Hvis jeg var sosialdemokratisk statsminister i Norge ville jeg stilt et helt spesielt forslag. Mer følger om litt. Først litt bakgrunn.
Statsministerkandidat…?
Problemet med oljerikdommen
Norge er blitt søkkrikt på olje, og det har naturligis gitt oss en høyere velstand. Men vi kan ikke nekte for at vi dermed som nasjon er en stor bidragsyter CO2-utslippene i verden og dermed også til den globale oppvarminga. Det er også et faktum at vi pumper ut en engangsressurs i løpet av en liten generasjon. Når Nordsjøen er tom, er det ikke sannsynlig at det blir så lett å få tak i olje til alt detr vi bruker den til i dag.
Ikke lett å finne alternativer
Olje brukes ikke bare i biler og fly. Den brukes naturligvis i plastindustrien, i veibygging, i landbruket og i utall industrien og prosesser. Det moderne landbruket, og den globaliserte versjonen av det, sluker olje i enorme mengder. Alt fra pløying, såing, planting, gjødsling, ugras- og skadedyrbekjempelse, til høsting, transport, bearbeiding, distribusjon, pakking og lagerhold handler det om olje, olje og atter olje.
Forskerne har slått fast at det vil være uforsvarlig å brenne all den olja og gassen som alt er funnet. Da vil den globale oppvarminga tippe over et punkt der den vil være sjølforsterkende.
Framtida uten olje
I en ikke så fjern framtid må menneskeheten klare seg uten olje, eller med drastisk mye mindre olje enn i dag. Det blir ikke enkelt. Det er for eksempel ingen som veit hvordan man skal mette ni milliarder mennesker uten rikelig med olje.
Derfor burde vi ha startet i går
med å finne ut hvordan samfunnet skal innrette seg i tida etter olja. Alt tyder på at produksjonsmåtene må legges drastisk om, at hele infrastrukturen må legges om, at distribusjon, transport, landbruk, boligmasse må legges om. Vi står overfor en oppgave som ingen har løst før i historien og jeg kan garantere at det ikke blir enkelt. Fordi det ikke finnes noen enkel energiform som uten videre kan erstatte olje, kull og gass, er det overveiende sannsynlig at samfunnet må klare seg med mindre energi enn i dag.
Dette kommer til å kreve fantasi, forskning, kreativitet…
og enorme mengder hardt arbeid. Vi vil komme til å trenge en stor vitenskapelig og teknologisk innsats. Men vi vil også trenge kreativitet til å legge om en massevis av samfunnsfunksjoner.
Derfor ville den sosialdemokratiske statsministeren Steigan ha foreslått
- Ta 10% av oljefondet – 400 milliarder kroner – og sett det av til et fond for å utvikle alle disse løsningene som trengs til å bygge samfunnet etter olja.
- Inviter hele verden til å bli med på dette kreative kjempeløftet.
- Og legg opp til at resultatet av denne innsatsen skal tilhøre hele menneskeheten.
10% av oljefondet er veldig mye penger, men
det er mindre en fondet tapte under finanskrisa.
Oljefondet brukes i dag bare til spekulasjon på børsen, og blir det et sammenbrudd i verdensøkonomien kan hele oljefondet avsløre seg som det det er, nemlig 1-tall og nuller i en database. Blir det hungersnød, kan vi ikke spise oljefondet.
Men hvis man fulgte dette forslaget, ville man ha skapt noe av varig og stor verdi for hele verden. Vi ville ha gjort CO2-utslippene våre om til noe nyttig, og vi ville ha bidratt vesentlig både til å løse klimaproblemene og de problemene som oppstår når oljeproduksjonen faller. Gjennomførbart er det også!
Dette er noe ganske annet enn den såkalte månelandinga til Jens Stoltenberg. Den handlet jo bare om å feie problemene under teppet, for at oljeutvinninga kan fortsette noen år til. (Ikke har man oppnådd noe heller.)
Men så visjonære politikere finnes ikke på Stortinget…
Steigan blogger 
Dessverre er det slik fatt, både visjonære og langsynte politikere kan vi se langt etter. Jeg har har lenge vært enig. Med de ressursene vi fikk i hendene og har forvaltet siden første norske oljefunn, kunne vi vært langt på vei. Tenk på hva vi kunne gjort med de pengene da! Ikke bare bygget arbeidsplasser og produkter for framtida, men sørget for å betale tilbake for noe av miljø-ødeleggelsene og gitt viktige bidrag tilbake til verden. Problemet er bare at vi ikke har en eneste politiker med vyer, mot og fantasi. Samt at tida renner fra oss.
