USA: Den svakeste oppgangen noensinne?

På Wall Street er det gode dager for «the one percent community». Dow Jones-indeksen nærmer seg «all time high» og er over 14.000 poeng for første gang siden 2007. Så nå er krisa over? Eller?

Markant børsoppgang

Tallene fra Wall Street er entydige. Børsen går så det griner. Her er Dow Jones-indeksen fra finanskrisa slo inn til februar 2013:

Akkurat det samme bildet gir Standard & Poor-indeksen.

Men folk flest merker det ikke!

Obama-administrasjonen har rapportert en svakt fallende arbeidsløshet. Men sjøl de offisielle tallene vil ikke under 7%. Den høye arbeidsløsheten har bitt seg fast. For  å holde tritt med veksten i tallet på jobbsøkere, må det skapes ca. 2% flere jobber i året, og dette har ikke skjedd et eneste kvartal. Dessuten er de offisielle tallene så manipulert at det er vanskelig å få noe ut av dem. Det er nemlig ikke faktisk arbeidsløshet som rapporteres, men sterkt justerte og bearbeidede tall. Fra 1994 har amerikanske myndigheter lagt opp rapporteringsmåten flere ganger, slik at arbeidsløsheten ser mindre ut enn den faktisk er. Denne grafen viser de rapporterte tallene opp mot hvordan de hadde sett ut etter de gamle definisjonene:

Den røde kurven viser offisiell arbeidsløshet i USA. Den grå viser i tillegg folk som har gitt opp å søke på kort sikt og den blå inkluderer dem som har gitt opp å søke på lang sikt. Kilde: http://www.shadowstats.com

Her ser man at hvis vi regner med de som har falt permanent ut av arbeidsmarkedet, så har ledigheten økt fra rundt 13% til rundt 23% gjennom denne krisa.

Rekordlav sysselsetting

Hvis vi så ser på arbeidsmarkedet fra motsatt side, altså hvor mange som er sysselsatt, får vi bekreftelsen:

USA sysselsetting

Kilde: US Department of Labor 2013

Her ser vi et dramatisk fall i sysselsettinga. Fra 2007 til 2010 falt sysselsettingsgraden i USA med rundt 4,5%, og den har ikke tatt seg opp! Det betyr at 7-8 millioner mennesker har falt permanent ut av arbeidsmarkedet. Til sammenlikning ligger sysselsettingsgraden i Norge rundt 69%.

Stagnasjon i BNP

USA har vist en større vekst i bruttonasjonalprodukt enn Europa etter finanskrisa. Men veksten er veldig svak, og dårligere enn etter noe tidligere krakk. Denne grafen viser hvor mange måneder det har tatt å komme tilbake til forrige topp etter ei krise:

42 måneder uten opphenting! Og igjen er tallene sterkt manipulert. Det gjøres så mange justeringer at sjøl fagfolk mister oversikten. Her er en sammenlikning mellom USAs BNP-utvikling med og uten disse justeringene:

Økende fattigdom

I 2012 satte USA enda en rekord: flere mennesker enn noen gang tidligere var nødt til å gå på matkuponger. 47,1 millioner amerikanere brukte matkuponger i august 2012. Det er en økning på over 400.000 fra måneden før.

Men gjelda øker og The FED trykker penger

USAs gjeld passerte nylig 16.400 milliarder dollar. Og The Federal Reserve «løser problemene» ved å «trykke elektroniske penger». Men hvor blir disse pengene av? Ikke kommer flere folk i jobb, ikke øker industriproduksjonen noe vesentlig, så hvor blir disse «nye pengene» av? Ganske riktig! De pumper opp børsen. De holder Wall Street oppe på økonomiske steroider. Det eneste feltet i økonomien som slår gamle rekorder, er børsen. Se bare denne sammenlikninga mellom S&P-indeksen og The FEDs «kvantitative lettelser» (les: pengetrykking):

Hver gang Ben Bernanke trykker penger, går børsen opp, men dopet virker kortere og kortere hver gang.

Dette er en boble

Når det ikke er noen sammenheng mellom en børsboom og den virkelige økonomien, så har vi en boble. Den kan sprekke i år, eller seinest neste år. For nå har sjøl de manipulerte tallene for USAs BNP begynt å flate ut eller synke – minus 0,1% i fjerde kvartal. Ikke stor nedgang, men på dette punktet i konjunktursykelen skulle det ha vært +3%.

