For noen få dager siden reiste jeg spørsmålet om ikke Stoltenberg, Støre og Faremo burde stilles for riksrett. Det har vært en uhyre interessant erfaring, og jeg nærmer meg svaret.
Hva skjedde i mars 2011?
19. mars 2011 uttalte Jens Stoltenberg:
Det går fram av uttalelsen at han hadde sendt en formell meddelelse til NATO om at Norge var klar til å sende styrker.
Grunnlovens paragraf 25 er svært klar på hva som kreves dersom norske styrker skal settes under fremmed kommando eller delta i krig i utlandet:
Kongen har høieste Befaling over Rigets Land- og Sømagt. Den maa ikke forøges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjælpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke.
Landeværnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.
Den 19. mars 2011 hadde ikke Stoltenberg noe stortingsvedtak i ryggen. Det fantes ikke noe grunnlovsmessig mandat for å gjøre det han og hans innerste krets gjorde.
Jeg har sendt en rekke henvendelser til statsministerens kontor og spurt om hvor det formelle mandatet ble gitt for uttalelsen 19. mars. Til slutt fikk jeg ett svar, og det viste til stortingsbehandlinga 22. mars og Kongelig resolusjon 23. mars.
Dette fulgte jeg opp med å etterlyse hvilket organ som hadde vedtatt det som lå til grunn for Stoltenbergs melding til NATO 19. mars, og jeg ba også om å få tilgang til ordlyden i vedtaket. Da ble det taust fra statsministerens kontor. De veit at denne saka ikke tåler dagens lys.
Poenget er at det ikke finnes noe gyldig mandat. Det er som Erling Borgen skriver i Dagsavisen 25.02.2012 at dette ble ordnet med sms-er og mobilsamtaler.
Stortinget opptrådte skammelig
Den 22. mars kom turen til Stortinget. Stoltenberg kom for å redegjøre om Norges deltakelse i Libya-krigen.
På det tidspunktet deltok Norge allerede i krigen, uten at Stortinget hadde gitt noen godkjenning. Stoltenberg åpnet nemlig sitt innlegg i Stortinget slik:
Statsminister Jens Stoltenberg [10:02:47]: Norge deltar i militære operasjoner for å håndheve FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1973 om våpenembargo, flyforbudssone og beskyttelse av sivile i Libya. Våre F-16-fly har vært på vingene siden torsdag, og om lag 120 kvinner og menn fra Forsvaret er utplassert på Kreta for å understøtte operasjonen.
Legg merke til at regjeringa alt hadde gått til krig. Den eneste forsamlinga som har mandat til å godkjenne noe slikt, nemlig Stortinget, hadde ikke vært spurt, og langt mindre vedtatt noe som helst.
Men hva gjorde Stortinget? Stortinget opptrådte skammelig. Alle partiene fra FRP til SV la seg langflate for Stoltenberg, og ikke én representant minte om at Norge faktisk har en grunnlov. En etter en reiste gruppelederne seg og takket Stoltenberg for at han hadde brakt Norge i krig. Jeg gjengir fra stortingets egen protokoll:
Karin S. Woldseth (FrP) [10:25:00]: Jeg vil takke statsministeren for redegjørelsen og si at Fremskrittspartiet selvsagt støtter Norges deltakelse i den internasjonale koalisjonen i Libya.
Erna Solberg (H) [10:29:27]: La meg også få takke statsministeren for redegjørelsen og understreke at det er selvfølgelig ingen hverdagslig opplevelse at Norge sender militære styrker til oppdrag som også medfører at man bomber på andre lands territorier.
Martin Kolberg, Ap: I det internasjonale samfunnet har vi vært vitne til angrep mot sivile i Libya. Jeg er sikker på at vi alle nå føler ansvar for dette når det gjelder Norges deltakelse i aksjonen. De militære tiltakene i Libya har så langt vært vellykket. Det internasjonale samfunnet grep inn i tide.
Bård Vegar Solhjell (SV) [10:35:02]: Eg vil takke statsministeren for ei god utgreiing.
