I en serie blogger har jeg prøvd å finne ut hvem som egentlig vedtok å sende Norge ut i krig mot Libya. Det har vært vanskelig å få svar fra statsministerens kontor, og dels har jeg fått svar på andre ting enn det jeg har spurt om. Men nå har jeg fått svar!
NB: Se oppdatering nederst i artikkelen.
Forsvarsdepartementet svarer
God ettermiddag,
Forsvarsdepartementet er av statsministerens kontor blitt bedt om å gi deg et svar på spørsmålet rundt beslutningsprosessen i forkant av vår deltagelse i operasjonen over Libya.
Det formelle vedtaket om å gi forsvarsministeren fullmakt til å stille til rådighet en styrke på seks kampfly med støttekapasiteter ble fattet ved kongelig resolusjon i ekstraordinært statsråd 23. mars 2011. Senere samme dag ble seks norske F-16 kampfly avgitt til operasjonen i Libya.
Forut for den formelle beslutningen var det en politisk prosess i Norge basert på FNs sikkerhetsråds vedtak av sikkerhetsrådsresolusjon 1973 den 17. mars 2011.
Den 18. mars ga regjeringen uttrykk for Norges støtte til Sikkerhetsrådets vedtak om Libya.
Deretter var det drøftelser mellom statsministeren, berørte statsråder og forsvarssjefen. Utenriksministeren orienterte samtlige parlamentariske ledere og lederen for den utvidede Utenriks- og forsvarskomiteen om at regjeringen var innstilt på å stille et militært bidrag. Samtalene viste at det var bred enighet om regjeringens vurderinger.
Dette lå til grunn for statsministerens deltakelse på toppmøtet om Libya i Paris 19. mars der statsministeren meddelte at regjeringen var beredt til å bidra med inntil seks F-16 kampfly som et bidrag til håndhevelsen av Sikkerhetsrådsresolusjon 1973.
Deretter drøftet forsvarsministeren og utenriksministeren 22. mars oppfølgingen av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 med Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité og orienterte om opplegget for norske bidrag.
Håper dette har brakt klarhet i beslutningsprosessen forut for deltagelsen i operasjonen over Libya.
Med hilsen
Børre Rikardsen
Oberstløytnant
Forsvarsdepartementet
Det springende punktet
i dette svaret ligger i følgende avsnitt:
«Deretter var det drøftelser mellom statsministeren, berørte statsråder og forsvarssjefen. Utenriksministeren orienterte samtlige parlamentariske ledere og lederen for den utvidede Utenriks- og forsvarskomiteen om at regjeringen var innstilt på å stille et militært bidrag. Samtalene viste at det var bred enighet om regjeringens vurderinger.»
Jeg har spurt den vennlige oberstløytnanten om disse drøftelsene er nedfelt i noe dokument, noen protokoll eller noe vedtak. Og det håper jeg at han svarer meg på.
Ut fra det vi har sett i pressa dreier dette seg antakelig om at det har vært sendt smser og ringt på mobiler hit og dit, slik at regjeringa kan vise til en bred enighet.
Det er tydeligvis lettere å gå til krig enn å bevilge penger til jenteforsvar.
Ikke at jeg vil si et ord til forsvar for den tvilsomme saksbehandlinga til Lysbakken og hans tidligere departement. Men det spørs om det ikke ville blitt enda mer stormfullt om deres saksbehandling hadde vært så spinkel som den Stoltenberg, Støre og Faremo sto for da de sikret «bred enighet» for å sende Norge i krig.
Det var neppe slik det var tenkt da grunnlovens paragraf 25 ble utformet.Der står det at landets militære styrker
maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste … uden Storthingets Samtykke.
Men den rødgrønne regjeringa har sammen med en krigsvillig opposisjon gjort det uhyre lett for ei norsk regjering å hoppe når Pentagon blåser i fløyta. Stortinget er redusert til et sandpåstrøingsorgan. Kunne det ikke bare erstattes med en automatisk telefonsvarer?
De parlamentariske lederne og lederen for den utvidede Utenriks- og forsvarskomiteen er ikke Stortinget. At de har sagt ja til krig betyr ikke at Stortinget har gjort det.
Men i den Stoltenbergske parlamentarismen spiller ikke prinsipper noen rolle. Det er muligheten for å få ros av den amerikanske presidenten for eksemplarisk underdanighet som betyr alt.
En spent Stoltenberg utenfor Det hvite hus. Gleder seg til å få ros av presidenten. Foto: Linus Sundahl-Djerf
Norges krig har brakt gangstere og terrorister til makta
NATO har med Norges entusiastiske støtte brakt gangstere til makta i Libya. De såkalte frigjøringstyrkene utslettet byen Sirte med NATOs hjelp. Og daglig kommer det meldinger om at våre allierte torturerer, mishandler og dreper fanger. Etter krigens folkerett er Norge medansvarlig for disse handlingene. Har sms-krigerne i regjeringa tenkt å ta det ansvaret, eller skal de fortsette å late som om de ikke har noe med dette å gjøre?
