Så nær sammenbruddet

Siste uke i mars 2013 var Storbritannia svært nær en meget alvorlig energimangel. Den kalde vinteren har tært voldsomt på landets lagre av naturgass. En gassledning fra Belgia ble stengt og det sto om dager før det kunne bli nedkopling, strømbrudd og liv kunne gå tapt i kulda. 

Løsninga ble gass fra Qatar

Storbritannia var villig til å betale nær sagt hva det skulle være for gass på verdensmarkedet, og meklerne fant det de var ute etter – til en pris som lå 30% over markedspris. Tre supertankere fra Qatar som var på vei til andre mål ble omdirigert og den første av dem ankom Isle of Grain-terminalen nær London 24. mars. Den neste kom til Wales dagen etter. Til sammen hadde de nok flytende naturgass (LNG) om bord til å dekke 12 timer av Storbritannias behov. Dette løste den umiddelbare krisa, men fortsatt kan det oppstå akutt energimangel, og da vil det igjen være prisen som avgjør om Storbritannia kan sikre seg nok forsyninger. Det er selgers marked.

Men produserer ikke Storbritannia olje og gass fra Nordsjøen?

Norske lesere er kanskje overrasket over å lese at Storbritannia mangler olje eller gass. Vi er jo vant til å høre om britisk olje- og gassproduksjon i Nordsjøen. Hva har skjedd?

Og visst produserer britene olje og gass i Nordsjøen. Problemet er at produksjonen ikke lenger dekker forbruket. Britisk produksjon har forlengst opplevd sin «peak oil» og landet er nå en nettoimportør.

Dette er grafene som burde skremme vannet av britiske politikere – og i enda høyere grad – av britiske innbyggere:

Storbritannia var en kort stund nettoeksportør av olje, og en enda kortere stund, nettoeksportør av gass. Den tida er over – for alltid. Det hjemlige forbruket er nå større enn produksjonen, og for gass er det langt større, og denne situasjonen vil bare forverre seg. For olje- og gassproduksjonen faller i et dramatisk tempo. Begge nådde toppen rundt 2000 og produksjonen er nå langt mer enn halvert.

En av fire briter må velge mellom mat og varme

The Guardian melder at det nå er 7 millioner briter som bruker mer enn 10% av inntekten sin på oppvarming. Dette er definisjonen på fuel poverty, oppvarmingsfattigdom. En gallupundersøkelse viser at en av fire må velge mellom mat og varme. Blant dem finnes det folk som bruker opp mot 50% av inntekten på varme. Når så mangelen på olje og gass er så desperat som den har vært i vinter og landet må kjøpe gass til 30% over markedspris, så viser det at samfunnet er helt på randen av sammenbrudd. Vi snakker om storstilt nød – en nød som kan bli dramatisk mye verre på kort sikt.

Situasjonen i resten av EU er ikke stort bedre

Det EU-toppene ikke forteller sine velgere er at Europa står foran ei energikrise ingen har sett maken til, og at de ikke har peiling på hvordan denne krisa skal løses. La oss se på noen få grafer.

Olje- og gassproduksjon og -forbruk i Europa

Disse to grafene viser at Europa vest for det tidligere Sovjetunionen er totalt avhengig av import av olje og gass. Egenproduksjonen går ugjenkallelig nedover. De eneste lyspunktene er Norge, Danmark og Nederland. Men av dem er de to siste nesten ferdige som energieksportører og Norges oljeproduksjon er halvert siden 2000.

nordsjøen2

Legg merke til at for Nordsjø-området totalt falt oljeeksporten fra 2010 til 2011 med 48%!

Dette innlegget ble publisert i Økonomi og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

9 svar til Så nær sammenbruddet

  1. Prowl McMagne sier:

    Lurer på hvor kraftig hollandsyke vi får her til lands med mer en 60% av befolkningen på offentlige midler. Den månelandingen blir hard i 2030 når eventyret er ute. Men kanskje det ikke spiller noen rolle. Lurer på hva som er militærets strategi mot slutten på oljen, det blir lett match for dem som sitter igjen med siste dråpene olje å smøre det maskineriet, har du noen tanker rundt det Steigan? Finnes det noen offisielle strategier på dette? Har f.eks. det norske forsvaret mulighet til å gjøre krav på siste rest olje på sokkelen?

  2. getbye sier:

    Reblogged this on getbye.