SV stiller seg bak FN-resolusjon 1973 av tre grunnar. For det første var det ein akutt situasjon. Det låg føre eit godt dokumentert akutt behov for å beskytte sivile mot potensielle alvorlege overgrep.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:40:19]: Takk for redegjørelsen.
Til tross for den litt smålige kranglingen mellom SV og Høyre nå på slutten er det et samlet storting som står bak beslutningen om å sende seks F-16-fly og to militære transportfly til den FN-operasjonen som kom med bakgrunn i Sikkerhetsrådets vedtak i resolusjon 1973.
Trine Skei Grande (V) [10:49:49]: Jeg vil begynne med å takke for redegjørelsen. Til både statsministeren og presidenten vil jeg si at jeg syns det er viktig at vi har denne typen debatter i Stortinget. Når vi sender soldater i krig, fortjener de at vi har en runde her om hvorfor de skal gjøre det de skal gjøre. Det syns jeg er klokt og viktig – og viktig å understreke.
I dyp ærbødighet takker de Stoltenberg for å ha brakt Norge i krig. Alle sammen. AP, SV, FrP, Høyre, Venstre, Sp. (Med et lite unntak for KrF, som riktignok støtter krigen, men sier: Kristelig Folkeparti mener det er avgjørende at all militær maktbruk har en klar forankring i folkeretten. I tillegg er det helt nødvendig med politisk og moralsk legitimitet. (Har ikke KrF i det minste litt flau smak i munnen når de ser hvordan Sirte ble totalødelagt?) Men altså: alle de andre. Kunne de ikke slikket gulvet for statsministeren også? Så hadde det i hvert fall hatt en viss underholdningsverdi.
Stortingets administrasjon har gitt meg tilgang til alle Stortingets vedtak om Libya, og denne oversikten viser at det ikke fantes noe vedtak som kunne gi regjeringa ryggdekning for å sende Norge i krig da den gjode det. All saksbehandling er fra tida etter at krigen var et faktum.
Mitt krav til Riksrevisjonen
20.02.2012 sendte jeg et åpent brev til Riksrevisoren der jeg ba Riksrevisjonen gjennomgå hele saksgangen i forbindelse med krigen i Libya og vurdere om det er grunnlag for å reise riksretssak mot Stoltenberg, Støre og Faremo.
Jørgen Kosmo svarte raskt:
Pål Steigan
Vedrørende din henvendelse til meg om bruk av norske styrker i Libya.
Jeg har lest din henvendelse, og dersom du ønsker en prøving av Regjeringens beslutning er det Kontroll og Konstitusjonskomiteen du bør henvende deg til.
For øvrig er det min mening at Regjeringen har sitt på det tørre.
Jørgen Kosmo
Dette svaret er interessant. Kosmo sier at dette ikke er en sak for Riksrevisjonen og ber meg kontakte Kontroll- og konstitusjonskomiteen. Deretter gjør han likevel en summarisk behandling av saka ved å si at det er hans mening at at regjeringa har sitt på det tørre.
Det er greit for meg at Jørgen Kosmo mener dette, men hvordan kan Riksrevisoren mene dette, hvis saka ikke har vært behandla der? I sin iver etter å dekke regjeringa gjør Kosmo en formell brøler. Og en viktig brøler, for hvordan kan man stole på Riksrevisjonens integritet dersom den tar stilling til saker uten saksbehandling og dokumentasjon?
Kontroll- og konstitusjonskomiteen inhabil
Jeg har sendt en henvendelse til Kontroll- og konstitusjonskomiteen også, men jeg mener at komiteen har gjort seg inhabil gjennom sin skammelige oppførsel 22. mars. Der skulle komiteens medlemmer ha opptrådt som grunnlovens voktere. Når de ikke gjorde det, så har de egeninteresse av å glatte over regjeringas brudd på grunnloven.
Ut fra den dokumentasjonen som foreligger per i dag, er det ingen tvil om at i det minste Stoltenberg, men sannsynligvis også Støre og Faremo, og muligens andre medlemmer av regjeringa burde ha vært stilt for riksrett. Det er like opplagt at det ikke kommer til å skje fordi regjeringa har fått etterpågodkjenning fra alle de unnfalne gruppelederne i Stortinget, som synes at lojaliteten til NATO er viktigere enn Norges grunnlov. Dessuten har vi ingen uavhengig kontrollinstans som kan eller vil påtale selv et klart brudd på grunnloven.
