Å ta opp lån med sikkerhet i gammel gjeld. Å spille på casino med lånte penger. Storstilt svindel til fordel for insolvente banker. Nylig delte Den europeiske sentralbanken (ECB) ut 530 milliarder euro i praktisk talt gratis lån til 800 banker.
Bankene jubler
De eneste som har grunn til å glede seg over denne rausheten er bankene. De får låne penger av ECB til 1% rente. Disse lånene bruker de til å kjøpe for eksempel italienske og spanske statsobligasjoner til langt høyere rente. For bankene er dette risikofri profitt, og det tilfører ikke den virkelige økonomien noe som helst. Dette er storstilt svindel. I praksis bruker man gammel gjeld som sikkerhet for å ta opp enda mer gjeld. En vanlig lånekunde som hadde gått i banken for å fortelle at han hadde misligholdt gjelda si, så nå ønsket han å låne dobbelt så mye, hadde blitt vist døra ganske kvikt. Men finanskapitalen kan tillate seg dette. Risikoen sitter ECB og i realiteten skattebetalerne i EU igjen med.
Europa djupere ned i myra
Nå har EU-landa vedtatt at nedskjæringspolitikken skal fortsette framover. Offentlig ansatte skal sparkes, lønninger kuttes og pensjoner skjæres til beinet. Resultatet er at stagnasjonen vil bre seg og massearbeidsløsheten bite seg fast.
Annenhver ungdom i Spania og Hellas er nå uten arbeid, og arbeidsløsheten raser oppover også i de andre EU-landa.
I følge Eurostat var 24,3 millioner innbyggere i EU uten jobb i januar 2012. Det er 1,5 millioner mer enn for ett år siden. På samme tid var 5,5 millioner EU-borgere under 25 år arbeidsløse. I snitt var 22,4% av unge EU-borgere arbeidsløse. De har all mulig grunn til å regne seg som forrådt av lederne sine som nå fratar dem framtida.
Produksjonen fortsetter å synke i EU-landa. Men verst er utviklinga i Hellas:
Gresk produksjon har falt 50 måneder i strekk, men verst var februar 2012. I EU har mant nå for alvor begynt å leke med tanken om å la Hellas gå konkurs. Så lenge ECB får legge premissene lover det forferdelig dårlig for det greske folket.
Iranboikotten gjør vondt verre
Jeg har tidligere pekt på at EU-ledernes underdanige holdning til USA fører EU-landa enda djupere ned i krisa. Boikotten av Iran har allerede før den er iverksatt drevet oljeprise opp i over 94€ per fat. Det er så langt et historisk toppunkt, og det betyr at budsjettunderskuddene blir større, gjelda øker og forbrukerne får enda tyngre tider.
Demokratiet hever sitt stygge hode
Er det noe som gir EU-toppene skjelven så er det tanken på å la innbyggerne ha noe å si om den økonomiske politikken. Merkel og Sarkozy var som kjent ikke seine til å fordømme det da Papandreou lanserte tanken om en gresk folkeavstemning om den såkalte «redningspakka». De kastet Papandreou og slapp med skrekken. Men nå vil irene også stemme over nedskjæringspolitikken. Det blir ikke nådig tatt i mot blant EU-sjefene.
Don’t follw leaders – watch the parking meters
sang Bob Dylan i Subterranean Homesick Blues. Min egen utlegning er sånn: glem ideologien du får servert, sjekk talla! Europeiske velgere blir nå lurt trill rundt, og det gjelder også i Norge. Mens vi ser en annen vei raner bankene oss. Og pressa er full av innholdsløst skvalder som har lite med virkeligheten å gjøre. Det jeg gjør er å følge med på en del tall. Blant annet:
– Oljeprisen i euro og dollar
– Arbeidsløsheten
– Produksjonsutviklinga
– Gjeldsutviklinga
Men også:
– CO2-utslipp til atmosfæren
– FAOs matvareindeks
Det bildet du får ved å se på sånne enkle fakta er noe ganske annet enn skåltalene til EU-toppene eller propagandaen om at det lysner i amerikansk økonomi. Det du får se er blant annet at aldri har så få unge mennesker hatt arbeid i USA, og at de nye jobbene som er skapt de siste par månedene er lavt lønna og i større grad korttidsjobber. Eller du får se at børsoppgangen i det siste er helt og fullt basert på at det er pumpet 7 trillioner dollar inn i sentralbankene de siste fire åra.
