Kineserne kommer

”Mange kinesiske turister som kommer til Europa blir misfornøyde med de gammeldagse transportsystemene de møter i de utviklede landene,” skriver China Daily. Hjemmefra er de vant med hypermoderne flyplasser og jernbaner, og blir sjokkerte over å møte den nedslitte infrastrukturen i Europa. Men hjelpen er nær, om vi forstår avisa rett. Kina skal investere milliarder i modernisering av Europas infrastruktur.

Verden er snudd på hodet

Det er ikke lenge siden den tidligere kolonimakta Portugal fikk krisehjelp fra sin gamle koloni Angola. Nå er det kinesiske turister som griner på nesa over de nedslitte «utviklede landene» og Kina som kommer dem til unnsetning med investeringer og kreditter.

”Dette er den beste tida for å investere i Europa,” sier Tong Jisheng, viseadministrerende direktør i Shanghai Construction Group. SCG skal investere i flere større prosjekter i Europa, deriblant i motorveien A2 i Polen.

Han kan ha et poeng. Med ei økonomisk krise som drar på sjette året og deprimerende framtidsutsikter er både eiendom og aksjer billige i Europa nå for kinesiske investorer. Det er ganske enkelt kjøpers marked.

Europeiske politikere er så kåte på kinesiske investeringer nå at konservative David Cameron valgte å distansere Storbritannia fra Dalai Lama for å mildne de kinesiske ledernes holdninger.

Store prosjekter

Den britiske finansministeren George Osborne sa at han regnet med å få kineserne til å investere i den nye generasjonen kjernekraftverk i Storbritannia. Landet er i en desperat situasjon når det gjelder energi etter at produksjonen av olje og gass fra Nordsjøen har falt dramatisk, slik at landet igjen er avhengig av å importere energi.

Beijing Construction Engineering Group Co skal investere 800 millioner pund for å oppgradere Manchester Airport. Prosjektet omfatter også et nytt forretningsdistrikt i tilknytning til flyplassen. Prosjektet skal angivelig skape 16.000 nye arbeidsplasser, noe som er sårt tiltrengt i det slitne Manchester-området.

Et annet prosjekt Cameron diskuterte i Beijing var en ny høyhastighetsjernbane fra London til Nord-England.

Kina har 3660 milliarder dollar i valutareserver og ønsker å redusere dette beløpet, blant annet for å bli mindre sårbart overfor et eventuelt fall i dollarkursen. Derfor ønsker landet å bruke valutaoverskuddet til å kjøpe eiendom og investere i prosjekter i utlandet. I følge kinesisk UD kan investeringene i Europa komme opp i 500 milliarder dollar innen 2020.

Kina har undertegnet bilaterale investeringsavtaler med Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Polen og Den tsjekkiske republikk.

For EU som helhet ønsker Kina å øke handelen fra ca 350 milliarder dollar i dag til 1000 milliarder i 2020. Det vil i så fall gjøre Kina til en større handelspartner for EU enn hva USA er i dag. For å styrke det økonomiske samarbeidet har EU og Kina inngått en avtale som kalles China-EU 2020 Strategic Agenda for Cooperation.

Statsminister Li Keqiang møter EU-president Herman Van Rompuy (venstre) og EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso.

Investeringer i Sentral- og Øst-Europa

I november 2013 møtte Kinas statsminister Li Keqiang alle statslederne for landene i Øst- og Sentral-Europa. Li kom med en delegasjon på ett tusen medlemmer, som alle hadde nok å gjøre med å forhandle avtaler og undertegne kontrakter. De avtalte å gjøre 2014 til et investeringsår. Et av prosjektene de snakket om er å bygge en ny jernbaneforbindelse fra Kina til disse landene innen 2020. Kina er verdensledende i moderne jernbaneutbygging og har både teknologien og erfaringene som skal til. Kina har også forpliktet seg til å bygge to høyhastighetsbaner i Europa, en mellom Budapest og Beograd og en i Romania.

Kina tar også sikte på å bygge fabrikker i Øst- og Sentral-Europa for å utnytte det lave lønnsnivået og samtidig være nær markedene i Vest-Europa.