Enig i at olje – OG etterhvert naturgass – ca. 2080 – kan bli mangelvare,men atomkraft, produsert i sikre anlegg(!!) er stadig det største reelle alternativ til dagens teknologi!! Dette er beskrevet av bl.a. Paul McCracken og andre energiforskere – der forskningen deres er dysset ned etter ulykka i Tsjernobyl i 1986 OG Three Mile Island i USA – ca-. 1978.
Norge har både ekspertise og evne til å løse nasjonale energibehov, men sliter når landet ikke har en handlingsdyktig regjering, men et konglomerat av ministre som er LIVREDDE for å gjøre ‘noe galt’ – og som derfor ikke gjør/bestemmer seg for noe!!
Olje er et problem allerede. Mange av de store produsentene og mange av de små er over toppen. Egypt ble nettoimportør i fjor. Storbritannia stuper mot importørstatus. Norge er halvert på tolv år. Å knuse stein for å lage olje og bruke vann som trengs sårt i matproduksjonen er ikke det samme. Hvis oljeforbruket skulle erstattes av uran, ville vi passere peak uranium veldig fort, og det ville bli noen dagbruddkratere av enorme formater. Pluss at menneskeheten ville sitte med 100.000 års lagringsproblem.
Stoltenberg gjør det Statoil, Røkke & co vil at han skal gjøre, og det er å sende oljeinntektene på børs og drive rovdrift på den siste olje.
Johan Berger sa seg enig i at oljen og også jordgassen er ikke-fornybare kilder, men med mange nedlagte gruver over hele verden, KAN atomavfall lagres SIKKERT – flere kilometer under jorden hvis nødvendig…..
Stoltenberg er selvfølgelig en nikkedokke for Røkke og Statoil -og helt uten visjoner om fremtidens energibruk. Se ellers artikler aV Paul McCracken og William Tucker om bruken av atom!
Atomkraft……………..Noen observasjoner.
Hvis vi begynner med England. Sellafield er vel det første som «renner meg i hu».
England står i startgropen til fjerning av minst 6 atomkraftverk som er utdatert.
Hele prosessen står på stedet hvil pga manglende lagringsfasiliteter (Sellafield).
Hovedårsaken er at de ikke har økonomi til å oppgradere Sellafield anlegget.
England er regnet som et moderne høyteknologisk samfunn, med «god» økonomi!
Så har vi Tyskland / Frankrike. Om jeg ikke husker feil måtte flere store atomanlegg redusere / stoppe produksjonen, for noen år siden, grunnet for lite kjølevann.(De store elvene tørker inn / overforbrukes.
Om man «tror» på global oppvarming er vel dette et problem som kan spre seg raskt?
DEN viktigste faktoren ved atomsikkerhet er kjølevann. Uten kjølevann, POFF….
USA har over 100 kjernekraftverk, de fleste gamle og mange drives på overtid.
USA har et overforbruk av grunnvann som er helt hinsides fornuft, samtidig som fler og flere elver ikke når havet i store deler av året.
Så den virkelig store stygge ulven: Solstormen «The Carrington Event» http://scienceblogs.com/startswithabang/2013/01/30/the-solar-storm-of-a-lifetime/
Et scenario man må si er «sansynlighet ggr. konsekvens.
Forskere mener at sansynligheten er stor for at vi vil få et stort solutbrudd rettet mot jorden i løpet av vår levetid.
«The Carrington Event» på slutten av 1800 tallet var så kraftig at den satte fyr på morsenøkler og annet el utstyr. Hva noe slikt ville medført i dagens høyteknologiske og sårbare samfunn kan man bare spekulere i.
Det første som ryker er store transformatorer på høyspentsystemer, disse er hverken i reseve, eller lagervare. Samt selvfølgelig det meste av satelitter som vi er ekstremt avhengige av.
(Skal ikke gå inn på alle områder som vil bli berørt av noe slikt, men i et sårbart higtec samunn der alt er avhengig av at alt fungerer vil jeg si at en total samfunnskollaps er sannsynlig:-)
Atomkraftverk er avhengig av en oppegående infrastruktur som dieselforsyning, telefon, internett, vannforsyning osv
De fleste atomkraftverk har diesel til nødaggregat (vannpumper) i ca 14dager.
Ser man da til Fukushima med sine problemer, i et rikt land, med en høyst oppegående infrastruktur og de problemene man har der, er jeg ikke så sikker på at et visjonært samfunn burde satse på atomkraft.
