Norge og den internasjonale storfinansen

Statsminister Jens Stoltenberg hadde 5. august 2013 besøk av Lloyd Blankfein, toppsjefen i finansbanken Goldman Sachs og lot seg rose av amerikaneren for det norske oljefondet. Goldman Sachs er blitt kritisert for sin rolle i å skape finanskrisa og for å ha pyntet på regnskapene til Hellas for å få landet inn i euroen. Goldman Sachs har også en nøkkelrolle i den europeiske krisa ved at en rekke av selskapets tidligere ansatte nå har sentrale posisjoner i en rekke europeiske land. Hva er egentlig forholdet mellom Norge og den absolutte toppen i verdens finansverden?

Lloyd Blankfein og Jens Stoltenberg (Dagens Næringsliv)

Finanskrisa sanerte og konsentrerte finanskapitalen

Fem finansinstitusjoner hadde bygd opp en gjeld på 4100 milliarder dollar i 2007. Det var Lehman Brothers , Bear Stearns, Merrill Lynch,  Goldman Sachs og Morgan Stanley. Sammen hadde de skapt de mekanismene og instrumentene som skapte gjeldsbobla og spredde den over hele verden. I Norge ble denne manipulasjonen kjent gjennom Terra-skandalen da åtte kraftkommuner investerte i råtne lån gjennom amerikanske Citigroup.

Av de fem amerikanske finansbankene som skapte grunnlaget for den formen og størrelsen krisa fikk gikk Lehman konkurs, alle de andre fire fikk støtte av den amerikanske staten for å overleve.

Av de femten største bankene i USA var det bare fem som overlevde som sjølstendige enheter i 2008 (Citigroup, Bank of America, JP Morgan Chase, Wells Fargo og PNC Financial). Av de ti finansbankene var det bare to som overlevde som sjølstendige enheter (Goldman Sachs og Morgan Stanley), og begge stod under regjeringas beskyttelse.

De største Wall Street-bankene fikk hemmelige lån fra det amerikanske Federal Reserve på 1200 milliarder dollar meldte Bloomberg.

Den største låntakeren i denne hemmelige operasjonen var Morgan Stanley, som fikk så mye som 107,3 milliarder. Citigroup fikk 99,5 milliarder og Bank of America 91,4 millarder.

Finansbankene skapte krisa i den formen den fikk, og var sjøl de største profittørene på krisa.

Krisa førte også til en enorm konsentrasjon av finanskapitalen i noen få mega-banker. Denne plansjen fra The Federal Reserve viser hvordan 35 banker er blitt til fire siden nittitallet:

big-bank-mergers

De fire gjenværende storbankene er Citigroup, JPMorgan Chase, Bank of America og Wells Fargo. I tillegg kommer finansinstitusjonene Berkeley Hathaway, Goldman Sachs og Morgan Stanley. Disse selskapene kontrollerer amerikansk og store deler av internasjonal finansverden. Makta over dem ligger i hendene på noen få mennesker. Og de bruker denne makta for å bli enda rikere.

De eier hverandre

Enda mer interessant blir det når man begynner å se på eierskapet til disse supermaktene av noen finansinstitusjoner. Jeg har brukt morningstar.com som later til å være en seriøs og korrekt kilde til informasjon om eierskap i amerikanske børsnoterte selskaper. På grunnlag av det som kommer fram der ser jeg at disse bankene dels eier hverandre og dels har noen interessante fellesnevnere. Som vi skal se er det fire selskaper som utmerker seg:

Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.
Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.

Fire selskaper finnes som storaksjonærer i alle disse selskapene. Det er State Street Group, Vanguard Group, FMR (Fidelity Management and Research) og BlackRockAksjepostene deres kan synes små (typisk 1-4%, av og til litt mer), men når de er blant de største er dette likevel en betydelig maktposisjon, og særlig når den styrkes av krysseierskap. Dessuten eier også disse hverandre. Vanguard, FMR og BlackRock er store aksjonærer i State Street.

Eierskap i omtrent alt som er

En plansje prøver å vise hvordan amerikanske merkevareselskaper bare eies av ei lita gruppe selskaper. Se plansje.

Men hvis man går videre og ser på eierskapet til Coca-Cola og PepsiCo, hvem finner man andre enn the usual suspects:

Coca-Cola: Berkshire Hathaway, Vanguard, State Street, Fidelity og BlackRock.

