«Ennå er ikke Ukraina dødt»

Den ukrainske nasjonalsangen har en forholdsvis dyster tittel: «Ennå er ikke Ukraina dødt». I tredje linje lover den imidlertid at fiendene skal forsvinne som dugg for sola. Og i øyeblikket ser det ikke akkurat sånn ut. Ukraina vipper på kanten av stupet og er ute av stand til å betale regningene sine. Under demonstrasjonene i Kiev (Kyjiv) ligger det enorme økonomiske problemer – og en svart historisk arv.

Kassa er tom

Etter oppløsninga av Sovjetunionen hadde Ukraina mange harde år. Bruttonasjonalproduktet falt dramatisk og industrien stagnerte. På totusentallet hadde imidlertid landet noen år med kraftig vekst inntill finanskrisa rammet med full tyngde. I dag har ikke Ukraina valutareserver til å betale for mer enn i underkant av to måneders import, og alt under reserver for tre måneder regnes som kritisk. Spesielt ille er det fordi landet har underskudd på handelsbalansen med utlandet. Det kommer først og fremst av at Ukraina er totalt avhengig av å importere gass fra Russland.

Av samme grunner har Ukraina pådratt seg en betydelig gjeld som landet ikke klarer å betale. Dette er grunnen til bruddet i forhandlingene med EU, som igjen utløste de store demonstrasjonene i Kiev. Den avtalen EU tilbød var simpelthen ikke god nok – svært langt fra god nok.

Ukraina eksport

Ukraina ble hardt rammet av finanskrisa

Og hva har egentlig EU å tilby Ukraina? EU er på sjette året djupt nede i sin egen krise. Det EU-kommisjonen har å tilby sine egne fattige medlemmer er mer nedskjæring og utsikter til mange år med stagnasjon og nedgang. Og EU er nesten like avhengig av russisk gass som det Ukraina er.

Hjerneflukt og fallende folketall

Fra 1994 til i dag har Ukrainas folketall falt fra 52,2 millioner til 45,5 millioner – 6,7 millioner færre på under 20 år. Og det er ikke sjelden de med utdanning og kontakter som drar, altså en dramatisk hjerneflukt. Samtidig er fødselsraten svært lav og dødeligheten høy. I 2009 regnet man at 35% av innbyggerne levde under fattigdomsgrensa.

På den andre sida har Ukraina en sterk industriell basis, som en arv fra Sovjetunionen. I de østlige områdene rundt Don er det en sterk metallurgisk industri og en sterk tungindustri som bygger fly, skip og militært materiell. Det er også en avansert elektronikkindustri og en romfartsindustri. Det finnes rike mineralforekomster og landet produserer både kull og stål i store mengder. Men det er dårlig med olje og gass.

I de vestlige områdene ligger noe av den beste matjorda på kloden. Det ukrainske  svartjordsbeltet har djup og næringsrik matjord og høy produktivitet. Ukraina er en av verdens største korneksportører.

Vest mot øst

Det store flertallet av innbyggerne er ukrainere, men det finnes en stor russisk minoritet, særlig i øst, der også industrien ligger. I industriområdene er også lønningene markant høyere enn i de vestlige områdene. Krim-halvøya er overveiende russisktalende og russerne var rasende da ukraineren Nikita Krustsjov i sin tid overførte halvøya fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikken. Russland har fortsatt en flåtebase i Sevastopol på Krim etter en leasingavtale med Ukraina.

De mørkeset områdene på kartet til venstre er de viktigste industriområdene. Kartet til høyre viser at med unntak av området rundt hovedstaden Kiev, så er det industriområdene som har høyest lønn.

De mørkeset områdene på kartet til venstre er de viktigste industriområdene. Kartet til høyre viser at med unntak av området rundt hovedstaden Kiev, så er det industriområdene som har høyest lønn.

Et språkkart viser at de ikke-ukrainske folkegruppene (i hovedsak russere) er størst i øst.

Ukraina språk

Områdene med sterkest gulfarge har størst ukrainsktalende befolkning. På Krim utgjør de bare 10%.