Amnesty påviser tortur og drap
Amnesty International skriver:
The same armed militias that fought against Mu’ammar al-Gaddafi’s repressive regime now pose the greatest threat to human rights in Libya.
Dette er altså de bandene som NATO og Norge brakte til makta.
På internet finnes det en video som angivelig skal vise svarte fanger som blir holdt i dyrebur og blir torturert og tvunget til å spise det libyske flagget.
Går ikke sånt inn på ledelsen i Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV?
Oppdatering 11.09.2012:
De tørket føttene på Grunnloven og stortinget lot det skje. Se artikkel i Dagbladet av Anne Marte Blindheim.
Steigan blogger 
Det er noen interessante problemstillinger her.
Først at regjeringen overlater våre styrker til en fremmed makts kommando, slikt bør gjøres på riktig måte, ikke minst for å dekke egen rygg i ettertid.
For det andre det totale rotet det blir i de arabiske landene vi «frigjør». Vi har ikke fått annet enn problemer ut av dette. Det virker som om alle «frigjort» arabere sloss om retten til å ta livet av oss. De lederne vi har hjulpet har vel, med unntak av Afghanistan, vært pro-vestlige. Saddam hadde vi vel overhodet ingen problemer med, og hans overtagelse av Kuwait, om enn diskutabel, utgjorde ingen fare for vår tilgang til olje. Mohammar hadde begynt å endre Libya fra et agressivt til et vennligsinnet land der vi heller ikke hadde problemer med oljeforsyning. Nå er det Syria, og Bashar har vi vel heller aldri hatt problemer med. Disse lederne var alle diktatorer i en eller annen grad, men om vi ser på resultatet har ikke disse landene fått det noe bedre, disse diktatorene har holdt landene sammen, spesielt Irak, og stort sett, i de senere år, vært pro-vestlige. Så jeg er litt usikker på hvordan disse krigene har forbedret vårt forhold til disse landene. Olje, blir det sagt, men vi hadde da ikke noe problem med å få kjøpt olje av dem? Frihet for folket i disse landene? Frihept til å ta livet av hverandre og oss?
Til slutt er det jo de to nasjonene som ikke er/var vennlig innstilt til oss fra begynnelsen. Jeg forstår at USA var forbannet etter 11/9, men dette var jo et resultat av punkt to, og med unntak av at vi har fått tak i noen terrorister og drept Osama, har det jo bare skapt enda flere problemer for oss. Nå kaster vi vårt blikk på Iran som muligens utvikler atomvåpen. Jeg er like redd som alle andre for at Iran skal få et kjernefysisk arsenal, men vil det hjelpe å angripe dem? De arabiske landene har, unnskyld uttrykket, vært rimelig enkle å handskes med, men her har vi noe helt annet, som i tillegg har Russland og Kina i ryggen. Nå er det vel heller tvilsomt om de vil gjøre stort annet enn å skrike opp i FN, men det hjelper jo ikke akkurat verdenssamfunnet at vi blir uvenner med dem. Så hva er målet med å angripe Iran? Atomvåpenprogrammet deres får vi neppe gjort noe med uten å gå inn med bakkestyrker, det kan bli en blodig affære for oss, vi er jo ikke vant til store tap i de siste krigene våre. Og å «frigjøre» befolkningen har vel ikke engang vært nevnt. Så da står vi igjen med et overdådig flyangrep som vil drepe en haug med mennesker uten at vi vinner noe på det.
Ble litt mye på en gang, men når jeg først hadde begynt var det vanskelig å stanse.
Veldig bra, Steigan. Jeg støtter arbeidet ditt fullt ut. Jeg ser det slik at Stoltenberg har fått et ønske (evt. ordre) fra Washington om at Norge skal gå til krig i Libya, og at Stoltenberg har svart ja på dette umiddelbart. Deretter har Stoltenberg/Støre tatt en ringerunde til de andre partilederne for å få ryggdekning for beslutningen. Det er ikke tvil om at Grunnloven er brutt i dette tilfelle, «Stortinget» i grunnloven må forstås som Stortinget i plenum.
Men kan vi få stilt de politikerne til ansvar for dette grunnlovsbruddet? Jeg tror at Norge er så gjennomkorrupt at det er umulig å få noen offisielle organer i Norge til å ta tak i dette.
