og en masse vitenskapelige synsinger.
    2. er det isfåll en menneskeskapt endring? ta i betraktning at det har vært tildels store endringer de siste 1000 år
    3. rødts dokument tar utgangspunkt i svært lavt kunnskapsnivå:
    påstanden om at kabler ut av norge er miljøfiendlig er hårreisende tåpelig
    påstanden om at elektrisitet produsert av sol med dagens paneler er miljøvennlig er tøv i beste fall
    4. ingen i det kunnskapsrike panelet kunne takle spørsmålet: hvis C02 og klimakrisen er så alvorlig som du Pål og andre sier så er det grunn til å vurdere tvil. Men dere tar ikke den åpenbare konsekvensen i å satse massivt på atomkraftverk.
    jeg oppfattet rødts engasjement som kynisk og opportunistisk og utfordrer spesielt Volder.

    • psteigan sier:

      Hei Kjell
      Veldig fint at du engasjerte deg både ved å komme på møtet og delta.
      Jeg understreker at jeg ikke tror at jeg sitter med noen fasit. Men jeg sitter med noen svært urovekkende fakta og rapporter. Og jeg kan den lille gangetabellen. Jeg kan for eksempel regne ut hva en årlig vekst i Kina på 10 prosent betyr i et 15 eller 30 års perspektiv. Og det jeg har funnet i til dels svært borgerlige kilder er så urovekkende at jeg føler meg forpliktet til å fortelle omverdenen om det.
      Til dine kommentarer:
      1. Det ligger et enormt forskningsmateriale bak den enkle grafen jeg viste. Det er målinger av temperaturer over hele jorda gjennom svært lang tid, inklusive historiske temperaturer (kjerneprøver av innlandsis), lufttemperaturer, havtemperaturer osv og de viser en markant økning. Det sørlige og vestlige USA opplever nå rekordtemperaturer over lange perioder som man ikke har sett før. India hadde temperaturer over 60 grader i fjor. Australia setter stadige varmerekorder. Innlandsisen på Grønland breene i Canada og Alaska forsvinner svært raskt. permafrosten smelter. Polisen i Nordpolbassenget forsvinner. Global oppvarming pågår nå, og den rammer mennesker og dyr nå.
      2. Er denne oppvarminga menneskeskapt? Det er jo dette som er diskusjonen, og her kan vitenskapen ikke komme med mer enn grader av sannsynlighet. Det som er påvist er en rask økning av CO2-nivået i atmosfæren. Denne økninga faller sammen med den fossile perioden i verdensøkonomien. Vi veit hvor mye CO2 som slippes ut (sånn omtrent) og vi kjenner til hvor mye CO2-nivået øker. I forhold til utslippet skulle atmosfærens nivå ha økt mer. Men antakelig fungerer både havet og skogen som lagringsområder for CO2, og det forklarer antakelig forskjellen. (Det fører riktignok til at havet blir surt.) Nå er det tegn på at denne effekten minker. I så fall vil CO2-nivået i atmosfæren gjøre et byks. Det finnes mange offisielle institusjoner som følger denne utviklinga. Noe finner du på CO2Now.
      3. Jeg har ikke lest Rødts dokument, så det kan jeg ikke kommentere. Men jeg har lest artikler om klima fra Elin V tidligere som har vært alt annet enn kyniske og opportunistiske.
      Kabler ut av Norge knytter oss til et europeisk energimarked, og når dette ikke er under noen form for styring er det markedet og ikke samfunnets behov som forvalter norske energiressurser. Liberaliseringa av kraftmarkedet og innordninga i EUs kraftpolitikk er noe av det jeg kritiserer Arbeiderpartiet for.
      Dagens solpaneler gir veldig dårlig miljøeffekt. Dette tar jeg opp i boka.
      4. Da jeg var liten trodde jeg at atomkraft ville løse alle jordas energiproblemer. Det tror jeg ikke lenger. Det vi ikke ble fortalt på femtitallet var om farene for utslipp og de økologiske og økonomiske lagringskostnadene for avfallet. Skal det lages et regestykke på atomkraft, må man ta med kostnadene med å utvinne uran (inklusive CO2-utslipp i den forbindelsen), kostnadene med å få til en sikker drift og kostnadene med å lagre avfallet sikkert i 100.000 år. Jeg kjenner ikke til noen som har presentert noe sånt regnestykke. Lovelock mener det samme som deg, og han er jo absolutt en mann som veit noe om miljøspørsmål. Men heller ikke han har kunnet påvise at atomkraft kan fylle hullet etter olje, kull og gass. Urangruver betyr vanligvis store og svært forurensende dagbrudd. Skal det satses intenst på atomkraft, vil også peak uranium inntreffe i dette århundret.