Det var dagens hjertesukk fra meg……….
Forresten en blogg som er topp en på «må lese lista».
Takk. Ypperlige kommentarer. Atomkraft er ingen løsning på noe som helst, og prisen på den kjenner vi fortsatt ikke. Frankrike bruker altså atomkraft til over 70% av strømmen sin…
Jeg har tidligere gitt uttrykk for at jeg gleder meg over Pål S. kreative tenkning utover de ferdige påtvungne modellene. Både idealistisk og utopisk type tenkning er nyttig,noe Einstein også ville ha underskrevet. Ingen skal si at det ikke finnes et positivt program.
Allikevel sitter jeg med en følelse av at vi ikke fanger den aktuelle situasjonen i Europa og USA.Idag leste jeg at parlamentet i Hellas har hyrt inn amerikanske militære Blackwater (også Xe og Academi) til å beskytte dem. I USA skrives det mye om oppbyggingen av Fema Centers og Fema Corps som er oppsamlingsleire. Selv Sarah Palin spør nå hvorfor Homeland Security væpner og militariserer seg slik.
Det som står på dagsorden for verdens finansoligarki er å styre mot Global Governance hvor tradisjonell borgerlig yttringsfrihet og demokrati blir avskaffet til fordel for overvåknings og politistater. SosialistInternasjonalen er også for «global governance.»
Det er slett ikke sikkert at tanker av den type Pål S. framfører idag, i det hele tatt blir godtatt framført i nær framtid. FN jobber med internasjonal lovgivning for bruk av Internett og revolusjonære ideer og mat og olje,kan bli klassifisert som «hatespeach».
Med mitt forslag viser jeg hvor lett det egentlig er å kunne gjøre en forskjell – hvis det er menneskehetens beste man har som mål. Og forslaget er ikke en gang spesielt radikalt. 10%, hva er det? Med det setter jeg dagens impotente politikk i relieff. Det jeg foreslår er forståelig for enhver, og gjennomførbart. Når det ikke blir gjort, sier det noe om hele det politiske Norge. Men, ja, situasjonen er dramatisk. Titanic har gått på isfjellet. De laveste dekkene tar inn vann, men på de øvre dekkene morer man seg og hører på orkesteret. Og ja, les min blogg om kjærlighet og politistaten, vi er på vei til det siste.
Pål Steigan som sosialdemokratisk statsminister? – En umulig tanke heldigvis. – Men man kan skjønne ønsket ditt om å endre galskapen, og gjøre denne verden bedre. Selv om også du ville komme til å sprelle fanget i garnet av kapitalens ferdigspunne manus. Da er det bedre å virkelig trå til og ønske at du var Gud og kunne engasjere den finske forfatteren Arto Paasilinna som rådgiver og høyre hånd. Da! – da kunne det bli «vei i vellinga», og de endringer som virkelig er påkrevdt kunne bli gjort før tiden renner ut for oss alle.
En umulig tanke heldigvis ? Hva slags tankegods er det du har? Nå har vi Stoltenberg uheldigvis.
Naturligvis en umulig tanke. Ikke er jeg sosialdemokrat og ikke er det noen som vil ha meg til statsminister. Men forslaget illustrerer at det finnes et svært handlingsrom, dersom det hadde eksistert en politisk vilje og evne. Men det gjør det ikke. Stoltenberg er en biomat utviklet av oljeindustrien. Godt jobba. Han virker nesten helt naturlig.
Forslaget mitt illustrer at det er mulig å gjøre omfattende tiltak for å hindre det sammenbruddet som kommer når tilgangen på olje synker. Når kapitalen ikke vil ha dette, så er det fordi det ville redusere profittene betraktelig. Derfor holder kapitalen seg med politikere som heller lar de neste generasjonene i stikken for å sikre kortsiktig profitt. Som du ser er forslaget mitt moderat. Bare 10% av oljefondet, det er jo en bagatell, men det ville ha gjort en enorm forskjell. Men folk får jo sjøl velge om de foretrekker politikere som kjører Titanic på isfjellet og verken sender ut alarm eller sørger for livbåter.
