Norge og den internasjonale storfinansen

Statsminister Jens Stoltenberg hadde 5. august 2013 besøk av Lloyd Blankfein, toppsjefen i finansbanken Goldman Sachs og lot seg rose av amerikaneren for det norske oljefondet. Goldman Sachs er blitt kritisert for sin rolle i å skape finanskrisa og for å ha pyntet på regnskapene til Hellas for å få landet inn i euroen. Goldman Sachs har også en nøkkelrolle i den europeiske krisa ved at en rekke av selskapets tidligere ansatte nå har sentrale posisjoner i en rekke europeiske land. Hva er egentlig forholdet mellom Norge og den absolutte toppen i verdens finansverden?

Lloyd Blankfein og Jens Stoltenberg (Dagens Næringsliv)

Finanskrisa sanerte og konsentrerte finanskapitalen

Fem finansinstitusjoner hadde bygd opp en gjeld på 4100 milliarder dollar i 2007. Det var Lehman Brothers , Bear Stearns, Merrill Lynch,  Goldman Sachs og Morgan Stanley. Sammen hadde de skapt de mekanismene og instrumentene som skapte gjeldsbobla og spredde den over hele verden. I Norge ble denne manipulasjonen kjent gjennom Terra-skandalen da åtte kraftkommuner investerte i råtne lån gjennom amerikanske Citigroup.

Av de fem amerikanske finansbankene som skapte grunnlaget for den formen og størrelsen krisa fikk gikk Lehman konkurs, alle de andre fire fikk støtte av den amerikanske staten for å overleve.

Av de femten største bankene i USA var det bare fem som overlevde som sjølstendige enheter i 2008 (Citigroup, Bank of America, JP Morgan Chase, Wells Fargo og PNC Financial). Av de ti finansbankene var det bare to som overlevde som sjølstendige enheter (Goldman Sachs og Morgan Stanley), og begge stod under regjeringas beskyttelse.

De største Wall Street-bankene fikk hemmelige lån fra det amerikanske Federal Reserve på 1200 milliarder dollar meldte Bloomberg.

Den største låntakeren i denne hemmelige operasjonen var Morgan Stanley, som fikk så mye som 107,3 milliarder. Citigroup fikk 99,5 milliarder og Bank of America 91,4 millarder.

Finansbankene skapte krisa i den formen den fikk, og var sjøl de største profittørene på krisa.

Krisa førte også til en enorm konsentrasjon av finanskapitalen i noen få mega-banker. Denne plansjen fra The Federal Reserve viser hvordan 35 banker er blitt til fire siden nittitallet:

De fire gjenværende storbankene er Citigroup, JPMorgan Chase, Bank of America og Wells Fargo. I tillegg kommer finansinstitusjonene Berkeley Hathaway, Goldman Sachs og Morgan Stanley. Disse selskapene kontrollerer amerikansk og store deler av internasjonal finansverden. Makta over dem ligger i hendene på noen få mennesker. Og de bruker denne makta for å bli enda rikere.

De eier hverandre

Enda mer interessant blir det når man begynner å se på eierskapet til disse supermaktene av noen finansinstitusjoner. Jeg har brukt morningstar.com som later til å være en seriøs og korrekt kilde til informasjon om eierskap i amerikanske børsnoterte selskaper. På grunnlag av det som kommer fram der ser jeg at disse bankene dels eier hverandre og dels har noen interessante fellesnevnere. Som vi skal se er det fire selskaper som utmerker seg:

Sju finansgiganter inngår i et finansielt supernettverk.

Fire selskaper finnes som storaksjonærer i alle disse selskapene. Det er State Street Group, Vanguard Group, FMR (Fidelity Management and Research) og BlackRock. Aksjepostene deres kan synes små (typisk 1-4%, av og til litt mer), men når de er blant de største er dette likevel en betydelig maktposisjon, og særlig når den styrkes av krysseierskap. Dessuten eier også disse hverandre. Vanguard, FMR og BlackRock er store aksjonærer i State Street.

Eierskap i omtrent alt som er

En plansje prøver å vise hvordan amerikanske merkevareselskaper bare eies av ei lita gruppe selskaper. Se plansje.

Men hvis man går videre og ser på eierskapet til Coca-Cola og PepsiCo, hvem finner man andre enn the usual suspects:

Coca-Cola: Berkshire Hathaway, Vanguard, State Street, Fidelity og BlackRock.

PepsiCo: Vanguard, State Street, BlackRock.

Eller Exxon: Vanguard, State Street, BlackRock, Fidelity.

Morgan Stanley er en interessant variasjon over samme tema: Mitsubishi (22% !), State Street, China Investment Corp., Vanguard, BlackRock, Fidelity.

En ny form for globalisert finanskapitalisme?

Lenin skrev i Imperialismen – kapitalismens høyeste stadium at under imperialismen inntar finanskapitalen en særskilt maktposisjon i forhold til industrikapitalen. Nesten hundre år seinere ser vi denne analysen bekreftet, men mer enn det. Monopoldannelsen og sammenfiltringa av internasjonal finanskapital er kommet så langt at vi ser framveksten av en klasse globaliserte superkapitalister som ikke bare styrer enkeltland, men hele regioner og verdensdeler.

Forskere ved ETH Zürich i Sveits gjennomførte en svær datamaskinanalyse av bedriftsinformasjoner for hele verden i finansdatabasen Orbis. De startet med en liste på 43.000 transnasjonale selskaper. Så begynte de å se på eierskapsforhold og forbindelser for å se hvem som kontrollerer hva. På denne måten kartla de over en million eierskapsforbindelser og kunne for første gang bygge en datamodell som synliggjør global finansiell makt. De kom fram til at i 2007 var det 147 selskaper som kontrollerte 40 prosent av kapitalen i samtlige selskaper i basen. Disse 147 selskapene er ikke bare dominerende, men de eier også hverandre. Tre fjerdedeler av eierskapet til aksjene i kjernen tilhører kjernen sjøl. Vi snakker altså om en tett sammenvevd gruppe av selskaper. Les rapporten her. (pdf) Grafisk ser modellen slik ut. De røde punktene er selskapene i kjernen. Til høyre et utsnitt som viser forbindelsen mellom finansselskapene.

Disse selskapene er «superconnected», dvs. at krysseierskapet og personalunionene er så tette at de framstår som en finansiell superorganisme.

Hva er så Norges plass oppe i dette?

Det norske oljefondet er verdens største finansielle fond i sitt slag. Fondet investerer tungt i USA og ikke minst i finansselskapene. Norges bank (oljefondet) eier 9% av BlackRock. Fondet har også mindre eierposter i Bank of New York Mellon, Bank of America, J.P. Morgan og Berkshire Hathaway for å nevne noen. Når sjefen for Goldman Sachs kommer til Norge for å rose Stoltenberg, så kommer han til en av sine store eiere, en av gigantene på den amerikanske børsen. Goldman Sachs er dessuten sammen med Morgan Stanley sentrale rådgivere for oljefondet og dets investeringer i USA. Oljefondet er blitt en del av den absloutte finanseliten i verden. Hva gjør det med Norge? Hva gjør det med norsk politikk.

Oppdatering: Oljefondet eier 1,25% av alle børsnoterte selskaper på jorda!