Dermed er vi i det minste på god vei til å bli et bananmonarki.
Steigan blogger 
På spørsmål om Libya-aksjonen ble fattet på grunnlovsstridig måte svarer Jonas Gahr Støre:
«Jeg mener vi har gjort det på en ordentlig måte»
Han henviser så til «kongelig resolusjon og møte i den utvidede utenrikskommitè»
Folkets Info spør «skal ikke den avgjørelsen bli tatt i plenum i Stortinget?»
Støre svarer: «nei, for det er regjeringens prerogativ, regjeringens fullmakt, å styre utenrikspolitikken, men vi må alltid ha støtte i Stortinget, og det hadde vi.»
I en annen konfrontasjon sier Støre:
«Det er min oppfatning at Norge, i forbindelse med Libya, handlet fullt i overenstemmelse med grunnlovens §26 (hva med §25?), jeg registrerer at juridiske professorer mener noe annet, og jeg er villig til å møte dem HVORSOMHELST og NÅRSOMHELST, og jeg har meningen at vi har fullt grunnloven.»
kilder:
Her er professor Vogts artikkel det henvises til i spørsmål stilt til Støre på Litteraturhuset: http://www.folkets.info/component/content/article/12373-fra-okkupert-til-okkupanter
Mvh, Martin
Folkets Info
Det er et viktig politisk krav med stortingsbehandling før norske styrker bruker i utlandet. Din påstand om at det skjedde grunnlovsbrudd i forbindelse med Libya-krigen er imidlertid for det første slik jeg ser det en avsporing, og for det andre trolig også direkte feil. Årsaken til at jeg synes det er en avsporing, er at diskusjonen om hvorvidt det er et krav til stortingsbehandling i grunnloven er langt mindre interessant enn diskusjonen om hvorfor det i seg selv er viktig med stortingsbehandling. Den ser jeg ikke at du tar, eller legger opp til.
Årsaken til at jeg mener du sannsynligvis tar direkte feil i din påstand, er begrepet «linjetropper», som er brukt i grunnloven, og som du ikke bruker tid på. Slik grunnloven må forstås, kan regjeringen uten Stortingets samtykke sende «linjetropper» i krig. Det er tropper som ikke er linjetropper Stortinget må gi sin tilslutning til. Jeg skal ikke påstå at jeg har stålkontroll på hva som til enhver tid defineres som «linetropper». Men så vidt jeg har skjønt er dette de mer ordinære troppene, gjerne de vernepliktige innkalte. De som deltok i Libya var jo i overveiende grad offiserer og vervede, og dermed personell det må sies å være rimelig å ikke karakterisere som «linjetropper».
Men alt dette til side: Kravet om Stortingsbehandling før norske styrker skal sendes til krigen er svært viktig. Dessverre er ikke ditt innlegg slik jeg oppfatter det et bidrag til å løfte dette kravet.
Hvis du ser på Grunnlovens historie er det ingen tvil om at paragraf 25 uttrykker en uhyre sterk reservasjon mot å bli trukket inn i krig. Lovmakerne har villet sikre seg at denne kontrollen ble lagt til Stortinget. Nå som ledende norske politikere har blitt så krigskåte, er det viktig for oss andre å bruke grunnloven mot dem. Ellers tror jeg ikke din tolkning er riktig, og det ser det ikke ut til at regjeringa tror heller, for da kunne den jo ha svart det. I stedet viser SMK til postfaktiske vedtak. Stinker dårlig samvittighet lang vei. Jeg er bare et vanlig menneske uten makt, kan jeg bruke loven mot makta gjøre jeg det mer enn gjerne.
Vel; det kan vel kanskje tenkes at SMK oppfattet henvendelsen som litt på siden også, da, og derfor valgte å ikke legge særlig mye jobb i den. Det er ikke absolutt alltid den mest maktkritiske analysen av et hendelsesforløp er den riktige.