      • Kjell Høibraaten sier:

        1. Min hovedinnvending mot klimakatastrofeprosjektet er at ett eneste, jeg understreker, ett eneste vulkanutbrudd er nok til å senke temperaturen på kloden med 4-5 grader over flere år. Hvis alle ressurser settes inn i forkant for å dempe økningen av klimagasser og ifølge klimateoretikernes antagelser således hindre en temperaturøkning på delta grader, så har vi feilet totalt. Det ble hevdet igår at tregrensa øker, ja det gjør den og lokalt i vår region er det tegn som tyder på økt havtemperatur og mer variert liv i havet. For 1000 år siden var tregrensa i Norge 2000 moh og ikke 1000 og temperaturen i Norden betydelig høyere enn idag.
        2. Det er og blir teorier som verdens fattige nå må følge med trilliarder av dollar som dempet kjøpeevne. For det er de fattige i verden som betaler regninga for dette.
        3. bra du er enig i at solkraftverk med dagens teknologi ikke er miljøvennlig. Når det gjelder kabler ut av Norge så er det kabler som både importerer og eksporterer. Import av billig (som regel veldig billig) strøm på natta fra utlandet (vind og kull) og eksport på dagtid til høye priser. Netto eksport fra disse kablene fra Norge ligger idag på 20% av kapasiteten (import 40% eksport 60% av kapasiteten).
        4. jeg gjentar at jeg mener at dersom klimaforskernes og klimabevegelsens svartmaling av framtida er tråverdig så må de kaste seg over den eneste kraftformen som kan gjøre noe som monner: atomkraft og de må ikke minst gå inn for massiv bygging av gasskraftverk i Norge, co2 rensing eller ei for det er langt bedre enn mye av dagens europeiske kraftproduksjon

  2. Kjell Høibraaten sier:

    til rødt som arrangerte gårsdagens møte:

    når debatten styres av en av debattantene og denne i tillegg har åpenbart autoritære trekk så er dette mer stalinistisk enn en normal rød valgalliansedebatt i akps tid.

  3. psteigan sier:

    1. Ditt første spørsmål er om temperaturøkninga kan måles. Det korte svaret er ja. Det er riktig at et vulkanutbrudd kan velte alle våre forsøk på løsninger. Går supervulkanen i Yellowstone av, så er det vel et spørsmål om sivilisasjonen i det hele tatt vil overleve. Men det er jo ikke noe argument, Kjell. Og det vet du jo godt.
    2. All vitenskapelig teori har det til felles at den er gyldig til den eventuelt blir falsifisert. Det gjøres et enormt arbeid fra oljeindustrien for å falsifisere klimaforskninga. Det har de ikke lykkes med. I mange tiår prøvde tobakkindustrien hevde at sammenhengen mellom røyking og lungekreft ikke var bevist. Monsanto gikk til angrep på Rachel Carson du hun i Silent Spring satte søkelyset på DDT. Hun fikk rett. På søttitallet prøvde vi AKPere på Kure å få klubben til å kreve stopp i bruken av asbest, fordi vi mente det var helseskadelig. LO, DNA og NAF, og ikke minst industrien, hevdet at dette var pølsevev. Masser av arbeidsfolk døde på grunn av asbest. Men i 1974 ble vi nedstemt i Kureklubben utfra to argumenter: det er ikke farlig og det finnes ikke alternativer. Etter det har jeg vært ganske sketisk til all industri som friskmelder seg sjøl.
    3. Mitt viktigste argument rundt kablene er at samfunnet har gitt fra seg kontrollen over kraftproduksjonen og styringa av den, og overlatt dette til et uforutsigelig marked. Av dette følger en rekke problemer, som at vi ikke kan vite om vi bruker rein kraft i Norge eller ei.
    4. Du glemte å si noe om livsløpskostnadene for atomkraft og om «peak uranium». CO2-fangst har jeg stor skepsis til. Dette er forklart i boka.

  4. Kjell Høibraaten sier:

    jeg har ikke tid akkurat nå til å gå inn på alle punktene, men jeg har ikke spesielle interesser av atomkraft, jeg er faktisk tilhenger av gasskraftverk som ekspansjonsområdet i tillegg til vannkraft. Så er jeg selvsagt tilhenger av å bruke store midler på grunnforskning innen fysikk for om mulig å skape gjennombrudd i forskningen. DA må midlene ikke gå til å subsidiere tøv som solkraft og vindkraft

  5. Tilbaketråkk: Ønskereprise | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  6. Tilbaketråkk: Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

Legg igjen en kommentar