PepsiCo: Vanguard, State Street, BlackRock.

Eller Exxon: Vanguard, State Street, BlackRock, Fidelity.

Morgan Stanley er en interessant variasjon over samme tema: Mitsubishi (22% !), State Street, China Investment Corp., Vanguard, BlackRock, Fidelity.

En ny form for globalisert finanskapitalisme?

Lenin skrev i Imperialismen – kapitalismens høyeste stadium at under imperialismen inntar finanskapitalen en særskilt maktposisjon i forhold til industrikapitalen. Nesten hundre år seinere ser vi denne analysen bekreftet, men mer enn det. Monopoldannelsen og sammenfiltringa av internasjonal finanskapital er kommet så langt at vi ser framveksten av en klasse globaliserte superkapitalister som ikke bare styrer enkeltland, men hele regioner og verdensdeler.

Forskere ved ETH Zürich i Sveits gjennomførte en svær datamaskinanalyse av bedriftsinformasjoner for hele verden i finansdatabasen Orbis. De startet med en liste på 43.000 transnasjonale selskaper. Så begynte de å se på eierskapsforhold og forbindelser for å se hvem som kontrollerer hva. På denne måten kartla de over en million eierskapsforbindelser og kunne for første gang bygge en datamodell som synliggjør global finansiell makt. De kom fram til at i 2007 var det 147 selskaper som kontrollerte 40 prosent av kapitalen i samtlige selskaper i basen. Disse 147 selskapene er ikke bare dominerende, men de eier også hverandre. Tre fjerdedeler av eierskapet til aksjene i kjernen tilhører kjernen sjøl. Vi snakker altså om en tett sammenvevd gruppe av selskaper. Les rapporten her. (pdf) Grafisk ser modellen slik ut. De røde punktene er selskapene i kjernen. Til høyre et utsnitt som viser forbindelsen mellom finansselskapene.

finansnettverk

Disse selskapene er «superconnected», dvs. at krysseierskapet og personalunionene er så tette at de framstår som en finansiell superorganisme.

Hva er så Norges plass oppe i dette?

Det norske oljefondet er verdens største finansielle fond i sitt slag. Fondet investerer tungt i USA og ikke minst i finansselskapene. Norges bank (oljefondet) eier 9% av BlackRock. Fondet har også mindre eierposter i Bank of New York Mellon, Bank of America, J.P. Morgan og Berkshire Hathaway for å nevne noen. Når sjefen for Goldman Sachs kommer til Norge for å rose Stoltenberg, så kommer han til en av sine store eiere, en av gigantene på den amerikanske børsen. Goldman Sachs er dessuten sammen med Morgan Stanley sentrale rådgivere for oljefondet og dets investeringer i USA. Oljefondet er blitt en del av den absloutte finanseliten i verden. Hva gjør det med Norge? Hva gjør det med norsk politikk.

Oppdatering: Oljefondet eier 1,25% av alle børsnoterte selskaper på jorda!

Dette innlegget ble publisert i Økonomi, USA og merket med , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

21 svar til Norge og den internasjonale storfinansen

  1. Prowl McMagne sier:

    gjør vel ingenting, at du i det hele tatt insinuerer noe som helst her syns jeg sprenger grensene for hvor paranoid og konspiratorisk det går an å bli……/ironi

    jokes aside, vi burde starte med roten og revidere sentralbanklovgivningen og revurdere denne institusjonens rolle og makt i samfunnet.

    TEDx med Bernard Lietaer worth a watch:

  2. Jan Hårstad sier:

    Dette er i en norsk sammenheng,banebrytende arbeid det Steigan gjør. Du kan jo sende det til
    Klassekampen og telle hvor mange minutter det tar før det kommer retur. imponerende forskning.

    • psteigan sier:

      Klassekampen er svært lite interessert i det arbeidet jeg gjør, som du sikkert har skjønt. I det lange løp blir det kjedelig å lese begrunnelsene for refusjonene.

  3. Rolf E sier:

    Takk for en informativ og dokumentert artikkel. Her var det mye å lære!

    Hva gjør det med Norge? Hva gjør det med norsk politikk? Tja, man bør vel ikke være Einstein for å forstå hvem som bestemmer tonen og takten våre politikere danser etter.