Alt dette kan du lese mer om i Sammenbruddet.
Men hva med forrige ukes store sak?
Stoltenberg og Støre brøt grunnloven!
For noen få dager siden reiste jeg spørsmålet om ikke Stoltenberg, Støre og Faremo burde stilles for riksrett. Det har vært en uhyre interessant erfaring, og jeg nærmer meg svaret. Hva skjedde i mars 2011? 19. mars 2011 uttalte Jens … Fortsett å lese →
Har jeg fått svar?
Nei, det har jeg ikke. Etter at en vennlig mann på statsministerens kontor svarte på noe annet enn det jeg spurte om har det vært helt tyst fra den kanten. Det er ingen som kan/vil/ønsker å svare på hva som var hjemmelen for at Stoltenberg 19. mars i fjor sendte Norge i krig. Det sies at statsministeren sikret seg støtte via sms og mobiltelefon. Men i så fall må det finnes en journal. Fram med den! Jeg har ikke tenkt å gi meg på dette.
Steigan blogger 
Fortvilet situasjon med noen nasjoner så dypt nedsyltet at de ingen mulighet har til å komme seg ut av knipa. En konkurs ville sanere gjelda, men hva så? Bankene, som i den siste pakken ble tvunget til å skrive av 53% (reelt 70%) ville bli tvunget til å ta resten. Følgene er man livredde for i EU. Regningen havner uansett hos folk når bankene sprekker. Men det er kanskje mer rettferdig, eller demokratisk slik?
Den europeiske sentralbanken omdanner med dette insolvente banker til zombie-banker. De tar ikke noe egentlig tap på lån til Hellas. Den såkalte hårklippen er mindre enn det obligasjonene alt hadde tapt seg i markedet, og de nye lånene får de med sikkerhet i råtne obligasjoner. Og så kan de bruke disse gratispengene til å kjøpe nye statsobligasjoner til høyere rente. De tar altså ingen risiko. Den er det skattebetalerne som tar – uten rett til å uttale seg. Bankene er jo konk. De skulle ha vært nasjonalisert og aksjonærene skulle fått ta sine tap. Så kunne de nasjonaliserte bankene begynt å låne ut penger til produktiv virksomhet. Finanskapitalen ville ha tapt og arbeidsfolk ville ha fått det bedre. Men det er et uhyrlig perspektiv sett gjennom EU-toppenes briller.
Det er en logikk her; gjeld må saneres, slik eller slik. Det de nå prøver er å inflatere seg ut av gjelda ved å «trykke penger», som da selvfølgelig taper seg i verdi. Debitor tjener, kreditor taper. Du sier at skattebetalerne ikke har rett til å uttale seg…. ved neste valg får de den sjansen. Får vi håpe da, Hellas har hatt militærkupp før. Men det myndihetene nå febrilsk prøver å unngå er kaos og panikk, derfor gratispenger til banker som ellers kunne ha vært konkurs. Noen banker er konk, og noen banker vil bli lukket eller helst overtatt av andre. Mange vil blø i denne prosessen, også bankenes aksjonærer som allerede har tatt mye tap. Spørsmålet er selvfølgelig om man skulle gjøre som den gang i Norge, nulle bankaksjene og la staten ta over. Men også statsbankene vil måtte finansieres gjennom å trykke penger, ingen tør vel å låne til en gresk statsbank etter dette? Det er ikke opplagt at arbeidsfolk ville ha fått det bedre, bortsett fra tilfredsstillelsen av å se noen kapitalister steke i sitt eget fett.
Tilbaketråkk: Krise, klima og krig | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: Euroen bygd på svindel | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0