Land i Øst- og Sentraleuropa som deltok i forhandlingene med Kina.

Land i Øst- og Sentraleuropa som deltok i forhandlingene med Kina.

Ukraina, som har sine egne problemer om dagen, var ikke med på møtet. Men tidligere i 2013 ble Kina Ukrainas nest største handelspartner etter å ha inngått en avtale om å låne Ukraina hele tre milliarder dollar mot garanterte kornleveranser. Det pågår også forhandlinger om at Kina skal få kjøpe tre millioner hektar jord i Ukraina. (Eller altså 30.000 kvadratkilometer – litt større enn Albanias eller Hedmarks areal!)

Hva kan kineserne oppnå?

Kina er i ferd med å perfeksjonere bruken av myk makt, og framstår derfor helt annerledes enn USA, som har lite å tilby på den økonomiske sida, men desto mer på den militære. Kinas ledere innbiller seg neppe at de kan kjøpe seg politisk kontroll på denne måten. For dem er nok hovedmålet økonomisk, både for å sikre inntekter, men ikke minst for å skaffe råvarer og produkter som Kina mangler – som mineraler og korn. Men kinesiske ledere er ikke dummere enn at de ser at når USA trapper opp det militære nærværet i Asia, så skader det ikke å ha et godt forhold til USAs europeiske allierte.

Kinas ledere ser for seg den dagen da Kinas økonomi ikke bare er gått forbi USAs, men kanskje er dobbelt så stor. Da må Kina ha adgang til markeder og råvarer over hele verden. Arbeidet med å sikre seg dette er allerede i gang, og vi vil få se store forandringer bare fram til 2020.

Vi snakker om endringer av maktforholdene i verden i et geologisk format.

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, EU, Kina og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

24 svar til Kineserne kommer

  1. Grunnen til at kineserne får til dette ligger i at de organisatorisk er resten av verden overlegne, jeg tenker her på det biologiske aspektet. Kineserne har smale øyne fordi de i en lang periode ble isolert i isødet, da dette var en fordel mot snøblindhet. Vi ser også her grunnen til at de er så like hverandre, da seleksjonen under disse ekstreme forholdene prioriterte overlevelsesevne, dvs. disiplin, intelligens og organiseringsevne. I kaukasusfjellene finner vi derimot det området i verden med størst ulikhet i utseende.

    • psteigan sier:

      Som sekstendels kineser burde jeg kanskje si meg enig med deg, men jeg tror du tar helt feil. Derimot er det noe ved den pragmatiske konfusiansimen og den lange sentralistiske tradisjonen som har stimulert disiplin og rganiseringsevne. Vi må huske på at i 18 av de siste 20 århundrene var Kina verdens desidert største økonomi. Det vi ser er sånn sett bare en normalisering.

      • Hvordan du kan hevde at 1500 generasjoner med beinhard seleksjon på den arktiske tundraen ikke skal ha hatt innflytelse på intelligens og planleggingsevne, er for meg uforståelig. Konfusianismen kan jeg lite om. Kina er vel også en elvesivilisasjon vil jeg tro? Disse har generelt en sentralistisk tradisjon.

      • psteigan sier:

        Seleksjonen er nok beinhard, men akkurat hva den har gitt hvor, er ikke så godt å si. Stort sett er det vel de som har vært best tilpassa sitt miljø som har etterkommere. Men ingen er tilpassa det moderne industri- og informasjonssamfunnet.
        Ja, elvesivilisasjonene krevde sentralisme. I Kina er f.eks. statseie av jord noen nyhet med sosialismen. Før var det også staten (les: keiseren) som eide det meste av jorda.

    • rormann sier:

      Kina har omtrent 2500 års erfaring med statsdannelse, og kineserne var de første i verden som skapte en moderne stat. Mange forskjellige grunner, bl.a. ulike geografiske forhold og ulike kulturelle og politiske tradisjoner, gjorde at Kina aldri ble splitta opp i et mylder av småstater slik det skjedde i Europa. Så kineserne bygger statsstyret sitt på lange og vel utprøvde tradisjoner.