Oligarkene tok alt. Da Sovjetunionen brøt sammen passet en del gamle partipamper på å sikre seg kontrollen over de største økonomiske godbitene. Sammen med en håndfull andre dannet de en kaste av oligarker som fullstendig dominerer ukrainsk økonomi. Det er samme sak som i Russland, men oligarkene i Ukraina har vært enda grådigere. De femti rikeste i Ukraina har nesten femti prosent av all formue:

Ukraina inntektsfordeling_edited-1

De politiske demonstrasjonene i Kiev bunner i den alvorlige økonomiske situasjonen, i folks frustrasjon over fallende levestandard og omfattende korrupsjon samt et høyst forståelig raseri mot oligarkene.

Men de har også røtter i Ukrainas lange historiske dragkamp mellom øst og vest. I Vest-Ukraina var det flest folk som samarbeidet med de tyske okkupasjonsstyrkene under annen verdenskrig. Den såkalte Ukrainske frigjøringshæren ble opprettet av nazi-Tyskland og kjempet sammen med de tyske styrkene mot Sovjetunionen.

Nazi-partiet Svoboda

Det er disse historiske røttene som fører opp til det nasjonal-sosialistiske (les: nazistiske) partiet Svoboda, som spiller en sentral rolle i demonstrasjonene nå. For noen få år siden hadde dette partiet bare noen få promillers oppslutning, men de har vært dyktige til å wolfsangelutnytte krisa og til å kjøre fram en del paroler som har stor sympati, slik som paroler mot oligarkene eller paroler for nasjonalisering og mot korrupsjon. Partiets leder Oleh Tyahnybok hevder at partiet ikke er nazistisk, men det er bare en bløff beregnet på godtroende utlendinger. Partiets første logo var Wolfsangel-runen (til høyre). Partiets sjefsideolog, Yuriy Mykhalchyshyn, er en sterk tilhenger av Joseph Goebbles og hyller Holocaust. Han ser på Holocaust som «en lys periode i menneskehetens historie». Partiet er klart anti-jødisk og snakker om å bekjempe den «moskovittisk-jødiske» mafiaen, ikke helt ulikt Hitlers propaganda mot «jødisk-bolsjeviskiske plutokrater». Partiet har programfestet vold som politisk kampmiddel og driver terror mot politiske motstandere.

Ved valgene i 2012 fikk Svoboda sitt virkelige gjennombrudd. Nå er det største parti i tre regioner. På landsplan har de over 10% av stemmene (17% i Kiev), men i byen Lviv og områdene rundt har de fra 31–38% av stemmene.

Kartet viser at Svobodas styrke ligger i de vestlige delene av landet

Kartet viser at Svobodas styrke ligger i de vestlige delene av landet

Svoboda betyr frihet, men det er ikke frihet dette partiet er opptatt av. De ønsker å skape et etnisk rent og diktatorisk Ukraina. Utsendinger fra EU har gjort seg bort ved å delta i demonstrasjoner i Kiev sammen med dette nazipartiet.

Det er lett å se hvordan Svobodas politikk, dersom den ble gjennomført,  kan utløse en krig med Russland, og det er heller ikke vanskelig å se hvordan EU og Tyskland ville kunne bli dratt inn i en slik krig.

Inn kommer Kina

I dette mildt sagt kaotiske scenariet kommer det plutselig en helt ny aktør, nemlig Kina. Og de kommer med det Ukraina er mest opptatt av: kapital og investeringer.

I 2012 lånte Kina Ukraina 3 milliarder dollar til jordbrukssektoren og 3,7 milliarder til energisektoren. Som en del av avtalen eksporterer Ukraina 4 millioner tonn mais til Kina. I september 2013 fikk Ukraina tilbud om ytterligere 3 milliarder dollar fra Kina for å ruste opp vanningssystemene. Målet er å øke kornproduksjonen med 50%. Dette inngår antakelig i en større avtale der Kina kjøper 3 millioner hektar jordbruksland (litt mer enn Albanias areal) av Ukraina!

Fordi forhandlingene med IMF om gjeldsbetingelser har kjørt seg fast, har Ukraina vært på desperat jakt etter nye lån. Her er også Kina villig til å stille opp som kreditor.

Midt under massedemonstrasjonene i Kiev dro president Yanukovych til Kina der han undertegnet en avtale med Kinas president Xi Jinping som angivelig sikrer kinesiske investeringer i Ukraina på rundt 8 milliarder dollar.