  3. Øivind Armand Halvorsen sier:

    Hei Pål
    Det er skummelt når vi ser hva som skjer i Storbritannia og oljemangelen. En tanke slo meg at her må det være mulig å gjøre noe. Hva med å sette fram forslag om bilfrie Søndager? Ikke særlig drastisk, det er så, men en slags begynnelse. Dette (Selv om det den gang bare gjaldt en dag) er gjennomført før. Dette ville samtidig være en vekker for mange mennesker som ikke følger med, eller som ikke har forstått det alvorlige i situasjonen. Det ville samtidig være et signal internasjonalt. Sansynligheten for at andre land ville følge opp er der.
    Takk for dine fine artikler! Hilsen Øivind

    • psteigan sier:

      Det som skjer i Storbritannia er utvilsomt dramatisk. Med kuttene til Cameron vil det være enda flere som blir nødt til å velge mellom oppvarming og mat, og samtidig opplever landet det man må kalle et uår. Hungersnøden er bare få skritt unna hvis det ikke gjøres omfattende samfunnsmessige forandringer. Klart at britene kunne ha rasjoert energi, slik du sier. Men toryene vil jo ikke redusere de rikes forbruk, og Labour har jo ikke akkurat stått fram som noe lysende alternativ.
      Takk for hyggelig kommentar og for at du bidrar!

  4. Øivind Armand Halvorsen sier:

    Brev er sendt til samtlige gruppeledere å Stortinget. Så får vi se da hva reaksjonen blir. (Skal sende til samtlige andre partier også)
    Åpent brev til alle partier.
    Storbritania i store vansker på grunn av oljemangel
    Fattige fryser og naturen lider.
    Det faktum at oljealderen er kommet inn i solnedgangen vil snart påvirke oss alle.
    Som Pål Steigan har påvist og som vi alle egentlig vet svært godt, så er de fleste lands økonomier drevet av olje. Steigan har også gjort det klart at slik situasjonen er må det spares. Av to grunner 1. for at vi skal få litt tid på oss til omstilling. 2. fordi naturen holder på å kollapse som et resultat av utslippene.
    Spørsmålet er: Hvordan skal vi få det til? Skal vi for eksempel overlate til hver enkelt av oss å la bilen stå? Noe jeg har liten tro på vil fungere. Eller skal vi samhandle. Hva om vi lar hver Søndag være bilfri? Organisert av myndighetene. Da olje landene skrudde igjen kranene for mange år siden hadde vi faktisk en bilfri dag for å spare olje. Det fungerte fint. Det er ingen grunn til at det ikke ville fungere nå også.
    Her har vi som folk en mulighet til å demonstrere for hele verden at vi kan mer enn å prate. Vi kan gjøre noe konkret. Ikke noe store greier riktignok. Men en handling som viser at vi har forstått og at vi vil gjøre noe med det. En aldri så liten begynnelse. En solidarisk handling for oss selv og for resten av verdens befolkning. En handlig for våre barn og barnebarns fremtid! En handling som ikke setter store krav til oss, men som likevel er uhyre viktig!
    Kunne vi få til dette ville det bli sett av hele verden. Andre land ville gjøre som oss. Det ville samtidig høyne folks bevissthet om hvor farlig situasjonen egentlig er. Vi kan rett og slett ikke la det skure å gå lenger. Vi må gjøre noe. NÅ! Vi må rett og slett vise ansvar!
    Her på hjemmesida mi ligger det en artikkel som forteller oss noe viktig. Det er ikke slik mange syntes å tro at det er nok å kikke på termometeret utenfor vinduet. Kald å lang vinter? Ja sånn passe kald og så lang som den normalt skal være her i nord. Det ser jo så normalt ut. Ja hvem skulle ikke ønske det virkelig var normalt?
    Artikkelen jeg nevnte sier noe annet. Havene varmes langsom opp. Isen smelter ved Nord Polen. Tregrensa klatrer stadig høyere. Øyer er blitt ubeboelige fordi vannet har steget. Været blir villere for hvert år. Et varmere hav styrer været. Dette er ubestridelige fakta.
    At noen få bestrider at det er slik er kanskje ikke så rart. For hvem ønsker vel slike forhold? Ikke jeg. Ikke du. Men det er bare slik det er!
    Ja selv du som ikke tror at utslippene har noen betydning, vet du at oljealderen er på hell. Vi MÅ rett og slett omstille oss. Vi må spare på olja. Så enkelt og så vanskelig er det.
    Ikke bare det. Det er et must å planlegge og starte omlegginga av økonomien. Boka til Pål Steigan er det som virkelig åpnet mine øyne. Han viser klart og tydelig hva vi står overfor.
    Men som du vet starter alle turer med et første skritt. Vårt første skritt kan være å få til en bilfri dag hver uke. Riktignok et lite skritt. Men en begynnelse!
    Som jeg nevnte innledningsvis må myndighetene organisere et slik tiltak. Politikere er vanlige mennesker som oss andre. De kan overbevises. For dem er det sikkert også viktig at de har følelsen av at vi står bak og støtter dem når dette spørsmålet taes opp.
    Hva kan vi gjøre? Selv har jeg bestemt meg for at dette jeg har skrevet her skal sendes til samtlige partier. Det er jo slik at parti-tihørighet er irrelevant i dette spørsmålet. Her kan man bruke utrykket: «Vi er alle i samme båt» uten reservasjoner.
    Du kan skrive noe selv eller du kan kopiere dette å si fra at du støtter et slikt tiltak. I våre dager med Internett er dette en enkel operasjon.
    Øivind Armand Halvorsen

Legg igjen en kommentar