      Francis Fukuyama skriver om dette i «The Origins of Political Order», en tjukk og svært lesverdig bok om hvordan politiske institusjoner og tradisjoner har utvikla seg i Kina, India og Europa fra urtida og fram til den franske revolusjonen. (Et kommende bind vil følge utviklinga fram til vår tid.)

      I Vesten har kapitalismen etterhvert ført til at den politiske makta ligger hos et lite antall megakapitalister med egen profitt som mål. Kineserne har derimot klart å konsentrere den politiske makta og skape en sentralisert, byråkratisk stat.

      Dersom Påls dystre spådommer slår til, kan det nok hende at den kinesiske statsdannelsen klarer seg bedre enn de vestlige, og at Vesten vil smuldre opp i en alles kamp mot alle den dagen smalhans kommer og profitten virkelig blir trua.

      • psteigan sier:

        Viktige poenger dette. Ellers driver jeg svært lite med spådommer. Jeg studerer det som skjer i dag og går gjennom regnestykkene til våre herskere. Og jeg ser at de bløffer oss i sine offentlige uttalelser. På kammerset vet de at det går til helvete. Men Kina er det eneste landet som har en kreativ strategi. Om den vil lykkes, er et annet spørsmål.

      • psteigan sier:

        Takk, Albert. Det er korrigert.

  2. Kineserne investerer allerede tungt i infrastruktur i afrikanske land, noe jeg selv har sett i Rwanda og Kongo. Noen av disse landene har problemer med å skaffe kapital og bistand fra Vesten, fordi vi gjerne setter ubehagelige krav til demokratiske systemer og menneskerettigheter, i motsetning til de kinesiske investorene. Den kinesiske økonomien har et skrikende behov for råvarer, og prisen for de nye veiene og jernbanene er tildels monopolistiske, årtier lange kontrakter på alt fra malm til mat. Heller enn å lære opp lokal arbeidskraft, importeres ofte ingeniører og arbeidere fra Kina – er det noe de har nok av, er det arbeidsfolk. Ofte blir da de positive økonomiske ringvirkningene mindre enn landene først hadde sett for seg. En skal være forsiktig med å bruke ordet imperialisme, men beinhard kapitalisme er nok dekkende. Erfaringene fra de siste 15 årene gjør at nye land kineserne vil investere i er forsiktigere med å gi fra seg for mye, og en vil håpe at handelsforholdet vil bli mer likeverdig etterhvert som de blir flinkere til å forhandle.

    • psteigan sier:

      Beinhard kapitalisme er ett begrep som er brukt. For Afrikas del er også ny-kolonialisme brukt. Det pågår en maktkamp mellom Kina og USA i Afrika. Jeg ser USAs Africom og krigen i Libya som to deler av denne maktkampen. Men det er interessant å legge merke til at USA satser på våpen og Kina på penger og teknologi. Det er noe helt nytt.

  3. Albert H. Collett sier:

    Pål: Skrivefeil i artikkelen. Det står «Beijing Construction Engineering Group Co skal investere 12 millioner pund for å oppgradere Manchester Airport.» Tallet skal være 800 millioner pund. Selv ikke kineserne klarer å skape 16 000 arbeidsplasser med 120 millioner kroner…

  4. rormann sier:

    Ang. svaret ditt til kommentaren min. Jeg er enig i at det var feil å skrive om dine spådommer. Analyser hadde vært bedre. Faktisk er det jo så mange konflikter som skjerper seg, så det er ganske vanskelig å forutsi (spå) hvilken av dem som vil bryte åpent ut først og dominere den påfølgende utviklinga: matmangel, sammenbrudd i økonomien, å bli oversvømt av klimaflyktninger?

  5. Dessverre var det ikke noen svarknapp på den siste kommentaren din, så jeg får svare her, med å sitere fra «Det biologiske mennesket» av Terje Bongard:

    «Villreinen er svært sky, det vet alle som har hatt gleden av å se de siste restene av denne praktfulle arten. Det kan ikke ha vært enkelt å fange, passe på og begynne å melke en villrein – eller flokker av dem – slik asiatene klarte. kampen for å overleve og biologiske flaskehalser på den sibirske tundraen belønnet dem som tenkte framover og planla på sikt.