    • psteigan sier:

      Takk for kommentar Rolf. Jeg jobber på denne måten. I stedet for å legge så stor vekt på hva folk eller institusjoner sier om seg sjøl jobber jeg etter prinsippet: Følg pengene. Det gir spennende og innimellom overraskende resultater. Og jeg legger vekt på å dokumentere det jeg finne på en slik måte at andre både kan gå meg etter i sømmene, men kanskje enda viktigere: slik at andre også kan gjøre det samme.
      Vi ser naturligvis hva dette gjør med norsk politikk. Norge er alliert med Qatar og Saudi-Arabia (to andre finanskjemper), vi er blitt enda tettere alliert med USA. Norge er på sjuende plass i verden når det gjelder militærutgifter per innbygger! https://psteigan.wordpress.com/2013/06/05/krigerstaten-norge/
      Ved å se hvor djupt Norge er infiltrert i internasjonal finanskapital begynner vi å ane hvorfor ting skjer.

  4. Prowl McMagne sier:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Den_internasjonale_oppgj%C3%B8rsbanken

    BIS, sentralbankenes sentralbank… det er denne som setter tonen som norges bank følger, som skaper det finansielle klimaet de kommersielle bankene oppererer i og som til slutt bestemmer de økonomiske vilkårene oss forbrukere må leve under….

    interresant historie, som involverer norge (fra en tid vi hadde mer ryggrad):

    «Som et resultat av at BIS hadde håndtert utbytte av krigsran av okkuperte nasjoner gjennom den annen verdenskrig, vedtok FNs monetære og finansielle konferanse, Bretton Woods-konferansen at banken skulle likvideres så raskt som mulig.[2] Dette vedtaket, som ble fattet etter forslag fra Norge, støttet av mange andre europeiske nasjoners delegater, også med støtte fra USA, ble aldri gjennomført. […] ..i april 1945 fikk britene USAs nye President Harry S. Truman til å stoppe hele vedtaket.»

    så i grunn kan vi si at hele etterkrigstidens finanseventyr (IMF og WMF) er tuftet på godt gammelt nazigull……

    follow the money så absolutt…

  5. Tilbaketråkk: Eksperter på lav lønn og dårlige arbeidsforhold | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0

  6. mhm sier:

    «Oljefondet er blitt en del av den absloutte finanseliten i verden. Hva gjør det med Norge? Hva gjør det med norsk politikk.»

    Det skaper et tettere samarbeid med USA på krig og overvåkning, spesielt den berømte «krigen mot terror». Norge og statoil vurderer droner for å overvåke våre tvilsomme investeringer i diktaturer og kontroversielle regimer.

    NTNU-professor Torbjørn Knutsen mener at Statoil i fremtiden bør benytte seg av nye former for overvåking av anleggene sine. Bruk av dronefly er ikke umulig, mener han.
    http://www.dagbladet.no/2013/01/21/nyheter/krig_og_konflikter/utenriks/terror/statoil/25359375/

    Og med den nye teknologien hvor dataspillet flyttes fra gutterommet og ut i verden, gjør nå også jentene aktuelle for krig. Alle kan behandle en joysrtick, også jentene. Vi har ikke nok soldater så her må alle trø til. Og det at vi i stadig større grad utsettes for trussler, terror og aksjoner er noe vi må regne med. Selv barn vet at den som er med på leken må tåle steken.

    14. juni 2013 – Vedtaket om verneplikt for kvinner ble feiret med marsipankake og store ord av de rødgrønne på Stortinget. http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/06/14/jenter-flest-vil-merke-lite-til-kjoennsnoeytral-verneplikt

    Så nå fedre står snart staten på døra og skal ha din lille jentunge ut i krig…

    Gud bevare oss vel!

    • Rolf E sier:

      Greia er vel ikke at vi ikke har soldater nok, tvert i mot. I dag så er det bare 1/3 av den mannlige befolkningen som avtjener verneplikt da denne har blitt systematisk bygget ned de siste årene. Greia er vel at man istedet vil ha en profesjonelle soldater som lystrer det minste vink, også når de skal brukes i angrepskriger og aksjoner i utlandet.

  7. jms sier:

    Mulig jeg er naiv, men jeg trodde faktisk det ville bli noen endringer på dette med SV i regjering, men der tok jeg grundig feil. Nå er det vel bare Rødt som har noe troverdighet igjen på dette området.