For få år siden var avisene fulle av stoff om klimakrise og global oppvarming. Dommedag var nært forestående, verden skulle gå under og mennesket var den store syndebukken. Mediene tutet oss ørene fulle med skremselspropaganda, og vi kjøpte oss avlatsbrev i form av klimakvoter og forpliktelser til å redde regnskog i den tredje verden. Så gikk Lehman Brothers konkurs, og alt endret seg …
Da de store amerikanske bankene begynte å gå over ende, var finanskrisen et faktum. Medienes oppmerksomhet flyttet seg plutselig fra global oppvarming til økonomisk nedkjøling. Verdens undergang var visst ikke lenger så viktig; nå skulle alle ressurser settes inn på å redde uansvarlige og udugelige banker, slik at de kunne opprettholde og øke sin grad av uansvarlighet og udugelighet. Skattebetalerne fikk regningen, de måtte pent finne seg i å redde de inkompetente og korrupte banksjefene, slik at også neste års bonuser var sikret. Eufemismen «redningspakke» ble et mantra man gjentok til kjedsommelighet. Helt borte var avisenes fokus på klimakrisen … Hvorfor? Var den ikke lenger så viktig? Skulle ikke verden gå under likevel? Var dommedag avlyst?
Det interessante er ikke medienes skifte av fokus som sådan. Dette var forutsigbart. Det interessante er derimot at finanskrisen (og den påfølgende gjeldskrisen) fremstilles som noe negativt. For burde ikke klima-alarmistene feiret enhver økonomisk nedgangstid? Burde de ikke applaudert resesjoner, og jobbet for å styrke nedgangen? Burde ikke myndighetene gjort alt i sin makt for å holde forbruket nede? Jo, det burde de selvsagt, siden økonomiske nedgangstider nødvendigvis, om man skal tro klima-alarmistene, automatisk også er klimatiske oppgangstider. Nedgang i finansmarkedene betyr automatisk nedgang i utslippene av klimagasser. Redusert produktivitet og redusert forbruk, er synonymt med bremsing av den globale oppvarmingen. Så hva gjorde den sosialistiske, angivelig miljøvennlige finansministeren Kristin Halvorsen? Jo, i beste sendetid gikk hun ut og oppfordret nordmenn til å handle julegaver som aldri før. For økonomien måtte stimuleres, forbruket måtte øke, konsumerismen og kapitalismen måtte seire — og planeten måtte tape. Borte var alle bekymringer om klimakrise. Nå skulle nye arbeidsplasser skapes, nå skulle overforbruket akselerere. Og nå viste Kristin Halvorsen og resten av hyklerne sine sanne ansikter.
Mens mediene fortsetter å fokusere på ubrukelige europeiske banker og statsansatte som for enhver pris må holdes kunstig i live ved innsprøyting av penger som stjeles fra hardtarbeidende skattebetalere, dør millioner av arter som følge av menneskelig aktivitet. Det virkelige problemet har aldri vært klimakrisen; klimaet har alltid vært ustabilt, også lenge før menneskets tid. Klimaet vil fortsette å være ustabilt også lenge etter at mennesket er borte. Problemet er masseutryddelsen av arter vi nå er midt oppi. Problemet er at syv tusen millioner mennesker ønsker seg en vestlig levestandard og et vestlig forbruksmønster. Og myndighetene våre mener det er på sin plass å sikre dem dette. For å sikre milliarder av mennesker en amerikansk-inspirert livsstil, må vi fortsette å utrydde millioner av biologiske arter i et stadig akselererende tempo. Vi må hugge ned regnskogen, bygge kullkraftverk og forurensende fabrikker, rasere korallrev og bore stadig dypere etter olje. Vi må fortsette den stadig mer omfattende voldtekten av naturen — en voldtekt som også, på sikt, blir vår egen undergang, all den tid vi fjerner vårt eget livsgrunnlag.
Og mens dette pågår, er politikerne — «sosialister» såvel som konservative — mest opptatt av å redde udugelige finansforetak og skakkjørte europeiske økonomier, slik at de kan fortsette som før. Signalet som sendes til bankene, er: «Vær mer uansvarlige. Sløs mer. Ta større sjanser. Vær mer korrupte, løgnaktige og kriminelle. For da får dere enda større redningspakker når neste krise inntreffer.» Og bankene, de adlyder.
Sic transit gloria mundi.
Tastefeil i setning # 2 i svaret mitt, Pål. Gidder du endre ordet «vart»? Det skal selvsagt være «var». Jeg får visst ikke redigert det selv. Om det ikke går: Slett hele svaret, så kan jeg heller legge det ut på nytt, uten feil. Har kopi.