Det er et drama av historisk format som utspiller seg i et av Europas største land. Ennå er ikke Ukraina dødt!

(Les også Kineserne kommer.)

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, EU, Kina, Opprør og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

12 svar til «Ennå er ikke Ukraina dødt»

  1. Mats Larsson sier:

    Tack för en mycket intressant blogg om Ukraina! Jag har inte hittat någon
    blogg på samma nivå i Sverge. Stefan Lindgren började bra den 28 november, men har
    i senare bloggar inte tillfört någonting av intresse om Ukraina

  2. Tack också för det mycket upplysande om Ukrainas förhållanden! Själv har jag från tyska översatt en intervju med en icke-politisk icke-mediaperson, men som tidvis befinner sig där i egenskap av representant för tyskt-ukrainskt-bulgariskt handelsbolag och rådgivare. Är intressant att spegla din analys mot vad han har fått för intryck från «golvet». På min status: SPÖKENA KOMMER ATT SNART SKINGRAS:

    • psteigan sier:

      Takk skal du ha. Mine studier er rent boklige, så jeg vet lite om hva som rører seg i folks hjerter. Ikke leser jeg ukrainsk heller, så jeg er avhengig av annenhånd kilder. Men jeg prøver å være nøyaktig og så lite retorisk som mulig. Fint at du bringer inn erfaringer fra folk som har mer direkte erfaringer.

  3. Mats Larsson sier:

    Jag bad Knut Lindelöf att länka din blogg, vilket han redan gjort. Du beskriver intellekuellt hederligt att dina studier om Ukraina bygger på inläsning, men du träffar rätt! Jag var i Kiev förra veckan, och har omfattande kontakter i Ukraina. Slutklämmen i din blogg är exakt rätt. Jag är förundrad över FiB/K:s och Stefans Lindgrens intellekuella härdsmälta.

  4. even sier:

    Heisann!
    Flott du tok deg tid til å komme med en lang analyse av situasjonen i Ukraina.
    Mye jeg ikke var klar over, som ekstremhøyres oppslutning i vestre Ukraina. Har selv vært i området rundt Lviv, det ligger langt tilbake for Polen, som ikke er langt unna. Fortsatt hest og kjerre og folk som arbeider med hendene på åkrene. (Men når det er sagt er Ukraina er interessant reisemål, som trolig pga sin dårlige økonomiske situasjon har bevart mye kulturelt)

    • psteigan sier:

      Ukraina er svært interessant, både historisk og kulturelt. Og som du sier et gigantsprang mellom avansert industri og tilbakeliggende områder. Kineserne satser på å øke produktiviteten i landbruket med 50%, og det tror jeg er realistisk ut fra hvordan det drives nå.

  5. Mats Larsson sier:

    Lviv kom att tillhöra Sovjet som ett direkt resultat av Molotov-Ribbentrop-pakten 1939. Historiskt tillhörde det Polen (ok, Kievriket om vi går långt tillbaks), men hamnade efter Polens delningar inom Habsburgska dubbelmonarkin, där Galizien var lite av en avkrok utan industri. Tsaren gjorde ett triumfartat intåg i Lviv i februari 1915, men tvingades snart därifrån när tyskarna pressade tillbaks tsararmén genom Galizien samtidigt som en miljon ryssar togs till fånga. Lviv återvände till Polen 1920. Jag vet att Lviv är uppskattat i Ukraina, populärt som utflyktsmål. Mina polska vänner är mindre glada och tycker att Lviv borde ligga i Polen.

    • psteigan sier:

      Polen har historisk vært et land på hjul som er blitt skjøvet fram og tilbake mellom Tyskland og Russland. For den russiske stoltheten var det et sviende nederlag da Ukraina meldte seg ut av Sovjetunionen. For det russiske riket startet jo i Kiev. Polen skulle vel gjerne hatt Lviv og tyskere og østerrikere tenker på byen som Lemberg. Masser av potensielt sprengstoff i denne regionen.

  6. Tilbaketråkk: Tilbakeblikk på 2013 | Steigan blogger

  7. Tilbaketråkk: Radikalisering – hvilken radikalisering? | Steigan blogger

  8. Tilbaketråkk: Radikalisering – hvilken radikalisering? | steigan.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s