Men handelsunderskuddet med Kina er rekordstort

I 2012 overtok Kina som verdens største handelsnasjon. Og i 2012 ble USAs handelsunderskudd med Kina på 315 milliarder dollar. Ingen gang tidligere i verdenshistorien har noe land hatt et så stort underskudd i forhold til et annet land.

usa underskudd kina

Alt jeg har lagt fram her er tall som enhver kan kontrollere. De peker ikke mot noen løsning på krisa. Dette ser mer ut som en lang depresjon. Og nå har jeg bare tatt for meg den vestlige økonomien som går best!

Les gjerne boka Sammenbruddet fra 2011, så får du hele bakgrunnen for denne krisa.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, USA. Bokmerk permalenken.

6 svar til USA: Den svakeste oppgangen noensinne?

  1. Sverre Munthe sier:

    Interessant. Var ikke klar over sammenhengen med pengetrykkingen og børsen.

  2. Som liberalist må jeg si at dette er den beste artikkelen fra noen på venstresiden jeg noen sinne har sett. Du har forstått så mye av hva som er galt. Må bare bemerke at målt i råvarer så er børsindeksen ca halparten av hva den var.
    Kan jeg få lov å spørre hva du som kommunist ville gjort hvis du satt ved spakene til the FED og samtidig styrte budjettet til de føderale myndighetene?

    • psteigan sier:

      Takk. Faktaene ligger der, så de som ikke er forblindet kan lese dem, uavhengig av ståsted. Børsindeksen er varm luft, fylt opp av digitale monopolpenger. Det siste spørsmålet ditt er uhyre vanskelig å svare på (det være seg kort eller langt). Men la meg antyde med å si at USAs problem går mye djupere enn pengesystemet. USA er på sett og vis en failed state. Verken energisystemet, infrastrukturen, undervisningssystemet, matproduksjonen, eller, eller.. er bærekraftige. 24% analfabeter leste jeg i dag. USA må bygges helt om. Jeg ville ha sosialisert eiendommen til the 1% community, men det er den lette delen. Den vanskelige delen er å komme fra rovdrift til bærekraft. Det blir smått med SUVer og TV-dinners for å si det sånn. Den virkelige forandringa må komme nedenfra, gjennom at produsentene tar makta over produksjonen. På den positive sida må jeg si at noen av de beste ideene til hva som kan gjøres etter kollapsen finnes i USA.

      • Morten Bendiksen sier:

        Selvfølgelig, sosialisering er alltid svaret. Hvis vi bare tar «de rike», så går nok alt bra. jeg er helt med på at veldig mange rike i dag er rike fordi de utnytter systemet, og ikke fordi de var med å skape noe, men det gjelder ikke alle. Hvordan er et offentlig skolesystem ikke allerede en ekstrem sosialisering av eiendom, og nøyaktig hvordan er det du skal sørge for at det blir bedre, stille til valg selv? Forstår du ikke at din moralske forakt for de rike gjør at alle i USA har gått helt vekk fra sin selvstendighet og klare-seg-selv-mentalitet, til å bli noen grinete tykke idioter som venter at noen andre skal gi dem alt de trenger? I et slikt samfunn vil alt nødvendigvis blir dårligere for de som sitter og venter at staten skal gjøre livet deres bedre. Det er vel uunngåelig at politikere i en slik befolkning tar opp lån på framtidens arbeidere og kjøper seg stemmer. Og dette pengesystemet er virkelig ikke hovedproblemet i USA, det er jeg enig i. Hovedproblemet er den underliggende moralen som gjør at folk stemmer for slike systemer, evt. prøver å glemme at de finnes. Ja, det står ille til i USA. Men jeg vil påstå at løsningen ligger i å liberalisere, ikke sosialisere ytterligere. Det er ikke tilfeldig at når man hadde gullstandard, null inntektskatt og nesten ingen offentlige tjenester utenom forsvar av individuelle rettigheter, så var det i USA en raskere utslettelse av fattigdom enn noen sinne i historien, helt til begynte å kreve «sosiale programmer», da det raskt snudde. Før sosialiseringen av medisin, var så og si alle i USA dekket av frivillige helsetilbud via private foreninger, som sikkert var nøyaktig slik en kommunist ser for seg at han skal tvinge alle til å delta i. Etter at staten blandet seg inn, forsvant dette helt, da det ble forbudt å drive ulisensiert. Hvorfor gikk moralen i USA fra å være en «lev og la leve» til at folk aksepterte at staten begynte å forby det ene og det andre? Det var i hvert fall ikke liberalismen som mente statlig kontroll av det ene og det andre var greit.

  3. Tilbaketråkk: Det kommende krakket | Steigan blogger

Legg igjen en kommentar