Det samsvarer ikke med min erfaring med offentlige myndigheter. Har de loven på sin side, er de svært nøye med å fortelle deg det. Dessuten: ingen steder på regjeringas nettsteder er grunnloven tolka slik du gjør. Jeg sier ikke at jeg har rett i alt, men jeg ser en skandaløst dårlig behandling av et alvorlig spørsmål. Det holder for meg.
Jeg sier heller ikke at jeg har rett i alt. Hovedpoenget mitt var nok når alt kommer til alt at jeg synes et veldig viktig spørsmål kunne vært skrevet om på en langt bedre måte fra en så intelligent person som deg 🙂
Vel, vel, mot smiger skal visstnok også Herkules hatt problemer. 🙂 Hva kan jeg gjøre annet enn å gripe ordet når makteliten gjør om landet mitt til en ekkel leverandør av leiesoldater og omgjør Stortinget til et sandpåstrøingsorgan av servile nikkedukker?
Ingen årsak 🙂 For egen del synes jeg vel nettopp Libya-krigen illustrerte det dypt uheldige i at norsk krigsdeltakelse slett ikke alltid gjøres til gjenstand for en bred stortingsbehandling før den iverksettes, og da uavhengig hvordan man mener grunnloven må forstås. Og det i seg selv tror jeg er et perspektiv det er realistisk å få et bredt stortingsflertall (Frp og Høyre vil nok aldri slutte seg til, riktignok…) til å se, etterhvert.
Er dette tatt opp i Stortingets spørretime nå da, Steigan? Det er vel riktig forum nå?
Jeg har meldt til inn for Kontroll- og konstitusjonskomiteen, men har ikke fått noe svar på hva de vil gjøre med henvendelsen. Husk at det jeg prøver å gjøre er å provosere fram informasjon som myndighetene tydeligvis ikke er så ivrige til å hente fram. Jeg veit ennå ikke om jeg klarer å få fram den informasjonen, eller dersom jeg klarer det, hva den informasjonen vil bety. Jeg må velge oppfølging etter hva jeg kommer fram til.
Jeg vet ikke om du trenger noen støtte, men jeg vil gjerne si at jeg er helt enig med deg. Stoltenberg og Støre tok avgjørelsen om at Norge skullegå til krig, noe som er grunnlovsstridig. Et interessant spørsmål er jo om de tok avgjørelsen etter påtrykk fra USA, noe som er ille, for det gjør Norge til en banarepublikk under USA. Dersom de bestemte at Norge skulle gå til krig for å gjøre Norge til flinkeste gutten i Nato-klassen, eller rett og slett for å posisjonere seg selv for framtidige internasjonale stillinger, er det jo enda verre. Etter min mening er dette klart grunnlovsstridig, og burde således føre til riksrett. Desverre anser jeg Norge som så korrupt at det vil bli umulig å få til en riksrettsak.
Jeg kommer til å følge bloggen din for å se utviklingen i denne saken. Jeg har ikke vært oppmerksom på bloggen din tidligere, men jeg ser at du også har andre interessante synspunkter.
Tilbaketråkk: Og hvem ga mandatet til å sende Norge i krig? | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: Fornøyd med innsatsen i Libya, Solhjell? | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
1937-loven om krigsdeltagelse i fremmed land. Under den spanske borgerkrig deltok store mengder frivillige. I denne situasjonen ble det i 1937 gitt en lov som ga Kongen hjemmel til å utferdige forbud mot at noen her i landet lar seg verve til fremmed krigstjeneste eller reiser fra Norge til fremmed land for å delta i krig.»
Tilbaketråkk: Kapitalismen, krigen og vi – innlegg på konferansen i Degerfors | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: Hvem er demokrater? | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: Våre allierte, slakterne | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: De ti mest leste gjennom ett år | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: Bloggerfaringer | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: De ti mest leste i 2012 | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: Libyakrigen: Krev uavhengig granskning! | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0
Tilbaketråkk: De ti mest leste – med kommentarer | Sammenbrudd eller Kommunisme 5.0