Om umuligheten i fortsatt vekst, les min blogg
Når det gjelder resesjon og utslipp, så tar det litt tid. Det lar seg gjøre å avlese krisa på trettitallet i den globale temperaturen, men virkninga kom først etter noen år. Enda vi nå har en stagnasjon og tilbakegang i vesten, så øker utslippene totalt, først og fremst på grunn av at veksten i Kina fortsatt er høy. Vesten løste jo sine utslippsproblemer ved å flytte industrien til Kina.
Det kommer til å bli en hard landing fordi vi ikke en gang har politikere som er i stand til å gjennomføre et så moderat forslag som det jeg har lagt fram. De eies av bankene og oljeselskapene og gjør det de får beskjed om.
Pål, jeg følger bloggen din med stor interesse. Takk for ei meget viktig bok! Boka di har sammenlignet med «Kollaps» av Jared DIamond.
KZ er inne på en tanke her som jeg synes belyses alt for lite – trusselen mot bio-diversiteten.
«Problemet er masseutryddelsen av arter vi nå er midt oppi.»
I 2010 forsøkte jeg å få inn en artikkel om dette tema i Klassekampen. De ville ikke ha den. Jeg la den derfor ut på min blogg her: http://abelix.hive.no/wordpress/?p=36
Her er starten av artikkelen:
Biologen Edward O. Wilson har formulert noe som han kaller ”Wilson’s Law”:
“Hvis du redder det levende miljøet, det biologiske mangfoldet vi har igjen, vil du også automatisk redde det fysiske miljøet.”
“Hvis du bare redder det fysiske miljøet vil du til slutt miste begge.”
Rettelse: Boka di har jeg sammenlignet med “Kollaps” av Jared Diamond.
Les dette, Pål: http://www.manifesttidsskrift.no/finansterrorisme/
Meningene dine er bemerkelsesverdig sammenfallende med Spetalens. Og Buffetts, til en viss grad.
Spetalen og Buffett behøver ikke jatte med velgerne. De leser de samme grunndataene som jeg leser, og alle som kan lese og som kan den lille gangetabellen kan skjønne dette. Hvis det altså ikke står en ideologisk elefant i veien. Norske politikere er enten uvitende eller uærlige, sannsynligvis begge deler. Men jeg tror ikke Spetalen og Buffett deler min oppfatning av hva som må være løsninga.
Sant. Men du er enig med Peter Warren i mye også: http://www.peterwarren.no/
Ja, Pål, ditt forslag støtter jeg – helhjertet. Det ligner et forslag jeg fremmet i begynnelsen av 80-tallet i en del sosialistiske fora. Den gang ble det høflig avvist som dagdrømmeri. Personlig, ville jeg ha gått mye lengre. Jeg synes ikke det bare dreier seg om hvordan Norge skal overleve I fremtiden uten olje men hvordan vi menneskeaper skal overleve som art.
For ikke så lenge siden, startet en diskusjon I et internasjonalt nettforum der jeg stilte følgende spørsmål: “Tror du at mennesker eksistere på jorda om en million år? Hvis svaret er ja: hva er det som redder oss? Hvis svaret er nei: hvorfor tror du ikke det?” Debatten fortsatte I flere uker med mange interessante svar og spekulasjoner – fra fundamentalistisk religion (dommedagen kommer snart), til ren science fiction (mennesker vil i all fall leve videre andre steder i galaksen).
Uavhengig av intellektuell ståsted, var det faktisk relativt få som trodde på vår evne til å overleve på veldig lang sikt. Det gjennomgående tone var at mennesker er så svikefulle når det gjelder å ta og å gjennomføre langsiktige beslutninger for det felles gode, at vi vil før eller siden begå kollektivt arts-selvmord.
Jeg har etter hvert kommet fram til at vår største kollektiv svakhet er ikke så mye manglende framtidsvisjon, men manglende evne til å gi eller ta imot kollektiv tillit. Vi stoler ikke på andre fordi vi ikke stoler på oss selv.
I tillegg til en gedigen forsking om hva vi kan leve av uten olje, trenger vi en gedigen satsning på å finne et optimistisk forståelsesramme av vår overlevelseevne som en bærekraftig del av jordens biosfære.
Allerede dette århundret blir kritisk, for det er så mange systemer som går mot vippepunktet.
Da romerriket klappa sammen, falt produktiviteten og evnen til å opprettholde kompliserte samfunn, og det varte hundrevis av år før Europa igjen var i stand til å brødfø så mange mennesker. Noe liknende kan skje denne gangen.
Tilbaketråkk: De ti mest leste i år | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0