  8. Ole Christian sier:

    Mediene våre eies i stor grad av disse bankene og.
    Schibsted ASA eies av:
    Blommenholm Industrier AS kontrollert av dødsboet til Tinius Nagell-Erichsen (27,0 %)
    Folketrygdfondet (6,5 %)
    JPMorgan Chase Bank (5,6 %)
    State Street Bank (5,4 %)
    Bank of New York Mellon (4,6 %)
    Schibsted ASA (4,3 %)
    NWT Media AS (2,7 %)
    Skandinaviska Enskilda Banken (2,1 %)
    Orkla ASA (1,8 %)
    SHB Stockholm Client Account (1,7%)
    øvrige eiere (38,2 %)

    Og Schipsted eier:
    Adresseavisen ASA (33,3 %)
    Aftenposten AS (100 %)
    Asker og Bærums Budstikke ASA (10,1 %)
    Bergens Tidende AS (24,4 %)
    Fædrelandsvennen AS (25 %)
    Harstad Tidende-gruppen AS (49,3 %)
    Schibsted Print Media AS (100 %)
    Stavanger Aftenblad ASA (31,5 %)
    Verdens Gang AS (100 %)
    Rubicon TV (100% gjennom Metronome Film og Television AB)
    Andre selskaper som eies av Schibsted:
    Schibsted Søk AS (Sesam.no) (100 %)
    E24.no (100%, gjennom Aftenposten (60%) og VG (40%))
    Basefarm AS (73.5 %)
    Aspiro AS (42,9 %)
    Retriever Norge AS‎

    Om eierskap og kontroll over hva som trykkes:
    http://www.sv.uio.no/mutr/publikasjoner/rapp2000/Rapport25.html

    Kort fortalt så eier bankene en stor de av det vi i norge vet om verden.

  9. Ole Christian sier:

    ser ut som jeg har gamle tall.
    Her er noen andre.
    http://no.wikipedia.org/wiki/Schibsted

  10. Tilbaketråkk: Krigen om vannet er i gang – vårt Nestlé fører an | Steigan blogger

  11. Birger Rieb sier:

    Sitat fra : http://de.wikipedia.org/wiki/Staatsmonopolistischer_Kapitalismus
    «Die Stamokap-Theorie geht im Wesentlichen auf Rudolf Hilferding zurück und wurde von Wladimir Iljitsch Lenin erheblich weiterentwickelt. Hilferding schrieb 1910 in seinem Werk „Das Finanzkapital“: „Nicht das reaktionär gewordene Ideal der Wiederherstellung der freien Konkurrenz, sondern völlige Aufhebung der Konkurrenz durch Überwindung des Kapitalismus kann jetzt allein das Ziel proletarischer Politik sein.“ Lenin schrieb im 1917 veröffentlichten Nachwort zu seinem älteren Werk „Das Agrarprogramm der Sozialdemokratie“, dass der Erste Weltkrieg „den monopolistischen Kapitalismus in einen staatsmonopolistischen Kapitalismus verwandelte.“ (Lenin-Werke, Bd. 13, S. 436) Dies war die Geburtsstunde des Stamokap-Begriffes, Lenin prägte diesen Terminus und brachte ihn in den Diskurs ein. Die ersten theoretischen Grundlagen dieses Theorieansatzes sind jedoch durchaus etwas älter.»

  12. Birger Rieb sier:

    Finner ingen andre henvisninger på norsk enn en del publikasjoner fra nkp. Jeg selv har ingen problemer med disse. Rødt har imidlertid omfattende utfordringer med å få en rekke samfunnsanalyser på plass, av forskjellige grunner. Har du noen litteraturhenvisninger som kan brukes i denne sammenheng, helst på norsk ? Jeg tror det er mange i Rødt som ikke vil føle seg komfortabel med litteraturkilder fra nkp.

  13. Tilbaketråkk: Masters of the Universe | Steigan blogger

  14. Tilbaketråkk: Krigen om vannet er i gang | Norwegian-UndergroundNorwegian-Underground

  15. Tilbaketråkk: De ti mest leste i 2013 | Steigan blogger

  16. Tilbaketråkk: Who are the brain police? | Steigan blogger

  17. Tilbaketråkk: De ti mest leste i 2013 | steigan.no

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s