    Japanerne bygget en industristormakt på ruinene etter andre verdenskrig. Det tok bare noen få år. kinas vareproduksjon eksploderte med èn gang muligheten bød seg. Hvorfor har ikke det samme skjedd i Afrika?

    maos skrekkvelde holdt kineserne nede til langt opp i 1990-årene. I dag har landets produksjon i løpet av denne korte tida tatt fullstendig av. Det har blitt avslørt umenneskelige arbeidsforhold i kinesisk industri. Det er ikke uvanlig at folk frivillig arbeider mer enn 80 timer per uke, til tre kroner timen. uten u-hjelp klarer kineserne selv å bli verdens største vareprodusent.

    Det framtrer et evolusjonært mønster i dette, som henger logisk sammen med de siste 50.000 årenes miljøulikheter for menneskeheten.» – s. 237

    Personlig er jeg overbevist om at kineserne er mer intelligente, disiplinerte og utholdende enn resten av verden, av genetiske årsaker. Vi i vesten har derimot hatt den fordelen at vi har evolvert mer individualistiske adferdsstrategier, noe som har gitt oss mange enkeltstående genier. Kineserne blir mer som en superorganisme, og der har vi ingenting å stille opp mot. På lik linje med de maursamfunnene som farer gjennom Amazonas jungler.

  6. Skulle dette tullet stemme, ville alle kinesere som bor utenfor Kina utvise de same «maur-aktige» egenskapene. Det gjør de ikke – de glir inn i samfunnene rundt seg på samme måte som andre innvandrere gjør, med unntak av at enkelte innvandrere i andre- og tredjegenerasjon ofte gjør det bedre enn førstegenerasjon – som alle andre innvandrere. Der man tviholder på familiebånd og religionsbindinger, forblir man i tett kontakt og noen ganger i samme yrke, og «klatrer» ikke på samme måte. Det er ikke kommet frem noe i forskning som skulle tilsi at intelligensen er annerledes hos kinesere og andre folkegrupper, hvis man sammenligner f.eks. adopterte barn vokst opp i like vilkår i Vesten. Det er mye som tyder på at rigid disiplin i den kinesiske kulturen gjør at flere barn lykkes i skolen, det er lite statistikk som viser hva som skjer med de barna som ikke møter kravene.

  7. psteigan sier:

    Morten. Du må lese bøkene og artiklene mine for å kunne vurdere om jeg er ukritisk eller ei. Sammenbruddet og mitt Kina-hefte fra 1999 inneholder skarp og veldokumentert kritikk av Kina. Men rett skal være rett, hundrevis av millioner mennesker har allerede fått et bedre liv i Kina de siste 20 åra. Spørsmålet ditt krever egentlig et langt svar. Men kort: øke lønningene, bedre arbeidsmiljøet, bekjempe miljøødeleggelsene. Kinesiske fagforeninger slåss for dette. Jeg har all mulig sympati for denne kampen.

  8. Erling Grape sier:

    Et av byggeprosjektene som kineserne er inne i her i landet, er byggingen av Hålogalandsbrua rett nord om Narvik på E6.
    Det kinesiske selskapet Sichuan Road and Bridge Group fikk kontrakten på stålarbeidene da en dansk entreprenør gikk konkurs.
    Kontrakten har en verdi på nesten 755 millioner kroner.

    Det var fem selskap som kjempet om kontrakten på stålarbeidene.
    Disse var:
    1. Implenia Norge AS, kr 946.868.961,-
    2. American Bridge, kr 1.043.815.800,-
    3. Sichuan Road and Bridge Group (SRBG), kr 754.678.518,70
    4. MT Højgaard, kr 773.582.706,-
    5. Bilfinger, kr 1.033.885.462,-

  9. Tilbaketråkk: «Ennå er ikke Ukraina dødt | «Steigan blogger

  10. Tilbaketråkk: «Ennå er ikke Ukraina dødt» | steigan.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s