Det er jo ingen tvil om at Regjeringen har gitt blaffen i Grunnlovens bestemmelser her. Det er forøvrig lenge siden de instituerte en praksis med at det ikke trengtes behandling i Stortinget, at det var nok å ha et møte i utvida utenrikskomite (nå utenriks- og forsvarskomite), som normalt ikke offentliggjør sin protokoll.
Denne gangen ga de også blaffen i å ha møte i denne komiteen, men snakka/sms’a med parlamentariske ledere og leder i komiteen. Og siden alle partiene som sitter i komiteen var enige, så var det jo ingen sak….
Danmark har omtrent samme grunnlovskrav som Norge, dvs det skal behandles i Folketinget først. Ine Marie Eriksen Søreide, leder i komiteen, brukte også det at Stortinget hadde tatt weekend-fri den 18.mars. I Danmark derimot, som også var med i Libya-bombinga, kalte de folketingsrepresentantene inn igjen, trass i at det var helg. Men ut i fra den praksisen som er innarbeida i Norge var jo dette høyst upassende inngripen i representantenes fritidsplaner….
Det er på tide at det nå blir laga noe «styr» rundt den praksisen som er innarbeida i Norge. I forhold til den lemfeldige omgangen med ryddig saksgang som nå tyter fram i kjølvannet av Lysbakken-saken, burde jo hele mediafamilien kasta seg over den arrogante tilsidesettelsen av grunnlovsbestemmelser som er ment å skulle ivareta Norges suverenitetshevdelse. Jørgen Kosmo henviste til Stortingets konstitusjons- og kontrollkomite. Men den er jo bare opptatt av de mindre sakene som opposisjonen tror de kan utnytte. I denne saka sitter jo ALLE stortingspartiene i baret, slik at ingen vil ta fatt i saka.
Takk til Steigan som har brukt tid og krefter på å følge opp denne saka. Han kan vel få den ut i tabloid-pressa også — og er det noen jurister som kan ta kaste seg innpå og gi råd om hvordan følge opp dette rettslig?
Arnljot Ask
Takk til Steigan for å ta tak i denne saken. Jeh har lurt på hvordan vi kan stille regjeringen til ansvar for denne saken, og jeg har blitt inspirert av hendelser i USA. Situasjonen er den samme i USA som i Norge, USA gikk til krig uten kongressens godkjennelse, til tross for at den amerikanske grunnloven krever kongressens godkjennelse dersom USA går til krig. Men nå har kongressmann Walter B. Jones har introdusert et lovforslag som vil føre til riksrett mot president Obama dersom Obama starter en ny krig uten kongressens godkjennelse. Jeg siterer:
«Rep. Walter B. Jones Jr., R-N.C., has introduced a resolution declaring that should the president use offensive military force without authorization of an act of Congress, “it is the sense of Congress” that such an act would be “an impeachable high crime and misdemeanor.”
Specifically, Article I, Section 8, of the Constitution reserves for Congress alone the power to declare war, a restriction that has been sorely tested in recent years, including Obama’s authorization of military force in Libya.
In an exclusive WND column, former U.S. Rep. Tom Tancredo claims that Jones introduced his House Concurrent Resolution 107 in response to startling recent comments from Secretary of Defense Leon Panetta.
“This week it was Secretary of Defense Panetta’s declaration before the Senate Armed Services Committee that he and President Obama look not to the Congress for authorization to bomb Syria but to NATO and the United Nations,” Tancredo writes. “This led to Rep. Walter Jones, R-N.C., introducing an official resolution calling for impeachment should Obama take offensive action based on Panetta’s policy statement, because it would violate the Constitution.”
Kilde: http://investmentwatchblog.com/house-concurrent-resolution-107-obama-impeachment-bill-introduced-in-congress-declares-use-of-military-without-approval-high-crime-misdemeanor/#.T19JIuVTDpg
Så mitt sørsmål er: Vil det være mulig å få en stortingsrepresentant til å foreslå en lignende lov i Norge? Finnes det en eneste ærlig person på det norske Storitnget? Jeg tviler.
Tilbaketråkk: Brøt regjeringa Grunnloven? | Radikal Front
Tilbaketråkk: Krise, klima og krig | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: De ti mest leste gjennom ett år | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: SV, Grunnloven og de rødgrønnes krig i Libya | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: Ine Marie Eriksen Søreide | Taliban Norge
Tilbaketråkk: Kristin Halvorsen | Taliban Norge
Tilbaketråkk: Liv Signe Navarsete | Taliban Norge
Tilbaketråkk: Siv Jensen | Taliban Norge
Tilbaketråkk: Erna Solberg | Taliban Norge
Tilbaketråkk: Trine Skei Grande | Taliban Norge
Tilbaketråkk: Snemåking | Taliban Norge
Tilbaketråkk: Dagfinn Høybråten | Taliban Norge